Bøker lest i januar

Jeg er jo en lesehest og har vært det så lenge jeg kan huske. Jeg har delt en del boktips tidligere, nå tenkte jeg at jeg kunne se tilbake på måneden som ligger bak oss og dele med dere bøkene jeg leste da.

Jeg leser kun på senga, det er min måte å roe helt ned på. Dermed blir det ikke lest mye om gangen, for selv om jeg med ujevne mellomrom leser bøker jeg ikke har lyst til å legge fra meg, så er jeg så disiplinert at jeg klarer å slukke lyset og legge meg til å sove. For får jeg ikke søvn, er jeg ikke en spesielt koselig person å ha med å gjøre 😉

Bokelskere.no er en fin nettside hvor man kan registrere seg gratis og ha full oversikt over bokhylla si. Jeg legger inn alt jeg leser der, og skriver også en liten omtale og triller terning når jeg har lest ferdig en bok. Da er det lett å gå tilbake og se hvilke bøker man har lyst til å lese på nytt og hvilke bøker man egentlig kan gi bort fordi man aldri kommer til å lese de igjen.

Det har bare blitt to bøker i januar. Den første leste jeg egentlig i desember, men ble ferdig med den 1. januar, derfor får den bli med i januaroversikten. Den heter Blodsbånd, og er skrevet av Sharon Sala.

1 080216 Blodsbånd

Blodsbånd Sannheten er nøkkelen til friheten – hvis den ikke dreper deg først.
Savannah Slade er ikke den hun trodde at hun var. Avsløringen i farens testament snur opp ned på alt: søstrene er ikke hennes riktige søsken – og dessuten kan hun være arvingen til en ufattelig formue. Kjæresten Judd bryr seg ikke om sannheten om familien hennes, bare han får være sammen med henne. Men Savannahs behov for å finne ut alt om hvor hun kommer fra, er viktigere for henne, og snart reiser hun fra Montanas vidder til Miamis kyst. Den formuende og mektige familien Stoss er ikke akkurat overbegeistret over at Gerald Stoss´ datter har dukket opp fra fortiden. På den andre siden har slekten deres aldri latt seg påvirke av ytre forstyrrelser. De har alltid hatt makt til å eliminere enhver trussel mot det perfekte livet de lever. En gang fra eller til spiller ingen rolle …

Denne boka gjorde ikke store inntrykket på meg, her er det jeg skrev i omtalen:

Jeg liker historien, men synes språket er for dårlig skrevet, så det fenger rett og slett ikke. I tillegg blir alt som skjer litt for forutsigbart, det blir på en måte aldri spennende. Terningkast 2.

Så gikk jeg over til Hele livet på en dag av Alyson Richman:

2 080216 Hele livet på en dag

Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg.
Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien.
New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.»
Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.

Denne gikk rett i hjertet mitt, her er omtalen:

Denne boka grep meg, spesielt historien til Lenka. Skildringene fra hennes opplevelser skar i hjertet mitt, spesielt når man vet at dette faktisk har skjedd, om kanskje ikke akkurat hennes opplevelse. Josef fikk jeg ikke samme grepet om, og jeg skulle gjerne visst litt mer om hva som skjedde videre. I tillegg synes jeg den norske oversettelsen av bokas tittel er helt på trynet. Men, dette ble en favoritt, og terningkast 5.

Jeg har vært så heldig og få en haug med bøker i det jeg kaller “kiosklitteratursjanger”. Intet ondt ord om kiosklitteratur, jeg har lest en del gode bøker jeg putter inn i den sjangeren. Men, det er ikke til å stikke under en stol at det er mye dårlig også. Selvsagt gjelder det samme for andre typer bøker, men statistisk sett (og jeg liker jo statistikk) er det større sjanse for at jeg misliker en bok i kiosklitteratursjangeren. Derfor prøver jeg å lese litt variert, så jeg ikke skal bli lei.

I tillegg klarer jeg ikke å ikke lese ferdig en bok, uansett hvor dårlig den er. Den eneste gangen jeg har gjort det, var når jeg forsøkte å lese Kristin Lavransdatter.

Nå har jeg 8 bøker som venter på meg, pluss 4 jeg har forhåndsbestilt til Mammutsalget (hvorav 1 er en strikkebok og dermed ikke sengelektyre). Og skulle jeg mot formodning gå tom for bøker, har jeg nok av bøker å ta av i bokhyllene. Hvilket minner meg på at jeg må skaffe meg flere bokhyller…

4 Comments

  • Tove

    Oi! Dette er jo helt supert! Det gleder jeg meg til å følge med på. En ting er å si at den og den boken er fin, men her kommer detjo en brukbar beskrivelse også. For smaken er jo så forskjellig så selv om du sier den erfin så betyr det ikke at jeg liker den og omvent. Den boken fra krigen tror jeg jammen jeg skal prøveå få tak i, den ser fin ut. Og så er jeg veldig glad for å få boktips enten konklusjonen er at den vil jeg også lese eller ikke lese.

    Jeg leser stort sett aldri på senga. Sovner stort sett i løpet av minutter når jeg først er i seng så noe sovemedisin trengs ikke og så er det mye behagligere å sitte i en stol i et varmt rom når jeg leser. Og jeg har i hvert fall ikke den disiplinen du har til å legge vekk boken. Kaster bort en god del tid på å lese hvis boken er spennende, istedenfor å gjøre noe fornuftig. Må forte meg med å bli ferdig for å finne ut hvordan det går. Problemet med det i tillegg til å bruke opp tiden er at da har jeg plutselig ikke noe å lese på lenger..

    • Kjersti

      Tove: Hva man ønsker å lese er nok vidt forskjellig fra person til person, derfor er det greit med en beskrivelse også. Beskrivelsene henter jeg fra baksiden av bøkene, så jeg avslører ikke noe annet 🙂
      Jeg sovner også fort selv om jeg ikke leser, men jeg har ikke ro i kroppen til å sitte og lese ellers. Da ender jeg bare med å gruble over alle de andre tingene jeg bør/vil gjøre.
      Man må alltid ha nye bøker i bakhånd, eller en haug med gode bøker man vil lese om igjen 😉

      • Tove

        Ja jeg regnet med at det er det som står der, men du skriver jo også litt om hva du selv synes. uansett så syns jeg det er kjekt med tips om bøker. Ellers så blir det til at jeg velger det “trygge” med bøker av forfattere jeg vet jeg liker.

        • Kjersti

          Tove: Ja, jeg må jo skrive litt om hva jeg mener, og da er det greit å bruke samme omtale som jeg gjør på Bokelskere.
          Tips om bøker er alltid kjærkomment hos meg også, jeg er nok litt låst til de samme gamle forfatterne jeg og. Og så sliter jeg med nordiske forfattere, klarer ikke helt å leve meg like mye inn i deres historier som jeg gjør med engelskspråklige forfattere.