• Deler av Pernes PT og litt til

    Søndag er hjemmedag for meg, men siden det er fri i dag, dro jeg ut på tur i går. Målet var deler av PT’en Pernes i Fredrikstad, pluss litt til da 😉 Hadde sett meg ut en runde som virket grei i lengde, da fikk jeg tatt en del av PT’en og noen andre som er deler av andre serier.

    Fant en fin parkeringsplass, og hadde ikke gått mange meterne før denne dukket opp:

    Og det satt egentlig tonen for resten av gåturen i skogen, for det var kjempefine stier og godt tilrettelagt hele veien. I tillegg til veldig mye skilting, her er bare ett av skiltene:

    Og når cachene i tillegg stort sett var enkle og greie, kan det ikke bli bedre, spør du meg. Det var to cacher jeg måtte surre litt rundt for å finne, ellers var skogsturen bare koselig.

    Nydelig myrull:

    Og en benk jeg tok meg en pause ved. Ikke at jeg var sliten, men det var såpass varmt i går at jeg tok det med ro:

    Blåmerket og lett å finne frem:

    Møtte noen få mennesker, noen med og noen uten hunder, ellers var det bare fuglekvitter og bris i trekronene å høre:

    Da jeg var ute ved veien igjen (en kombinasjon av grusvei og asfaltvei), hadde jeg egentlig tenkt å droppe cachene som ligger langs veien, og bare gå rett tilbake til bilen. Cachene her ligger noen titalls meter fra veien, ikke rene park&grabs. Men så klarte jeg ikke helt dy meg, så jeg gikk for noen av cachene, ikke alle 😉 Den første kunne jeg ha spart meg for, der ble det en DNF. Den neste er jeg så glad for at jeg tok meg tid til, en nydelig adventscache. Og den tredje var en kjapp avstikker på bare noen få meter.

    Så var jeg tilbake i bilen, 18 funn rikere enn dagen før, og faktisk med skille på skuldrene. Sola tok godt i går, selv under trekronene 🙂

  • Mai 2020

    Månedens høydepunkt:
    At jeg endelig klarte å sette sammen en fargeskala jeg tror jeg skal bli fornøyd med til temperaturskjerfet:

    Månedens bøker:
    Først ut var Engletreet av Lucinda Riley:

    Trykk her for å finne ut hva jeg synes om boka.

    Så leste jeg Drapene i Tistedal av Kåre Hunstad jr. og Harald Haave:

    Jeg bodde i Tistedal da dette skjedde, butikken som en av de drepte var sjef i var vår nærbutikk, og jeg husker alt sammen godt. Tidslinjen var litt feil i mitt hode, men ellers er dette en del av min ungdomstid. Les omtalen min her.

    Månedens Nairo:
    En tur ned i hagen i solnedgangen sammen med Nairo er sjelden feil:

    Månedens geocaching:
    Turen jeg hadde helt alene i Moss-/Våler-traktene:

    En av de beste cachedagene jeg har hatt i denne korona-perioden.

    Månedens strikketøy:
    Jeg har begynt å strikke riller istedenfor mønster på sommersjalet, men jeg blir fremdeles ikke fornøyd (etter 16 pinner). Enten må jeg bare legge det på vent, eller så må jeg strikke et godt stykke lengre for å se om det blir bra eller blæh.

    Månedens naturbilde:
    Og når jeg først var i hagen, så måtte jeg forevige årets blomster på heggen:

    Vidunderlig duft, og nesten like fine som forglemmegei <3

  • Hverdagssmil episode 7

    Halve mars og hele april var alt annet enn hverdagslig, og dermed var jeg ikke spesielt flink til å legge merke til de små tingene som fikk meg til å smile. Men noen småting ble det jo.

    Nairo har alltid vært glad i å ha hodet høyt når han sover, men dette var å bokstavelig talt ta det til nye høyder:

    Joda, jeg ser at han er våken, men han sov helt frem til jeg begynte å ta bilder.

    Trilletur med lillemor:

    Det var i begynnelsen av mars, og jeg storkoste meg! Etter det har jeg ikke fått sett henne.

