En bitteliten tur på isen

Siden Eileif jobber skift, er det ikke så mange lørdager vi kan finne på noe sammen. I dag skulle være en “oss-dag”, men Eileif klarte å skade seg i går (grinda mellom gangen og kjøkkenet ramlet ned på tåa hans så negla delte seg), så jeg satt i morges og forsøkte å finne ett eller annet sted med minst 3 cacher og hvor Nairo kunne være med. Imens jeg holder på med det, får jeg en melding fra Raymond som spør om jeg vil være med på en liten tur på isen for å ta en cache jeg normalt aldri ville tatt. Jeg er ikke noe glad i å gå på isen, men Raymond har både redningstau og ispigger, så jeg sa jeg ihvertfall kunne være med for å se, og så vurdere der og da om jeg ville tørre. Det var uansett ikke lange veien hjemmefra, så jeg dro.

Nydelig vær i dag med en del minusgrader og strålende sol, akkurat som det har vært den siste uka og som det er spådd at det skal være den kommende uka:

Jeg skal ikke være den som sier noe om hvor sikker isen var å gå på i dag, det har ikke jeg kunnskap til. Jeg er redd for å gå på isen uansett om den er 20 cm tykk eller 1 meter tykk. Men jeg kom meg over, begge veier:

Og det var ikke mange meterne vi gikk på is totalt sett, bare sånn for å ha sagt ifra 🙂

Det var SÅ herlig å være på tur med Raymond igjen!

Vi kom oss frem til en nydelig gapahuk:

Og cachen ble funnet uten noen problemer, heldigvis.

Vi måtte så klart bruke litt tid og titte oss rundt her, og det var altså så fint!

Nydelig utsikt i begge retninger:

Og gapahuken var godt kamuflert hvis du kom inn fra baksiden av den:

Vi kom oss tilbake til fastlandet uten å oppleve noe reell fare, og Raymond var så elskverdig at han klatret opp til en klatrecache for meg, som han hadde tatt før. Godt å få gjort om den til et smilefjes 🙂

Så dro Raymond avgårde. Jeg gjorde GPS’en klar til den siste jeg skulle stoppe ved, før jeg også kjørte. Fra parkeringsplassen er det en kort men bratt bakke oppover, og der valgte jeg helt feil spor og kom dermed ikke opp på grunn av is. Jeg hadde ikke lyst til å slippe meg bakover, og jeg begynte å skli bakover når jeg prøvde å komme meg fremover. Heldigvis ble bilen stående stille på brekket, og heldigvis var det en mann rett bak den nærmeste hytta, så han fikk dratt meg opp de siste 2-3 meterne. Med tanke på at jeg sto fast i et gjørmehull forrige helg og nå denne episoden på glatta, så må jeg si at stoltheten min har fått seg en skikkelig knekk. Jeg lover, jeg er en god sjåfør, altså. Nå skal jeg holde meg på asfalt en stund fremover…

Men jeg kom meg til den siste cachen, og fikk dermed de 3 funnene jeg trengte. I tillegg fylte en av de ett av hullene i D/T-matrisen min, og det er jeg veldig glad for! Pluss at jeg har hatt en veldig fin dag, og det var godt å være på cachetur sammen noen igjen 🙂

2 Comments

  • Tove

    Jeg er også veldig skeptisk til å gå på is, men hvis andre har sjekket og sier den er trygg så fortrenger jeg det.
    Wow! Der var det ikke mye snø! Deilig med så mye finvær.
    God bedring til Eileif. Det høres veldig vondt ut.

    • Kjersti

      Tove: Jeg klarer ikke helt å fortrenge det, men jeg prøver så godt jeg kan 😉
      Snøen forsvant i mildværet vi hadde i noen dager før kulda kom tilbake. Nå er det barfrost, mellom 5 og 11 minus, strålende sol og helt nydelig!
      Skal si det til han når han våkner 🙂 Heldigvis var han mye bedre i går, forhåpentligvis klarer han å gjøre jobben til uka. Men ja, det var nok veldig vondt, og det så ikke pent ut heller.