Author: Kjersti

En god tur kan ikke gåes for ofte

En god tur kan ikke gåes for ofte

Eller jo, egentlig kan man bruke opp gode turer. Hvis jeg legger ut en cachetrail i et område jeg liker å gå tur, slutter jeg å gå den turen, for jeg vet jeg må gå den når cachene skal vedlikeholdes.

I dag hadde Lisa og jeg egentlig langturplaner, men ingen av våre planer er hugget i stein, så om torsdag ble vi enige om å ta en mindre tur i dag, og i går ble vi enige om hvor: Sandvatten. Jupp, der Eileif, Nairo og jeg var for halvannen måned siden. Da fant vi ikke Lisas cache der, så hun ville vedlikeholde, pluss at det ligger en trail på hver side av vannet som jeg har ytterst få funn i. Lisa mangler noen få.

Så vi møttes ved en passende parkeringsplass i et vakkert vintervær:

Det er meldt skikkelig kaldt i over en uke fremover, innfrir varselet betyr det at vi kommer til å få beholde både snø og is en stund ut i mars. Jaja, bedre enn 5 plussgrader med regn og vind.

Første stoppen var ved selve Sandvatten, og der hadde det vært folk og gått på isen:

Cachen til Lisa ligger antagelig fast i isen, så hun må vente på mildvær før hun får sjekket om den faktisk er der og eventuelt lagt ut en ny.

Så tuslet vi videre, ut av oppkjørt vei og inn på sti med snø og is. Ekstremt glad for at jeg valgte å ta på meg broddene i dag!!! Mitt første funn for dagen var en cache Lisa allerede hadde funnet. Ferden gikk enda litt lengre bort fra bilene, til en av de Lisa ikke hadde funnet. Jeg var forberedt på å lete lenge, og etter å ha holdt på en stund, ville jeg ta meg to minutters pause fra å stå med rumpa i været og hodet inn under steiner og trær. Jeg hadde ikke før sagt det, før Lisa jublende kunne strekke cachen over hodet, hurra! Ikke en sur mine på noen av oss:

Denne cachen ga meg en ny kombinasjon i D/T-matrisen, og det er jo aldri feil.

Ferden gikk så tilbake dit vi kom fra, men med en liten avstikker så jeg kunne få logget dagens tredje og siste cache. En enkel og grei sak veldig nært stien. Nairo fikk mulighet til å komme seg litt opp i høyden:

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg er så glad for at Nairo har blitt så trygg på Lisa! Vil dere se HVOR trygg han har blitt? Joda, se her:

Mammahjertet smelter, altså <3

Så var det strake veien tilbake til bilene, og en stund hadde vi utsikt til en vindmølle:

Joda, den er midt i bildet, langt bak i horisonten ;)

6 km gåing i nydelig vær med herlig selskap, og 3 nye funn hvorav en ganske utfordrende. Kan ikke klage på denne vinterferielørdagen i det hele tatt! Og med 5 km om torsdag og 2,5 km i går, skal jeg jaggu ha beina rimelig stille i hele morgen :)

På glattisen på Ullerøy

På glattisen på Ullerøy

Ut på tur med Lisa og Nairo. Planen var at Nairo skulle få en skikkelig tur, og å gjøre om grønne bokser til smileys på Ullerøy. Lisa og jeg manglet noenlunde de samme boksene, så det var bare å legge i vei.

Fin utsikt til sjø den første lille biten av turen:

Litt opp i høyden, og Lisa og Nairo nyter utsikten:

Som alltid: ut på tur, aldri sur :)

Men det var fryktelig mye is nå, både på asfalt, på traktorveier og på stier. Så det tok ikke så lang tid før vi droppet planen og avsluttet gåingen, det ble altfor slitsomt å ta seg frem. Men det ble over 5 km gåing, og Nairo var storfornøyd:

Jeg endte opp med 19 funn, og er veldig fornøyd med det på en helt vanlig vinterferietorsdag. Og det er ikke meg imot å komme tilbake til Ullerøy for å ta de siste turcachene her, for det er veldig fint her, det har jeg også sett på de to foregående turene jeg har hatt her.

