-
Første skogstur på evigheter
Snøen og isen denne vinteren har satt en naturlig stopper for skogsturer, ihvertfall for meg som ikke går på ski. I går trengte jeg 8 funn, så jeg utstyrte meg med brodder og dro til Sarpsborg for å ta turen opp på Appelsintoppen:
Første stopp var ved parkeringen, der var det en challenge jeg kvalifiserte for. Så var det bare å begynne å gå, og det tok ikke mange meterne før denne skjønnheten holdt meg med selskap i noen sekunder:
Og noen få meter etter det møtte jeg disse tre:
Moro!
De 4 cachene på vei opp gikk stort sett lett som en plett, heldigvis var de greie å finne selv om det lå en del snø fortsatt.
Oppe på toppen ble jeg møtt av flere gapahuker, flere bålplasser/grilltønner, utkikkstårn og utedo. Et skikkelig fint område!
Godt med informasjon:
Et fryktelig høyt tårn:
Som jeg på ingen måte skulle opp i:
🤣
Cachen fant jeg kun opphenget til, så jeg satt meg ned i sola og priste meg lykkelig for at jeg hadde tatt på meg broddene, for det var is og skaresnø over alt:
Så fikk jeg tatt en multi, før jeg satt kursen ned mot bilen igjen. Siden det bare ble 6 funn der oppe, måtte jeg finne to til. Det er en et par hundre meter i luftlinje fra parkeringen, så jeg tok det jeg håpet skulle være en snarvei, men ble møtt av private hager. Derfor får den cachen ligge frem til brøytekanter og is er borte, så det blir litt lettere å parkere nærmere.
Satt meg så i bilen og kjørte til to av desembers kalendercacher, den første ved Tunevannet:
Teite meg tok ikke på meg broddene for den korte turen, det endte med at jeg gikk ute i 30 cm dyp bløt snø. Men cachen ble funnet og jeg gikk ikke på trynet, så det var suksess. Og jeg klarte å nyte finværet også:
Den siste cachen var en kjapp park&grab, og dermed var dagens mål nådd: 5 tradisjonelle, 1 mystery challenge, 1 multi og 1 letterbox. Og det var SÅ deilig å være ute på tur igjen, selv om det ikke var lange turen! Og det var antagelig bra, for kondisen er på bunnen 😖 Får satse på mange fine turer utover våren, så fort is og snø forsvinner.
Del dette på:
-
Søtt som sukker
Bort med de gamle neglene:
Det var egentlig min tur til å velge negler i dag, men de jeg har lyst på var veldig like fargene på de jeg har hatt de siste 5 ukene, pluss at de er litt mer vårlige og været ute skriker ikke akkurat vår. Så Maria fikk velge denne gangen også, og det eneste jeg ga som føring var at jeg skal i dåp om ikke lenge, så litt søtt i den retningen. Og søtt som sukker ble det:
Blålilla (de er litt mer lilla enn det ser ut som på bildet), glitrende hjerter og prikker. Hvor søtt går det an å få det? 😍
Del dette på:
-
Glimt fra uka og gjøremål i helgen
Dette blir et sånt typisk innlegg når jeg ikke har noe spesifikt å skrive om, men jeg har mange småting som ikke er nok til å få hvert sitt innlegg. Altså litt om veldig mye forskjellig 😀
Om onsdag testet vi en ny middag:
Ikke mer avansert enn en nudelwok med mangochili-marinert svin og frossen wokblanding, men vi pleier aldri å ha salat til wok, og denne var enkel med bare mango, avokado og agurk. Oppskrift på alt sto på baksiden av svinekjøttet 😉 Veldig godt!
Om torsdag var jeg både sunn og usunn på jobb:
Den yoghurten er altså så god!
Været er veldig ustabilt her for tiden, det veksler fra plussgrader og vårfølelse til minusgrader og vinter:
Er ikke oppløftende med sånt vær i det hele tatt, men det er jo helt normalt for denne tiden av året.
Fordelen med litt sol innimellom er at det blir så fint i innkjørselen vår:
Merkelig hvor lykkelig jeg blir av stemningslys! Har ikke noe å si om det er ute eller inne, men sånt koselys gjør noe med meg altså 🥰
I går måtte jeg tilbake til Sarpsborg for å hente støvlettene jeg leverte til skomakeren forrige lørdag. Som alltid, når jeg ser en stor stol, må jeg ta bilde av den:
Er det noen som vet hvorfor det er plassert sånne store stoler rundt omkring i nesten alle byer?
