Björnerödspiggen
Søndag har som vanlig blitt turdag for Nairo og meg, og i dag var ikke noe unntak. Sol fra skyfri himmel gjorde jo alt så mye bedre, spesielt etter en uke med regn, og når værmeldingen nå sier sol i en uke fremover, ja da kan jeg ikke si jeg gleder meg til kurs. Heldigvis er det fri tirsdag, da skal jeg kose meg på agilitystevne i Moss.
Med tanke på Norge på tvers-turen vår til sommeren, er det påkrevd at jeg trener litt på å gå stigninger. Den første dagen av turen skal vi tross alt bevege oss fra 0 moh til ca 500 moh, og med det flate landskapet vi har her nede, er ikke dette noe jeg er spesielt vant til. Det er jo rimelig bratt fra sentrum og opp til festningen, men jeg har mer lyst til å gå i skogen. Og etter litt tankevirksomhet, kom jeg til å tenke på Björnerödspiggen rett over grensa. Eileif og jeg var der i 2010 for å finne en cache, og jeg husker at det var rimelig bratt opp dit.
Nairo og jeg la i vei. Björnerödspiggen er Bohusläns høyeste punkt med sine 222 meter, og vår tur startet på ca 89 moh. Turen opp er ikke mer enn ca 1,8 km, så stigningen er til tider rimelig bratt. I tillegg til å trene på stigning, skal jeg også bruke de neste par månedene på å gå inn sommerturskoene jeg fikk av Eileif i fjor. Jeg har ikke fått brukt de så mye, men nok til at jeg vet at de gnager på ankelkulene på innsiden av foten. Så jeg surret elastisk bandasje rundt anklene (skal kjøpe gnagsårplaster i morgen) før avreise.
Det gikk tungt oppover, såpass skal jeg innrømme. Men jeg er sta som et esel og gir meg ikke når det er noe jeg vil, så jeg trosset høy puls, svettetokter og hivende pust (ja, jeg overdriver bittelitt 😉 ), og fortsatte. Ca midtveis kom vi til dette partiet:
Fullt av varder over hele skråningen, og Nairo måtte jo selvfølgelig gå rundt en av de. Takk og pris for at han til en viss grad lyder “bli”, så jeg rakk å ta bilde og surre han løs før han rev ned varden 🙂 Selvsagt la vi en stein på en av vardene vi også 🙂
Allerede her, på ca 155 moh, var utsikten formidabel:
Dette er da utsikten i den retningen vi kom fra, og på utsiden av bildet på høyre side, står vindmøllene. Jeg er for miljøvennlig strøm, men jeg må også si at jeg synes det er litt trist når de ødelegger ellers vakker natur.
Videre oppover bar det. Nairo ligger i front, og han synes det er spesielt kjedelig å vente når jeg må bruke litt tid på en bakke:
Her sitter han oppe til venstre, mens jeg står og ser på den nydelige måten å markere løypa på. Dere ser det, dere også? 🙂
Vi kom da frem til slutt. Tårnet her er rimelig høyt, og jeg synes det er mer enn nok skummelt å gå opp i første avsats. Utsikten herfra er nok for meg, jeg ser jo helt til havet!
Nairo måtte pent vente nede, da trappa opp i tårnet er vanvittig bratt og består av veldig smale trappetrinn. Ser dere han sitter der, midt i furua?
(husk at alle bildene er klikkbare, da får dere større bilder)
Det står også en gapahuk der, og etter å ha skrevet i hytteboka, falt øynene mine på dette skiltet:
Og ved siden av gapahuken ligger denne haugen:
Det er fryktelig vanskelig å forestille seg at det faktisk ligger mennesker gravlagt under denne enorme mengden med stein. Helt fantastisk hvordan de jobbet og slet for å hedre sine kjære med det som for de var en vakker grav.
Turen ned til bilen gikk fint. At kondisen min trenger en haug med trim før turen i juli er det ingen tvil om, og jeg skal nok finne alle løyper i nærområdet med stigning, så jeg får både trening og variasjon. Når det gjelder skoene, så hadde jeg tydeligvis fått polstret venstre ankel greit, for den merket ingenting til gnagende sko, mens høyre ankel ikke har det like bra nå. Men, med gnagsårplaster og evt fortsatt bandasjering, skal jeg tvinge de dyre skoene til å slutte å gnage. Jeg kommer nok uansett til å gå med vinterturstøvlene mine på turen i sommer, og heller ha sommerskoene som reserve, men det kommer litt an på hvor godt jeg får gått de ut.
Totalt brukte vi 2 timer på turen i dag, 1 time effektiv gåing og 1 time med pauser. Har det ikke travelt når jeg er på tur, utsikten og naturen skal jo nytes 🙂
{minsignatur}
12 Comments
Tove
Godt og høre at det er flere som sliter 😉 Disse vardene er de kun for moro?
I dag har vi vært ute og gått litt også 🙂 Oppe i 12 nå tror jeg. Nydelig vær.
Kjersti
Tove: Skulle tro jeg bodde i Danmark, så lite stigninger som det er her i traktene. Så ja, da sliter jeg 😉
Det er løypemarkering på et par-tre av vardene, resten er bare for moro. Tror nok de fleste som går tur her legger på en stein 🙂
Åh, så gøy! Det blir litt ekstra motivasjon for å komme seg ut når man skal finne en boks, ikke sant? Ja, et herlig vårvær i dag, kan jo ikke sitte inne da 🙂
Heidi
Så ut som en flott tur, og fine bilder 🙂
Stigninger har vi nok av om vi vil, er veldig variert her. Men jeg er i elendig form, puster og peser bar jeg ser en bakke, ihvertfall ikke langt unna. Må ta det seriøst og prøve å bli litt bedre form.