Stolen med klær

Stolen med klær

Jeg vet mange av oss har den stolen med klær som alltid er full av sånne klær som ikke er nyvaskede, men som heller ikke er klare for vaskemaskinen. Om det ikke er en stol, så kan det være en stumtjener, en kurv, et lite bord, hva som helst. Her i huset har vi faktisk to sånne oppbevaringssteder, og på soverommet var jeg lei av de to kurvene som gjorde at jeg ikke hadde oversikt, pluss at klærne bare ble krøllete:

Så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, og Clas Ohlson hadde alt jeg behøvde. Et klesstativ, kleshengere av tykk ståltråd og noen kurver. Og vips, så ser det sånn ut:

Mye mer oversiktlig, klærne blir ikke krøllete, og i kurvene kan jeg ha småplagg.

Nå ser det jo ut som om jeg har flyttet halve garderoberommet inn på soverommet, og det har jeg nesten. Men jeg er veldig glad i å variere hva jeg har på meg, og dagens klesvalg er også veldig avhengig av hva slags vær og temperatur det er ute, derfor blir det mye bytting fra dag til dag. Og jeg skal love dere at det er lettere med dette klesstativet enn det var med kurvene! Og kurvene skal få fortsette å gjøre nytten sin på garderoberommet, der alle de andre kurvene i samme serie bor :)

Strikkede julegaver

Strikkede julegaver

Det var jo ikke mye jeg fikk vist dere av det jeg strikket i fjor, siden jeg strikket 3 julegaver. Nå har jeg helt glemt bort å vise de etter at mottakerne pakket de opp på julaften, men her kommer endelig innlegget :)

Det første jeg satt igang med var Azel pullover. Jeg gadd ikke kjøpe oppskrift (noe jeg helt klart burde gjort!), men resultatene ble ikke så verst allikevel…til slutt.

Jeg startet med den blå, men første utgave ble altfor stor selv til meg, så den ligger på garderoberommet til jeg finner ut hva jeg skal gjøre med den. Den andre er den mottakeren fikk, og som dere ser, er den romslig og kanskje bittelitt stor, men ellers helt grei.

Så var det den rosa, og jeg ble tidlig redd for at den skulle bli for liten. Den passer jo, men den er ikke så romslig som den burde være.

Jeg er uansett ganske fornøyd, sånn med tanke på at jeg på ingen måte er noen erfaren strikker.

Den siste julegaven var Klompelompes sikksakkskjørt:

Veldig lett å følge oppskriften, og selv om det ble ensformig etterhvert, ble jeg så fornøyd med resultatet at jeg med tid og stunder vurderer å strikke ett til meg selv også.

Etter jul har jeg mistet litt strikkelysten. Det er mye jeg har lyst til å strikke, jeg har garn og oppskrifter nok til å være opptatt minst et par-tre år fremover, men jeg trenger en liten pause nå. Så blir det helt sikkert produsert mer nyttig og unyttig etterhvert :)

En lørdag midt i februar

En lørdag midt i februar

Formen her i huset er bedre. Ikke bra, men bedre. Så jeg tok en rolig morgen, som jeg forsåvidt alltid gjør på helgene, og avsluttet den rolige stunden med kvinnenes langrennsstafett. For det var ikke rolig og avslappende i det hele tatt!

Himmel og hav, så spennende 3. og 4. etappe ble!

Så var det bare å komme seg ut og måke litt snø:

Det er ikke store mengder med snø, men langtidsvarselet sier et par dager med rundt null grader før vi så får en ukes tid med minusgrader igjen, og jeg hater å ha innkjørselen og gårdsplassen full av dype, frosne spor, så jeg ville få jevnet alt ut litt ihvertfall.

Nairo sto i løpestrengen, ser dere han akkurat til høyre for garasjen?

Jeg skiftet til den store snømåka, og Nairo måtte inspisere:

Jeg klarer aldri helt finne ut om Nairo koser seg i løpestrengen eller ikke. Hvis vi herjer med han, kaster litt ball eller lekesloss litt, er alt bra. Men med en gang han må sysselsette seg selv, ser han bare molefonken ut. Eller kanskje han bare nyter det å være ute og lukte og høre? Ikke godt å si.

