Lukk opp øynene!
Nei, jeg har ikke begynt å gå med øynene lukket selv om jeg har nye briller, overskriften henspeiler på noe helt annet.
Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i planlegge. Heldigvis får jeg en sjelden gang en innskytelse som gjør at jeg ikke følger planen, og dermed opplever noe jeg ellers ikke ville ha opplevd. Dagens tur kommer inn under den kategorien.
Planen i dag var den lille, ganske kjedelige og veldig bratte runden rundt Elgåfossen. Sol fra nesten skyfri himmel og bare litt vind gjorde været til et perfekt påskevær, og flere enn meg hadde lagt turen til Elgåfossen i dag. Ingen bladet på trærne ennå, men vakkert er det uansett:
Den gamle møllesteinen som ligger like ved fossen:
Jeg har sett fossen større, men det var absolutt mye vann i dag:
Når jeg kom over brua i bunnen av fossen, tenkte jeg at jeg for en gangs skyld skulle lese infoskiltene som står der. Og da oppdaget jeg at det er laget til en natursti med opplysningsskilt om dyr og vekster. Jeg har sett en god del av disse skiltene før, men aldri tenkt på at de kunne være en del av en natursti, så da ville jeg selvsagt følge denne. Jeg gikk ikke mange skrittene før jeg ble oppmerksom på noe i vannkanten et godt stykke foran meg. Beklager et forferdelig utydelig bilde, men sånn måtte det bli for at disse to i det hele tatt skulle bli synlige:
Fossekall! Tror det er første gang jeg ser denne søte fuglen, og jaggu så jeg enda en litt senere på turen.
Så fikk jeg bare gått 50 meter til før det var full stopp. Her var det litt for bløtt for meg, gitt:
Så vi snudde, gikk videre på den vanlige veien, og fikk så tatt inn på naturstien igjen. Gikk hele veien tilbake til det våte partiet over, snudde og gikk samme vei tilbake, og så videre på stien. Kom helt ned til elva, og fikk gått lange strekker på steder jeg aldri har gått før, moro!
Nairo fant hjemmet til ett eller annet dyr, grevling eller rev kanskje?
Å gå med briller på skogsstier fikk jeg virkelig testet i dag. Veldig smalt, rett ned i elva og bratt opp på andre siden:
Men det gikk fint å gå med briller selv når jeg måtte se ned hele tiden. Litt knotete blir det jo, men så lenge jeg hverken snublet eller ramlet, vil jeg kalle det en suksess.
Etter en stund tok naturstien brått slutt, jeg klarte ikke se flere rødmerkede trær eller røde stolper, som var anvisningene på hvor den skulle fortsette. Så da gikk vi bare i retning fossen igjen. Og der kom jeg over denne bygningen:
Det lille lyset dere ser midt i døråpningen er fra en glugge på motsatt side. Skulle vært interessant å vite om dette er rester etter en krig, eller om det har fungert som noe helt annet.
Så hva mener jeg med innleggets overskrift: “Lukk opp øynene!”. Jo, selv om det selvsagt er bra å planlegge, bra å vite hvor man skal, og ha kontroll på turen, så må man allikevel lukke opp øynene for det som er rett foran seg. Hadde jeg ikke bråbestemt meg for å lese på infoskiltene, hadde jeg gått glipp av en nydelig tur på 4 km, vakker natur, to skjønne fugler (pluss en haug med ender), et spennende hi og en interessant bygning. Selve naturstien er visstnok ikke mer enn 2,5 km når man får gått hele i den retningen man skal, men det var bare godt å gå masse frem og tilbake i dag. Og turen skal gåes flere ganger!
11 Comments
Eva Ohlsson
Härligt fina bilder 🙂
Kjersti
Eva: Tusen takk 🙂
Lene
Så koselig! De beste (og de verste) turene er som regel de som ikke blir som man hadde tenkt. De blir rett og slett de som skiller seg ut fra mengden. For det er jo ikke til å stikke under en stol at med hund, så kan det fort bli en del dusinvare-turer, slike man har gått ørten ganger før, og sett og opplevd akkurat det samme. Ekstra gøy er det jo når det uplanlagte involverer dyre på en eller annen måte. Har møtt på elg et par ganger oppi skogen her, og det er like stor stas hver gang (for meg, Ayla er heldigvis redd elg).
Kjersti
Lene: Ja, det ble en veldig mye bedre tur enn jeg forventet! Helt enig, det blir ofte til at man tyr til de samme turene man har gått ørten ganger før, fordi da vet man hvor lang tid man bruker og hvor mye energi det vil kreve av en. For min del blir det også til at jeg sjelden går en runde eller til et bestemt sted hvis jeg har lagt ut cacher der, for da vet jeg at jeg må gå den veien når jeg skal vedlikeholde boksen(e). Så det gjelder å ikke legge ut cacher på favoritturen før akkurat den turen har blitt drit kjedelig 😉
Åh, elg er moro å møte på! Er ikke så ofte jeg ser de selv, så det er ekstra stas når jeg først får øye på de. Nairo finnes ikke redd elg, han blir en blanding av nysgjerrig og på vakt når han ser de.
