Førjulsshopping med forviklinger i Tønsberg

Førjulsshopping med forviklinger i Tønsberg

Fredag kveld snødde det i store deler av Halden, men ikke her hos oss. Vi bor langt sør vi, gitt ;) Men allikevel var det nervepirrende å sette seg i bilen med sommerdekk ved halv ni-tiden og kjøre til sentrum i går morges, men det gikk bra!

S og jeg skulle i går på den tradisjonelle jule- eller førjulsshoppingen. Helt frem til tidligere i uka var vi ikke sikre på hvor vi skulle dra. Oslo var lenge et alternativ, men vi fant ikke noe show vi begge hadde veldig lyst til å se. Gøteborg var også med i gamet ganske lenge, helt til S sjekket togtider, og da falt den byen ut av lista. Så foreslo S Tønsberg, og hvorfor ikke? Jeg har aldri vært der før, det er kort vei til noen kulturelle severdigheter fra passende parkeringsplasser, og de har shoppingsenter og gågate. Da var valgets kvaler over, Tønsberg it is!

Da jeg parkerte hos henne, var hennes mann i ferd med å bytte til vinterhjul på bilen vi skulle kjøre. Allikevel kom vi ikke lenger enn til Svinesundsparken før vi måtte stoppe, vindusviskerne var ikke helt i godlage, så de måtte gjøres fri for is:

Så var det denne Moss-Horten-ferja da… Jeg er jo ikke det minste glad i båt, men må man, så må man. Og bare jeg får gå litt inn i min egen boble, ikke være så sosial hvis jeg ikke føler for det, og gjøre litt som jeg vil, så takler jeg det uten å bli skikkelig dårlig. Vi var ekstremt heldige i går, nydelig vær og nesten blikk stille over fjorden:

Så turen gikk greit, den. Jeg sa på et tidspunkt: “Det gynger… :(“, hvorpå S svarer: “Æh, det bare duver!”.

Turen mellom Horten og Tønsberg var kortere enn vi var klar over, og stemningen i bilen var på topp:

Vel fremme i Tønsberg fant vi fort ut at det enkleste var å parkere i parkeringshuset til det ene kjøpesenteret. Vi kjørte inn i en oppadgående spiral som virket som den aldri tok slutt, og den ga meg min første opplevelse av klaustrofobi, ekkelt! Men vi kom oss ut av spiralen og inn i parkeringshuset, og etter å ha kjørt både opp og ned og bortover, både hit og dit, fant vi en ledig plass. Og vi var lure nok til å ta bilde av hvilken sone vi hadde parkert på:

Gågate og kulturelle innslag sto først på agendaen. Jeg hadde selvsagt med meg GPS’en og hadde plottet inn noen cacher jeg anså som aktuelle, og vi fikk god bruk for 3 av de. Den første lå i tilknytning til torvet og gågata, S fikk øye på cachen idet jeg la GPS’en i lomma for å begynne letingen. Bycaching er jo ikke det jeg liker best, men man må jo prøve seg når man er i en ny by!

Vi tuslet litt rundt, tittet i butikkvinduer, og beveget oss mot Tønsberg domkirke, der neste cache var. Jeg skjønte umiddelbart hvor gjemmestedet var, og så glad blir man når man finner en cache:

Domkirken var stor og imponerende, og klin umulig å få med hele i ett bilde:

Og det var også laget en modell av kirken som sto her for lenge siden:

Så var det Slottsfjellet som sto for tur. Jeg la det omtrent inn som et krav, at når vi først skulle til Tønsberg, så ville jeg se Slottsfjellet. At det ligger en Norgesboks der hjelper jo selvsagt også på ;) Dessverre var jeg ikke kledd for den type leting jeg tror denne cachen krever, så det ble ikke noe funn der, og det ble med de to funnene. Men det er to funn mer enn jeg hadde om fredag, så jeg er fornøyd! Og vi var jo ikke der for cachingens skyld, det ble bare en bonus takket være tålmodige S.

På vei opp til Slottsfjellet møtte vi på Prinsesse Kristina:

Hun sto med en fantastisk utsikt, men utsikten ble bare mer imponerende når vi kom oss opp på fjellet. Og tårnet var også imponerende!

På hver side av døren er det plaketter med signaturene til Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald.

Og her er litt av den vakre utsikten:

På grunn av vinkelen jeg sto i en liten stund og vinkelen S sto i når hun kom for å se hvordan det gikk med meg, fikk jeg et artig bilde av henne og tårnet:

Det var flere ruiner rundt i området, her er en modell av hvordan det antagelig har sett ut en gang i tiden:

Så gikk vi tilbake mot senteret, gjennom gågata og over torvet. Jeg fikk startet dagens shopping med en bag til meg selv. Vi var litt dårlig forberedt på å sette igang julegaveshoppinga, jeg hadde en liste over hvem jeg skulle kjøpe gaver til, men jeg hadde egentlig ikke tenkt ut hva de forskjellige skulle få. Derfor ble det å gå litt på måfå rundt på senteret, men bare dét bød jo på både utfordringer og forviklinger. For dette var vel ett av de mer kompliserte sentrene jeg har vært på, jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi endte opp på samme sted, selv om vi trodde vi hadde gått i en annen retning. Og antagelig var det deler av senteret vi aldri var i, for vi trodde vi hadde vært i den retningen.

Vi bevilget oss en kopp kakao før vi fortsatte litt med shoppingen. Jeg endte opp med å bli helt ferdig med gavene til to personer, og så fikk jeg startet på gavene til Eileif. Og så fant jeg jo litt mer til meg selv ;)

Det ble på tide å finne bilen, for så å finne et sted å spise middag. Å finne bilen skulle jo bli en enkel affære, vi visste jo at den sto på J2. Men uansett hvor vi gikk ut fra senteret og inn i parkeringshuset, så fant vi ikke J2. Vi forsøkte flere etasjer og flere utganger, men ikke tale om. Vi prøvde oss på infotavlene som står inne på senteret, men der står det ikke merket hvor de forskjellige parkeringssonene ligger. Og i tillegg var det to parkeringsplasser/-hus, noe som selvsagt ikke gjør det noe enklere.

Etter å ha surret rundt i nesten en time, spurte S til slutt ei dame, og hun trodde J2 lå i 4. etasje, i nærheten av dit hun var på vei. Så vi tok heisen sammen henne, fant et skilt på veggen hvor det sto pil til J-området, surret så litt rundt i forskjellige halvnivåer i parkeringshuset, før vi jublende så J2 og bilen! Neste gang jeg skal til Tønsberg tror jeg jaggu at jeg må ha på sporing på GPS’en ;) Men jeg skal aldri kjøre stasjonsvogn inni her, for makan til trangt parkeringshus skal man lete lenge etter.

Hele denne seansen gjorde jo at vi holdt på å le oss ihjel flere ganger, og vi kommer helt klart til å huske akkurat denne turen :D

Vi kom oss ut av parkeringshuset, fant en sidegate, og begynte å se etter både spisested og ny parkeringsplass. S fant ut at det var Big Horn i området på sin mobil, jeg fant ut sånn ca i hvilken retning vi skulle, og i samarbeid fant vi en parkeringsplass. Vi visste fremdeles ikke helt hvor Big Horn lå i forhold til hvor vi var, men da slo endelig mine kartleserevner inn, og det tok oss 3 minutter å finne frem til restauranten. Nå skal det sies at den lå veldig bortgjemt i en bakgate, og hadde det ikke vært for faklene på utsiden av døra, hadde vi aldri skjønt at det var der den var.

Det var en veldig koselig Big Horn, og det var ikke noe problem å få plass selv om vi ikke hadde reservert bord. Jeg endte opp med Surf&Turf:

Og mørere kjøtt skal man lete lenge etter! S spiste kalvestek (hvis jeg ikke husker feil). Så delte vi en dessert: peanøttostekake med is:

Den var absolutt god, men ikke verdt prisen. I tillegg var bunnen på selve kaka så hard at for hver gang en av oss skulle ta en bit med skjeen vår, måtte den andre holde hendene foran i tilfelle kaka kom til å forvandle seg til et prosjektil. Tror faktisk ikke det hadde hjulpet med kniv heller.

Ferja tilbake til Moss gikk greit, helt bek mørkt og bare litt gynging (eller duving, da…). Tok en liten stopp innom kirkegården i Moss så S kunne se til sin pappas grav, og så var vi tilbake i Halden igjen etter en innholdsrik, veldig koselig, veldig morsom og interessant dag i strålende sol og med supert reisefølge. Som alltid!

Og jaggu skal jeg ut og ta den samme ferja igjen grytidlig i morgen. Mer om det uti neste uke en gang :)

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)