Det var ikke spesielt kaldt, og måkingen gjorde at jeg helt klart fikk varmen i kroppen, så litt is var helt på sin plass da jeg kom inn:

Dette må være en absolutt favoritt, himmel og hav så god!!!

Etter litt mer sløving, var det på tide å ta en liten tur med Nairo. Det virker som om villsvinene er tilbake på jordet her ute, de trekker kanskje ut i mer åpent terreng når det ligger snø i skogen. Så jeg holdt meg langs veien, og det var helt greit i dag:

Eileif disket opp med wraps til middag i dag:

Nairo er også glad når vi har wraps, for da blir det alltid noen tomater på han, pluss at han alltid får en bit av en lefse :)

Rundt klokka 19 hver kveld er det tid for te til meg:

Og middag til Nairo:

Og siden det for tiden ikke er noe interessant på tv på lørdagskvelden, blir det pc resten av kvelden for meg.

En helt gjennomsnittlig lørdag i midten av februar, så får vi se om morgendagen blir en helt gjennomsnittlig søndag i midten av februar :)

Nede for telling

Nede for telling

Her i huset er vi nede for telling for tiden. Ja, ikke Nairo da, og det er jo ekstremt frustrerende for han å være full av energi når hverken Eileif eller jeg orker å sysselsette han noe særlig.

Eileif var hjemme fra jobb i 4 dager for 2 uker siden. Da var det delvis omgangssyken, og han var ikke særlig fornøyd med livet. I slutten av forrige uke var det en forkjølelse som ble kastet på han, og nå er han sykemeldt ut uka. Det går mye i soving på sofaen:

Jeg begynte jo også å hangle om helgen, og jeg har holdt meg stabilt dårlig siden det. Er noen timer på jobb hver dag da jeg heller vil det enn å være bare hjemme, men kjenner jeg fort blir sliten. Fremdeles er det litt feber pluss bihuler og hals som krangler, men satser på at jeg er noenlunde oppe og går igjen til helgen, så jeg får jobbet litt og tatt litt ferie i vinterferien neste uke.

Det er jo ikke noe rart man blir syk for tiden, sola varmer og det er plussgrader på dagen, men finner man ikke le når man er ute, er det skikkelig surt i vinden. På kvelden snør og sludder det og det er minusgrader på natta, og så setter man igang med ny runde dagen etter. Nå sier langtidsvarselet at det skal bli jevnt kaldt fremover, men det hjelper jo ikke når man allerede er syk.

Hvordan er det hos dere, har dere sluppet unna forkjølelse og influensa?

Sjukling på tur

Sjukling på tur

Arbeidsdagen var ikke gammel om fredag da jeg skjønte at jeg var i ferd med å bli syk. Det er egentlig bedre å bli syk tidlig i uka, for høyt tempo og adrenalinnivå kan hjelpe til med at det ikke bryter skikkelig ut hos meg, men nå var det engang fredag, og det var helt tydelig ingen vei utenom. Heldigvis (og bank i bordet!) virker det som om det holder seg til lett feber, bihulene og halsen, men lørdagsplanene om en multirunde til fots med Lisa måtte helt klart skrinlegges.

Men, Lisa er ikke tapt bak en stol, så hun var kjapp med å lage og videreformidle en plan B til meg: kjørecachetur! Og å sitte stille i en bil for så å hoppe ut av nevnte bil i noen minutter av gangen, det klarer jeg selv om jeg ikke er mitt sedvanlige jeg.

Tidlig på runden ble det en kirkecache, aldri feil:

Og man blir ganske god til å leke gjemsel når man driver med geocaching:

Jeg er veldig glad for at Lisa er høyere enn meg:

Men av og til, og spesielt når jeg får uventet hjelp av snøfonner, klarer jeg det helt selv :)

Selv om formen ikke var helt på topp, så var det ingenting å si på humøret hos noen av oss:

Og funnene raste inn hos oss begge, selv om Lisa var snill og stoppet ved en god del hun har logget før, som jeg ikke har logget. I tillegg var vi innom noen ordentlig fine installasjoner, som jeg ikke vil legge ut spoilerbilder av. Men jeg delte ut noen favorittpoeng da jeg logget. Siste stopp for dagen ble enda en kirkecache:

Og jeg er glad vi ga oss tidlig, jeg var hjemme ved halv fem-tiden.

