Det ble to bøker i september

I mange måneder på rad har jeg bare klart én bok i måneden. Nå er det på ingen måte noe mål å lese så mange bøker som mulig i måneden, men for meg kan det være et lite kvalitetsstempel hvis det går fort å lese en bok, da betyr det gjerne at jeg ikke har lyst til å legge den fra meg.

I september kom jeg meg gjennom to bøker. Den første var Dødsbølgen av Clive Cussler:

Dirk Pitt fra National Underwater & Marine Agency befinner seg i Antarktis for å finne årsaken til at seler og delfiner forsvinner derfra. Han kommer naturforskeren Maeve Fletcher og hennes gruppe med turister til unnsetning. De befinner seg i en hule hvor de plutselig får fysiske problemer. Pitt aner en forbindelse mellom deres opplevelse og den plutselige sjødyrdøden, og sporene leder til Arthur Dorsett, en eksentrisk mangemillionær og Maeves far. I Dorsett-gruvene benyttes lydbølger for å få tak i diamantene, og disse lydbølgene kan forårsake naturkatastrofer. Etter Pitts beregninger vil den neste bølgen treffe befolkede øyer i Hawaii-gruppen. Dette er den 13. romanen om Dirk Pitt.

Og dette synes jeg om boka:

Dette er den andre boka jeg leser av Cussler med samme hovedrolleinnehaver. Om jeg har lest de i rett rekkefølge vet jeg ikke, men jeg tror egentlig ikke det er noen rett rekkefølge.
Boka er bra. Syk, men bra. Jeg håper ikke dette er et mulig reelt scenario, for da er ikke boka bra lenger, bare syk. Litt langdrøy, litt for utrolig til tider, men bra skrevet, bra beskrivelser og troverdige karakterer. Terningkast 4.

Så var det over til Sammen til det siste av Anna McPartlin:

Det er en lys og klar dag i april. Førti år gamle Mia “Rabbit” Hayes er mange ting. Hun er Molly og Jacks elskede datter. Hun er Grace og Daveys søster og tolvåringen Juliets mor. Hun er Marjorie Shaws beste venninne og Johnny Fayes store kjærlighet. Og nå er hun på vei til et hospice for å dø. Mia har vært syk lenge og forsøker å forsone seg med at hun snart vil forlate familien sin. Rundt henne står alle dem hun elsker, og som elsker henne like høyt tilbake. Moren Molly kjemper forgjeves for å finne en kur mot datterens brystkreft, faren sliter med å takle datterens sykdom, og resten av familien sliter med å ta farvel. Og har Juliet egentlig forstått hvor ille det står til med moren? Og hvem skal ta seg av henne når Mia er borte? Sammen til det siste er blitt en sterk og håpefull historie om å møte livets overraskelser med latter og å finne glede i hvert øyeblikk, en historie skildret med en forbausende letthet og varme. Dette er en bok du sent vil glemme.
Anna McPartlin er en irsk forfatter og stand-up-komiker. Hun har flere suksessrike romaner bak seg, men Sammen til det siste er hennes første tittel oversatt til norsk.

Og min dom er som følger:

Jeg har lest så mange krimbøker i det siste at det første jeg tenkte når jeg plukket opp denne, var at dette måtte jo bare bli bra. Og det ble det! Det står “Umulig å legge fra seg” på forsiden, og det stemte nesten for meg, jeg hadde ikke lyst til å slukke lyset og sove de kveldene jeg leste denne.
Fengende, gripende, godt beskrevne karakterer, sårt, morsomt, innholdsrikt. Dessverre en fryktelig realitet for mange. Terningkast 5.

Jeg tror kanskje at jeg for tiden er fryktelig lei krimbøker. Derfor er det så synd at jeg holder på med en nå og har rundt 20 uleste i den sjangeren og ikke mer enn 5-6 i andre sjangere, for jeg tror ikke jeg klarer å gi krimbøkene en reell sjanse når jeg er såpass lei. Men hvis jeg nå pløyer gjennom de andre bøkene, ender jeg med 20 krimbøker på rad senere, og det gjør det jo egentlig ikke noe bedre. Jeg får se om jeg finner noen løsning på dette luksusproblemet 😉

2 Comments

  • Tove

    Ut i fra reklamen så høres jo Sammen til det siste ut som en fin bok og når du også er enig så tror kanskje dette er ei bok jeg bør få tak i. Jeg har minst lest ei bok av Clive Cussler om det handlet om Pitt husker jeg ikke, men det gjorde den sikkert. Husker ikke noe fra boka, kjenner bare igjen forfatternavnet. Begynner å bli mange år siden jeg leste den / de.

    Det er jo en mulighet til å snike inn ei ny bok, selv om du har mange uleste liggende? 😉 Jeg kjøpte ei bok til 69 kr forrige uker. Den var så billig at jeg syns nesten jeg bare måtte kjøpe den. Fin er den også. Jeg leser også mye krimbøker, men har lest en del andre bøker i det siste. Greit med litt avveksling syns jeg.

    • Kjersti

      Tove: Den er både fin og trist og rørende og masse mer på én gang. Jeg vil ihvertfall helt klart anbefale den! Bøkene om Pitt er helt klart ikke dårlige bøker, så dukker det opp flere av de i haugen min, vil jeg absolutt lese de.
      Det er absolutt mulig å snike inn nye bøker i huset 😉 Men akkurat nå kan jeg ikke bruke penger på bøker uansett hvor billig det er, det tar enda noen uker før Eileif får sin første lønn, så vi må leve på min lønn til slutten av oktober. Og da får jeg vel, uansett hvor kjedelig det er, prioritere regninger, mat og bensin og sånt 😉 Men ja, avveksling er helt klart alfa og omega! Men jeg har fått så mange krimbøker at jeg bare må få lest de også.