    Fransk flette på meg selv for aller første gang:

    Den er hverken pen eller perfekt, men det er aller første gang jeg har klart å lage en sånn flette. Og jeg husker at jeg prøvde for aller første gang sånn ca i 1992…

    Blomstrende forglemmegei:

    Det.Finnes.Ikke.Noen.Vakrere.Blomst.

  • Det går ned og opp

    Jeg har aldri vært noen sylfide, og det kommer jeg heller ikke til å bli. Det er ikke noe ønske og ikke noe mål. Men for et par år siden var jeg veldig nært å skrive et blogginnlegg om at jeg for første gang siden tenårene hadde et 5-tall som første tall i vekta mi. Jeg aner ikke hvordan jeg havnet der, for jeg trener ikke, jeg er altfor glad i usunn mat, og jeg hadde ikke nylig hatt noen operasjoner i munnen (som gjør at jeg spiser mindre).

    Woman vector created by freepik – www.freepik.com

    Men jeg havnet fort tilbake i normalt spor, med et 6-tall som første tall i vekta, og det er helt greit, til en viss grad. Så kom hjemmekontorperioden nå i koronapandemien, og det var ikke bra for meg på noen måte. Ikke at jeg spiste så mye mer usunn mat enn normalt, men jeg beveget jo nesten ikke på meg.

    Nå trodde jeg at mye skulle gå seg til av seg selv da jeg var tilbake på kontorene mine, men der tok jeg grundig feil, og jeg veier nå mer enn jeg noen sinne har gjort – rimelig deprimerende. Egentlig så deprimerende at jeg reagerer med å trøstespise, og det er jo bare teit.

    Så nå må det gjøres noe:

    Medical vector created by macrovector – www.freepik.com

    Nei, jeg kommer fremdeles ikke til å trene, jeg avskyr alt som blir kalt trening. Du kan godt si at det er trening i å gå turer, men å si at jeg skal ut og trene tar fra meg all motivasjon, så jeg må si at jeg skal ut og gå tur. Men det jeg MÅ gjøre noe med, er inntaket av sukker. Jeg vet at jeg klarer å kutte ned, jeg har gjort det før. Jeg kutter ikke ut noe, det ser jeg bare på som straff, og jeg blir ikke motivert av det heller. Men ned skal jeg!

  • Challenges i Moss og Våler

    I april i år tok jeg turen til Askim og fant en cache eller to der. Det tok altså over 10 år med caching før jeg klarte å fullføre det å ta en cache i alle kommunene i Østfold. Det gjorde at jeg ble kvalifisert til å ta en challenge-cache i Moss/Våler-området, en cache jeg var redd for kom til å bli arkivert ved årsskiftet 2019-2020, da Østfold sluttet å eksistere som fylke (ihvertfall på papiret). Men cachen ble ikke arkivert, og høyt på lista mi siden funnet i Askim har det derfor stått en tur til Moss/Våler for å logge den. Så de siste dagene har jeg planlagt litt og laget en liste på project-gc over andre challenges i området som jeg også var kvalifisert til, og selvsagt noen andre cacher samtidig, og i går tok jeg turen.

    Da jeg sjekket værvarselet om fredag, var det ikke meldt regn. Overskyet, ja, men ikke regn. Jeg fikk regn store deler av bilturen innover, og litt imens jeg var ute og gikk, men allikevel vil jeg ikke påstå det var noe dårlig vær. Jeg måtte til og med ta av meg jakka, det ble til tider varmt.

    Jeg startet turen med en Letterbox, så kjørte jeg og tok den første challengen i en liten gåtur. Den neste challengen fant jeg ikke, men jeg var så nært hus at jeg turte ikke lete ordentlig. Tenkte jeg kunne prøve igjen etterpå, da jeg måtte gå forbi den. Fant så parkering og den neste cachen, og så var det ut på gåtur:

    Denne runden befinner seg like bak Mosseporten senter, og jeg hadde ingen anelse om at det fantes et så fint turområde der. Helt tydelig at det var mye å se her, ihvertfall basert på alle skiltene jeg gikk forbi:

    Og enda mer skilt:

    Gjennom hele dagen var det flere challengecacher jeg gikk forbi, fordi jeg ikke kvalifiserer for de. De fleste ville kanskje “note” de og logge de når de er kvalifisert, men jeg liker ikke å gjøre det. Hvis jeg da logger med den datoen jeg fysisk fant boksen, så blir det surr i rekkefølgen på alle cachene jeg har tatt etterpå. Og hvis jeg logger med den datoen jeg ble kvalifisert, kan det lett bli til at jeg får en ekstremt lang avstand mellom to loggede cacher den dagen (tenk hvis jeg er på ferie i Australia og samme dag logger en challenge i Moss). Derfor velger jeg å ikke “note”, og heller finne de når jeg først er kvalifisert. Hvordan andre velger å gjøre det er meg knekkende likegyldig 🙂

    Deler av runden gikk på asfaltert skiløype/sykkelløype, og da gikk jeg også forbi en riktig så koselig rasteplass med gapahuk og grill og alt:

    Den jeg ikke fant på første forsøk, fant jeg heller ikke på andre forsøk. Den er helt sikkert der, men det var vemmelig å lete…

    Så kjørte jeg et stykke, parkerte på en stor parkeringsplass med mange biler, og gikk et par kilometer til på asfalt:

    Så hadde jeg planlagt en runde med kjøring, men som vanlig på cachetur gikk tiden altfor fort fra meg, og jeg ville ikke sent hjem. Derfor ble det noen utvalgte stopp på 3 tradisjonelle og 1 mystery (som jeg har løst helt selv!), før jeg kom frem til Våler kirke. Må liksom innom en kirke når jeg er på cachetur 😉

    Det mest imponerende med denne kirken var hverken utseendet eller størrelsen, men alderen. Bygget rundt 1150!:

    Så snudde jeg og kjørte tilbake samme vei som jeg kom, hvor jeg da fikk stoppet ved den challengen som gjorde at jeg tok turen hit i første omgang; Østfold rundt:

    Det var ikke så lett å finne parkeringsplass hverken ved denne eller de andre jeg var kvalifisert for langs denne veien siden de bygger gang- og sykkelvei her, og det jeg vil tro var naturlige lommer langs veien har blitt fjernet. Så det ble et stykke gåing her også, men det var det verdt!

    En stopp til ved en large-cache (er lenge mellom hver gang jeg får logget så store cacher), og så var det rett hjem. Eller, nesten rett hjem. For Eileif jobbet ettermiddag og jeg måtte ha middag, og den frosne fried rice-posen i fryseren fristet ikke. En tur innom Sakrua Sushi fristet veldig 😉

    Så det ble altså 24 funn, fordelt på 1 letterboks, 5 tradisjonelle og 18 mystery (17 av disse var challenges), og det er jeg utrolig fornøyd med! Sa til meg selv på forhånd at av de 31 cachene jeg har i GPS’en, så skal jeg være glad hvis jeg kommer opp i 20 funn. Så ble det mer enn det!

    Og så litt tanker, avslutningsvis. Helt siden Lisa og jeg begynte å cache sammen, har jeg synes det har vært helt forferdelig kjedelig å cache alene. Etter at koronapandemien kom over oss har jeg til en viss grad vært nødt til å cache alene, og det av helt forståelige grunner. Og på den ene siden savner jeg så inderlig å cache sammen med andre, det er noe i at delt glede er dobbel glede. På den andre siden var gårsdagen helt herlig, helt alene. Jeg kunne gå i mitt eget tempo uten å få dårlig samvittighet av at jeg sinker de andre. Jeg kunne hoppe over cacher, jeg kunne gå dit jeg ville, jeg kunne snu bilen hjemover da jeg hadde lyst. Og den turen jeg hadde i går, med både gåing og kjøring, hadde ikke fungert hvis man samtidig skulle holde minst en meters avstand, for det er fryktelig upraktisk å skulle finne parkeringsplass til flere biler på små avstikkere. Selvfølgelig gleder jeg meg ekstremt til man ikke trenger å holde avstand. Samtidig skjønte jeg i går at det kan være en fordel for meg å av og til ta sånne turer alene.

  • The Crown

    Jeg ser ikke mye på TV lenger. Det er noen få program jeg følger fast med på, og så er det noen program jeg gjerne skulle ha sett, men de går altfor sent på kvelden til at jeg orker å sitte oppe. Vi har ikke abonnement på noe særlig av strømmetjenestene, og vi abonnerer ikke fast på “nett”-tv til noen av de vanlige TV-kanalene. Vi fikk ny dekoder for noen måneder siden, men jeg aner ikke om den har opptaksfunksjon eller om det er innebygget gratis abonnement på noen av TV-kanalene på den gjennom parabolen. Det beviser kanskje at jeg ikke bryr meg så veldig om de programmene “jeg gjerne skulle sett” 😉

    Eileif er veldig glad i å sitte utover kvelden og natta og se på dokumentarer og jeg vet ikke hva. Jeg sovner i sofaen når klokka bikker 22. Derfor er vi lite TV-sosiale med hverandre 😉 Men jeg har det siste året lært noe nytt om meg selv, og det er at jeg liker serier/filmer basert på virkelige hendelser. Det begynte egentlig med The Act, serien om den mammaen som later som om datteren hennes er alvorlig syk, og som ender med at mammaen blir drept. Så var det Chernobyl, og så var det The Crown:

    La meg først si at jeg er 100 % klar over at denne serien ikke er 100 % nøyaktig, de har tatt seg noen kunstneriske friheter. Og det er helt greit for meg, for jeg vet det og jeg tar mye med en klype salt, men jeg sluker også helheten rått. Det britiske kongehuset er ikke noe jeg følger hardbarket med på, men å se det i et historisk perspektiv og få en komprimert sammenheng gjør det så himla mye mer interessant. Og så får man et bedre innblikk i historien, familieforholdene, det daglige livet.

    Vi “binget” (er ikke noe glad i å skrive det ordet, for jeg leser det på norsk, og da blir det helt feil) de 3 første sesongene, og nå håper jeg inderlig at sesong 4 kommer til høsten. Så må jeg bare smøre meg med tålmodighet og vente på 5. og siste sesong, som er spådd å komme høsten 2021.

    Har dere sett The Crown? Hva synes dere?

    Og har dere noen andre serier å anbefale som er basert på virkelige hendelser? Jeg tar imot med takk!

  • 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • Hverdagssmil episode 6

    Fremdeles ligger jeg på etterskudd med å dele disse hverdagssmilene med dere, og helt ærlig talt, så har det ikke vært mye å smile av i det siste, ihvertfall ikke som er hverken praktisk mulig å dele her, eller som jeg faktisk vil dele her (privatlivets/jobblivets fred og sånt). Men jeg tar med det jeg har fra februar.

    Når Eileif jobber ettermiddag, drar han på jobb et par-tre timer før jeg kommer hjem fra jobb. Han fryser ikke like lett som meg, men av og til fyrer han opp, og det er jeg utrolig takknemlig for! Og av og til når han gjør det, er det fremdeles fyr nok i ovnen når jeg kommer hjem til at jeg bare kan få inn noen små kubber og det tar seg opp igjen:

    Når jeg får kjøpt 5 bøker for kr. 325,-:

    Å få tatt et særdeles dårlig men veldig koselig bilde sammen med mammas lille vakre:

    Når krokusen dukket opp fra jorda:

    Å få kjøpt et supersøtt antrekk til lillemor:

    <3

  • Neste strikkeprosjekt

    Nei, jeg har ikke glemt genseren jeg begynte på for 2(?)-ish år siden, jeg skal gjøre den ferdig. En eller annen gang. Nei, jeg har ikke gitt opp sommersjalet jeg har begynt på to ganger, det skal jeg faktisk strikke først. Men jeg er ganske sikker på at jeg har gitt opp det medfølgende mønsteret på den, og kommer heller til å strikke riller eller noe sånt. Det er ikke mønsteret som gjorde at jeg falt for sjalet, det var fargene.

    Men, nå har jeg garn til mitt neste strikkeprosjekt: temperaturskjerf!

    Jeg husker ikke hvor jeg kom over temperaturteppe for første gang, men jeg tenkte med en gang at et teppe både tar lang tid og blir dyrt, så jeg fant ut at et skjerf må være bedre. Kanskje blir ikke et sånt skjerf noe man bruker, men det må da være moro å ha!