Lene
Vi er skikkelig dårlige på å finne på nye turer å gå. Nå begrenser det seg en del ved at det blir mye stress for meg å kjøre et stykke, men det verste er at Ayla blir som himla bilsjuk. Vi prøver jo å variere de turrundene vi har rundt her, gå dem i ulike retninger, eller legge på litt eller trekke fra, men det blir i de samme områdene. Vi er såpass heldige at vi har runder i lengder fra omtrent 1 km (rundt Hølen), via 4-5-6 km, til opp mot en mil. Minst en gang i uka går vi til Son, enten Son sentrum eller oppe ved togstasjonen, og det blir 7-10 km, alt etter som hvordan vi legger opp turen. Alt uten å måtte kjøre noe sted. Det går jo mange andre på disse veiene og stiene, så det blir jo forandring for Ayla for hver gang, så jeg har ikke kjempedårlig samvittighet, men det blir jo litt ensformig.
Det er kjempegøy å se vilt dyreliv. I fjor sommer gikk vi nesten rett på en elgku, tenkte det var en fra året før. Den sto bare en meter fra veien, og vi oppdaget henne ikke før vi var omtrent fem meter unna. Hun reagerte ikke på meg og Ayla i det hele tatt, og fortsatt med lunsjen hun sto og spiste på. Ayla sto bak beina mine, mens jeg bare sto og så på med ærefrykt i flere minutter. Heftig opplevelse! Ellers har vi jo hatt parende grevling inntil husveggen. Og en våk var ombestemte seg en meter fra Ayla oppe i skogen, og fant heldigvis ut at hun var for stor. Det er jammen meg spennende med natur så nært innpå, gitt 😀
Kjersti
Lene: Jeg er sikker på at dere har full kontroll over de rundene dere har mulighet til å gå, men et tips er å titte på ut.no, det kan være noen nye steder som åpenbarer seg der. Sånn som det ble for meg i dag, selv om jeg ikke hadde tittet på ut.no først. Men det er jo uansett veldig bra at dere har så store variasjonsmuligheter!
Når dyra er så rolige som elgkua dere møtte, er det bare stas. Men jeg hadde vært veldig skeptisk til å være så nært en stor elg, for uansett om de bare er året gamle, så er de store! Grevling har vi her også, de vil jeg helst ikke møte på. Men rådyra som til stadighet er ute på jordene her er bare søte 🙂
Carina Josefine
Jeg har en fire-fem ruter jeg går, og er innmari dårlig på å finne nye ruter. Derfor er jeg så glad i disse toppturkartene, så får jeg i alle fall litt ny inspirasjon der. Og dette innlegget var jo en god inspirasjon også! Bare det kunne tørke opp litt i naturen rundt her nå så 🙂
Øsnker dere en finfin påske <3
Klem fra Carina og dyra
Kjersti
Carina: Jeg bruker mye tid på ut.no, titter etter stier jeg ikke har sett før, og kanskje i områder jeg normalt ikke går så mye i. Ja, litt tørke hadde gjort underverker nå! Men her nede er det meldt skikkelig med regn i morgen, så det lar vente på seg, den tørken.
Tusen takk, det samme til dere! Stor klem <3
boerboelheidi
Jeg finner de flotteste steder pga geocaching, til og med her i Skjåk! En liten runde jeg har lagt ut 6-7 cacher langs “stien” visste jeg ikke om før jeg skulle legge ut cachene.
Ellers har vi jo så mye natur rundt oss at det er bare å velge og vrake, likevel blir det ofte de samme eller nesten samme turer. men nå etter vinteren når vi kan gå “alle” steder igjen gir jeg blaffen bare vi får gått i skogen. Må innrømme jeg ble litt lei vinteren..
Ellers er jo fjellet veldig fint også, men der er det enda lenger til.
Kjersti
Heidi: Siden vi ikke er så mange som legger ut cacher her i mitt nærområde, synes jeg det er vanskelig å finne nye steder å gå. Derfor ble gleden over å finne denne lille runden ekstra stor! Spesielt når det ikke var cacher som viste meg veien 🙂
Dere har jo mer variert natur å bruke, både skog og fjell. Vi mangler fjellene, men har til gjengjeld havet, hvis vi kjører en liten stund. Men ja, vinteren, og da spesielt snøen, setter en stopper for det meste. I dag er det regnet som stopper meg fra å gå noe annet enn en liten tur langs veien.
Pingback: