Overraskende stor på en liten plass

Jeg har ikke cachet i september…ikke et eneste funn…så det måtte jeg bare gjøre noe med i går. Det var meldt helt ok vær, lettskyet og en hel del vind, så jeg fant ut at en kombinert tur var helt ok. Så jeg kjørte over til Sverige, jeg hadde sett meg ut en kjørerunde som innebar en liten gåtur og ellers park & grabs, hovedsaklig i området sør for Bäckefors og videre sørvest.

Første stopp var også hvor gåturen var. En klynge med 15 cacher hvorav 12 var en trail. Fant en perfekt parkeringsplass, og fant også ut hvordan jeg best mulig kunne gå til 14 av disse for å bruke minst mulig tid. Fikk en veldig fin gåtur på fine grusveier, og alle cachene dukket opp som perler på en snor. Den siste i trailen var det såpass langt til at jeg lot den være så lenge, og gikk for de andre som ikke var en del av trailen før jeg satt meg i bilen og kjørte til den siste. Tror jeg brukte halvannen time på dette, veldig fint!

Kom meg ned til Högsäter, og etter en kjapp rasteplasscache ville jeg ha med meg kirken. Og den skuffet ikke! Vi snakker om et lite tettsted (som for 9 år siden hadde såvidt over 700 innbyggere), men her har de ikke på noen som helst måte tatt hensyn til størrelsen på tettstedet da de bygde kirken. Som overskriften sier: den var overraskende stor!

Nå var jeg jo alene, så det er vanskelig å ta bilde av noe for å få er perspektiv på hvor stor kirken er. Men vi vet jo at kirkedører pleier å være store, og når dere ser på den grønne døra, ser den jo ut som noe på en lekestue. Eller på trærne til venstre. Himmel og hav, for et massivt bygg!

Og se på taket:

Til og med taket var gjennomtenkt! Nei, dette var en av de mest imponerende kirkene jeg har sett, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å titte mer. Men prioriteringen i går var cacher, så jeg måtte videre.

Jeg fikk aldri utdelt flaggstangfrø da jeg vokste opp, så for å informere dere som ikke har sett meg “in person”: jeg er 158 cm lav. Så det kom ikke som noen overraskelse på meg i går at jeg kom til en typisk park & grab-cache som var en PET nedi et skiltrør, som jeg ikke rakk opp til. Av og til rekker jeg opp til ståltråden cachen er festet i, den er gjerne brettet over kanten på røret. Men i de tilfellene er det ofte jeg ikke får cachen ut av røret, for jeg får ikke hånda høyt nok over røret. For en stund siden kjøpte Eileif noe til meg som jeg fikk tatt i bruk for første gang i går, og det funket:

Det eneste problemet er at “fiskestanga” er veldig bøyelig, så det var vanskelig å manøvrere den for å få cachen på plass. Men det kan antagelig litt ståltråd og litt gaffateip fikse.

Mot slutten av dagen kom det noen skikkelige regnbyger, så det var flere cacher jeg hoppet over. Den siste cachen var ved en liten rasteplass, så liten at det egentlig kanskje ikke kan kalles rasteplass:

Men selv med det dårlige været (regnet ga seg lenge nok til at jeg fikk funnet cachen, signert og replassert), var det fantastisk vakkert der! Fatter ikke hvorfor ingen tidligere finnere har gitt denne et eneste favorittpoeng i løpet av de 2 årene den har vært aktiv! Så det ble et favorittpoeng fra meg, før jeg dro hjem. 5 timer på veien og 20 funn er kanskje ikke den beste statistikken, men jeg er superfornøyd. Og nå satser jeg på caching de to gjenværende lørdagene i september, og selv om jeg kanskje ikke kommer opp i så mange funn som jeg burde hatt, så fortsetter jeg ufortrødent videre mot målet mitt. Fremdeles noen måneder igjen på å klare det 🙂

6 Comments

  • boerboelheidi

    Kirken var staselig ja.
    Vi var en gang et sted jeg ble veldig overrasket over kirken også, ikke husker jeg hvor det var, eller når.. men det var nok “på landet” et sted, og kanskje 2-3 år siden. Kirken var utrolig stor og massiv, ruvet i terrenget. Jeg ser den for meg enda, helt annerledes enn denne du har her. Jeg husker forresten at jeg skulle ta bilde av en humle, mens Tore lette etter cachen.. 😁
    Du har ikke tenkt på slike “gripetenger”? Vet ikke hva det heter, men er noe lignende man plukker opp søppel med. Har sett på det selv, for selv om jeg er litt (?) høyere enn deg, så er det noe som kan være veldig kjekt å ha ser jeg.

    • Kjersti

      Heidi: Noen kirker fester seg i hukommelsen, uansett om de er store, små, staselige, rare, nye, gamle, eller noe helt annet. Denne kommer helt klart til å legge seg på minnet mitt!
      *ler* Du skulle ta bilde av en humle, men ikke av kirken? :p
      Eileif kjøpte også gripetang til meg, ihvertfall noe som ligner litt på gripetang. Men den jeg har, har mer form som sugekopper på enden, ikke som gripetang. Helt greit det, men jeg får ikke tak i tynn ståltråd med den. Jeg gidder ikke bruke uhorvelig mye penger på cacheutstyr. Jeg har klart meg i snart 10 år uten, og jeg er vant til å ikke få tak i cacher. Men det var fint å se at noe jeg har faktisk fungerer.

    • Kjersti

      Eva: Det er mange grunner for hvorfor jeg er så glad i denne hobbyen, men det å få se så mange fine steder jeg ikke visste om, er en av de viktigste grunnene. Du aner ikke hvor mye fint det er i nærmiljøet!
      Ja, det synes jeg du skal gjøre! 😀 Eller hvorfor ikke begynne allerede nå? Du går jo tur til Dårskilds högar, der er det en. Og du passerer 3 på runden rundt Berby, i tillegg ligger det 5 andre i motsatt vei fra parkeringsplassen på Berby 😉

  • Tove

    Flott og stor kirke og en vakker rasteplass. Det er irriterende med de cachene som er plassert litt for høyt. Vi har også en sånn gripesak, men jeg pleier ikke å huske å ta den med når jeg cacher aleine.

    • Kjersti

      Tove: Det var ikke plass til mer enn et par biler ved rasteplassen, så jeg vet ikke om jeg kan kalle det en rasteplass. Men cachenavnet hadde ordet rasteplass i seg, så da kaller jeg det det 🙂 Utrolig fint var det!
      Mine gripesaker ligger fast i bilen, så jeg har det alltid med. Har bare ikke fått brukt for de før i går.

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.