-
Garderoberom in the making
Da jeg kjøpte huset for 9 år siden bestemte jeg umiddelbart at et av soverommene skulle bli garderoberom. Oppussingen startet så smått med maling og innsetting av en sammenleggbar loftstrapp pluss litt andre småtterier. Da vannlekkasjen på hytta var et faktum, måtte vi lagre mye av hyttetingene inne på garderoberommet, så de siste 5 årene har det ikke blitt gjort noe mer oppussing der.
Selv om det er litt igjen å gjøre på hytta, har vi i år fått flyttet alt fra garderoberommet ut på hytta, og i dag har vi fått tatt et overblikk der inne og startet planleggingen av det siste som må gjøres. Noe trenger vi hjelp til, noe vet vi at vi klarer selv, og noe skal vi prøve oss på for første gang. Som å legge gulv, det har vi aldri gjort før.
Jeg fikk i sin tid 3 pakker skipsgulv, men det er ikke nok. Samtidig fikk jeg 3 pakker vanlig gulv i samme farge som skipsgulvet. I dag har vi “prøve-lagt-ut” 2 av pakkene med skipsgulv for å se hvordan vi skal løse dette, og vi tror vi har planen klar:
Det blir to bredder med vanlig gulv helt til venstre, så skipsgulvet i midten, og så vanlig gulv til høyre igjen. Tror det kan bli veldig fint! Og ja, vi skal ha sånn matte under når vi faktisk legger gulvet 🙂Så må det listes, det skal fuges ganske mange steder, det skal males litt mer, og det skal en lampe opp i taket. Og når alt det er ferdig, blir det opprydding i eksisterende klesskap og -kott, og SÅ kan vi endelig flytte inn dit. Lurer på om vi klarer det før jeg har eid huset i 10 år? 😉
Og hvis det er noen som har gulvleggingstips til oss, så hyl ut! Vi tar imot med glede 🙂
Del dette på:
-
Kyststien fra Elgåfossen til Ejgdesjön
Helgene går unna i en rasende fart, jeg synes knapt jeg går ut av døra fra jobb nummer 2 på fredags ettermiddag og sier “Helg!” før det er søndag ettermiddag og helgen nesten er over. Det er uvant å jobbe 100 % selv om jeg gjorde det i våres, jeg tror forskjellen ligger i at jeg nå bruker størstedelen av dagene på å lære nye ting.
I går var jeg effektiviteten selv. Var en tur på Gårdsbutiken og fikk kjøpt fôr og litt knask til Nairo, gikk en tur på 4,5 km på vei hjem, og fikk gjort en god del husarbeid (inklusive 5 maskiner med klesvask) og en god del papirarbeid. På kvelden satt jeg limt fast til TV’en, hipp hurra og jippi for seieren til Agnete og Egor!
I dag sa hele kroppen at jeg skulle ut på langtur. Planen for hvor jeg skulle gå var allerede lagt, jeg var bare nødt til å se an været litt for å se om det faktisk ble en langtur, og det ble det. Som nevnt før har jeg fått litt dilla på Kyststien, og i dag gikk turen fra Elgåfossen på norsk side til Ejgdesjön på svensk side. Her ser dere løypa:
Bilde fra Endomondo. Eileif kjørte Nairo og meg til punktet på høyre side, få meter fra svenskegrensa, og han hentet oss igjen da vi var fremme.
Bohusleden går på de samme stiene og veiene som Kyststien stort sett hele denne etappen, så jeg fulgte både blå og orange merker i dag:
I tillegg var også store deler av løypa merket også med rødt, men jeg har ingen peiling på hvilken tur rødmerkinga viser. Noen som vet?Jeg fant også ut at jeg har gått store deler av denne turen før, men hver for seg. Den første biten fra start og inn til ca 3 kilometersmerket gikk jeg i romjula i fjor, da jeg var på cachetur sammen en gjeng andre cachere. Den siste biten fra ca 6 kilometersmerket har jeg gått mange ganger, det skal jeg vise litt senere i innlegget.
