En mega-helg i Arendal

For en helg! Jeg er bare nødt til å ta det fra begynnelsen. Lurt, ikke sant? 😉

Fredag:
Klokka halv ni på morgenen var vi underveis, men vi kom ikke engang til byen før vi måtte stoppe og kvitte oss med en blindpassasjer:

Har du noen gang sett en så gulgrønn edderkopp??? Fysj, han fikk ikke lov til å være med videre!

Overlevde Moss-Horten, og satt kursen sørover. Dagens første mål var å logge en cache i Vest-Agder, og på vei dit ble det et par beinstrekk, blant annet på denne fine rasteplassen:

Eileif og jeg sa omtrent i kor at vi jo hadde vært her før, og når de små grå fikk jobbet ferdig, husket jeg historien. Da Eileif og jeg var på bryllupsreise i Kragerø, ville jeg logge en cache i Aust-Agder. Valget falt på cachen her, men såvidt jeg husker, fant vi den ikke og tok en annen istedenfor. Denne gangen fant vi den uten problemer 🙂

Så var det Vest-Agder. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en av cachene ved Dyreparken, men et par dager før avreise ble jeg tipset om den virtuelle litt nærmere Kristiansand sentrum. Tittet på kartet og så at omveien ikke ble altfor ille, så da ville jeg helt klart prioritere en virtuell fremfor en tradisjonell. Og den virtuelle vekket helt klart gamle minner:

Dagens andre mål var rett og slett å komme oss til Hove og rekke Meet&Greet-eventet. Og etter en burger på veien, kom vi frem i god tid og fikk tatt en cache på vei ned til eventstedet:

Det var altså så vakkert at det nesten gjorde litt vondt i hjerterota!

Stappfullt av folk på eventet, og kjentfolk fant vi også rimelig fort. Moro!

Tok en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte vi oss en runde for å se om vi kunne finne en sidevei for å parkere og sette opp teltet. Men nei, ingen hell der. Tilbake til Hove, snakke med noen kjente, få et telefonnummer og snakke med en av arrangørene, så ordnet det seg, og på beste mulige måte! Fikk plass helt for oss selv, ingen gjennomgangstrafikk inntil teltet, og helt flatt og fint å ligge. Perfekt!

Tok en liten kveldstur med Nairo og fant en cache til i det vakre lyset solnedgangen ga oss:

Lørdag:
En elendig natt for både Eileif og meg, vi er dårlige på å sove i telt den første natta.

Målet for dagen var hårete, og jeg fortalte det til ytterst få før avreise. Ville slippe masse stress med forventninger fra andre enn meg selv. Jeg ville prøve å finne 11 forskjellige cachetyper på én dag, og for meg som stort sett bare går etter tradisjonelle, kunne dette bli vanskelig. Jeg planla godt på forhånd, gikk for de enkleste løsningene på alle typene, og håpet at mitt stressnivå ville holde seg på laveste nivå.

Det ble derfor en tidlig start med morgenevent fra klokka halv syv:

Få meter fra eventplassen var det en tradisjonell som jeg sjekket ut kvelden før, så den andre cachetypen var derfor fort i boks:

Fra 7 til 8 var det CITO på samme plass, og dermed var cachetype nummer 3 ferdig:

Så satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte avgårde for å få unna et par cachetyper til. Første stopp var en Reverse Wherigo. Første gang jeg prøver meg på en sånn alene, og det gikk helt strålende! I tillegg møtte vi to andre cachere ute i samme ærend, og da ble jeg enda tryggere på at jeg hadde gjort alt riktig. Hurra!

Vakre liljekonvallen hadde sprunget ut i skogen:

Tok et par tradisjonelle når vi først gikk forbi de, og så dro vi til en multi som heldigvis var like enkel i virkeligheten som det virket som i beskrivelsen. Cachetype nummer 5!

Jeg skjønte at vi lå foran tidsskjemaet, så da ville jeg nedom Arendal sentrum og ta Norgesboksen. Jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å finne alle 50 Norgesboksene, men når jeg først er i nærheten av en, er det jo greit å få logget. Der møtte vi en tysker ute i samme ærend, så vi fikk oss en koselig prat, før vi gikk hvert til vårt.

Veldig fin utsikt i området!

Vi dro så tilbake til Hove og gikk for den av de to Earthcachene der som virket som den enkleste. Nå synes jeg aldri Earthcacher er enkle, men vi har gjort vårt beste og også fått litt hjelp av en god cachekompis, så jeg håper loggen er godkjent. Og det var cachetype nummer 6:

Klokka nærmet seg 12 og helgens store happening, nemlig mega-eventet. Loggboka var upåklagelig oppfinnsom, og veldig i stil med temaet:

Mitt første mega-event!!!

Og ved hjelp av andre gode cachekompiser fikk jeg også logget mine 10 første lab-cacher, jippi! Dermed var det bare 3 cachetyper igjen, men det skjedde flere ting før vi kom oss avgårde. Først fikk vi logget event-FTF på en tradisjonell midt på eventplassen, og så dukket Signal the Frog opp! Jeg bare måtte benytte anledningen, og jeg tror jeg snek i fotograferingskøen, men jeg fikk tatt bilde sammen med Signal! Starstruck! 😉

Så kom vi oss i bilen og kjørte nordover. Første stopp var en veldig enkel og fin Letterbox. Da vi kom frem til den var det allerede andre cachere på plass. Jeg sa at de ikke trengte å lukke igjen boksen, hvorpå de humoristisk spurte om jeg kunne koden. Selvsagt kunne jeg den, og dermed var cachetype 9 bokstavelig talt i boks.

Nest siste cachetype var en virtuell, og den var også av det lette slaget. Nydelig utsikt her også:

Og vi måtte stå litt i kø for å få tatt bildene vi trengte, det var cachere over alt i dag 😉

Så skulle vi sørover, men det var en Letterbox til like i nærheten som jeg hadde lyst til å ta en titt på. Idet jeg går mot den, kommer det en gjeng med franskmenn, som jeg da tok følge med. Ingen av oss hadde lest beskrivelse eller hint skikkelig, så vi gyver løs på oppgaven, og instruksjonene sto bare på norsk, så jeg oversatte til engelsk, og en av gutta oversatte videre til fransk. Imens en av de andre gutta prøver å løse oppgaven utifra instruksjonene, kommer to nordmenn som faktisk hadde lest oppgave og hint. Det viste seg at den opprinnelige løsningsmetoden dessverre var ødelagt, og det krever en massiv jobb for å fikse det, så CO har laget en nødløsning som sto beskrevet i hintet. Men, selv om det ble en billig Letterbox, var installasjonen og den opprinnelige oppgaven veldig imponerende:

Den siste cachetypen jeg trengte var en Mystery. Jeg misliker Mysteryer sterkt, så gleden var stor da jeg i planleggingsfasen oppdaget en trail med Challenge-Mysteryer. Der kvalifiserte jeg for flere, og gleden var uhorvelig stor da vi fant den første av disse, og jeg dermed hadde nådd dagens mål!

Vi gikk videre innover for å ta en til, og på vei tilbake møter vi en cachekompis. Han hadde gått foran sin høygravide samboer, så vi gikk henne i møte mens han fortsatte innover. Da vi møtte henne, snudde hun og gikk sammen oss mot bilene, hvorpå hun peker på en av challengecachene og lurer på om jeg hadde tatt den. Det hadde jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg kvalifiserte til den, og dermed hadde jeg ikke planer om å “note” den. Men jeg gjorde det, og glad er jeg for det, for etter 20 minutters jobb da vi kom hjem i går, fant jeg ut at jeg kvalifiserte. Hurra!

Vi dro så tilbake mot Hove, stoppet og fikk i oss burger-middag igjen. Og så tok jeg to tradisjonelle til på vei ned til avslutningen av mega-eventet. Der ble det annonsert at neste års Vikingevent blir i Harstad i pinsen:

Både Eileif, Nairo og jeg var ekstremt trøtte, jeg tvang meg faktisk til å holde meg våken frem til klokka 21, da hadde Nairo kjempet mot søvnen foran teltinngangen i en halvtimes tid 😉

Søndag:
Denne natta sov vi som steiner, alle tre, det var deilig!

Tidlig opp denne dagen også, for å få med meg god-morgen-event:

Så tok jeg med meg Nairo på en liten morgentur langs stranda. Hadde tenkt å se etter to tradisjonelle, men den første var helt tydelig en stein på en steinstrand, og det gadd jeg ikke ta meg tid til:

Så vi gikk for den enkle, og var veldig fornøyd med både den og utsikten:

Målet denne helgen var aldri å finne så mange cacher som mulig, uansett.

Fikk også med meg dagens CITO, hvor jeg tror at plastposen jeg fikk for å legge søppel i besto av mer plast enn jeg klarte å finne på bakken. Og det er jo bra, det betyr jo at folk rydder opp etter seg!

Ved 11-tiden forlot vi Hove. Hadde noen få cacher på planen oppover mot Horten, endte opp med 6 kjappe funn, inkludert Bamble kirke:

Her stoppet Eileif og jeg også på vei hjem fra bryllupsreisen for nesten 7 år siden, da gikk vi for cachen ved ruinene like ved kirken.

Burger til middag på Storebaug, og hjemme klokka 1630. 793 kilometer kjøring pluss ferge over fjorden. 44 cachefunn. Ny personlig rekord med 11 forskjellige cachetyper på én dag. Første mega-event. Første lab-cacher. Herlighet, for en helg! Og ikke ble lørdagen det stresset jeg fryktet, forhåpentligvis litt takket være god planlegging. Nydelig vær hele helgen, koselige cachere, både kjente og ukjente. Strålende gjennomført eventhelg av arrangørene. Snille folk som lot oss få en teltplass for oss selv. Finner ikke en eneste ting å klage på selv om jeg prøver! 😉

4 Comments

  • boerboelheidi

    En skikkelig megahelg 🙂
    Spennende med 11 forskjellige cachetyper, og så morsomt å klare det, grattis!
    Veldig greit når man finner overnattingsplass som passer, og noen ganger er det avgjørende hvor vellykket alt blir. Synd det ikke var flere netter, siden dere ikke sover så bra første natten 😛
    Morsomt med Signal 😉

    • Kjersti

      Heidi: En mega-helg på alle måter 😀
      Veldig moro! Jeg kunne tatt 12, det er en webcam-cache i Egersund, men jeg synes det ble litt for langt å kjøre. Men jeg vet det var flere som skulle gjøre det 🙂
      Jeg hadde jo håpet på en gratis plass i et skogholt ett eller annet sted, men det ordnet seg på absolutt aller beste måte, og jeg er strålende fornøyd! *ler* Joda, det hadde kanskje vært bedre å dratt bortover på torsdag, sånn at jeg var skikkelig uthvilt på lørdag 😉
      Utrolig moro! Stas å møte han 😀

    • Kjersti

      Tove: En veldig fin helg!
      En lab-cache er en midlertidig cache som er tilgjengelig under en ytterst kort periode (som regel et døgn eller et par-tre dager) i forbindelse med større eventer. Det går ut på at man må gjøre en eller annen oppgave som gir deg en kode, og så taster du inn den koden på en bestemt nettside, og dermed er cachen logget. Det ble sluppet 10 lab-cacher i Arendal sentrum like før helgen (de tok vi ikke), og 10 på eventplassen lørdag. Disse 10 gikk ut på å gå rundt til forskjellige steder på plassen og rett og slett lete etter kodene, som ikke var spesielt vanskelig gjemt 😉 Signal har en av kodene hengende rundt halsen 🙂