Jeg bør vel få sjekka den leggen

Beklager at det ikke har vært livstegn fra meg på en uke, men ikke har det vært stort å blogge om, og ikke har jeg hatt lyst til å blogge. I over 2 1/2 år har jeg klart å legge ut minst 10 innlegg hver måned (kanskje ikke alle innlegg har vært like interessante…), men akkurat nå kjennes det ganske slitsomt ut. Jaja, det blir som det blir.

Jeg kunne skrevet litt om denne nydelige hunden som lå rett ut og sløvet her om dagen:

Jeg kunne skrevet litt om en sportshelg uten like, med det antiklimakset på 5-mila i dag hvor jeg egentlig bare synes synd på både Klæbo og Bolsjunov, men også på Iversen som står med gullmedaljen rundt halsen og sier han er så fornøyd med å ha tatt sølv.

Jeg kunne skrevet litt om at jeg er ferdig med temperaturskjerfet og at det nå ligger til vask, men det får få sitt eget innlegg.

Men jeg får holde meg tro til overskriften, og da må jeg tilbake til i går. Hver femte lørdag er det ingenting ved Eileifs skiftplan som kommer i veien for at vi skal finne på noe sammen, og i går var en “oss”-dag. Eileif ville gå tur, så jeg fant en utrolig lettgått runde på ca 20 cacher, pluss noen stopp langs veien. Etter cache nummer 3, det vil si ca 600 meter, kjenner jeg at høyre legg begynner å murre, og etter den fjerde cachen gjør det vondt. Så vi gikk og tok nummer 5, og så snudde vi. Dette var som sagt ekstremt lettgått med bred grusvei og så å si helt flatt, og nedturen over at jeg ikke engang klarer å gå en runde på rundt 5 km er så stor at jeg ikke har helt ord for det. Det er mange måneder siden jeg belastet beinet skikkelig med en ordentlig langtur, så det å ta det med ro har tydeligvis ikke hjulpet. Samtidig er jeg overraskende nok optimist og tror at det skal gå over av seg selv. Bør jeg bestille en legetime, eller skal jeg vente litt til?

Det ble 5 cacher til i går, blant annet ved denne minnesstøtten:

Den er reist der det tidligere var en kirkegård for de som døde av kolera i Onsøy i 1834.

Om ikke annet, så var Nairo storfornøyd med turen i går, selv om den ikke ble så lang som jeg hadde håpet. Han fikk bjeffet på flere hunder, og han var utslitt av alle de nye avisene han måtte lese. Og selv om jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke orker å gå, så er jeg glad for at han fikk en fin dag.

12 Comments

  • boerboelheidi

    Synd at dere ikke fikk fullført turen, forhåpentligvis får du tatt resten av turen og cachene der senere. Alltid surt å ikke klare det man vil, men noen ganger går det bare ikke 😞
    God bedring 🤗

    • Kjersti

      Heidi: Det har vært sånn litt for lenge nå, er flere både normale og lange turer hvor jeg har tatt de første cachene og ikke mer.
      Takk! <3

  • Nøve

    Hvis jeg ikke hadde klart å gå en km, hadde jeg i det minste gått til legen!!!
    Gjør noe med det, og god bedring, Kjersti.

  • Tove

    Uff så kjedelig. Du bør jo finne ut hva det er som er årsaken. Kom deg til legen for å se om han / hun har en forklaring og forhåpentligvis noe hjelp.

    • Kjersti

      Tove: Ja, jeg bør vel det. Er ikke noe glad i å dra til legen, er vel derfor jeg har utsatt det. Pluss håpet om at det skal gå over av seg selv.

  • Tove

    Ja den skjønner jeg. Du ligner tydeligvis på meg på det punktet. Men du hadde sikkert ikke sagt det samme om det var Nairo? 😉 SEr legetime er bestilt. Håper du får både svar og hjelp.

    • Kjersti

      Tove: *ler* Jeg hadde ikke sagt det samme om det var Nairo, deg, Nøve, Eileif, mamma eller noen som helst andre jeg bryr meg om 😉
      Vi får vente og se, er litt over en måned til timen (det var første time som passet for meg og for legen).

        • Kjersti

          Nøve: Jeg har hatt vondt i noen måneder, så jeg tror nok ikke det går over i løpet av en måned, men jeg håper jo 🙂