• Shopping og show i Oslo

    Det nærmer seg jul, og dermed tok vi frem tradisjonen med å dra på juletur/shoppingtur/show. Aldri et år uten en variant, og i år var vi tre. Vi hadde billetter til showet Optimist, og ble enige om å dra fra Halden klokka 11. Det gjorde at jeg rakk å stikke en snartur innom eventet i regi av Geocaching Østfold på Aspedammen, de skulle gå trailen jeg har der. Ble ikke lange besøket for min del, og jeg syntes ordentlig synd på de, for det var et forferdelig møkkavær i går med både regn og vind.

    Etter å ha plukket opp C og S, bar det strake veien til Oslo og parkeringshuset på Oslo S. Jeg var ikke godt nok forberedt for julegaveshoppingen, men det ble 5 små gaver totalt, noen av de på Byporten, som var første stopp. Så gikk vi ut så jeg fikk tatt den virtuelle cachen ved tigerstatuen på utsiden av Oslo S, før vi gikk opp til Arkaden, gjennom den og bort til Oslo City. Der ble resten av gavene kjøpt, og det ramlet litt smått og godt ned i posen til meg selv også 😉

    Tilbake på Oslo S ble det litt mat på S og C imens jeg gikk til bilen med det vi hadde shoppet, og så gikk vi oppover Karl Johan. En stopp ved den virtuelle ved Grand Hotell/Stortinget, og da måtte jeg være litt turist også:

    En selfie er påkrevet:

    Julemarkedet i Spikersuppa var igang:

    Men der hadde vi ikke tid til å stoppe, vi måtte komme oss til Nationalteateret og finne oss en trikk for å komme oss til Majorstua. Og vi rakk forestillingen, var i setene våre 4-5 minutter før showet skulle starte.

    Vi ble faktisk oppfordret til å ta bilder og video uten blitz og dele på sosiale medier med taggen #musikalenoptimist, så da gjør jeg jo det da:

    Selv om bloggen vel knapt kan kalles sosialt medie 😉

    Et ordentlig bra show som varte i 2 timer og 40 minutter inklusive pause. Tiden gikk utrolig fort! Jeg skal ikke påstå at jeg lo gjennom hele forestillingen, men det var mye moro der. Og så er det alltid stas å høre noen Jahn Teigen-låter, spesielt moro å høre igjen låta Instamatic, den har jeg nok ikke hørt på 30 år. Men jeg har kassetten ett eller annet sted :p

    Vi sprang inn på en t-banevogn da showet var ferdig, og var kjapt tilbake på Nationalteateret. Nå var det middag! S hadde prøvd å få reservert et bord til oss flere steder på forhånd, men det var fullt omtrent over alt. Fredag kveld fikk jeg et tips om Jaipur på Egertorget av en kompis, og der fikk vi heldigvis bestilt bord.

    Da vi satt og studerte menyen, ble jeg oppmerksom på at de hadde 3-retters til kr. 299,-. Det er billig, det! Så da gikk vi for det, alle tre, men med litt forskjell på rettene. Etter noen nydelige flatbrød, startet jeg med hvitløksmarinert scampi:

    Himmel og hav, så godt!

    Til hovedrett tok jeg mango-masala scampi (ja, jeg er glad i scampi):

    Med fare for å gjenta meg selv: himmel og hav, så godt! Nan-brødene (hvitløksmarinerte) var også gode, men jeg har smakt bedre.

    Og til dessert valgte jeg noe friskt: fruktsorbet bestående av bringebærsorbet og mangosorbet (ja, jeg er glad i mango):

    Og dermed var jeg i himmelen. Kan ikke få anbefalt Jaipur nok, og tusen takk til min Oslo-bevandrede kompis for forslaget om å gå hit, det var innertier!