I dag skriver vi 9. november, og til min ekstremt store overraskelse fant jeg skogens gull i dag:
Den var ganske så bløt, og noen av de hadde allerede begynt å råtne, men jeg kunne ikke bare la de stå, så jeg tror jeg får en overrasket mamma i morgen (ikke fortell henne noe nå da!). Jeg fant litt mer senere på turen også, så hun får ihvertfall en liten smakebit 🙂Her står jeg der man kan ta en avstikker til gapahuken cacherne og jeg gikk til i fjor. Jeg droppet å gå bortom der i dag, men fortsatte rett frem, rett inn i tykkeste skogen:
Gapahuken ligger nord i Søndre Hogsjøen, og her er utsikt fra stien og utover vannet, nesten samme utsikt som man har fra gapahuken:
På vei nordover mot Nordre Hogsjøen gikk vi langs elva som binder disse to vannene sammen. Og der det er elv kan det også være små fossefall, og selv om dette fossefallet ikke har noe fritt fall, så var det fint allikevel:
Det var ikke mye sopp igjen i skogen bortsett fra det jeg fant av kantareller. Men sopp som vokser på trær er det alltid mye av, og jeg synes de har så fine farger og mønstre:
Treet ligger på bakken. Der stien svinger vestover kom vi til et hogstfelt. Jeg måtte le for meg selv, for trærne med blå-, rød- og orangemerking hadde sluppet unna hogstmaskinene, eller ihvertfall deler av stammene til trærne. De så ut som trafikklys der de sto på rekke og rad over hele feltet:
Selv om stien var godt bevart over hogstfeltet, så var dette strekningen med mest vann og gjørme. Det var ikke få ganger det sa schwupp når jeg løftet opp føttene for å ta neste steg!Like etter at vi kom inn i skogen igjen skimtet jeg noe gult et stykke foran oss. Skogsmaskin var det første jeg tenkte (jeg har jo aldri brillene på meg på tur), men etterhvert som vi kom nærmere skjønte jeg hva det var: en riksrøys!
Jeg blir alltid så glad når jeg kommer over disse, for de står ikke avmerket på kartene jeg bruker for å planlegge turer, og de er så fine der de står! Her står vi altså bokstavelig talt midt på grensa mellom Norge og Sverige. Ser du helt bakerst i bildet, på andre siden av det lille vannet (som heter Svenstjernet), så kan du skimte et lite skilt som helt sikkert sier at grensa går akkurat her. Og bak ryggen min var det også kappet ned trær for å markere grensegaten.Jeg er ikke noe god på gammel kongehistorie, så jeg aner ikke hvilken/hvilke konge/konger hvis initialer har blitt meislet inn i denne steinen. Kan det være Carl Johan den fjortende? Og hva står K’en for?
Et par hundre meter etter grensa var vi fremme ved Snarsmon, restene etter en gammel taterlandsby. Her har vi vært mange ganger før, og resten av turen gikk på nettopp den veien vi oftest har gått for å komme hit. Det er synd at det ikke er mer igjen av den gamle byen, men det er utrolig spennende at de har fått tatt vare på såpass mye som de har gjort, selv om det bare er veggene etter noen hus:
Den siste biten av denne etappen av Kyststien (som jo her heter Kuststigen) går langs vannet Ejgdesjön. Været i dag var egentlig skyet opphold med litt vind, men her brøt sola ordentlig gjennom og jeg måtte kaste jakka. Nydelig!
Nairo fikk vasset og var deilig full av vann og sand da Eileif hentet oss 😉 Jeg har den godt sliten-følelsen i kroppen etter å ha gått ca 8,5 km, og er også veldig fornøyd med å ha tilbakelagt nok en etappe av Kyststien. Forøvrig en veldig fin etappe, anbefales!Del dette på:
-
Er det vinter nå?
Nei, jeg tror ikke det, det er meldt 4-9 grader på langtidsvarselet. Men den første snøen kom i dag, selv om jeg ikke har bildebevis. Fnuggene var så små og snøværet var så kortvarig at det ikke engang var synlig på bakken. Men vi kan ihvertfall slå fast at mine værspådommer fra i fjor ikke slo inn, for jeg tippet at den skulle komme mellom 21. og 25. oktober, og det er jo 2 uker siden.
