Karantene og testing

Gårsdagen startet helt fantastisk med en glødende soloppgang over hele Halden:

Jeg rakk knapt å få tatt et par bilder, før det magiske skuet var borte, men minnene lever i beste velgående både på Facebook, Instagram og i lokalavisa. Himmel og hav, så mange som postet bilder av dette 😉

I dag rakk jeg knapt å være på jobb i et par timer før jeg måtte dra hjem og være i karantene. Et kvarter etter at jeg kom hjem var det bare å kjøre samme vei tilbake til byen og enda litt lenger for å komme meg til teststasjonen:

Nå hadde jeg klart meg uten å måtte ta test i 11 måneder, og jeg gruet meg skikkelig til testen. Altså, til selve testen. Og det var ikke en koselig opplevelse. Egentlig ikke vondt, men fryktelig ubehagelig. Og tårene spratt! Jeg måtte ta både hurtigtesten (kun i nesa, 4 sekunder imens pinnen blir snurret på) og den vanlige testen (begge sider i munnen, så 10 sekunder i nesa uten snurring). Men, jeg overlevde, og benyttet samtidig muligheten til å skryte av disse fabelaktige helsefolkene som har kastet seg rundt og holder hjulene gående på teststasjonen.

Ikke mange timene senere kom svaret på hurtigtesten, og den var negativ. Men jeg er fortsatt i karantene frem til prøveresultatene av den vanlige testen foreligger, og Eileif må også være i karantene. Heldigvis har han friuke, så det innebærer ikke noen forskjell for han, bortsett fra at han ikke får handlet. Men jeg tror vi skal ha så vi greier oss av mat. Og jeg får jo gjort det meste av jobben min hjemmefra, så det er ikke noe stort problem, sånn egentlig, bare litt mer tungvint.

2 Comments