Bohusleden fra Hälle til Spoltorp

Nairo måtte til veterinæren for å få “svensketabletten” i dag. Da tenkte jeg at jeg samtidig skulle ta han med på en tur i Venås-området, jeg trengte et funn i dato-cache-kalenderen i dag. Men før jeg kom meg ut av døra, spurte Lisa om jeg ville være med og gå et stykke på Bohusleden istedenfor. Helt uten å cache. Jeg sa ja, mye mer koselig å gå tur sammen med noen enn alene. Så jeg kjørte til byen, fikk gitt Nairo tabletten, stoppet kjapt innom butikken, og dro så til Lisa. På vei til henne logget jeg en av hennes cacher, og vips så var dagens dato i boks.

Mannen hennes kjørte oss til utgangspunktet. Jeg har skrevet Hälle, men det er egentlig ganske feil. Grunnen for at jeg har skrevet Hälle, er fordi vi startet gåingen fra den veien som går til Hälle, men vi startet mye nærmere Björnerød enn selve Hälle.

Turen startet langs en myr, men det var lagt ut klopper mesteparten av veien, så det var aldri noen stor fare for å bli bløt på beina. Så gikk det over i litt fjell som underlag, før vi kom inn på en fin sti. Da vi kom til en bitteliten kulp, bare måtte Nairo drikke litt:

Som vanlig er vi aldri sure på tur:

Taktikken til fluesopp er jo å ikke bli spist, men de er jaggu fine allikevel:

Ikke mye igjen av dette huset:

Det var et så fantastisk vær i dag! Sol fra skyfri himmel, litt vind i de åpne partiene der vi fulgte grusvei og asfaltvei, men egentlig bare helt nydelig! Perfekt høstdag!

Lisa fikk seg en ny venn:

Nairo brydde seg faktisk ikke det minste om denne hesten, det var deilig, det!

I disse traktene mistet vi den rødoransje merkingen, men vi kom oss etterhvert inn på riktig vei igjen. Der var det noen som hadde gått bananas med merking for både Bohusleden og Kyststien:

Jeg lurte på om det var meningen at vi skulle gå sikksakk mellom trærne 😉

Vi fant oss en fin liten plass å ta en pause på:

Nairos form er nok ikke helt som den var etter den varme sommeren med veldig lite turer. Han er ikke den som legger seg ned frivillig når vi tar en pause, men er han sliten nok skjønner han at det er det eneste fornuftige. Så det gjorde han i dag:

Og ikke bare bak meg, men også ved beina mine <3

Vi begynte å nærme oss slutten, der kom vi over et infoskilt:

Vi hadde ikke gått fra Krokstrand og vi skulle ikke gå til Strömstad, men til Spoltorp som var like rett rundt hjørnet. Der hentet Lisas mann oss igjen (med min bil), og jeg ba han pent om å kjøre hjem til de, for da trengte jeg å sitte og lande litt i baksetet. Første gang jeg har sittet i baksetet på min egen bil, men i dag var det bare deilig!

Jeg brukte Endomondo på mobilen i dag, og det var egentlig veldig deilig å ikke ha klokka på armen. Lisas app (som jeg ikke aner hva heter) viste ca 9,5 km, min Endomondo viste nesten 11 km:

Jeg har nok mer tro på at hennes er mer riktig for når jeg grovteller på kartet, kommer jeg til mellom 9 og 10 km. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det riktig, eller ihvertfall litt mer riktig, men hovedsaken for meg er at jeg kan se hele turen på et kart, og at jeg ikke går tom for strøm ett eller annet sted i løpet av turen.

Uansett: Dette var en kjempefin tur som absolutt anbefales hvis du ikke er avhengig av å finne cacher. Men du er avhengig av en bil i hver ende, eller gå samme vei eller asfalt tilbake.