Jeg har nesten sluttet å bruke den lille cacheboka mi når jeg er ute på tur, jeg bruker Drafts/Field notes på GPS’en istedenfor. Derfor har jeg aldri helt kontroll på hvor mange jeg finner (og det er jo ikke i det hele tatt frustrerende! ;) ), så jeg ble ordentlig sjokkert når jeg oppdaget at jeg hadde 44 funn i går! Det er slettes ikke dårlig etter 6 timer på veien og en form som absolutt kunne vært bedre! Og jeg nærmer meg allerede 100 funn i år, noe som på alle måter er like sjokkerende. Kan bli interessant å summere opp dette cacheåret om 11 måneders tid ;)

Kvelden ble veldig rolig, og jeg spanderte på meg det beste is-merket som finnes:

Jeg trenger aldri lære meg hvilke smaker jeg liker best, for jeg synes det kommer nye kombinasjoner hver eneste gang jeg vil ha en ny boks. Og det er ytterst få av de som ikke er gode ;)

Om å miste noe

Om å miste noe

Jeg omgir meg med en hel haug med ting. Ting jeg er glad i, men som jeg aldri bruker. Ting jeg er glad i, og som jeg bruker mye. Ting jeg er glad i, men som jeg på ingen måte trenger. Ting jeg aldri bruker, men som jeg ikke får meg til å kaste/selge/gi bort (kjekt å ha, og så videre…). Ting jeg har fått, som jeg er for høflig til å kvitte meg med.

Jeg har vel sikkert nærmere 100 teddybjørner av ymse størrelser, fasonger og varianter. Har ikke det minste bruk for de, men hver og en av de er jo verdens søteste. Jeg har glassboller nok til å dekke på til tacomiddag med 25 ingredienser. Jeg har nesten nok sko til å ikke bruke det samme paret mer enn én gang i løpet av en måned.

Og så er det smykkene mine da. Smykker har jeg ikke mye av, de jeg bruker de sitter nesten fast på meg. Men dessverre bare nesten.

Hanskene jeg kjøpte for litt siden er trange, og jeg ville ha de trange. Gullarmbåndet som har hengt rundt håndleddet mitt i rundt 17 år var slitt, og jeg har tenkt en stund at jeg burde fått det til gullsmeden for å få fikset litt på det. Men så henger det der det skal henge, og jeg har ikke tenkt på det, for jeg merker jo ikke at det henger der. Før i går, da jeg oppdaget at det ikke hang der lenger.

Jeg aner ikke når jeg har mistet det. Antagelig har det røket når jeg har dratt av meg hanskene, og hvis det var denne helgen, var det enten ved en av cachene 1-10 i serien Min første trail, som ligger mellom Vättland og Båleröd (Daftö) rett på andre siden av E6 for Skee. Eller så var det ved busskuret rett ved togovergangen på Ørveien/Aspedammen (i nærheten av denne cachen). Ligger det ved trailen, har jeg ikke noe håp om å finne det igjen. Ligger det ved busskuret, og jeg kommer meg fra jobb i dagslys i morgen, drar jeg oppom og titter, men jeg har ikke noen store forhåpninger. Hvis noen av dere skulle finne et gullarmbånd, ser det nesten slik ut:

Lenkene på mitt var litt mer firkantede.

Armbåndet har ingen sentimental verdi for meg, men det er et fint armbånd. Og selv om jeg har hauger med andre ting her i huset, så har jeg ikke lenger dette armbåndet.

To bøker i januar

To bøker i januar

Jeg ble ferdig med to bøker i januar. Den første var Uten et ord av Linwood Barclay:

Cynthia oppdager en morgen at hennes familie har forsvunnet – uten et ord til avskjed. Tjuefem år senere er mysteriet ennå ikke løst, og Cynthia hjemsøkes fremdeles av de ubesvarte spørsmålene. Ble familien hennes drept? Bortført? I så fall, hvorfor ble hun skånet? Og hvis de er i live, hvorfor forlot de henne? I et siste desperat forsøk for å finne ut hva som skjedde den gangen, bestemmer Cynthia seg for å delta i et TV-program om uløste kriminalsaker. Når hun så blir oppringt av en person med et urovekkende budskap, skjønner Cynthia at det å grave i fortiden kan ha vært det dummeste hun noensinne har gjort…

Og dette synes jeg om boka:

Dette er på alle måter en god bok! Godt språk (oversettelse), gode karakterer, gode beskrivelser, jeg lever meg godt inn i historien og hadde en hel haug med potensielle løsninger i hodet mitt underveis, men ingen av de stemte. Og det liker jeg, når jeg blir overrasket på denne måten. Terningkast 5.

