Author: Kjersti

Redningsaksjon

Redningsaksjon

Vi har 4 måkebabyer på skolen i år. Det ene søskenparet holder seg fremdeles oppe på taket, egentlig ganske utrolig at de ikke har ramlet ned:

Det andre søskenparet har spankulert i skolegården i mange uker nå. Og de har vokst utrolig mye på den uka jeg hadde ferie! Nå har alle fire begynt å teste vingene sine, de er jo så søte der de hopper opp og flakser litt, kommer kanskje en halvmeter opp i lufta, før de deiser i bakken igjen. Så rister de seg og prøver på nytt.

Som dere ser på det nederste bildet, så har vi en “vollgrav” rundt deler av skolen. Dette er på grunn av vinduer i den nederste etasjen, og det er satt opp gjerde for at elevene ikke skal ramle nedi.

For noen uker siden sa jeg at jeg var redd for at måkeungene skulle havne nedi der. Jeg titter alltid etter ungene, og i morges fant jeg bare den ene. Når jeg litt senere sto og laget meg en kopp te, åpnet jeg vinduet for å titte mer etter den andre ungen, og da oppdager jeg at den selvsagt har kommet seg nedi “vollgraven”. Sukk, hvordan i alle dager skal jeg få den opp når måkemamma og -pappa passer så godt på? Det er en låst port i gjerdet, så jeg tenkte at jeg kunne holde paraplyen min over meg og ihvertfall få låst opp og satt opp porten, så kanskje ungen klarte å hoppe/flakse seg opp og ut i frihet. Men jeg turte jo ikke det engang.

Gode råd var dyre, jeg hadde ikke samvittighet til å bare la ungen seile sin egen sjø. Så jeg tok noen telefoner, og utpå ettermiddagen kom en vennlig sjel og tok seg av problemet. Han tok med seg jakka si, låste opp porten, fikk lagt jakka over ungen, bar ungen ut gjennom porten og slapp den løs, alt uten at måkemamma (eller var det kanskje pappa?) gjorde noe som helst annet enn å se på. Hurra! Ungen haltet bittelitt, men nå har den ihvertfall mye bedre sjanser til å klare seg enn den hadde nedi der. Takk og pris for at det finnes snille sjeler som bruker 10 minutter av dagen sin til å hjelpe til, når jeg er altfor pinglete. Nå er jeg spent på å se etter de i morgen!

Første ferieuke er over

Første ferieuke er over

Nå er den første ferieuka mi over, og merkelig nok føles det som om den har vart i minst 2 uker. Helt sikkert fordi jeg har gjort så himla mye, både ting utenfor husets fire vegger, og husarbeid hjemme.

Ukens høydepunkt:
Kan ikke være noe annet enn eventet mitt i går. Jeg er fremdeles litt i sjokktilstand, og koser meg med å lese gjennom logger og se på bilder.

Ukens nedtur:
Var vel at jeg måtte kjøre rimelig langt og bruke noen hundrelapper på å skaffe meg et nytt pass, men når det ble kombinert med cachetur, var det ikke så stor nedtur uansett :)

Ukens savn:
Arkas. Graven hans er på hytta, og det skjærer alltid litt i hjertet å se den når jeg er der ute.

Ukens hverdagsøyeblikk:
Selv om de høye sommertemperaturene heldigvis har uteblitt enn så lenge, så har vi hatt veldig tørt vær lenge nå. I formiddag kom regnet, og det kan absolutt kalles et hverdagsøyeblikk å gå tur med Nairo mens det regner:

Ukens Nairo:
Ingen tvil, det var når han snek seg frem fra busken sin ute på hytta for å moie i det nyklipte gresset:

Er jo nesten så man lurer på hva som er opp og ned på hunden :D

Ukens shopping:
Etter at jeg kjøpte nytt speilreflekskamera, har jeg savnet et teleobjektiv. Så det endte med at jeg kjøpte meg nøyaktig det samme som jeg hadde tidligere, nemlig dette:

Veldig fornøyd, og gleder meg til å ta det i bruk i passende anledninger. Og Tamron er superbra når man ikke hverken vil eller har råd til å kjøpe samme merke som kameraet.

