Nesten ufrivillig langtur

Nesten ufrivillig langtur

Overskriften henspeiler på gårsdagens tur på Nairo og meg, som nesten ble en langtur, men det var litt ufrivillig at så mye av den ble på asfalt. Forklaring følger :)

Eileif og jeg var bedt i bursdagsfeiring til den skjønneste 7-åringen vi kjenner. Mamma trengte sjåfør til noen ærender, og siden Eileif har litt vondt i en fot for tiden, fant vi ut at vi skulle ta med Nairo, og etter feiringen skulle Nairo og jeg gå cachetur samtidig som Eileif var privatsjåfør, og så skulle Eileif plukke opp Nairo og meg ett eller annet sted på vei hjem.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå tur på Erte, det er to cacher der oppe som jeg ikke har tatt, og nå på denne tiden av året er det ikke noen fare for vårkåte tiurer. Men det er en fare for jakt, og siden jeg ikke har lyst til å forstyrre, fant jeg ut at det var tryggere å finne et annet sted å gå tur hvor sjansen for jakt var mye mindre.

Det åpenbarte seg et område ikke langt fra der vi skulle i bursdag, og med litt studering av stier, fant jeg ut hvilke cacher jeg skulle gå etter. Første stopp var Slavekirkegården. Her var vi for mange år siden og fant cachen som var her da, men den har i ettertid blitt borte og arkivert, og en ny har blitt lagt ut:

Så gikk vi inn på et mylder av stier og orienterte oss frem til 3 av 4 cacher i en liten serie. Vi var på vei mot det fjerde også, men der mistet jeg den ene stien jeg fant, og siden det var veldig bratt i området, gadd jeg ikke bushe. Men det var veldig fint i skogen i går! Lite vind og sola skinte, en skikkelig fin høstdag:

Nairo fant en liten bekk med rennende vann, så han fikk slukket tørsten:

Dum som jeg var, så  hadde jeg selvsagt ikke tatt med vann til meg selv. Urutinert!

For å komme oss ut av denne skogen, tok jeg sikte på det stedet der ett av adventseventene skal holdes i desember. Her har jeg aldri vært før, men her var det skikkelig fint! Se på gapahukene!

Om vi fant den beste og enkleste veien fra gapahukene og ut på veien er jeg rimelig usikker på, men vi kom oss ut og fortsatte i retning neste cache. Men det var så himla mye hus der jeg trodde jeg kunne gå inn og komme til en sti, så jeg var redd for å gå rett inn i en hage. Derfor droppet jeg den, og gikk videre på asfalten.

Etter ikke så veldig lenge var jeg plutselig på baksiden av den ene jobben, det er ganske fint her altså!

Jordhaugen rett foran meg er på grunn av at de rett bak ryggen min bygger ny barneskole. Der er det to nåværende skoler som skal flytte inn om et års tid, da blir det en skole på 500+ elever:

Helt i bakgrunnen ser dere festningen, og like foran festningen, til høyre i bildet, er brakkene som anleggsarbeiderne bruker, og bakenfor der ligger ungdomsskolen.

Her fikk jeg igjen en mulighet til å gå etter cachen jeg droppet litt tidligere på turen, men når jeg hadde 90 meter igjen, var det bare bushing. Derfor droppet jeg den også, og fortsatte videre på Kongeveien.

Når den tok slutt, kunne jeg gått etter to andre cacher. Men nå var jeg bare interessert i å se hvor langt Nairo og jeg kunne komme før Eileif kom etter oss, så da endte det med 4 funn. Og det var 4 flere enn jeg hadde om fredag, så det er jeg fornøyd med!