Den andre boka har jeg gledet meg til i flere måneder, og jeg var superglad da jeg fikk den til jul! Boka heter Opprinnelse og er skrevet av Dan Brown:

Robert Langdon, professor i symbologi og religiøs ikonologi ved Harvard, ankommer det hypermoderne Guggenheim-museet i Bilbao. En av hans tidligere studenter, den 40 år gamle multimilliardæren, futuristen og genierklærte it-gründeren Edmond Kirsch, skal presentere en revolusjonerende oppdagelse – en oppdagelse som vil besvare to av menneskehetens mest grunnleggende spørsmål. 
Etter hvert som den fascinerende presentasjonen skrider fram, forstår Langdon at den er langt mer kontroversiell enn noen kunne forestille seg. Men plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i kaos, og Kirsch’ oppdagelse er i ferd med å gå tapt for alltid. 
Sammen med museumsdirektøren Ambra Vidal, som har jobbet nært med Kirsch om arrangementet, er Langdon tvunget til å forlate Bilbao. De flykter til Barcelona på en halsbrekkende jakt etter et kryptert passord som vil avdekke Kirsch’ hemmelighet. 
Langdon og Vidal må navigere gjennom skjult historie, ekstrem religion, moderne kunst og gåtefulle symboler for å finne nøkkelen som til slutt stiller dem ansikt til ansikt med Kirsch’ sjokkerende oppdagelse – og sannheten som lenge har unnsluppet oss.

Min omtale:

Og dette er hvordan man skriver en bok! Dan Brown fornekter seg ikke, dette er skrivekunst på høyt nivå. Spenning, historie, drama, gode skildringer, gode karakterer, og en hovedperson jeg har blitt glad i. Jeg trekker bort ett øye på terningen da jeg ikke synes denne kommer opp mot DaVinci-koden og Inferno i spenning og symbolikk, men allikevel en favorittbok og terningkast 5.

To 5’er-bøker på rad er jaggu ikke hverdagskost, og den jeg holder på med nå er også veldig bra, så 2018 har startet bra på lesefronten!

Slutt på januar

Slutt på januar

Hele høsten 2017 gikk unna i en rasende fart for meg. I mange uker trodde jeg at skoleåret akkurat hadde begynt, helt til kalenderen plutselig dunket meg i bakhodet og sa at det var midten av november. Sånn har det ikke vært etter nyttår. Det har gått uhorvelig treigt, selv om jeg har hatt mengder å gjøre på begge jobber.

Men nå er januar straks endelig over, og vi kryper stadig nærmere en litt mer stabil værtype. De siste dagene har vi hatt alt fra strålende vintervær til skikkelig ruskete høstvær, og nå begynner jeg å bli lei skiftningene.

Mandag startet dagen med øs pøs regn:

På ettermiddagen kom det snø:

Riktignok veldig bløt snø i plussgrader, men allikevel. Godt at jeg har blomster på det ene kontoret som kan lyse opp dagene litt:

I går var det plutselig kaldt og klart igjen, og soloppgangen gjorde at det gamle sykehuset så ut som det hadde fått et dryss av safran på seg:

Joda, bygningen er gul i virkeligheten også, men ikke SÅ gul.

I dag var det tilbake til regn på formiddagen, og det var ordentlig surt og blæh:

I ettermiddag har det nok en gang kommet bløt snø.

Nå skal det i følge værmeldingen være mildt til utpå dagen fredag, og så skal vi ha ihvertfall en ukes tid med ned mot -10 grader, det kaldeste så langt i vinter (hvis det blir noe av, da).

For de som ikke liker kalde vintre og snø, må det være perfekt å bosette seg her i sørøst. For de som liker stabile vintre, er dette IKKE et godt sted å bo.