Jeg fikk også kjøpt et par gaver i en av nabobutikkene til skomakeren.
Neste stopp var Plantasjen på Svinesundparken. Jeg måtte ha jord til orkideene jeg fikk til bursdagen min, og som vanlig er det vanskelig å gå innom Plantasjen uten å komme hjem med noe, denne gangen ble det 3 miniatyrer:
Aloe, Monstera og Peperomia. Så søte!
Så var det Clas Ohlson, der kjøpte jeg strips som jeg skal feste lyslenkene i kulene ute med, da elektrikertape ikke helt gjorde nytten sin når det blåser så mye ute at kulene triller av gårde.
Blomsterbutikken på Tistasenteret var neste stoppested, og så dro jeg til mamma for å gi gave og blomst siden det er morsdag i dag. Hun ville gjerne handle, så da kjørte jeg henne til Rema og tilbake:
Den andre blomsterbuketten jeg kjøpte var til pappa, siden han hadde bursdag om onsdag:
Siste stopp var Extra:
Jeg synes ikke brødmat er spesielt festlig mat, så jeg er avhengig av godt brød for å gidde å spise, og Extra har noe som heter Coop Havregull. Veldig godt!
Ett av målene mine for juleferien, var å ha en Harry Potter-maraton, se alle filmene i løpet av jula. Så langt kom jeg ikke, derfor har jeg sett en film nå og da etter jul, og i går så jeg siste filmen. Betyr det at juleferien er over nå?
Legg forresten merke til linselusa ❤️
I dag var det på tide å potte om tidligere nevnte orkideer:
Da fikk jeg også satt noen avleggere fra andre planter i jord, så får vi se om de overlever eller ikke.
Del dette på:
-
Gratulasjoner opp til en sky
I dag skulle du ha fylt 91 år, englepappaen min:
Til lørdag kommer jeg med blomster og en nuss til graven din, men jeg tenker på deg hver eneste dag ❤️
Del dette på:
-
Støvletter og to cacher på glatta
Den tidligere skobyen Halden har nå ikke engang så mye som en eneste skomaker, og når nå begge vinterstøvlettene mine var begynt å ta inn vann, hadde jeg ikke noe annet valg enn å dra til senteret i Sarpsborg for å få levert de til skomakeren der. Det gjorde jeg i går, og så drar jeg inn og henter de igjen til lørdag.
Når jeg først var i Sarp og trengte to cachefunn, så var det like greit å ta funnene der inne. Mildværet og alt regnet vi har hatt i det siste har gjort at snøen i stor grad har forsvunnet, men det ligger igjen is på stort sett alt av gangveier, fortau og stier. Så jeg måtte gjøre det enkelt for meg selv, og heldigvis var det to cacher i Glengshølen som ventet på meg:
Den første var en veldig enkel tradisjonell, og det gikk greit å gå fra parkeringen og bort til den. Men jeg måtte holde meg på gresset, det vil si, de flekkene med gress som var bare. Så var det en multi, og det ble en aldri så liten utfordring å få tak i årstallet jeg trengte på denne statuen, da det var is rundt hele:
Akkurat da angret jeg på at jeg ikke kjøpte broddene skomakeren hadde (for mine ordentlige turbrodder lå jo igjen hjemme), men jeg klarte å finne det jeg trengte.
Den neste informasjonen jeg trengte gikk mye lettere, og så var det bare å skli videre mot GZ. Jeg holdt meg helt ute i kanten på plenen, der var det minst is. Så det gikk jo bra, det tok bare mye lengre tid enn jeg hadde tenkt. Heldigvis var det nydelig vær, og da det var folk i nærheten av GZ, tok jeg en liten omvei for å nyte sola:
Litt kald vind, men allikevel et deilig løfte om vår! Men badesesongen er det nok en stund til ennå:
Etter å ha beundret en stor og staselig Rottweiler og en komisk søt liten Schäfervalp en liten stund, kom jeg meg til GZ og fikk signert multien også. Og da var det bare å komme seg hjem, med en aldri så liten stopp for ukeshandling på veien.