    Nå var det bare å komme seg hjemover, og idet vi skal passere domkirken, går det opp for meg at det for ikke lenge siden ble åpnet et nytt minnesmerke her. Fikk øye på det på avstand, og tok oss tid til å stikke bortom:

    Så vakkert, så fullt av symboler, så mektig. Og hjertet mitt slutter aldri å gråte.

    Vi kom oss helskinnet ut av Oslo, og jeg parkerte hjemme ca halv ett i natt. Dønn sliten, men veldig fornøyd etter nok en koselig tur sammen med S og C. En tur sammen med de kan liksom ikke bli feil <3

  • Kjøpe eller ikke?

    Sist jeg hadde en klokke på håndleddet var aktivitetsklokka mi fra Garmin. Det var som kjent ikke helt vellykket, og nå er det et år siden den ble pensjonert. Da gikk jeg tilbake til å bruke Endomondo på mobilen når jeg gikk turer, for da gikk jeg ikke tom for strøm, slik klokka gjorde, og jeg fikk sett hvor jeg hadde gått på et kart.

    I det siste har jeg merket at jeg sjeldnere setter igang Endomondo. Jeg har lyst til å skylde på at jeg glemmer det, men jeg gjør jo ikke det, rutinemennesket som jeg er. Det går mer på at jeg ikke gidder, for idet jeg begynner å gå, tenker jeg at jeg skal sette den på, men nei, det blir ikke gjort. Dermed får jeg ikke registrert turene mine.

    I tillegg har jeg begynt å savne det å ha oversikt over antall steg jeg har tatt pr dag, hvor langt jeg har gått pr dag, ikke bare pr tur, søvnmønster og andre sånne morsomme statistikker. Så her om dagen satt jeg og kikket litt, og kom over denne:

    Galaxy Watch 42mm rose gold.

    Dette er ikke en ren aktivitetsklokke, det er en smartklokke. Og utifra de kundeomtalene jeg har lest, både på Samsung sin side og andre sider, var det en del klager på den for 3-4 måneders tid siden og før det, men i senere tid er det mye positivt. I tillegg har denne også GPS, så jeg får den funksjonen jeg i utgangspunktet ville ha, selv om den ikke er like viktig for meg lenger.

    Jeg har jo Samsung telefon, og i det siste har jeg begynt å bruke Samsung Health-app’en (litt kronglete å ha med seg telefonen absolutt over alt hele tiden, så alle steg blir jo ikke med), så klokka kobles jo mot både telefon og app. Og det går sikkert å synkronisere den mot Endomondo også, hvis det skulle være ønskelig.

    I tillegg er jo klokka lekker å se på! 😀

    Så spørsmålet gjenstår: kjøpe eller ikke? Jeg synes den er litt vel dyr, billigste nettbutikk selger den for øyeblikket for kr. 2.733,- (Samsung selger den for kr. 3.790,-). Kan jo være den kommer på tilbud i forbindelse med Black Friday (Black Week) eller på romjulssalg… Hva tenker dere? Ja eller nei?

  • En rolig helg

    Planen for i går var å ta med Eileif og Nairo på kjørecachetur. Alt var planlagt, og jeg trenger en del funn for å komme i mål med planen min. Men allerede da jeg dro hjem fra jobb om fredag skjønte jeg at jeg bare måtte skrinlegge planene, jeg orket rett og slett ikke tanken på å dra ut. Jeg har frosset hele uka, har liksom ikke klart å bli skikkelig gjennomvarm. Og det å da dra ut for å hoppe inn og ut av bilen i 3-4 timer fristet ikke i det hele tatt. Derfor ble det en rolig dag hjemme, med bare en tur ut for å ta vedlikehold på en av utleggene mine og en liten gåtur med Nairo.

    Kvelden kom, og jeg inntok sofaen. Det gjorde også Nairo:

    (er så glad i ulve-puta mi!).