Men selv om vinteren ikke er helt på plass enda, så er det så absolutt på tide å tenke på småfuglene. De gamle fuglematerene var elendige, så Eileif kjøpte noen søte hus på Nordby sist han var der:
I dag hang han de opp, og han fortalte at fuglene var på plass allerede mens han holdt på der ute. Så det er tydelig at pippipene har ventet på oss, selv om det fremdeles er møll og mygg på vinduene våre på kvelden.Se denne nydelige fuglemateren da! Skulle nesten ønske det var lys i vinduene 😉
Denne helgen blir full av gjøremål for mitt vedkommende. Alt jeg ikke får tid til etter jobb skal skvises inn og gjøres i løpet av to dager, men jeg vet at jeg også skal rekke å gå et par ordentlige turer med Nairo, da får jeg ladet batteriene mine også.God helg! Har dere noen planer for helgen?
Del dette på:
-
Nudelsalat med stekt laksefilet
Jeg har mange ganger fortalt hvor dårlig jeg er til å spise fisk, og at jeg trenger å spise fisk for å holde kolesterolen under kontroll. Jeg er ikke spesielt glad i fisk, men jeg prøver å finne nye oppskrifter med laks sånn at jeg har noe å variere med. Her om dagen kom jeg over en samleside hos godfisk.no med forslag til kjappe lakseretter, og der var det spesielt en oppskrift som fanget interessen min, nemlig Nudelsalat med stekt laksefilet.
I dag lagde Eileif det til meg til middag mens han og D spiste kjøttkaker, og jeg skal love dere at dette er en rett som skal lages flere ganger! Jeg rakk ikke engang å ta bilde av maten, for stort sett alt var borte før jeg kom på at jeg burde tatt frem kameraet. Derfor presenterer jeg bilde og oppskrift direkte fra godfisk sine sider:
4 porsjoner:600 gram skinn- og beinfri laksefilet
0,75 dl soyasaus
olje (Eileif stekte fisken i flytende margarin)1 pk glassnudler (vi brukte eggnudler)
8 cherrytomater
1/4 agurk
1/2 mango
2 vårløk
3 ss soyasaus
frisk koriander (dette droppet vi)Skjær laksefileten i staver og stek de i olje, ca 2 minutter på hver side. Ha soyasaus på laksen ved servering.
Kok nudlene etter anvisning på pakken og hell av kokevannet. Del cherrytomater i to, skjær agurk og mango i strimler og skjær vårløk i skiver (gjerne litt store skiver slik at du kjenner smaken godt). Bland grønnsakene og soyasaus inn i glassnudlene.
Server laksen på salaten med koriander drysset over.Eileif synes dette var ekstremt lett å lage, og jeg synes det var friskt og godt. Mango er for meg noe jeg drikker (te) eller noe jeg spiser i form av yoghurt eller dessert, men det var veldig godt i denne salaten. Og så følte jeg meg på alle mulige måter SUNN! Anbefales på det sterkeste, bare husk å si ifra hva dere synes hvis dere prøver 🙂
Del dette på:
-
Min lørdag
Helg! Jeg er glad i jobbene mine, men det er alltid godt med helg uansett 🙂
Dagen startet med den sedvanlige sløvingen foran pc’en, noe som inkluderer to store kopper med te og et par knekkebrød. Ved 10-tiden satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte i retning Björnerödspiggen like over grensa. Det ble publisert en ny cache der for noen dager siden, og selv om FTF-muligheten forsvant natt til i går, så er det et fint område å gå tur i, og Eileif hadde ikke gått akkurat den veien vi valgte i dag. Været var tåkete og regntungt, og selv om vi slapp noe skikkelig regnvær, så var det vått i marka, på steinene og på trærne. Vel oppe på toppen tok Eileif og Nairo en pust i bakken i gapahuken mens jeg gikk de siste 200 meterne og fikk logget cachen. Så var det 10 minutters pause på meg også, selv om Nairo var utålmodig og helst ville gå mer med en gang:
Totalt ble det i underkant av 6 km, en god lørdagstur. Og cachen finner du her.Nok en kopp te og litt avslapping da vi kom hjem, men så var det bare å sette igang med huslige sysler. Jeg ble ikke helt ferdig, men disse to var mine følgesvenner en god stund:
Jeg er god på avslapping, så nå etter middag har det blitt litt av det igjen. Angry Birds og Wordfeud veksler mellom å underholde meg, sammen med (u)interessante diskusjoner i gruppene på Facebook. Med andre ord: en genial lørdag så langt 😉Om halvannen time flytter jeg meg over til sofaen for lørdagens høydepunkt, nemlig:
Og kjenner jeg meg selv rett, så blir det å tusle opp i 2. etasje og krype under dyna kort tid etter at Skal vi danse er ferdig.Hva gjør dere på den første lørdagen i november i år?
