Når bloggen får en oppsving

Jeg er ingen stor blogger. Det har jeg aldri vært, og det kommer jeg aldri til å bli. Og jeg ønsker ikke å bli det heller. Men jeg skriver ikke blogg bare for å skrive dagbok for meg selv, da hadde jeg faktisk brukt en fysisk dagbok eller et fotoalbum. Jeg ønsker jo å dele mine hverdager og opplevelser med dere som gidder å stikke innom her, og tro meg, jeg er ytterst takknemlig for hvert eneste besøk.

For å bli toppblogger må man forøvrig (og blant annet) selge seg selv, ha et gjennomgående tema for bloggen, og gjøre alt man kan for å treffe en spesifikk målgruppe. Jeg synes det er kleint å sette meg selv først, jeg har ikke noe gjennomgående tema selv om jeg jevnt og trutt skriver om hverdagsliv, turer, geocaching og hund (og de fleste store bloggerne skriver ikke kun om ett tema), og min målgruppe er altfor snever.

Men, når alt dette er sagt, så synes selvfølgelig jeg også det er ekstremt moro å få mange treff på et innlegg. Og nettopp det skjedde etter at jeg i forrige uke skrev om da mamma, Eileif og jeg var på Kokkekollektivet. For som nevnt i det innlegget kjenner jeg den ene mannen som driver Kokkekollektivet, og han spurte meg om han kunne få dele innlegget på restaurantens Facebook-side. Klart han fikk lov til det, og dette skjedde da:

Som dere ser, ligger jeg på alt fra 10 til opp mot 100 treff pr dag, helt avhengig av hva jeg skriver om og om jeg i det hele tatt legger ut et innlegg. Men ved hjelp av den ene delingen fikk jeg plutselig over 300 treff på én dag. Da var det jubel i stua! Og dette er hva jeg kaller delingens makt, det skal så himla lite til for at noe skal nå frem til så mange flere lesere. Jeg skjønner jo at man ikke deler noe bare for å dele, det må jo være interessant både for den som deler og dennes omgangskrets, men dette er uansett et godt eksempel på hvor lite som skal til.

Jeg har hatt andre innlegg som også har generert mye treff på kort tid, dette og dette er gode eksempler på det fra nyere fortid. Men det er det jeg kaller sensasjonsinnlegg, det vil si innlegg som er noe helt utenom det vanlige og som gjerne handler om noe trist. De andre innleggene som ligger på topplista for det siste året, er innlegg som jevnt og trutt får besøk fordi folk googler noe de innleggene handler om:

Ikke dårlig at to av strikkeinnleggene hos en total amatørstrikker blir såpass godt besøkt.

Det ikke så mange tenker over, og som jeg også er kjempdårlig til å gjøre, er at hvis man har lagt ut link til et blogginnlegg på Facebook, så vises det for andre venner når man trykker liker på linken. Og det er også med på å spre innholdet og nå nye potensielle lesere.

Så det er altså ikke mye som skal til for å glede noen med å hjelpe de med å få noen flere besøkende på bloggen, og det skal jeg prøve å bli flinkere til.

10 Comments

  • Ina

    Veldfortjent ? Favoritt bloggen min . Blir like glad for,vært innlegg du skriver ? . Samt at du er flink til å ta bilder ❤️. God,påske når den tid kommer. Klem

    • Kjersti

      Ina: Tusen takk! Veldig koselige ord å få!
      God påske til deg også 🙂 Klem!

  • boerboelheidi

    Overskrifter har litt å si, der er jeg stort sett veldig kjedelig, og noen ganger sliter jeg skikkelig for å finne noe som passer. Har en del som det kommer opp tall bak (tror det er bare jeg som ser de tallene) Og det viser hvor mange ganger jeg har brukt akkurat samme overskrift før. Noen er det både 6 og 7 bak ?
    Jeg har hatt noen overskrifter jeg ikke hadde tenkt skulle være noen spesiell, men som ble det. Og noen få ganger har jeg hatt det moro med overskriften, bl.a den gangen med pisk på soverommet, og en med penis. Det ble “noen” ekstra treff de gangene ? Litt moro må man ha det ?

    • Kjersti

      Heidi: Overskriften har helt klart noe å si. Tallene bak ser alle i url’en til innlegget, jeg har det sånn jeg også 🙂 Jeg legger merke til det før jeg poster et innlegg, og da prøver jeg å gjøre om overskriften så den ikke blir lik noe jeg har fra før 🙂
      Man kan gjøre mye moro hvis man tenker i de banene at man skal lage en overskrift som er på kanten eller som virker som klick-bait. Og når det gjøres med humor, er det bare moro 😀 Men når det gjøres i fullt alvor og med kun intensjonen om å få mange klikk, da synes jeg det blir patetisk. Som f.eks. overskriften “Vi flytter!”, og så viser det seg at vedkommende har flyttet en blomstervase fra ett bord til et annet…

      • boerboelheidi

        Jeg er bare glad jeg kommer på en overskrift noen ganger, så da får den stå, selv om jeg har 7 andre som er helt like ?
        Noen av de som blogger “skikkelig” lever jo av det, og en del er litt i overkant ivrig med klick-bait. Da er det ikke morsomt synes jeg. Jeg er egentlig veldig glad jeg ikke har blogging som levebrød, hadde ikke giddet. Men som en hobby er det bare morsomt 🙂

        • Kjersti

          Heidi: Veldig ofte har jeg mer eller mindre hele innlegget klart i hodet før jeg begynner å skrive, og da kommer overskriften som regel av seg selv 🙂
          Jeg forstår jo at noen er helt avhengig av å få besøkende inn på bloggen, men det jeg ikke forstår er at folk blir lurt hver eneste gang og klager på at bloggeren skriver “falske” overskrifter.
          Tja, hadde jeg blitt sponset i hue og ræva med produkter, behandlinger, reiser, utstyr og gudene vet hva, så skulle jeg nok fint klart å skrive ett innlegg hver dag og levd av det :p

          • boerboelheidi

            Jeg har fått, og får forbausende “mange” henvendelser ang diverse samarbeid, produkter, penger, behandlinger osv. Både fra enkelt firmaer, og slike som har mange firmaer de finner bloggere til. Til dags dato har jeg ikke takket ja til noen, bortsett fra en.. Men da hadde jeg skrevet innlegget og publisert det lenge før jeg fikk spørsmål om å bruke det. Så jeg skrev det ikke på bestilling.
            Fikk spørsmål fra en stor dyrebutikk en gang, og det fristet veldig, men det var et par småting som gjorde at jeg ikke ville.
            Så det er egentlig ikke så lett å gjøre slik, selv om det frister 🙂

            • Kjersti

              Heidi: De eneste jeg har fått henvendelser fra, er fra produkter jeg aldri kunne tenke meg å bruke/prøve, eller fra produkter jeg ikke kan bruke. Aldri noe seriøst i mine øyne. Og så tror jeg det kommer an på hvor lavt man legger lista, det vil si hvor mye man ønsker seg de pengene. Har man ikke skrupler, sier man ja til det meste.

  • Stein Wilmann

    Det er nok «store mørketall» med alle oss som abonnerer på bloggen din og får den rett inn i e-posten hver dag. Vi trenger jo ikke klikke oss inn på bloggen.

    • Kjersti

      Stein: Så store mørketall er det nok ikke, for det er kun 8 som abonnerer. Men jeg er veldig glad for de 8, og jeg vet hvem alle er bortsett fra 1 🙂