Ukens strikketøy:
Jeg holder fortsatt på med julegaver, faktisk er jeg fremdeles ikke ferdig med den første av 3 gaver. Greit at det er 5 måneder igjen til jul, men nå må jeg begynne å få litt tempo på strikkinga igjen. Det vil si at jeg må finne noe å se på på tv, for jeg strikker egentlig bare når jeg ser på tv.

Ukens naturbilde:
Det må bli dette fra turen vi hadde ved Ulveholtet:

Åpen og vakker skog <3

Nå venter jobbing noen dager igjen. Er spent på om måkeungene har kommet seg på vingene, på om jeg blir sittende alene på jobb eller om noen andre også stikker innom, og på hvor mange mail som ligger og venter på meg.

Ha en god uke, alle sammen!

Helt satt ut etter mitt Mary Hyde-event

Helt satt ut etter mitt Mary Hyde-event

For noen uker siden sendte Geocaching HQ ut beskjed om at årets challenge fra de skulle starte med utdeling av suvenir for de som deltar på et event 15. eller 16. juli. Jeg kastet meg rundt og fikk publisert et event jeg ville avholde ved Elgåfossen.

Jeg har jo holdt 3 eventer tidligere, og jeg har vært nervøs før alle 3. Etterhvert som Will Attend-loggene har strømmet inn til dagens event, har nervøsiteten kommet sigende denne gangen også, uten at jeg kan sette fingeren på noe spesielt jeg var nervøs for, annet enn at jeg selvsagt ville at det skulle bli vellykket. Og hvis jeg absolutt skal dra frem to ting som gikk galt i dag, så må det være a) at jeg ikke gadd å dra ut og ta koordinater, jeg tok utgangspunkt i noen cachekoordinater og håpet jeg havnet noenlunde riktig, men jeg bommet med 80 meter og det var sitteplass både der jeg mente at eventet skulle være og der koordinatene sa at eventet skulle være, så en stund var jeg litt usikker på om eventdeltakerne hadde delt seg i 2 grupperinger (men de andre var mugglere), og b) at parkeringsplassen ikke var stor nok. Jupp!

Altså, jeg forstår veldig godt at et event midt på sommeren som i tillegg gir suvenir tiltrekker seg flere geocachere enn et event midt på vinteren, selv om begge eventene blir holdt sånn litt ute i ødemarken. Men at det skulle ramle inn over 40 nick i loggboka mi, nei det hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg! Helt fantastisk at så mange tok turen, jeg er helt overveldet og totalt satt ut! Veldig mange kjente, men også veldig mange, for meg, ukjente, både nick og ansikter. Og noen av disse var på sitt første og andre event, og de har gitt så koselige tilbakemeldinger, og da blir jeg glad! Og det er like stas at ringrevene også kommer med koselige logger!

Jeg vet at det ikke krever så mye å holde et event, man trenger egentlig bare å være der og ha med en loggbok, selv om loggbok faktisk ikke heller er påkrevet (hvis ikke de reglene har blitt endret, det vet jeg ingenting om). Men jeg synes jo det er viktig at folk synes det er koselig, at alle føler seg inkludert, og at man går derfra med et smil om munnen. Og igjen har jeg følelsen av at de fleste hadde det trivelig, og jeg prøvde å få snakket med så mange som mulig.

Elgåfossen er jo Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, og det er stas å vise frem fossen. Men nå har vi jo ikke hatt mye nedbør i det siste, derfor fikk fossen noen nye navn i dag: Elgåbekken, Elgådryppen og Østfolds mest patetiske foss:

Joda, det rant litt vann i skråningen fra øverst til høyre og nedover mot venstre, men jeg har aldri sett fossen så tørr før. Det gikk fint å gå tørrskodd i det som skulle vært elva fossen renner ned i, og jeg tror også det hadde gått fint å klatre opp fossen også. Men, en stakkars EO kan ikke sørge for BÅDE pent vær og vann i fossen, så da valgte jeg pent vær akkurat i dag. Så får jeg heller sørge for vann i fossen nesten gang ;)

Tusen takk til alle som sørget for at dette ble nok et vellykket event, selv om parkeringsplassen ikke var stor nok, selv om koordinatene var skrekkelig feil og selv om fossen var tørr. Jeg lover meg selv å prøve å ikke være så nervøs neste gang jeg skal ha event!

Cachetur med ny GPS

Cachetur med ny GPS

For en stund siden fikk jeg beskjed fra banken min om at de ikke hadde lagret gyldig legitimasjon på meg. Det eneste de godtar som gyldig legitimasjon er pass. Jeg reiser aldri, så jeg har ikke noe gyldig pass, men det var ingen bønn, det måtte jeg skaffe meg. I dag hadde jeg time for nytt pass, og for å få det, måtte jeg identifisere meg. Gyldig identifikasjon hos politiet er førerkort eller bankkort med bilde. Jeg har bankkort med bilde fra banken min. Den samme banken som kun godtar pass som legitimasjon. Så for å få et pass, kan jeg altså identifisere meg med det banken ikke godtar som identifikasjon, som de har gitt meg. Hurra, for en logikk! :/ Når man i tillegg må kjøre 75 km én vei til nærmeste passkontor, blir det en dyr affære.

MEN! Man kombinerer selvsagt et sånt ærend med en cachetur! Og når man i tillegg har ny GPS, blir det ekstra moro :D Den gamle GPS’en fungerer fremdeles, men jeg synes den har blitt litt vel unøyaktig. I tillegg har den blitt hardere å trykke på. Ja, det er berøringsskjerm på den også (Garmin Oregon 550), men den reagerer ikke like godt som den gjorde når den var ny. Så da ble det en Garmin Oregon 700 på oss:

Jeg knotet noe veldig for å skjønne menyer og slikt. Men når jeg til slutt fikk endret menyoppsett til noe som lignet litt mer på den gamle, så gikk det så mye bedre. I bruk i dag har det gått bra. Jeg synes kanskje ikke at den er noe særlig mer nøyaktig enn den gamle, jeg fikk en del off på de fleste cachene i dag, akkurat som jeg har pleid med den gamle. Men jeg kan ikke dra noen konklusjon etter bare 15 cacher. Det jeg savner aller mest, er å se de åpne skattekistene når jeg har trykket “funnet” på en cache. Nå bare forsvant de fra kartet. Det finnes sikkert en innstilling for det, og jeg klarer helt sikkert å google meg frem til det, men hvis du vet hvordan, må du gjerne si ifra til meg :)

Så hvor gikk turen i dag? Jo, jeg tittet etter trailer i nærheten av passkontoret og fant den som heter Rundt Fugleleiken. Hele trailen er for lang til at vi kunne ha klart den i dag, men litt er bedre enn ingenting, så jeg overførte 30 cacher (inklusive noen som ikke er en del av trailen). Det var nydelig ved parkeringsplassen:

Og inn i skogen bar det. Fine stier og fin natur:

Det var mye åpen skog, og da ble det fryktelig varmt i dag:

Så varmt at vi ganske snart fant ut at å prøve oss på alle 30 cachene ble litt i overkant, så vi kuttet ned og endte med halvparten.

En bro sto midt i skogen, ikke en bekk i sikte:

Og vi gikk også forbi en veldig søt jettegryte:

Vi var på passkontoret en time før min tid. Jeg hadde hørt at det var mulig at de tok deg inn tidligere, så jeg registrerte at jeg hadde kommet, gikk inn på venterommet og rakk ikke engang å sette meg ned før mitt kønummer lyste på tavlen. Inn en dør, bort en gang, og der satt en politimann og ventet på meg. 10 minutter senere gikk jeg ut derfra igjen. Kjapt og greit, og kr. 450,- fattigere, bare fordi banken ikke har lagret gyldig legitimasjon på meg.