PS! I dag er det 9 år siden jeg ble huseier! 😀
Del dette på:
-
Oppsummering av uka
Jeg er ikke noe glad i å skrive sånne oppsummeringsinnlegg, men akkurat denne uka må det bare bli sånn 🙂
Den første uka i ny jobb er over, og det ville vært å lyve hvis jeg påsto at jeg ikke var sliten. For sliten har jeg så absolutt vært, så og si hver eneste dag. Det er mye å sette seg inn i, mange inntrykk å fordøye og mye å lære seg. Men jeg har blitt tatt imot med åpne armer og mange velkomster, og jeg føler meg oppriktig velkommen! Alle er kjempekoselige og tar seg godt av meg, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg skal ikke sette noe tidsperspektiv, men jeg håper at jeg snart har en viss oversikt over rutiner og oppgaver, og at læring av nye systemer ikke tar lang tid. Denne uka har jeg vært på opplæring i et par timer pluss en samling i 4 timer, og kommende uke skal jeg på mer opplæring/kursing både i ny og gammel jobb ihvertfall to dager, og antagelig blir det noen timer i tillegg også.
Det er ikke ofte vi her på sørøstlandet kan skryte på oss vind i storm styrke, og det er langt fra storm nå også. Men det føles som høststorm når vinden tar tak i huset og gjør at ting som står inntil ytterveggen flytter på seg, selv om tingene står inne. Sånn har det vært noen dager nå, og Eileif testet derfor å ligge på gjesterommet i kjelleren en natt, for å se om Nairo taklet det. Det gjorde han dessverre ikke, derfor er vi tilbake til at en av oss må sove på sofaen siden det å ha på et lys på soverommet bare hjelper når det ikke blåser så mye som det gjør nå. Jeg vurderer sterkt å teste Adaptil (det som tidligere het D.A.P.), for selv om Eileif sover godt uansett hvor han sover, så synes jeg det er en uholdbar situasjon. I tillegg synes jeg jo også synd på Nairo, for selv om han ikke er direkte redd, så er det ubehagelig nok til at han ikke klarer å finne roen, og det kan ikke være noe godt for han.
I tillegg til all vinden i det siste så har det også kommet mye regn. Veldig mye regn. Så når Nairo og jeg skulle gå tur i går, måtte vi først vade over denne lille innsjøen:
Det var ikke spesielt dypt, men området som lå under vann var ganske stort. Senere på turen måtte vi over en bekk som totalt hadde gått over sine bredder, og jeg fikk da virkelig testet at turstøvlene mine er nogenlunde vanntette, for da hadde jeg vann opp til anklene. Det er Enningdalselva som går over sine bredder, og i dag har det steget enda mer, selv om det ikke har regnet mer. På dette neste bildet skal det egentlig bare være dyrket mark, men nå har vi “sjøutsikt” og min kjære mener at hvis dette fortsetter noen dager til kan han fiske laks fra verandaen 😉
I dag har jeg vært i 4-årsbursdagsfeiring til en skjønn liten gutt som absolutt begynner å bli stor gutt, og fikk samtidig logget en cache. Jeg tenkte å prøve ut offlinefunksjonen på c:geo på nettbrettet mitt, men jeg skjønte såpass lite av funksjonene rundt kompasset og kartet at det var lettere å bare gå dit jeg skjønte cachen var og lete litt. Helt tydelig at jeg må sette meg mer inn i hvordan c:geo funker ute i praksis.Nå er det total avslapping i et par timer før det er snorketid og en ny uke setter igang i morgen, forhåpentligvis med litt mindre vær 🙂
Del dette på:
-
Mørkredd når det blåser moderat på toppen
Jeg har flere ganger skrevet om at Nairo ikke er noe glad i vind på natta. Av en eller annen ukjent grunn er han ukomfortabel med å være på soverommet i 2. etasje når det blåser, da går han hvileløst rundt og bjeffer. Ikke sånn varslings-/nå-kommer-det-noen-bjeffing (som høres omtrent sånn ut: VOFF-VOFF-VOFF-VOFF-VOFF), men mer oppmerksomhetsbjeffing (boff…..boff…syt-pip-syt…boff…pip-syt-syt…boff). Jeg klarer uansett ikke å sove gjennom det, så løsningen har vært at Eileif eller jeg har lagt oss på sofaen i stua i 1. etasje, da har Nairo slått seg til ro.
For et par uker siden hadde vi et par netter med litt vind, og da gikk det plutselig opp et lys for meg. Nairo slår seg til ro og legger seg til å sove selv om det blåser ute…så lenge jeg leser på senga og lyset derfor står på. AHA! Gutten er mørkredd i 2. etasje når det blåser! Etter det har vi testet ut å sove med lyset på de nettene det har vært vind, og det har funket som bare dét, Nairo har holdt tyst og sovet gjennom hele natta!
Natt til mandag som var ble det nok en gang vind på kvelden. Vi la oss, leste litt i bøkene våre og lot ett av lysene stå på. Men nei, Nairo ville ikke slå seg til ro. Fillern! Eileif tok med seg sengetøy og hund og la seg i stua igjen. Jeg ble liggende og gruble litt på hva som hadde gått galt med det jeg trodde var en vanntett løsning, og svaret kunne bare være vindstyrken. For akkurat den natta blåste det mer enn det har gjort i det siste, og derfor må jeg bare konkludere med at Nairo er mørkredd i 2. etasje når det blåser litt og veldig mørkredd i 2. etasje når det blåser mye.
Eileif klarer egentlig å sove nesten over alt, men sofaen er ikke spesielt god å ligge på. Så nå blir neste steg å re opp gjestesenga i kjelleren slik at den av oss som må bort fra 2. etasje ihvertfall kan ligge litt godt. Spørsmålet nå er bare hvordan Nairo takler å sove i kjelleren, det har han aldri gjort før selv om han gjerne blir med ned dit når jeg vasker klær (vaskerommet er i naborommet til gjesterommet).
Nairo sover fremdeles ofte med øynene åpne eller halvåpne, men jeg skulle ønske han hadde samme sovehjerte nå som han hadde den gangen for snart 4 år siden, det vil si et sovehjerte som ikke bryr seg om vind 😉
I natt er det heldigvis ikke meldt så mye vind!Del dette på:
-
Søndagscache
Jeg vet ikke om noen cacher som bare kan tas på spesielle ukedager, men siden det er søndag i dag og Nairo og jeg har vært på cachetur, så ble det logisk å skrive overskriften “Søndagscache”.
Egentlig var jeg veldig tung i stumpen i dag og hadde ikke så lyst til å gå tur. Men Nairo må jo selvsagt ut, og det er mer morsomt å gå tur når man kan finne en cache samtidig, så da gjorde vi det. Kjørte en mil hjemmefra, parkerte i et område vi har gått litt før og la i vei. Grusvei hele veien frem til cachen, ikke noe beina mine egentlig er så veldig glad i, men når det er såpass vått som det er for tiden er det bedre å gå på grusveier enn å gå på halvveis gjengrodde stier i skogen.
