Ny bil!

I 1994 kjøpte mamma bil til meg. Min aller første bil, selv om den sto på henne. Det var en knallrød VW Polo 1979 modell, og jeg var superstolt!

Den var med på utrolig mye moro, og det var en veldig morsom bil også. Blant annet hadde mamma og jeg vært på Plantasjen og kjøpt 5 100-liters sekker med plantejord, og vi kom knapt opp Hellekleiva (en lang bratt bakke i Halden). Stakkars lille Polo’en 😉

Dessverre hadde jeg den ikke i mer enn et par år, jeg dro av veien med den på slapseføre (ene og alene min skyld), bilen ble rammeskjev, og den ble skrotet. Det er den utforkjøringen som har gjort meg så pysete på vinterføre.

Så var jeg uten egen bil i noen år, før jeg i 2001 kjøpte meg en blå 2000-modell Seat Inca:

Denne var jeg veldig glad i, den sviktet aldri, og det eneste minuset med den var at det var en 2-seter. Men siden jeg ikke hadde behov for noe mer, fungerte den strålende helt frem til Eileif flyttet inn og jeg måtte ha en 5-seter. Derfor solgte jeg i 2008 Inca’en, og vi kjøpte den gullfargede 2002-modellen Peugeot 307SW:

Da jeg var liten hadde mamma og pappa to biler. En Opel Kadett og en Peugeot av ett eller annet slag. Pappa var glad i og flink til å skru bil, men jeg kan fremdeles høre hvordan han bannet den franske dritten opp og ned og i mente. Så egentlig burde vi aldri kjøpt Peugeot’en, men der og da, med tanke på km-stand og pris, var den det beste valget. Det har vi angret bittert i ettertid, for den har virkelig vært en ekstremt stor utgiftspost, og det har stort sett aldri vært slitedeler som har måttet byttes, det har vært alt annet. Men, med en heller stram økonomi, har det aldri vært rom for å bytte den ut.

Når det så begynte å nærme seg fast jobb for Eileif, la vi en slagplan for hvordan vi skal ta tak i alle ting som må byttes og repareres, både når det gjelder hus og biler. Egentlig haster det mer med diverse ting på huset, men hvis vi ikke har to fungerende biler, kan vi heller ikke komme oss på jobb, så første punkt på lista måtte bli å bytte ut stasjonsvogna. Jeg har fulgt med på annonser på finn.no i ganske lang tid, jeg har vært ekstremt klar på at jeg ville ha en Avensis, og de siste månedene har det vært én bil som har skilt seg ut.

Om torsdag fikk jeg mulighet til å dra og se på den, og den virket såpass bra som jeg håpet. Om mandag fikk vi ordnet lån, og om tirsdag hentet Eileif vårt nye vidunder, en 2013-modell sølvgrå Toyota Avensis. Hurra!

Jeg fikk kjørt den i går, det var før vi fikk en ny runde med vinter, og jeg storkoste meg. I dag var det litt mer utfordrende da jeg ikke er så veldig glad i piggfrie vinterdekk, men jeg klarte å komme meg både til og fra jobb, selv om det gikk tregt.

Det eneste minuset jeg har funnet så langt, er at det sto at det skulle være DAB i den, men det er det ikke. Så i morgen drar Eileif tilbake til bilforhandleren og får ettermontert et adapter. Det skulle vi få på kjøpet, siden de hadde skrevet feil i annonsen. To av de mer morsomme tingene med den, er at den har lys som følger svingene (fikk et skikkelig latteranfall når jeg oppdaget det i går), og at den har 6 gir og jeg knapt kommer opp i 2000 omdreininger før den ber meg gire 😉

Vi har ikke testet om Nairos bur passer i Avensis’en ennå, men gjør det ikke det, selger vi det gamle buret som er så godt som nytt, og kjøper et som passer. I tillegg kommer jeg til å gjøre et halvhjertet forsøk på å selge Peugeot’en om en liten stund, den er EU-godkjent i 2 år og kan kanskje gjøre en siste nytte for seg. Ellers går den franske dritten på skroten.

14 Comments

    • Kjersti

      Heidi: Takk! Du aner ikke hvor glad jeg er! Eller jo, det tror jeg du gjør 😉
      Ja, jeg håper dette blir en mer stabil bil uten like mye snodige utgifter 🙂

  • Lillian Flaskerud-Lillegård

    Gratulerer med ny bil! Merkelig hvordan man husker gamle biler, både som man selv har hatt og som foreldrene hadde opp gjennom ens barndom. Jeg og har bil som lyset følger svingene, veldig praktisk, men det virker ikke på fultlys. Nå har jeg en bil som jeg har et håp om å få byttet ut snart, det har vært en skikkelig mandagsbil fra dag en! Men man lærer seg jo til å leve med noen nykker og brått har det gått ti år. Da kan en jo ha bilen til den sier takk for seg! Lykke til med den sølvgråfare 😉

    • Kjersti

      Lillian: Tusen takk 🙂 Jeg husker alle disse bilene veldig godt, inklusive de to mamma og pappa hadde. Og det er bare de to Peugeot’ene jeg ikke har vært oppriktig glad i 🙂
      Mine lys svinger på hellys, moro! 😀
      Den gullfargede Peugeoten burde sagt takk for seg for evigheter siden, det har til og med mekanikere sagt. Men jeg er jo glad for at den har holdt til vi hadde råd til å bytte den ut!
      Takk!

  • Tove

    Piggfrie dekk er veldig behagelig i og med at det sannsynligvis er veldig mange dager i løpet av vinteren det ikke er is på veiene du kjører på. Men du vil nok savne piggene en dag eller to. Resten av tiden pleier det å være like bra uten pigger.

    • Kjersti

      Tove: Jeg kjørte halvannen sesong med piggfritt på Inca’en. Første sesongen gikk greit, andre gikk ikke det minste bra. Så jeg foretrekker pigg uansett, selv om jeg vet det er forhold hvor piggfritt er bedre enn pigg.

        • Kjersti

          Lillian: Jeg tror piggfritt er gull verdt hvis man bor et sted der det er bare veier gjennom hele vinteren, og er de piggfrie helt nye, er de veldig gode. Så jeg avskriver de ikke helt, og kommer til å kjøre piggfritt resten av denne sesongen, men det blir nok pigg til høsten igjen.