Jeg var ikke det minste interessert i å se om det var mulig å finne noen stier eller grusveier, så vi fulgte hovedveien. En veldig lite inspirerende vei, siden jeg kjører her hver eneste dag. Men, som sagt, det var i det minste fint vær :)

Da vi kom til Idd kirke, sendte jeg en sms til Eileif og ba han kjøpe med en Snapple til meg, og at vi straks gikk videre mot gamle Iddevang skole. Han var akkurat da klar for å kjøre fra mamma for å finne meg, så da fikk jeg fart i veldig trøtte bein, jeg SKULLE komme frem til den gamle skolen før han kom! Men først måtte jeg bare ta et bilde av Nairo, han var overbevist om at det var Eileif som kom i bilen som akkurat parkerte:

Like bak kirken ligger denne søte lille broen, som for øyeblikket var kledd i høstskrud:

Og videre bar det, heldigvis er det en kilometer med gangsti akkurat her. Eileif ringte og sa at de ikke hadde Snapple i den butikken han var innom…og jeg som hadde SÅ lyst på Snapple! Men noe måtte jeg ha, så jeg ba han kjøpe vann.

Nå var jeg ekstremt sliten i føttene, å gå på asfalt er ikke det beste jeg vet akkurat. Sikkert derfor (og fordi jeg har sola midt i ansiktet) jeg ser så sur ut her:

Men vi kom oss frem til den gamle skolen (hvor det var noe hundetrening eller lignende i går, så Nairo ble veldig interessert i alle lyder), og fikk jaggu 5 minutters pustepause før Eileif kom.

Det ble altså ufrivillig langt på asfalt i går, og det ble nesten en langtur. Manglet 200 meter på 1 mil! Beina mine var ikke helt gode i dag (ikke ryggen heller, egentlig), så heldigvis var foten til Eileif litt bedre, så han tok dagens tur med Nairo. Jeg har gjort en hel del stillesittende arbeid i dag, ting jeg har gruet meg til, men som det er godt å være ferdig med. Hurra :)

6 Replies to “Nesten ufrivillig langtur”

  1. Det er mange gapahuker rundt dere/der dere går? Sjelden vi kommer borti de.
    Kjenner til den de at man skal komme “dit” før skyssen kommer, haha. 200 meter fra eller til når man går så langt er jevngodt med 1 mil. Jeg hadde gått de 200 meterne ekstra kjenner jeg meg selv. Husker da jeg manglet x antall etasjer (eller hva det er den regner) på 200 på fitbit’n min, jeg gikk oppi skogen og fant en bakke, og var rimelig gåen etterpå.
    Asfalt er slitsomt å gå på ja, men noen ganger blir det bare slik. Håper føtter og rygg ikke protesterer så mye framover, du hadde fortjent at det fungerte en tid nå.

    1. Heidi: Det er en god del gapahuker i Halden og ellers i Østfold. Jeg har jo lagt ut cacher ved noen av de (har en serie som heter GiH (Gapahuker i Halden)), men jeg kjenner ikke til alle, og ved en del av de er det allerede cacher. Synes det er veldig fint å komme over gapahuker uansett om jeg vet om de på forhånd eller ikke, det er et så naturlig og som regel fint sted å ta en pause, uansett om det er en kort pause eller en lengre spisepause.
      Jeg vurderte faktisk å gå et par runder på parkeringsplassen bare for å komme over 1 mil, men det var så mye lyd fra hundene som var der at det bare hadde stresset Nairo. Men jeg har en gang faktisk vurdert å stå opp fra senga og gå ned i 1. etasje og opp igjen bare for å komme opp i 20 trapper, så jeg vet hva du snakker om :p
      Takk for det! Jeg tror nok det går bra denne gangen :)

  2. Ser i hvert fall ut som du har hatt en flott dag. En lang tur og noen fine steder i fin vær først. Idd kirke og skole har jeg vel logget cacher ved tror jeg. Går det greit med hofte, rygg, knær og tenner nå til hverdags når du ikke er ute på slike maraton-turer?

    1. Tove: Den første delen av turen var absolutt fin :)
      Det stemmer, du har logget ved både Idd kirke og gamle Iddevang skole :)
      Knærne mine har begynt å knirke litt igjen, men det ser ut som om jeg holder de i sjakk med støtte”bandasjene”. Ellers går det overraskende fint med alle andre deler av kroppen!

        1. Tove: Ja, det er veldig godt å kjenne at de ihvertfall lettere lange turene fungerer. Men jeg har jo ikke fått prøvd noe særlig motbakker, siden vi ikke har så mange av de ;)
          Takk det samme!

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)