Når uventede ting skjer

I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.

Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:

Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.

I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:

Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.

Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!

Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:

Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:

Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!

Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉

I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:

Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.

Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂

2 Comments

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.