    Så hva er temperaturskjerf/-teppe? Jo, du lager deg en fargeskala utifra temperaturer. Om du vil ha én farge for hver grad eller én farge for et temperaturintervall på 3 grader eller mer eller mindre, det bestemmer du helt selv. Jeg har i all hovedsak valgt et intervall på 4 grader med kortere intervaller rundt 0 grader, og så er det samme mørke, varme farge på +27 og oppover og samme mørke, kalde farge på -27 og nedover.

    Så finner du garntype og de fargene du vil ha. Jeg har gått for de helt klassiske kalde blåtonene fra mørkt/kaldest til lyst/mildest på minussiden og varmere rosa og rødt fra lyst/kaldest til mørk/varmest på plussiden:

    Men, du bestemmer helt selv. Garnet jeg har valgt er Drops Karisma. Jeg skulle gjerne hatt noe gult/oransje inni der også, men sånn ble det ikke. Kanskje jeg blir fornøyd med dette, kanskje jeg bytter til noe helt annet neste gang.

    Så bestemmer du hvilket sted og hvilken periode du skal finne temperaturer fra. Kanskje du vil strikke for hele 2020, en rille (to pinner) pr dag. Kanskje du vil strikke ditt første leveår. Kanskje du vil strikke for det første året du var gift. For å finne temperaturer bakover i tid, går du til denne siden hos Yr. Der bytter du sted øverst til høyre på Søk, og så finner du aktuell dato på Datosøk (velg dato og trykk Vis statistikk). Og så velger du et klokkeslett som du skal lese av temperaturen på for hver dag. Jeg har (selvfølgelig!) laget meg et excel-ark hvor jeg skriver ned temperaturene jeg finner hos Yr, og så skal jeg strikke utifra det. Strikker du for inneværende år, er det jo bare å strikke to pinner når du har lest av dagens temperatur på gradestokken din, og så gjentar du det hver dag.

    Hvilket år jeg skal strikke fra skal forbli en hemmelighet, men jeg gleder meg så mye til å begynne med dette at jeg må se og få ferdig sommersjalet mitt, som jeg ikke engang har begynt skikkelig på 😉

  • Nå var det jaggu på tide!

    I dag er det nøyaktig 10 uker (2 1/2 måned!) siden sist jeg fikk ordnet neglene, og hvis du ser bort ifra gulnet acryl og “ettervekst”, har de holdt seg overraskende bra:

    Vel, overraskende bra kan vel bare sies om venstre hånd. Høyre hånd var et helt annet kapittel…

    Pekefingerneglen knakk da jeg mistet en vedkubbe på den. Langfingerneglen knakk av årsak jeg ikke lenger husker. Og acrylen på ringfingeren løsnet, så der kunne jeg bare dra av hele greia. Så selv om det har holdt seg rimelig bra, var det en gledens dag i dag da det endelig var tid for nye negler!

    Det babyrosa jeg hadde i disse 10 ukene var jo til ære for lillemor, hun skulle jo vært døpt imens jeg hadde de, og så skulle jeg hatt ny time uka etter, hvor neglene skulle bli til ære for mamma og hennes 80årsdag. Sånn ble det jo ikke, og jeg må si jeg nå var dritt lei sukkersøt lysrosa, og jeg ville ha noe totalt annet. Noe med lilla, sort og glitter, sa jeg til Maria, og det fikk jeg:

    Lilla cateye på tre negler, sort med lilla glitter på to negler. Moro!
    Husk å legge turen til Maria på Neglrommet/Slow Down når du har lyst på noe nytt!

    Og la meg bare si det, sånn for ordens skyld: Jeg har ikke hatt noen problemer med å ikke gå og få ordnet neglene i den perioden det har vært stengt. Jeg kunne fint gått lengre også, om det hadde vært påkrevd fra myndighetene. Å betale for å få stelt neglene er ren og skjær luksus som jeg unner meg å gjøre, og med tanke på smittevernet så er jeg mindre redd for å gå dit enn å gå i butikken. Det er helt greit om noen synes at det er uansvarlig å gå til velværesalonger i disse dager, det respekterer jeg fullt ut. Men dette er ikke stedet for den diskusjonen.