Del dette på:
-
Ny duft
I litt over 3 år (jeg trodde det var mye lenger!) har jeg brukt parfymen Alive av Hugo Boss. Og jeg var på ingen måte lei den, men jeg hadde lyst på en forandring. Så derfor fant jeg meg en ny like før jul, og for et par uker siden var Alive’n tom og jeg begynte på den nye, Idôle av Lancôme:
Den er nok ikke så ulik Alive, men allikevel ulik nok til at jeg merker stor forskjell.
Flaska er tynn og høy, og dermed litt skummel å ha på hylla på badet, for det er nok lett å dytte borti den så den velter:
I tillegg er sprayen litt teit, for trykker du ikke hardt nok, kommer en tykk stråle, og trykker du for hardt, kommer det altfor mye. Men jeg venner meg mer og mer til den, og jeg synes lukta er god, så gjenstår det å se om det blir denne neste gang også 😊
Del dette på:
-
Januar 2024
Månedens høydepunkt:
Det årlige nyttårseventet, i år igjen ved Boltjern:
Caching og kunst og håndverk sammen med Cecilie:
Full behandling på Spa og velvære:
Konsert med Odd René Andersen i Brygga kultursal sammen med Cecilie og Solveig:
Så skal jeg ikke påstå at det var et høydepunkt å måke snø av taket på hytta, men jeg er fremdeles så stolt av meg selv for å klare det at det bare må bli med i oversikten:
Månedens bok:
Timeglasset av Tracy Rees:
Søte historier om begge hovedrollene, men altfor åpenlyst og til slutt altfor lite troverdig. I tillegg får vi ikke helt avslutning på den ene historien, noe som ihvertfall jeg synes er veldig frustrerende.
Terningkast 2.Månedens Nairo:
Ikke noen bilder, men jeg kommer ikke helt over at vi har hatt han i 13 år ❤️I tillegg må jeg ta med en historie fra i går. Nairo skulle ha den årlige vaksina og helsesjekken i går, og da jeg bestilte time ba jeg de ha litt ekstra fokus på forkalkningene hans. Han stønner av og til litt når han legger seg ned, men jeg vet ikke om han har vondt, eller om det er med han som med oss når vi blir eldre, det kommer gjerne noen lyder når man reiser seg eller setter seg. Siden jeg var på jobb, var det Eileif som tok Nairo til veterinæren, og jeg var overbevist om at han og jeg hadde en avtale om at han skulle sende meg sms med oppdatering når de var ferdige. Tiden gikk, og jeg hørte ingenting. Ble mer og mer stressa og lei meg, for jeg tenkte at Eileif ville skåne meg og ikke si noe før jeg kom hjem. Jeg sendte en sms en times tid etter han hadde time, men fikk ikke noe svar, og tårene trillet på jobb. Kom meg hjem, var overbevist om at det var noe alvorlig galt, og som kvinnfolk flest, var jeg innom alle scenarioer i hodet. Da jeg kom inn, spurte jeg hvordan det hadde gått, og Eileif så helt uforstående på meg. Når han da får sagt at alt er i orden, Nairo er bare litt stiv i venstre hofte, så knakk jeg totalt. All spenningen måtte ut, og jeg hikstegråt over kjøkkenbordet. Så ja, alt er fortsatt bra med Nairo, han skal få litt smertestillende og betennelsesdempende for å se om vi får holdt hofta i sjakk.
Eileif hadde forøvrig ikke hørt sms’en fra meg, og han sjekker ikke telefonen sin hvis han ikke har hørt at det har skjedd noe på den.Månedens geocaching:
Det har kun blitt 2 dager med caching i januar. Den første dagen var nyttårseventet ved Boltjern, den andre dagen var dagen med Cecilie:
Jeg hadde en lørdag til jeg trengte funn, men den dagen måtte gå til måking av taket på hytta. Dermed ble det bare 8 funn på meg totalt i januar, det er den dårligste måneden min siden mars 2017. Håper snøen og isen forsvinner, så jeg kan komme meg ut litt mer i februar.