    Skal vi danse og strikking. Nå håper jeg dere kan se fargen på skjørtet jeg holder på med:

    Jeg får ikke sett finalen av Skal vi danse til lørdag, da er jeg i Oslo på jentetur. Dårlig planlegging! Jeg får selvfølgelig sett reprisen, men da vet jeg jo allerede hvem som har vunnet.

    I dag tok Nairo og jeg oss en liten rusletur over jordet:

    Nairo i langlina, da kan han styre og stelle som han selv vil. Huset vårt er det heeeelt til venstre i bildet 🙂

    Jeg synes det er veldig praktisk med pannebånd/ørevarmere. Men jeg synes alle andre kler det så mye bedre enn meg!

    Akkurat denne er av den tykke varianten med fluffy fleece på innsiden, den er så god! Kjøpt på Clas Ohlson, de har også vanter, luer og sokker i samme serie.

    Det har blitt gjort noe på taket her et par dager siden sist jeg skrev om det. Nå går jo ikke jeg opp på det taket, men fra bakken er det kun noen flere lekter som jeg kan se:

    Her fra siden som vender mot veien:

    Nå venter en 4-dagers arbeidsuke, det er planleggingsdag til fredag og da har jeg tatt meg en feriedag. Det blir så bra! 😀

  • Sesongens første snø 2019

    Det snødde i mer sentrumsnære områder tidligere denne uka, men her hos oss kom den første snøen i dag tidlig. Da jeg var ute med Nairo på morgenen falt det sånne bittesmå, harde snøkorn som du hører når de treffer noe. Ikke hagl, men våt og kompakt snø. Det eneste bildet jeg fikk tatt av det, var det som havnet på den kalde bilen:

    Det snødde hele veien til byen, men da jeg stoppet for å kjøpe lunsj, var snøen bare våt:

    Jeg hadde forventet at det skulle gi seg, men det fortsatte hele dagen, og tidlig ettermiddag hadde det lagt seg, en halv cm:

    Det er fortsatt for mildt til at det blir liggende, heldigvis.

    Her er statistikken for de siste årenes første snøfall:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.

    Alt som normalt, med andre ord.

  • Mega Sweden FAD Lidköping 2019

    Fredag 1. november:
    Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.

    Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.

    På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.

    Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:

    Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:

    Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:

    Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:

    Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:

    Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:

    Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:

    Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:

    Oppsummering av fredagen:
    Vær: kaldt men opphold.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
    DNF: 0

    Lørdag 2. november:
    Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:

    Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:

    Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂

    Loggboka ble signert:

    Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?

    Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:

    Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:

    I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.

    Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:

    Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.

    En av de jeg fikk sett, var denne:

    Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!

    Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.

    Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.

    Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!

    Oppsummering av lørdagen:
    Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
    Distanse til fots: ca 20 km.
    Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
    DNF: 0.

    Søndag 3. november:
    Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:

    Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!

    En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:

    Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:

    Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:

    Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…

    Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:

    Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:

    Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!

    Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.

    Oppsummering av søndagen:
    Vær: kaldt, vind og småregn.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
    DNF: 0.

    Oppsummering av helgen totalt:
    Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
    Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
    Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
    DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂

    Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.

    Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂

  • Oktober 2019 er historie

    Månedens høydepunkt:
    Bursdagen min. Selvfølgelig var bursdagen min et høydepunkt! Cachetur med gutta mine, favorittmaten til middag. Perfekt!

    Dagen etter satt jeg ny personlig rekord i antall funn på én dag da jeg var på tur sammen med Vatvedt. Helt klart også et høydepunkt:

    Månedens nedtur:
    Kan ikke huske noe som helst som har vært noen skikkelig nedtur i oktober. Det er det jeg sier, oktober er min favorittmåned!

    Månedens bok:
    Ble ferdig med én bok i oktober, det var Jenta som ble igjen av Jojo Moyes:

    Omtalen min kan du lese her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Dessverre har dette takprosjektet blitt hverdagslig:

    Jeg håper så inderlig at det ikke tar lang tid før de er ferdige, for nå vil jeg bli kvitt stillaset, jeg vil at huset ikke skal se så shabby ut (selv om det skal mye mer til enn bare et nytt tak for å få huset ordentlig pent), jeg vil ha tilgang til garasjen min igjen uten å måtte lirke bilen frem og tilbake ørti ganger (jeg må skrape is om morgenen nå, det må jeg ikke når bilen står i garasjen).

    Månedens Nairo:
    Jeg ble skikkelig paff da han av fri vilje ruslet uti vannet på turen vår om helgen:

    Han er jo ikke redd for vann, han har bare aldri vært interessert i det. Så at han bare tuslet uti var virkelig overraskende.

    Månedens shopping:
    Ny turjakke!

    Jeg har jo kjøpt jakka selv, men jeg har ikke betalt den selv da jeg brukte pengene jeg fikk av mamma til bursdagen min. Til helgen får jeg nok testet den i litt mer ruskete vær, det er meldt litt regn dit jeg skal. Nei, det er ikke en regnjakke, men den skal tåle en del, ifølge produsenten.

    Månedens strikketøy:
    Holder på med skjørtet mitt, jeg:

    Har ikke fått kommet meg ut og tatt bilde av det i dagslys, det kommer etterhvert, en eller annen gang.

    Månedens naturbilde:
    Fra bursdagsturen min:

    Det er noe fascinerende med lys og skygge altså.

  • Caching i går, bursdag i dag

    Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.

    Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:

    Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.

    Nairo tok seg et 5 sekunders bad:

    Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.

    Mer vakker natur:

    Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.

    Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!

    I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:

    Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.

    Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮

  • Litt fremgang på taket

    Det er nå over en måned siden forrige gang jeg skrev om det som skjer på taket vårt. Det var et par uker det ikke skjedde stort, men nå har det vært litt fremgang der i det siste.

    Dette første bildet er fra slutten av september:

    Egentlig ikke så mye endring siden forrige innlegg.

    Så kommer noen bilder fra for 14 dager siden, først forsiden av huset:

    Så siden som vender mot veien:

    Heldigvis lå den store presenningen ganske stramt nedtil.

    Så siden mot veien dagen etter:

    Kan jo ikke påstå det ser pent ut, men det er vel heller ikke meningen.

    Og så er vi på hagesiden:

    Presenningen der ligger ikke stramt, og det gjør den fortsatt ikke, så den blafrer og slår på utsiden av kontoret så fort det kommer et vindpust. Og det har blåst en del i det siste.

    Legg også merke til at plankene/”listene” på utbygget er i ferd med å fjernes.

    De siste bildene er fra i går, det første fra veien:

    Alt løv og skitt er fjernet og flere lekter har kommet opp.

    Så fra hagen:

    Begge listene på utbygget er borte, den gamle antenna er borte, og presenningen blafrer.

    Men som dere ser har det blitt ryddet mye, og vi har for øyeblikket en traktor i hagen:

    Jeg begynner å bli rimelig lei nå, jeg må innrømme det, så jeg håper all denne ryddingen betyr at det snart er tid for takstein og ferdigstilling. Og så gleder jeg meg til å se det ferdige resultatet!

  • I hjemmets lune favn

    Med det regnværet som var meldt i går, var det ikke vits å legge noen planer for å oppholde seg utendørs, og godt var jaggu det. Det striregnet absolutt hele dagen, tror ikke det var opphold i så mye som et minutt! Men det betyr ikke at jeg hadde en total sløvedag, for det er forbeholdt søndager 😉

    Jeg startet med å rydde i en av skuffene på badet, hadde ikke oversikt i det hele tatt, det har jeg nå. Så har jeg i lengre tid hatt lyst til å ta en gjennomgang av klærne mine og kvitte meg med det jeg ikke bruker. Så da gjorde jeg det, og her er resultatet:

    Denne massive haugen består av ødelagte klær og av klær jeg aldri kommer til å bruke igjen. Egentlig hadde jeg lyst til å selge det som er brukbart, men jeg gidder rett og slett ikke å ta jobben med å ta bilder og alt det der, så da leverer jeg alt til Fretex, som har et samarbeid med Halden kommune om å ta imot alt av tekstiler. Så kan de selge det som er brukbart, og pengene går til noe godt. Det ble totalt 3 vanlige bæreposer og 3 store bæreposer som nå ligger klart i bilen:

    Alt er selvfølgelig rent.

    Samtidig med denne ryddesjauen satt jeg igang med klesvask. Det var en genistrek, for jeg pleier å vaske klær på søndager, dermed føltes det som søndag i går og jeg fikk plutselig liksom en ekstra dag i helgen 😉

    Nairo måtte jo ut på en liten tur, selv om det regnet. Ikke årets mest koselige gåtur, og jeg fant samtidig ut at min nå 10 år gamle regndress ikke lenger er vanntett, så da skal den få tatt seg en tur til gjenvinning også. Jeg vet at den nye turjakka mi ikke er like vanntett som en skikkelig regnjakke, men jeg vurderer å bare bruke den og ikke kjøpe ny jakke og bukse. Det er tross alt ikke så ofte jeg beveger meg lenge ute i øs pøs regnvær.

    Jeg prøver å kutte litt ned på godterispisingen, og har funnet ut at epler er et godt alternativ når jeg blir altfor sugen på noe godt. Så nå prøver jeg å spise ett eple hver dag:

    Og i går kveld fikk jeg for en gangs skyld æren av å ha Nairo i senga igjen:

    Han hoppet ned så fort han var ferdig med vasken 😉

    I dag har det vært et betraktelig bedre vær, så i dag burde jeg jo kommet meg ut. Men jeg trives best i hjemmets lune favn på søndager, derfor har jeg stort sett holdt meg innendørs og puslet med småting. Eileif og Nairo koste seg på en liten tur i dette været:

    En normal søndagssyssel for meg nå i høst er å se reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og da må strikketøyet være med. Det begynner å ligne et skjørt nå:

    Som vanlig er fargegjengivelsen helt koko, på min skjerm ser det grått eller til nød støvgrønt ut. Men det er petrol, altså. Nå er jeg ferdig med økningene i sidene, så det eneste jeg trenger å tenke på nå er å få sikksakken på rett sted. Egentlig litt kjedelig, men samtidig helt greit. Skal ihvertfall passe på å strikke dette lengre enn det andre skjørtet jeg har strikket til meg selv, siden jeg vet det kryper når jeg får det på meg.

    Fortsatt god søndagskveld til dere alle!

  • Fra en favorittfarge til en annen

    5 uker siden forrige negletime, da var det bare å sette seg i stolen igjen i dag. Neglene har holdt seg enda bedre enn normalt denne gangen, var kun et bittelite hjørne som knakk for et par uker siden, men det fikk jeg filt til sånn at det var umulig å se:

    I likhet med når jeg fikk disse neglene, så ser de også på dette bildet blå ut, men de var blågrønne. Tror det må være noe med mobilkameraet som gjør at bare blåfargen plukkes opp.

    I dag hadde jeg bestemt meg for lilla negler, og jeg fant fort fargen jeg ville ha. Men Maria fikk frie tøyler til å gjøre noggo attåt, og dermed ble de slik:

    Knallfine! Og jeg som i begynnelsen sa at jeg ikke ville ha noe glitter, har jo tatt helt av i det siste, for jeg synes jo det er fint! Har faktisk blitt sånn at jeg ikke har lyst på helt enkle negler i tradisjonelle farger lenger 😉 Men neste gang jeg skal dit blir det negler som skal vare nesten hele desember, så da lurer jeg på om jeg skal gå for noe rødt eller burgunder. Med noggo attåt 😉