Den merkingen av løypa var fin 🙂 Aldri sett slik type merking før.
Sikkert veldig lurt å gå inn skoene nå, kan bli en slitsom tur ellers.
Men er veldig flott å ha et mål med “treningen”, slik som du har nå. Den turen blir det kjempemorsomt å lese om 🙂
Kjersti
Heidi: Denne turen er kjempefin, og jeg går den gjerne igjen fler ganger, men ikke mange ganger sånn rett etter hverandre 🙂
Norge er et litt rart land, for i store deler av det er det fjell og daler og åser og stigninger i bøttevis, mens andre steder, som her nede, er det nesten pannekakeflatt.
Jeg likte også den merkingen 😉
Jeg har jo mine godt inngåtte vinterturstøvler, har hatt de i 10-12 år og de er fantastiske fremdeles. Men jeg må nok gå inn disse nye så godt som overhode mulig, så jeg har to par med meg. Har kjøpt gnagsårplaster i dag 🙂
Jeg klarer ikke å trene bare for treningens skyld, så ja, jeg MÅ ha et mål. Og jeg hadde aldri lagt ut på stigningstrening hvis det ikke hadde vært for “på tvers”-turen 🙂
Ellen
Ååh, så ut som en utrolig fin tur! Så flinke dere er til å finne spennende turer å gå (:
Kjersti
Ellen: Turen er fin og bratt og ikke særlig lang. Og når den er bratt, er jeg glad den ikke er lang 🙂
Variasjon er alfa og omega, pluss abstinenser hvis jeg ikke kommer meg i skogen 😉
Siv Anita
*ler*
“Høydetrening” i helt ny form! 😉
Men jeg tror det er lurt å øve seg på 130 meter oppover – bare sånn med tanke på at du om 87 dager skal 550 + meter oppover!!! Likevel har jeg en følelse av at du går litt fort. Det skal ikke være nødvendig å slite seg ut på vei opp. Sakte, Kjersti, sakte…. Man må gå veldig sakte. 🙂
På bildene ser det ut som om du har gått i et utrolig vakkert landskap. Helt fantastisk!
Det er godt det finnes slike bronsealdergravplasser som ikke er gravd ut av arkeologer. Jeg synes det er viktig for historien at noen slike gravplasser får stå i fred. Alt for ofte blir de gravd ut for å finne ut hvordan folk levde, hva de hadde slags redskaper og hva de fikk med seg i graven.
Jeg håper du får en flott uke videre!
Klemmer
Kjersti
Siv Anita: *ler* Er nettopp derfor jeg prøver å kalle det signings-trening istedenfor høydetrening, for det er jo ikke noe høyde å snakke om liksom 😉 Men ja, jeg skal fortsette å trene på klatringen, og jeg skal prøve å gå saktere. Problemet ligger nok mye i at kondisen min ikke er av de beste, så jeg blir sliten uansett.
Det er kjempevakkert på vei til Björnerödspiggen. Stort sett fine stier å gå på pluss fjellet, masse å se på (passerer et gammelt steinbrudd også), og så har man et mål med turen.
Helt enig! Jeg tror nok arkeologene har dannet seg et greit bilde av bronsealdere nå, så de trenger ikke grave ut like mye som før. Det er mange av disse gravplassene rundt i distriktet her som får være i fred, vet ikke hvor mange vi har sett pga cachinga. Små hauger, store hauger, steinringfelt og slikt.
Tusen takk, det samme til deg!
Klem!
Siv Anita
P.S! Jeg bommet på dagene – det skulle være 78, ikke 87…. og i dag er det 77 dager igjen! 🙂
Jeg lærte en nyttig ting da jeg så dokumentaren fra Cecilie Skog sin venninnetur til Killimanjaro;
SAKTE, ett skritt frem, hvil den andre foten frem.
Det har krevd litt øving og omstilling i hodet, men på fjellturer er det veldig energi-besparende! 🙂
Kos deg masse i dag også!
Kjersti
Siv Anita: Jeg så at Cecilie Skog sa det samme til deltakerne i På toppen av Norge (eller hva nå serien het) som gikk nå i vinter, hun sammenlignet det med å gå sakte ned mot alteret når man gifter seg 🙂
Det skal jeg prøve på (ihvertfall nå som jeg er hjemme fra kurs), du også! 🙂
Carina Josefine
Spreke som dere er!
Du er flink til å finne nye steder å gå. Ser du bare på et vanlig kart?
Veldig typisk hund å MÅTTE gå rundt de vardene! Hadde det vært en av mine beardiser hadde nok ikke den varden stått der lenger…
Kjersti
Carina Josefine: Det er ikke så mange ting som gir meg sjelefred og som gjør at jeg virkelig koser meg, men å gå tur en en av de tingene. Og da må jeg bare ut og gå 🙂
Nå har vi funnet mange fine steder på grunn av geocachinga, og så er det jo noen områder man har hørt om eller vært i for mange år siden. Men ja, jeg har et turkart over denne delen av Halden kommune, hvor merkede løyper står oppført, pluss at jeg ser på kart på nett. Ut.no har kart hvor de merkede løypene står, pluss at de kartene er veldig bra når det gjelder selve geografien (eller topografien heter det vel når det er snakk om høyder og slikt).
Går det an å gå rundt noe, så gjør hunder det. Varder, busker, trær, stolper osv. Fatter ikke hvorfor det er så morsomt???!!!