Dagens middag ble kjøpt like borti gata for passkontoret:

Og den ble spist sittende i bagasjen i bilen og på en stein på utsiden av bilen ;)

En liten oppdatering når det gjelder de nye turskoene mine! De fikk sin første ordentlige test i dag, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Kjenner nesten ikke at de er på foten, ikke antydning til gnagsår, veldig gode!

Skippertak både inne og ute

Skippertak både inne og ute

Da Eileif og jeg giftet oss, sa min forlover i sin tale til oss at jeg gjør mye i skippertak-metoden. Det har hun helt rett i, jeg er mye flinkere til å motivere meg til å gjøre store ting som tar lang tid sjeldent enn å gjøre små ting jevnlig. Egentlig ganske teit at jeg er sånn, og jeg kan jo selvsagt prøve å gjøre noe med det, men jeg synes det er et mye større tiltak å lette på ræva for 20 minutters jobb enn for 3 timers jobb.

Derfor blir denne første ferien min brukt til en del skippertak, i kombinasjon med litt koseligere ting. Her hjemme har jeg flere dager danset både tango og jive med støvsugeren, så nå skal det være minimalt med kingelvev igjen i huset. Fremover er det støvklut og vaskefille som skal få svingt seg, og når det er gjort skal jeg være sabla fornøyd med innsatsen min. Eileif er i all hovedsak stasjonert ute etter eget ønske, han kjøpte ny ryddesag for litt siden, og sammen med den nye gressklipperen holder han og duppedittene på med å få skikk på plen og hage. Men er været for dårlig til å holde på ute, så er han virkelig flink til å hjelpe til inne også!

I dag lot vi hus være hus og dro på hytta istedenfor. Det er nok å gjøre der ute også, det viktigste nå var å få fjernet mye gress (sånn at det går an å bevege seg der uten å bli gjennomvåt), en del småtrær (før de også stjeler utsikten vår) og en del ugress (som bidrar til at maurene tusler inn i hytta). Ser dere Nairo i busken?

Gressklipperen vi har på hytta er en elektrisk sak som jeg visste fra før er overraskende god til å være så liten. Selv dette høye gresset tok den med litt ekstra innsats, men Eileif mente at vi så absolutt skulle hatt med ryddesaga hjemmefra, så han hadde sin egen vri på hvordan å bruke en gressklipper i dag:

Jeg burde kanskje filmet, men teknikken var som følger: der gresset var for høyt og tykt, der løftet han gressklipperen opp og angrep gresset ovenfra istedenfor fra siden. Jeg holdt på å le meg ihjel! :D

Som nevnt før, så har ikke Nairo vært mye nok på hytta til å føle seg ordentlig trygg der. Derfor synes han det er helt greit å holde seg inne i busken sin, der føler han seg beskyttet, det er kjølig der, og han får allikevel fulgt med på hva som skjer. Tar ikke mange minuttene fra vi har kommet dit før han har laget seg et lite rede:

Men selv den mest sjenerte og skeptiske hunden klarer ikke holde seg i bakgrunnen når det finnes nyklippet gress å rulle seg i:

Og litt obligatorisk risting etterpå:

Ingen skal påstå at det ble fint etter oss der ute i dag. Men det ble uten tvil bedre, og jeg er stolt av innsatsen vi gjorde, alle tre. Nei, Nairo gjorde ikke stort annet enn det dere har sett bilder av, men mamma hjalp også til.

Det ble en snartur rett over den gamle Svinesundbrua etterpå, leke turister og ta bilde av fjorden er moro:

Det blir nok ikke noe særlig mer skippertak denne ferieuka, hvis jeg da ikke klarer å ta meg sammen og ta noen av disse halvtimesjobbene. Resten av uka skal ihvertfall gå med til geocaching, nytt pass (nei, jeg skal ikke ut og reise, men jeg må ha pass allikevel), en tur til veterinæren for svensketablett og et cacheevent.

