Jeg jager januar

Det er helt greit å bli kvitt januar nå. Måneden har gått fort som bare dét, samtidig føles det som om de tingene som skjedde i begynnelsen av måneden skjedde for evigheter siden. Rart, det der.

Månedens høydepunkt:
Nyttårseventet mitt er helt klart et høydepunkt:

Nydelig vær om enn litt kaldt, hyggelige mennesker, kan ikke tenke meg noen bedre måte å starte året.

Jeg må bare ta med et høydepunkt til. Jeg spiller Wordfeud med en fast gjeng. De fleste slår meg ned i støvleskaftene, derfor er det ekstra moro de gangene jeg kan få bitt litt fra meg, og det klarte jeg til gagns på akkurat dette spillet:

Weee!!! 😀

Månedens nedtur:
Først og fremst at Eileif fikk diagnosen leddgikt. Jeg vil igjen si at det ble oppdaget på et veldig tidlig tidspunkt, og jeg er ihvertfall optimist. Men det er tross alt leddgikt, og ikke det minste koselig selv om han kanskje aldri kommer til å bli noe særlig plaget.

Så havner selvsagt Nairos vondter også i denne kategorien:

Han er absolutt bedre, men ikke bra. Jeg ser mer og mer av den gode gamle Nairo, men jeg ser også at han ikke synes det er noe godt å legge seg (kommer gjerne med et tungt sukk/stønn idet han legger seg), og jeg ser også at han har stivnet i bakbeina når han reiser seg. Det går fort over, men det er vondt å se uansett.

Månedens bøker:
En bok ble lest ferdig i januar, og det var Fra den andre siden av graven av Maggie Shayne:

Omtalen min finner du her hos Bokelskere.

Månedens hverdagsøyeblikk:
Det er egentlig feil å kalle dette for et hverdagsøyeblikk, for det er et en-gang-i-året-øyeblikk. Hver januar holder jeg en samling for alle grunnskolesekretærene:

Av en eller annen grunn var jeg ekstra nervøs i år, selv om det er tredje gangen jeg gjør det, men det gikk stort sett bra i år også.

Månedens Nairo:
Hans vondter har dominert den siste halvdelen av måneden, men jeg må jo ha med noe fint også, og det er at han er på forsiden av almanakken min i år:

Jeg har brukt en Filofax i over 20 år, men nå i år prøver jeg å bryte ut av et gammelt mønster som til dels har blitt en tvangshandling, derfor laget jeg meg en almanakk hos Personligalmanakk.no. Jeg har kjøpt mange kladdebøker fra de tidligere, både til meg selv og som gaver, dette er første almanakken.

Månedens shopping:
Det har ikke blitt mye shopping denne måneden, jeg har ikke tatt av på januarsalget. Men her om dagen tok høyttalerne til pc’en min kvelden. Egentlig ikke så rart, de har levd i rundt 15-16 år. Så da kjøpte Eileif nye til meg:

Lysene gjør at jeg føler jeg sitter i et romskip 😀

Månedens strikketøy:
Jeg måtte bare legge bort det jeg holdt på med, for jeg hadde så inderlig lyst til å strikke, men jeg ble sint bare ved tanken på å fortsette der jeg slapp. Så nå har jeg begynt på noe helt annet, og det skal forhåpentligvis bli en gave, så jeg viser ikke frem mer enn dette:

Månedens naturbilde:
Det har blitt ytterst lite natur på meg i januar, men Raymond, Lisa og jeg hadde jo en heldag på Hvaler, og da ble det noen fine bilder:

Nå står februar for døren, og jeg håper inderlig at den måneden blir mindre innholdsrik enn hva januar har vært.

4 Comments

  • boerboelheidi

    I år har jeg heldigvis klart å ikke se så mørkt på januar, så da er igjen februar.. De to månedene sliter jeg litt med til vanlig.
    Håper du kommer tilbake til strikkingen din snart, om du blir like frustrert som meg av å ha uferdige saker liggende. Og så blir den jo veldig fin når den blir ferdig da 😀
    Har du tenkt å røntge Nairo, om han ikke blir helt bra igjen etter han er ferdig med de smertestillende? Men det kom veldig akutt alt dette? Det har ikke vært noe tegn på noe tidligere? Tenker på at det da er store sjanser for at det kom brått, og da stor sjanse for at det forsvinner helt igjen også.
    Med Amanda og forkalkningene så visste jeg det en god stund før vi røntget henne. Husker jeg bestemte meg når vi var på Spåtind, om at jeg skulle bestille time til røntgen når vi kom hjem, visste det var noe, men ikke hva.

    • Kjersti

      Heidi: Jeg vet ikke helt hva jeg sliter mest med, for januar er jeg på en måte forberedt på, mens når februar kommer er jeg så klar for vår at jeg bare blir litt deppa over at det fremdeles er vinter. Jeg vet jo at februar er langt ifra en vårmåned.
      Nå er det moro å strikke igjen, så jeg må jo bare på et tidspunkt bestemme meg for å fullføre den jeg nå har lagt vekk. For jeg gleder meg jo til å ha den ferdig, men den tar fra meg all strikkelyst 🙁
      Jeg kommer helt klart til å be om røntging hvis han ikke blir bra. Jeg ser jo at smertene i brystbeinet blir mindre, men bakbeina er fremdeles et problem, og jeg vil vite hva det er. Jeg tror nok brystbeinet var en akutt sak som forsvinner igjen, men jeg begynner å bli litt mer tvilende til bakbeina. Men, og dette må jeg understreke ordentlig, jeg er nok veldig hønemor og pessimist, og tenker det verste.

  • Tove

    Dagene flyr uten at jeg aner hvor de blir av. For min del kan våren vente en god stund 😉 Det verste er at div. viktige frister nærmer seg.

    • Kjersti

      Tove: Ikke spør meg, jeg vet heller ikke hvor de blir av.
      Hver sin smak, takk og pris 🙂 Jeg synes det er fint med ordentlig vinter, men det er så upraktisk.
      Hva slags frister? Har jeg glemt noe?

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.