Møtte denne søten karen et stykke inn på veien, jeg synes det er så artig når kjøretøy har et tydelig ansikt og et artig uttrykk 🙂
Vel fremme ved cachen oppdaget vi tre parkerte biler hvorav en av de sto med åpen bakluke. Det er veldig mange jakttårn innover langs denne grusveien, så jeg forventet nesten å møte på jegere, men jeg så ingen med rifle og heller ingen i nærheten av bilene, så Nairo og jeg kunne gå de få meterne inn i skogen og logge cachen:
I cachebeskrivelsen står det at det skal være en liten rasteplass ved cachen, jeg gjetter på at det var der bilene sto. Så istedenfor å titte oss litt rundt i området, så snudde vi og gikk tilbake den veien vi hadde kommet, og endte med en fin søndagstur på 5,2 km. Og flaks hadde vi også, vi hadde bare lett yr på hele turen mens det plasket ned 5 minutter etter at vi kom hjem 🙂Det var godt å få litt cacheabstinenser ut av kroppen, jaggu har det gått 3 uker siden forrige funn. Skjerpings, Kjersti!
Del dette på:
-
Og dette tok 3 år
Overskriften henspeiler til dette innlegget, som jeg skrev i forrige uke, og hensikten med disse to overskriftene er å si at ting tar tid, men at man kommer i mål til slutt.
For 3 år siden sa jeg opp en fast jobb uten å ha noe å gå til. Jeg visste at arbeidsmarkedet var ekstremt vanskelig, ikke bare i Halden, men i hele Østfold, og det å si opp jobben var en vanskelig avgjørelse, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. De to første årene vekslet jeg mellom å være arbeidssøkende på egenhånd, og på å gå på kurs i regi av Nav, først et økonomi- og regnskapskurs og senere et jobbklubbkurs.
I september i fjor kunne jeg med glede skrive dette innlegget her på bloggen. Praksisplassen jeg fikk da (etter å nesten måtte krangle med saksbehandleren på Nav om å få den praksisplassen) resulterte i jobben jeg har i dag, som jo var en 100 % midlertidig stilling i våres og en 50 % midlertidig stilling nå i høst. Jeg stortrives på alle mulige måter, både med sjefer, kollegaer og arbeidsoppgaver, og jeg skulle så inderlig ønske at kommunen hadde hatt råd til å ansette meg der fast på fulltid.
Å gå arbeidsledig og på midlertidige ansettelser gjør noe med hverdagen. Man bekymrer seg for om man klarer å betale alle regninger og lån, om man har råd til å både kjøpe mat og fylle bensin for den kommende uka, og man bekymrer seg også for hvordan man skal si nei på en høflig måte når noen spør om man vil være med på noe som koster penger. Hos oss har vi jo vært arbeidsledige og på midlertidige ansettelser begge to, og det å ikke ha noe stabilt, ikke ha noe forutsigbart, ikke kunne planlegge noe som helst, det tærer vanvittig på. Man blir sliten i både hode og kropp, humøret får mer nedturer enn oppturer, og det er en lettelse å kunne flykte inn i tanketom tv-underholdning eller leve seg inn i en bok, bare for å slippe unna en stund.
Men nå kan jeg med glede si, med store bokstaver:
JEG HAR FÅTT FAST JOBB!
Førstkommende mandag begynner jeg i en fast 75 % stilling som sekretær på Os skole (barneskole) i Halden sentrum, tvers over gaten for der jeg jobber i dag! Og i tillegg har min nåværende sjef vært så snill at jeg får fortsette ut året i 25 % stilling, noe jeg er utrolig takknemlig for!
Jeg har et tonn med sommerfugler i magen, men heldigvis er et tonn sommerfugler vesentlig mye lettere i vekt enn de tonnene med bekymringer som har hengt over meg i lang tid, så jeg smiler fra øre til øre og gleder meg veldig til å ta fatt på nye oppgaver, og til å bli kjent med nye kollegaer. Denne faste stillingen løser selvsagt ikke alle våre økonomiske utfordringer, men det hjelper et sjumilssteg i riktig retning, og ingen kunne være mer glade enn vi her i huset er nå! 😀
Samtidig må jeg sende en stor tusen takk-klem til alle dere som har krysset fingre, armer, tær og bein for at det skulle ordne seg for oss, det hjalp! Og en like stor tusen takk-klem til alle dere som har sendt oss linker og tips om ledige jobber! Fortsett gjerne å gjøre det når det gjelder jobb til Eileif, vi setter stor pris på all hjelp. Men for mitt vedkommende kan dere nå juble litt for dere selv, for jeg jubler for meg selv 🙂
Del dette på:
-
Kyststien fra Elgåfossen til Svingen og Rv22 hjem
Jeg har fått litt dilla på Kyststien, og så lenge Eileif ikke skal være med å gå, kan han kjøre meg til startsted og eventuelt hente meg der jeg gir meg. Veldig mye mer lettvint enn å måtte kjøre til stoppested og sette igjen en av bilene for så å kjøre til startsted, og så måtte hente bilen ved startstedet igjen når vi har kommet til stoppested. Bare å forklare det er jo like tungvint som å gjøre det! 😉
I dag ble det en kort etappe av Kyststien, nemlig fra Elgåfossen til Svingen. Ta en titt på denne linken, så kan dere finne hele Kyststien fra Mollön utenfor Uddevalla i Sverige til ytterst på Nesoddtangen i Oslofjorden.
Brua over Enningdalselva var første skritt på etappen:
Det var mye vann i fossen i dag:
Mellom fossen og det falleferdige huset Eileif og jeg tok noen av bryllupsbildene ved ligger restene av et annet gammelt hus:
På skiltet står det: Saugen (Dahlinsaga – Gribsrødsaga). Plass under Gribsrød. Her har det vært både sag og mølle. Bebodd fra begynnelsen av 1800 tallet. De siste som bodde her var Lina og Herman Iversen. De flyttet til Iddebo (eldrehjem) i 1960 årene. Se side 118 i “Husmannsplasser i Enningdalen” av R. og S. Buer. Historielaget 1998.Vi hadde ikke gått mange meterne før vi møtte et jaktlag på 3 mannfolk, og jeg spurte om de holdt på innover i skogen nå. Heldigvis var de akkurat ferdig med dagens jakt i det området, så jeg kunne trygt fortsette.
Etter et par kilometer kom jeg til dette skiltet:
Det var umulig å se om blåmerkingen til Kyststien fortsatte ned der pila viser vei til bading eller om den fortsatte oppover, bak der jeg står og tar bilde. Så jeg tok sjansen på å gå nedover mot badeplassen, men skjønte etter et par hundre meter at jeg hadde bommet, så vi snudde igjen. Heldigvis fant vi igjen blåmerkingen, og vi fant også en vakker bil som var blitt parkert for godt:
Det var altfor mye busker og kratt der til at jeg kunne titte nærmere på den og se fronten på den, men den var lyserosa og det gjorde vondt i hjertet mitt å se en så vakker bil bare bli henslengt på denne måten.Jeg visste nå hvor vi var, vi kom opp på Skauskrokveien ved gården som på folkemunne her i Halden bare blir kalt Farmen. Og det er ingen tvil om dette navnet med tanke på skiltet gården har:
Jeg mener å huske at jeg hadde så og si like cowboystøvletter en gang tidlig på 90-tallet, men jeg gikk vel aldri sålene av de 😉Et lite stykke nedi veien sto dette skiltet:
Selvsagt kostet jeg på meg denne ørlille ekstraveien for å finne ut hva dette kulturminnet var, og skiltet ved støtten forklarte det:
Og like ved skiltet var gravplassen og støtten til den falne soldaten:
Teksten på støtten er dessverre vanskelig å tyde, men jeg fikk allikevel en litt andektig følelse der ute, midt i skogen, noen kilometer i luftlinje til Søndre Enningdalen Kirke, og jeg synes det var en fin gest av både de svenske og de norske som gjorde dette for sitt broderfolk, midt under krigen.Vi fortsatte videre mot Svingen på Skauskrokveien, og innimellom åpnet det seg og vi fikk litt utsikt:
Da vi kom ned til Svingen hadde vi bare gått 5 km (inklusive feilgåingen på 400 meter), men da var det asfalt resten av veien hjem, så jeg ba Eileif (som var på Nordby og handlet) om å kjøre oss i møte. Men jeg rakk hjem før han kom, og da ble det totalt 6,5 km på Nairo og meg i dag, og nok en etappe av Kyststien er unnagjort. En helt grei liten tur uten de store naturopplevelsene, selv om det absolutt er fint å se Elgåfossen og det var spennende med gravplassen.Del dette på:
