Langsjørunden i Bjørkelangen

Jeg aner ikke om det heter i Bjørkelangen eller på Bjørkelangen, så jeg beklager hvis jeg skriver feil.

Onsdag kveld spurte Raymond om jeg ville være med til Bjørkelangen og gå Langsjørunden. Jeg er ikke kjent for å være særlig spontan, men jeg sa ja. Dermed ble det tidlig opp på meg i går, og litt over halv åtte satt jeg allerede i bilen. Jeg skulle innom 3 steder i byen før jeg kjørte nordover, og det ville ta totalt 2 1/2 time å kjøre opp, så det var bare å sette igang tidlig. Men jeg var fremme før avtalt tid.

Vi hadde ikke gått langt før vi fikk det første glimtet av vannet:

Runden er på 33 cacher inklusive bonuscache, og vi var heldige med været. Ikke for varmt, lettskyet og bare antydning til noen regndråper underveis.

Langsjøen er drikkevannskilde med alle restriksjoner det innebærer, men det var godt lagt opp til å gå tur her:

Og det var også godt skiltet på hele runden:

Det står i cachebeskrivelsen at runden er på ca 10 km, jeg kom til ca 12 km på min app. Men det var stort sett lettgått terreng med noen få bakker.

Den første halvdelen av runden gikk i fin, åpen skog og med utsikt til vannet stort sett hele tiden. Da vi kom ca halvveis, var det på tide med en matpause:

Og det var så fint her!

Den andre halvdelen sånn ca gikk mer på grusveier og delvis gjengrodde stier. Raymond er klar over at mitt tempo ikke er det samme som damen på skiltet, som vi passerte mange av i løpet av turen:

Og skal jeg klare å gå såpass langt, må jeg holde et lavere tempo enn jeg kunne før. Og ihvertfall et lavere tempo enn Raymond, for han er så kjapp!

Cachene ble funnet uten problemer, akkurat sånn jeg vil ha det. Og dette er en ganske ny runde, så det sto bra til med alle også. Sånt er alltid fint.

Som nevnt, var det noen til dels gjengrodde partier på vestsiden av vannet, her er bregnene nesten like høye som meg:

Helt på slutten av runden kom vi nært bebyggelse, og der var det bygget en eventyrsti. Ikke helt ulikt Trollstien på Ormtjern, men i litt mindre format. Kan dette være en enhjørning?

Sitter han her på do, kanskje?

Han er har skikkelig furteleppe og er så trist 🙁

Så kom vi til en skrent, det sto faktisk også på et skilt. Raymond fant ut at han skulle gå rett ned, jeg prøvde å finne den skiltede stien rundt skrenten, men fant ikke ut hvor jeg skulle gå for å komme ned her på en 100 % trygg måte:

Jeg var trøtt og sliten og tok sikkert derfor en avgjørelse jeg normalt ikke ville ha gjort, nemlig å gå ned i lyngen. Fikk ikke fotfeste, det var for sent å komme meg opp igjen, så jeg tar det jeg tror er en salto med skru, og av en eller annen merkelig grunn, lander jeg mye fortere enn jeg fryktet de 3 sekundene jeg var i fritt fall. Så lå jeg der i lyngen da, og svarer Raymond med en gang at det gikk bra, imens jeg samler meg selv og det jeg hadde mistet. Alt gikk bra med GPS, briller og mobil. Og når jeg kommer meg opp på beina, kjenner jeg at hofteleddet på venstre side har fått seg en smell. Jeg kom meg ned til brua dere ser til høyre på bildet over, og er rimelig skjelven, men har ingen problemer med å bevege på meg, heldigvis.

Vi brukte litt over 4 timer totalt, inklusive pauser, og så var det 2 1/2 times kjøring hjem igjen. 33 nye smilefjes er aldri feil!

Og sånn for ordens skyld kan jeg i dag si at jeg har vondt i hofta og er litt forslått her og der, men det går helt fint. Skal ikke legge ut på lange gåturer de nærmeste dagene, men det hadde jeg uansett ikke planer om 🙂

Runden anbefales så absolutt, bare gå forsiktig ned skrenten!

4 Comments

    • Kjersti

      Tove: Jeg tror det er første gang jeg har ramlet skikkelig på tur, og en gang skal jo være den første for alt 😉 Det kunne gått så mye verre!
      Veldig fin tur 🙂

        • Kjersti

          Anita: Jeg gjetter på at Snita er en skrivefeil, og at det er Anita 😉
          Veldig fin tur!
          Det gikk fint, heldigvis. Litt forslått, men det går over 🙂

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.