Månedens naturbilde:
Solnedgang på vei hjem fra jobb:
Del dette på:
-
13 år siden henting
I dag er det 13 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet Fjällfarmens Zarri, som i det daglige går under navnene Nairo, Lillegutt, Bråka, Ungen min, og mange andre navn:
Bildene er tatt i desember, og han var totalt utrøytet for andre gang i livet:
Faktisk forsvant enda mer pels i løpet av desember, ikke særlig praktisk når vi hadde det så kaldt. Men det var ikke annet å gjøre enn å kle på han på de kaldeste dagene. Han er ikke interessert i å gå særlig langt lenger, og det var jo greit nok da det var -20 ute.
Han blir bare mer og mer sær, nesten for hver dag som går. Sutrer etter mat absolutt hele tiden, bjeffer for absolutt ingenting. Lurer oss til å tro han må ut, men når han først kommer ut, vil han bare inn i håp om å få noe å spise.
Men han inviterer fortsatt til lek innimellom, han viser gladelig frem favorittriksene sine, og han orker å hoppe opp i sofaen eller i senga en gang i ny og ne.
Og han er jo den vakreste jeg vet om ❤️
Del dette på:
-
Nytt lys
For 10 dager siden skrev jeg dette innlegget, om nytt tastatur og ny mus, og da nevnte jeg at musa ikke helt fungerte for meg. Eileif fikk i oppdrag å kjøpe noe annet, og dermed har jeg fått nytt lys på kontoret:
Ikke like mye lys som den forrige, og i tillegg har jeg satt den til samme farge som jeg har på tastaturet. Men det er samme merke som tastaturet, og fremdeles en gamingmus, så det er fortsatt veldig uvant. Denne har knapper på høyre side også, de har jeg måttet deaktivere. Og den er også litt for stor for meg, men adskillig bedre å kontrollere, så jeg tror jeg er fornøyd nå 😊
Del dette på:
-
Konsert og fryktelig mye snø
Om fredag var det tid for konsert med Odd René Andersen og Det norske blåseensemble i Brygga kultursal, de skulle ha en hyllest til Stevie Wonder. Og Cecilie, Solveig og jeg hadde billetter:
Jeg er ikke noen over gjennomsnittet fan av hverken Det norske blåseensemble eller Stevie Wonder, men jeg får ikke nok av stemmen til Odd René når han bruker alle sine soulegenskaper, derfor var det en stor opplevelse å sitte på rad 10 og høre den magiske stemmen fra Fredrikstad:
Det kom mange Stevie Wonder-låter jeg ikke har hørt før, blant annet det som ble en av favorittene fra konserten, nemlig If It’s Magic. Jeg kan ikke finne at Odd René har spilt den inn noe sted, så hvis noen finner den, blir jeg glad for tips!
En magisk opplevelse, og det blir ikke siste konserten jeg går på!
Siden det er meldt mildvær og regn (som forsåvidt har satt igang i dag), måtte jeg ut på hytta i går for å måke snø av taket. Jeg hadde mye mer lyst til å cache, trengte 9 funn i går, men jeg visste at jeg ikke kom til å orke begge deler, og da måtte jeg prioritere hytta. Taket der er nemlig veldig flatt, og siden vi ikke har måkt der tidligere i vinter, ville all den snøen bli veldig tung.
Parkerte på stranda, og hadde denne utsikten i -12 grader:
Ikke bare var det mye snø på hyttetaket, men det var mye snø i trappene og på plattingen, den rakk meg ca opp til knærne:
Fikk vasset bak for å hente stigen, og dette synet møtte meg da jeg fikk hodet over kanten på taket:
Det er jo vakkert, da!
Jakka ble fort kastet, og jeg gikk systematisk til verks rundt på kantene. Med min høydeskrekk er det kantene som er verst, men jeg dristet meg et stykke utpå for en selfie:
Det ble mange pauser og mye bannskap, for det var fryktelig tungt. 40-50 cm snø som har bygget seg opp gjennom vinteren og dermed ikke bare var lett pudder:
Men ca 2 timer etter at jeg startet, så det slik ut:
Da hadde sola gått ned, og jeg hadde allerede begynt å få vondt i både armer, skuldre og skulderbladene, noe som ikke på noen som helst måte er bedre i dag; heller verre. Men jeg er fryktelig stolt av meg selv!
Del dette på:
