Jeg klarte det!

Føljetongen fryktelig vond og veldig løs jeksel er over!!!

De siste par-tre dagene har den vonde jekselen min blitt litt ekstra vond igjen. Jeg husker jo med gru hvor ille det var da den ødela den siste ferieuka mi sommeren for halvannet år siden, og selv om jeg har hatt mange muligheter til å trekke den i løpet av denne tiden, er det noe med den tannlegeskrekken som har gjort at jeg rett og slett ikke har klart det.

I går hadde jeg fryktelig vondt. Ikke så vondt som for halvannet år siden, men nok til at jeg måtte ty til en sterk smertestillende da jeg la meg. Det hjalp ikke, så i natt måtte jeg opp og ta en vanlig smertestillende i tillegg. Fikk heldigvis sovet greit etter det, men skjønte allerede i natt at jeg måtte ringe tannlegen i dag.

Kom meg på jobb, dagens parkeringsplass var denne:

Ringte tannlegen når klokka bikket 8, og fikk time klokka 0945. Dermed ble dagens andre parkeringsplass denne:

Gledet meg jo ikke, men kjente allikevel at pulsen steg flere hakk da jeg kom inn på venteværelset. Og da jeg kom inn til selve stolen, silte tårene. Det fortsatte de å gjøre stort sett gjennom hele prosedyren, som fra jeg satt meg ned og til jeg var ute av stolen igjen tok hele 15 minutter. 15 minutter! Jeg kjente kun den første sprøyta, resten av stikkene var ikke mulig å føle. Jeg kjente at han holdt på, men ikke noen smerter. Og jeg kjente også på måten han beveget hånda si på da han dro ut tanna (som forøvrig nå var veldig løs) at han gjorde det han kunne for å gjøre det minst mulig traumatisk for meg. Ikke noe rykking eller nøkking, ikke noe gnissing eller knasing. Og når han så sa at han var ferdig og ikke skulle gjøre mer mot meg, gråt jeg enda litt mer.

Ble sittende noen minutter i stolen for å være sikker på at jeg ikke kom til å gå i gulvet, og for å tørke tårene nok til å se hvor jeg gikk. Så var det tilbake på jobb og gjøre noen enkle oppgaver før jeg dro litt tidlig hjem, totalt utladet etter det jeg absolutt vil kalle en kraftanstrengelse. Hodepine til tusen og tilbake.

Men jeg er så stolt av meg selv! Jeg har endelig klart det! Nå i kveld har jeg ikke noe vondt, og for første gang på halvannet år kan jeg bite tennene sammen uten å få vondt. Hurra!

8 Comments

    • Kjersti

      Annikken: Takk <3 Er mest glad for å ikke ha vondt lenger, mer glad for det enn at jeg faktisk turte 🙂

    • Kjersti

      Heidi: Veldig! Vet at det kommer mer av det samme med tid og stunder, men akkurat nå skal jeg bare venne meg til å ikke ha vondt i den tanna lenger 🙂

  • bettebett

    KJEMPEBRA Kjersti!!!!!

    Det er jo en enorm påkjenning for kroppen å være så anspent som du var så det er ikke noe rart at du var sliten etterpå. Og nå er den jo ute så da blir det ikke mer vondt. Jeg måtte trekke en tann i fjor og da sang tannlegen en Knutsen og Ludvigsen sang til meg slik at jeg skulle slappe av i tillegg til lystgassen han hadde gitt meg. “Det kommer en ku i tunnellen” var sangen og det var en positiv opplevelse.

    • Kjersti

      Bettebett: Takk!
      Nei, det er ikke noe rart, og jeg forventet også en sånn reaksjon. Egentlig ganske glad for at jeg ikke ble svimmel i tillegg.
      *ler* Av alle sanger man kan synge, er jo det en artig sang og antagelig veldig uventet sang 😀 Fint at du fikk en positiv opplevelse! De siste gangene jeg opererte i tannkjøttet for to år siden hadde jeg med headsett til mobilen, så jeg hørte på musikk jeg valgte selv. Det demper jo ikke lydene inne i munnen, men det hjalp bittelitt allikevel.