Ulveholtet

Ulveholtet

Lettskyet og litt vind, det er jo perfekt turvær! Så tur ble det, og denne gangen til Ulveholtet, en runde et lite stykke nord for Halden sentrum. 25 cacher er jo ikke feil :)

Hele runden var blåmerket, både på trær og på varder:

Det ble nok litt varmere enn jeg hadde sett for meg. Vi hadde heldigvis med oss nok vann, og Nairo finner jo vann når han trenger det, selv om drikkestillingen kanskje blir litt ubekvem ;)

Istedenfor å rygge opp igjen, så hoppet han videre uti, og måtte så hoppe og sprette litt for å komme seg tilbake til Eileif:

Stort sett alle cachene var lette å finne, men vi slet litt ekstra ved et par av de. På den ene begynte jeg å flytte på en stein, men fingeren min kom i klem og da hadde jeg ikke lyst til å håndtere den steinen noe mer:

Ironisk nok viste det seg litt senere at cachen lå akkurat bak den steinen ;)

Hele runden var stort sett godt tilrettelagt med bruer og klopper:

Siden det har vært så lite nedbør i det siste, var ikke myrområdene vi måtte over noe problem heller. Det største problemet i dag, hvis vi i det hele tatt kan kalle det et problem, var at det var mye vegetasjon inntil stien, så vi vasset hele tiden i vått gress og kratt. Noen steder var det faktisk såpass mye gress at Nairo ble borte under der. Så skal man gå denne runden, anbefales både vanntette sko og langbukser (glad jeg ikke tok shorts, som jeg hadde tenkt!).

En vakker liten bekk fikk et streif av sol på seg:

Det var flere hytter og koier langs stien også:

Og Nairo har helt tydelig et litt anstrengt forhold til kameraet ;)

Trær og sol og skyer og himmel:

Eileif leker gjemsel med meg ;)

Kanskje han prøver å gå i ett med blåmerkingen?

Om jeg har en hund som tigger? Nei, på ingen måte ;)

Når vi nærmet oss slutten, var Nairo tydelig sliten. Det er ikke ofte han legger seg når vi tar pauser, men det gjorde han når vi tok den siste lille pausen for dagen. Akkurat her var det veldig mye kråkesølv, og titter du nøye etter, kan du kanskje se at Nairo har pyntet seg med kråkesølv i skjegget:

Det står i cachebeskrivelsen at runden er på i underkant av 9 km. Jeg fikk 6,8 på Endomondo, og hvis jeg måler sånn grovt på kartet, kommer jeg også til rundt 6-7 km. Runden er uansett fin, i variert terreng fra tett skog til åpen skog til myr. Ingen vann, ingen utkikkspunkt, men stillhet og helt klart mulighet for å se dyr og fugler. Vi møtte et rådyr like før parkeringen, og en frosk fant ut at han skulle holde meg med selskap imens jeg logget en cache. Jeg var ikke spesielt glad for dette selskapet.

Runden anbefales!

Bycaching

Bycaching

Ett av mine mål med cachingen i år er å få fylt i noen hull i datomatrisen. Jeg er ikke manisk i dette målet, men har jeg mulighet til å logge et funn på en dato jeg ikke har funn fra før, så gjør jeg gjerne det. Passer det ikke, så passer det ikke, og det er også helt greit. Jeg angrer på at jeg ikke skrev ned hvor mange datoer jeg manglet når året startet, men jeg vet jeg har en god del færre 0’er nå enn jeg hadde 1. januar, og jeg vet også at jeg kommer til å ha en god del 0’er igjen når året er over. Kanskje datomatrisen blir fylt om et par år?

Jeg er ikke noe glad i å cache i folkerike områder. Jeg føler meg dum, jeg føler at jeg ser mistenkelig ut, og finner jeg ikke cachen i løpet av et par minutter, dropper jeg hele greia. Siden jeg har tatt de aller fleste lette cachene i nærhet til huset hjemme, så blir det nødvendigvis noen på vei til eller fra jobb som må til pers hvis jeg skal fylle matrisen. Så i forrige uke tok jeg en jeg ikke har hatt lyst til å stoppe ved, da den ligger ved en bussholdeplass. Men nå går det ikke busser på akkurat denne strekningen siden det er skoleferie, derfor var den grei.

Jeg tok også en i forrige uke som er en del av en trail, men akkurat denne ene lå lett tilgjengelig ved en liten avkjørsel, og jeg tok også en annen enslig som lå veldig hendig til.

I går tok jeg en som ligger på bykjernens nest høyeste tak, nemlig på Rødsfjellet. Den gamle cachen som lå på samme sted tok vi for mange år siden, men den ble borte og noen har lagt ut en ny. Lett å finne parkering, 5 minutters gange og sjeldent folk oppå der. Vakkert er det der også, og på den av veien opp som jeg valgte, så passerer man minnelunden etter 22. juli. Jeg blir fylt av en blanding av sorg og kjærlighet hver gang jeg er der.

Vakkert er det ihvertfall!

Jeg måtte se litt på utsikten når jeg først var der oppe:

Man ser like mye herfra som man gjør fra festningen:

Så ble cachen funnet, og turen gikk kjapt ned til bilen igjen.

I dag ble det en skikkelig bycache, heldigvis var det såpass lite folk og cachen såpass lett at hele seansen ikke tok mer enn et par-tre minutter.

Nå er det et par uker til neste datohull, men det blir nok helt sikkert litt caching før den tid. Det blir til og med et event innen den tid, og det eventet holder jeg :)

Nytt servise er i bruk

Nytt servise er i bruk

Over en periode har jeg ønsket meg penger til jul og bursdag for å spare opp til nytt kjøkkenservise. Jeg fikk kjøpt en god del av det i romjula, men jeg hadde ikke lyst til å ta det i bruk før alle deler var i hus.

Nå tok jeg meg råd til det lille siste når ferie- og skattepengene kom, og nå har vi endelig fått tatt det i bruk!

Middagstallerkener, frokostasjetter, suppeboller og krus. I tillegg har jeg kjøpt 2 serveringsboller, men den ene var opptatt når bildene ble tatt, og den andre har jeg ikke fått ennå.

Serviset heter Con Gusto Mundo, og er helt stilrent og hvitt.

I all hovedsak er jeg veldig fornøyd. Frokostasjettene og suppebollene kunne godt vært litt større, men brødskivene kan stables i høyden og vi spiser ærlig talt ikke så mye suppe at det blir et stort problem.

Det gamle serviset har jeg lyst til å gi bort til noen som trenger det. Kanskje en student med dårlig råd? Eller noen som flytter hjemmefra?

Jeg har 12 frokostasjetter, 11 middagstallerkener, 11 suppeboller og 11 krus (joda, jeg har hatt serviset i noen år, så litt svinn må man regne med). Det har gått skår av både det ene og det andre, men de delene kan man jo kaste hvis man ikke trenger sett til 11 personer. Jeg tror ikke serviset er i salg lenger, og helt ærlig så husker jeg ikke hvor det ble kjøpt heller.

Serviset må hentes i Halden, jeg sender det ikke. Førstemann til mølla, jeg legger dette også ut på min private Facebook-profil.

Edit: det gamle serviset er nå gitt bort :)

10 år med blogging

10 år med blogging

I dag er det 10 år siden jeg startet den første bloggen min på eget domene. Jeg hadde blogget litt før det også, men det er liksom ikke med i tellinga.

10 år med blogging betyr mye historie liggende ute på nett. Oppturer, nedturer, store dager, små dager, glade dager, triste dager. Gode innlegg, dårlige innlegg, lange innlegg, korte innlegg, innlegg som nesten ingen har lest, innlegg som veldig mange har lest. Innlegg uten bilder og innlegg med bilder. Faktisk tok det 1 måned og 18 dager fra det første innlegget på eget domene før jeg publiserte et bilde, det var tydeligvis ikke så viktig for meg med bilder den gangen. Det første bildet var dette:

En nybadet og veldig fluffy Arkas med de søteste og rareste ørene jeg vet om og det vakreste blikket. Åh, som jeg savner han fremdeles <3

Det siste bildet som ble postet i den første bloggversjonen på eget domene var i april 2010. Da hadde vi holdt på med geocaching i ca 3 måneder og hadde tatt turen til traktene rundt Ed i Sverige for å finne noen bokser. Nistemat og kakao var med:

Så fikk jeg igang wordpress på eget domene, og har blitt her siden.

10 år med blogging. Nesten 2000 innlegg. Nesten 4000 kommentarer. Gudene vet hvor mange bilder.

10 år med blogging. Med tanker og opplevelser og inntrykk og meninger. Alle vennene jeg har fått. Himmel og hav, for noen gode venner jeg har fått på grunn av dette! Som igjen har vært med på å gi meg noen fantastiske opplevelser. Og selv om en blogg stort sett kan beskrives som en digital dagbok, så er det på grunn av samspillet med dere som leser at jeg fortsetter med dette. Hadde jeg ikke brydd meg om kommentarer og tilbakemeldinger, hadde jeg skrevet analog dagbok.

Så tusen takk til alle dere som klikker dere inn her, som trykker liker og deler, og som legger igjen en kommentar. Det betyr antagelig mer enn dere forstår!

Måtte det bli 10 nye år med blogging på godt og vondt.

En innholdsrik og deilig dag!

En innholdsrik og deilig dag!

I dag hadde jeg flere planer på tapetet, og alt av det koselige slaget! Dét er deilig det, å våkne på morgenen og vite at man bare skal gjøre koselige ting!

Jeg startet med å dra en tur til Gårdsbutiken. Innehaveren, som også har oppdrettet Belger du Nord, har to Finsk Støver-valper for øyeblikket, og de måtte jeg jo hilse på. Man sier jo aldri nei til å hilse på valper, faktisk så spør man alltid om man kan få hilse på valper! ;)

Det er kun to valper i dette kullet, en gutt og ei jente. Her er gutten:

En veldig rolig og koselig gutt, men med pirayatennene så absolutt på plass. Det hadde også den noe mer viltre søsteren hans, her er et lite flatterende bilde av henne:

Herlighet, som jeg lo! :D

Så dro jeg videre i retning Strömstad. Canada feirer i disse dager 150 år, og Geocaching HQ annonserte for en tid tilbake at de som deltar på et event 1. eller 2. juli får en suvenir. Heldigvis var det en barmhjertig cachevenn som bestemte seg for å arrangere event, og dit ville jeg. Jeg parkerte med vilje et stykke fra eventstedet for så å gå dit og prøve å ta noen cacher på veien. Nå er det ikke lett å finne cacher midt i Strömstad sentrum på en sommerdag, det er jo folk absolutt over alt! Men jeg fikk tatt én, og det var til og med en challenge jeg kvalifiserte for.

Så var det tid for event, og noen hadde tatt både med seg og på seg rekvisitter for å feire Canada:

Det ble et godt oppmøte på rundt 20 personer, slettes ikke verst.

På vei tilbake til bilen fikk jeg tatt to cacher til, så da endte det opp med 4 funn: 1 event, 1 mysterychallenge og 2 tradisjonelle. Gåturen ble på ca 3 km på asfalt i de nye turskoene, og ikke det minste antydning til gnagsår! Måtte det fortsette sånn!

Det har vært fryktelig varmt i dag, og det er ikke lett å mosjonere Nairo i denne varmen. Vi kan jo ikke gå tur midt på dagen, og det er ærlig talt ikke mye energi i han uansett. Jeg tror også han savner armlenet på den gamle sofaen, for han ligger ikke så mye oppe i den nye sofaen, som jo ikke har noe særlig med armlener. Men når jeg tidligere i kveld flyttet på et pledd, så han sitt snitt til å bruke det som hodepute imens Eileif og jeg tittet på tv:

Nå har vi akkurat kommet tilbake fra en liten kveldstur. Temperaturen er i ferd med å gå ned og det er levelig å bevege seg ute både for tobeint og firbeint. Og så er det noe magisk med å være ute når sola fremdeles skinner og månen er oppe:

God natt, alle sammen!