En avbrutt tur og en milkshake

I går la Eileif, Nairo og jeg ut på en lang cachetur på ca 10 km rundt Kløsa, et vann i Rakkestad. Starten på turen var rimelig gjørmete etter hogstmaskiner:

Men da vi hadde kommet forbi dette partiet, var det en blanding av fine stier og myr. Jeg regner med at myrene var sterkt delaktig i hvorfor vi fant denne:

Det var bare den ene vi fant som var moden, men vi så noen kart også.

Jeg hadde småvondt i føttene i går. Stoppet tidlig for å ta av gnagsårsokkene, og det hjalp en stund, men så ble det verre igjen. Og da vi etter cache nummer 5 kom til en myr vi måtte over, bestemte jeg at her var det stopp. Og ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg er dritt lei av å ikke klare å gjennomføre normale turer uten å få vondt, og jeg er dritt lei av å måtte avbryte turer jeg til vanlig ville klart uten problemer. Er det bare alderen, må jeg regne med sånt?

Vi satt oss ihvertfall rett ned der vi bestemte oss for å snu, og tok en pause. Nairo var ikke imponert over at vi hadde stoppet:

Det går an å smile selv om man er sur på sin egen kropp:

Nairo satt lenge og luktet mot dit vi skulle gått:

Det jeg må si jeg var glad for i går, var at det var Eileif og Nairo jeg var på tur med, for det er lettere å måtte stoppe sammen med de enn samme med andre, sprekere mennesker.

For et par uker siden tagget ei venninne meg i et innlegg fra Strømsfoss-kiosken på Facebook, de hadde lagt ut menyen sin, og en av tingene de serverer, er milkshake med salt karamell. Salt karamell er vel noe av det beste jeg vet, så da bestemte vi oss for å stoppe i Strømsfoss på vei hjem.

Det ble først en tur innom Møllerens hus, og der er det så mye å se på at jeg faktisk kunne gått rundt der ennå. Herlighet, for en alt-mulig-butikk, ihvertfall når det gjelder klær og interiør!

Så var det rett over brua og ned på rasteplassen, der denne båten lå fortøyd:

Eileif sto i en korona-vennlig kø, og returnerte med denne til meg:

Knallgod! Joda, den kunne godt smakt enda mer salt karamell, men god var den! Så den ble absolutt et plaster på såret for den avbrutte turen.

4 Comments

  • boerboelheidi

    Milkshake 😀 Det er det mange mange år siden jeg har drukket. Husker vi laget en del av det selv, som barn..
    På en måte litt surt å stoppe/snu når man er på tur, men noen ganger er det så absolutt det lureste.
    Husker du første turen til Skjåk, og den turen vi skulle gå på, men så snudde vi? Fy, det var varmt! Hadde ikke vært forsvarlig å gå så mye lenger tror jeg.

    • Kjersti

      Heidi: Jeg er veldig glad i milkshake, men tror jeg bare har drukket de som McDonalds og BurgerKing har. Har aldri laget det selv.
      Hadde jeg pushet meg selv til det ytterste, så hadde jeg nok klart turen, men det hadde ikke blitt en koselig tur. Så det var nok lurt å snu, og så får jeg “lagre” den turen i kategorien Turer-Jeg-Aldri-Kommer-Til-Å-Gå.
      Klart jeg husker det! Vi stoppet ved Sota Sæter og kjørte videre innover, vi skulle til Mysubytta (åh, jeg håper jeg husker riktig navn nå!). Nei fysj, da var det stekende varmt! Vi skulle nok satset på en tur litt høyere opp i fjellet den dagen, det kokte jo nede i dalen der.

  • Tove

    Uff så kjedelig, ikke nødvendigvis å stoppe, men det med vondt’n. Håper du er bra igjen nå.

    • Kjersti

      Tove: Jeg er bra nå, det gjør bare vondt når jeg går. Og det er irriterende nok, siden det er det jeg liker best å gjøre. Takk for omtanken!

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.