• Sjette feriedag: caching og husarbeid

    Fire feriedager i forrige uke. Så helg, og jeg husker ikke hva jeg gjorde om helgen. Ikke noe som helst. Helt sikkert husarbeid. Og så var det helt sikkert noen småturer med Nairo, for selv om det ikke er kjempevarmt, så er det for varmt for å legge ut på lengre turer med han. Virker som om han plages mer av varmen i år, kan være noe fordi vi ikke har gitt han årets bad ennå, og at underulla derfor sitter igjen.

    Jobb om mandag. Fikk unna en hel haug, og dro så opp til “den nye” skolen vi skal være på fra høsten. Den ene jobben min flytter midlertidig til en nedlagt skole siden det skal bygges ny skole der den gamle står. Ønsker du mer informasjon om dette, anbefaler jeg å sjekke hjemmesiden til kommunen, eller tegne +abonnement hos Halden arbeiderblad. Et sirkus uten like.

    I går ble det en massiv tur til miljøstasjonen med 15 årganger Hundesport. Bort med de, inn med fine bokser i hylla Hundesportene sto i. Mer gammelt ræl skal med tiden kastes, forhåpentligvis gjør det at vi kan få flere ting i bokser og dermed bort fra gulvet. Tur med Nairo, mer husarbeid.

    I dag måtte jeg bare ut en tur. Overførte 10-12 cacher i Tanum-området til GPS’en, lot Nairo være hjemme i varmen, og kjørte avgårde. Hadde ikke sjekket på forhånd om noen av cachene fikk meg videre i Mystery at the Museum, ville bare få noen funn.

    Første stopp var Kynne älv. En søt liten bro over et lite fossefall:

    Cachen ble funnet uten GPS, så enkel var den 🙂

    Så var det Stenvalvbron vid Grimmeland, en veldig fin bro:

    Her gikk jeg i samme fella som flere skriver i loggene sine, men når jeg først fant ut av blemma, var cachen veldig enkel og grei.

    Neste stopp var Tanum Teleport:

    Man føler seg rimelig liten når man står ved disse parabolene, se bare på bilene på bildet over.

    Så stoppet jeg ved Vitlycke museum. Her vet jeg at vi har funnet en cache for mange år siden, men det var en tradisjonell der nå som jeg ikke har tittet etter før. Nå valgte jeg helt sikkert ikke den beste dagen å se etter denne, for det var stappfullt med folk der. Men med litt tålmodighet og litt is i magen, fikk jeg logget den også.

    Tanums kyrka har jeg ikke logget før:

    Her stolte jeg på magefølelsen og fant cachen, men måtte bruke et hjelpemiddel jeg fant for å få tak i den.

    Siste stopp var Luringen, og cachen er heldigvis ikke så lur som navnet tilsier 🙂

    6 nye smilefjes i dag, og utrolig nok var det ledetråder til Mystery at the Museum på 4 av de, så da mangler jeg bare 2 for å få suvenir nummer 2.

    Vel hjemme igjen ble det mer husarbeid (men nå er jeg ferdig med det for ferien, altså!) og tur med Nairo. Det er varmt her i dag også, men det blåste heldigvis litt, så det ble ikke uutholdelig for han.

    I morgen får vi besøk, så forhåpentligvis får jeg masse å blogge om mot slutten av uka 😀

  • Cachetur på fjerde feriedag

    Om onsdag, andre feriedag, satt jeg hjemme hele dagen og gjorde stort sett ingenting bortsett fra å vaske bilpleddene til Nairo og gjøre litt husarbeid. Jeg holdt på å gå på veggen, så etter middag dro jeg på event. Utrolig deilig å komme seg ut av huset litt!

    I går, tredje feriedag, satt jeg hjemme hele dagen og gjorde absolutt ingenting, det var altfor varmt til å gjøre noe som helst. Men jeg kjedet meg så inn i granskauen, så jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg ut og finne noen cacher. Som tenkt, så gjort.

    Jeg så fort i morges at det kom til å bli en varm dag, så da lot jeg Nairo bli hjemme. Jeg hadde sett meg ut noen cacher i et område sør for Ed i Sverige, og to av de jeg overførte skulle gi meg den første ledetråden og dermed også den første suveniren i sommerens suvenirutfordring.

    Den første stoppen ga kroppen min en skikkelig kickstart. Det var ikke langt fra parkeringsplassen og opp til cachen, bare et par hundre meter, men det var fryktelig bratt! Men å så verdt det:

    Kjempeutsikt over et stort myrområde, og bildet gir bittelitt inntrykk av hvor høyt oppe jeg var.

    Så ble det litt kjøring hit og dit, inklusive til den cachen som når jeg logget da jeg kom hjem ga meg den første suveniren. Hurra! Nå skal det sies at jeg synes sommerens suvenirutfordring er ekstremt knotete, så jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å gå inn for dette. Men en suvenir er bedre enn ingen 🙂

    Jeg fant en cache ved disse utrolig sjarmerende automatene:

    Ikke i drift lenger, men veldig bra at de får bli værende!

    Kirkecacher må til, her er Järbo kyrka:

    Så ble det to funn og to DNF’er før jeg stoppet ved denne utkikksplassen:

    Et veldig snodig sted å ha en rasteplass, men det er alltid moro å kunne se langt.

    Siste stopp for dagen var Rölanda kyrka:

    Da visste jeg at jeg måtte gi meg for å rekke hjem til middag, og det gjorde jeg med 20 minutters margin.

    2 DNF’er (den ene er antagelig borte, den andre var for lur for meg i dag) og 11 funn. Jeg hadde håpet å rekke mer, men sånn ble det ikke i dag. Det var uansett veldig deilig å komme seg ut av huset en tur, og det var jo faktisk hovedmålet i dag.

  • Første feriedag

    I dag har vært den første ordentlige feriedagen min denne sommeren. Jeg hadde ingen store planer, men har endt opp med å være mer effektiv enn jeg trodde jeg kom til å være.

    3 maskiner med klesvask.
    Litt rydding på kjøkkenet.
    Kastet en hel haug papp og papir.
    Gått tur med Nairo langs det nydelige rapsjordet:

    Ryddet på verandaen.
    Vasket opp noen kjeler.
    Og ellers bare sløvet. Er det ikke sånn ferie skal være da?

    I morgen hadde jeg tenkt å gå en vedlikeholdsrunde på Prestebakke, men det er meldt litt for varmt for å ta med Nairo på 4 km skogstur i morgen, så da utgår det. Skal nok finne på noe uansett 🙂

    Comments Off on Første feriedag
  • Håråret 2019

    Jeg vet ikke om det er noe med året 2019 som gjør meg mer modig, eller om det er alderen min. Jeg har aldri vært noe tøff på å gjøre drastiske endringer på håret mitt, det skal liksom bare være langt og henge der. Men så tok jeg jo mot til meg og klippet det kort for et par måneder siden. Og jeg angrer ikke på det, jeg er glad for at jeg turte, men jeg er fremdeles ikke sikker på om det forblir kort eller om jeg kommer til å spare det ut igjen.

    En av tingene jeg misliker med det korte håret, er jobben som følger med. I går vasket jeg det og gjorde absolutt ingenting med det. Da ser det sånn ut:

    Det ser helt ok ut, men jeg trives ikke med det sånn. Skal håret mitt være slett, må det være langt.

    Derfor har jeg den siste måneden tatt jobben med å krølle det hver eneste gang jeg har vasket det. Da er jeg mest fornøyd, men jeg er for lat til å holde på sånn 3 ganger i uka. Gidder ikke stå en halvtime på badet bare for å krølle! Så det gjorde jeg noe med i dag, og etter 3 timer hos frisøren ser jeg sånn ut:

    Jupp, jeg ser omtrent ut som jeg gjør etter å ha stått en halvtime på badet. Bare at nå er det permanent 😀 Det er 19 år siden forrige permanent, og da var håret mitt vesentlig lengre, så dette skal bli spennende!

    Håret er klippet opp litt nå, det er ikke lik lengde på alt , slik jeg har hatt det i mange år. Det er for å få litt mer volum og rufs i det, og ikke se ut som en trekant eller en A. I tillegg gikk hun over med stor krøllstav her og der for å roe ned puddel-looken litt, for den er absolutt under der 😉 Men krøllene kommer til å strekke litt på seg den kommende tiden, og da blir det ikke like mye puddel. Altså; puddelfrisyre er fint det, men bare på pudler og på 80-tallsrockere.

    Nå skal jeg la det være i fred i 2-3 dager, og så må jeg begynne å venne meg til en ny måte å ordne det etter vask. Får se om noen gamle triks ligger gjemt i bakhodet ett sted, jeg har tross alt hatt en del permanenter opp igjennom årene 🙂

  • Ferienegler

    Nå har jeg ferie! Eller…nesten. Eller…ferie i noen dager… En forklaring er kanskje på sin plass? Jeg kan ta ferie de kommende 4 ukene. Jeg har brukt noen feriedager i våres og jeg liker å spare noen feriedager til høstferien og til romjula, så jeg tar ikke 4 uker sommerferie. Det har jeg aldri gjort. I tillegg er det greit å stikke innom jobb for å få unna ting som dukker opp som ikke kan vente til august. Derfor blir det jobbing 3 dager i løpet av de kommende 4 ukene. Og så lenge ferieplanene gikk i vasken og vi stort sett skal være hjemme, passer det meg helt ypperlig å ta en arbeidsdag i ny og ne.

    Ferie måtte feires med nye negler. Som vanlig har de gamle holdt seg bra:

    Igjen fikk Maria på Neglrommet/SlowDown lov til å gjøre som hun ville, men hun kunne velge mellom to ting: enten french tip med noe bling, eller airbrush. Jeg har hatt french tip mange ganger, men da helt vanlig, klassisk uten noe stæsj. Airbrush har jeg aldri prøvd før. Og hun valgte airbrush:

    Ekstremt vanskelig å få gjengitt riktige farger på bilde, men grunnfargen går fra min egen farge via gult ut til oransje på tuppen av neglen (ombre/gradering), og sommerfuglene er i burgunder/lilla. Legg også merke til at sommerfuglene har sølv glitter som følehorn. Veldig uvante farger for meg, men det er jo råstilig!

    Nå skal jeg nyte to feriedager (som ikke er feriedager, men helg), før jeg tar en arbeidsdag. Altså føles det ikke som ferie riktig ennå 😉

  • 12 års bloggjubileum

    I dag er det jaggu 12 år siden jeg startet bloggen på mitt eget domene. Jeg hadde blogget før, men da på sånne bloggplattformer hvor du fikk brukernavnet ditt på slutten av nettadressen. Men for 12 år siden opprettet jeg mitt eget domene og startet å blogge i bloggsystemet som fulgte med.

    Etter i underkant av 3 år installerte jeg WordPress inn i domenet, og det er det dere leser i dag. Mye mer brukervennlig og leservennlig enn den første utgaven. Og i dette systemet har jeg lagt ut over 1700 innlegg, og jeg har fått over 4000 kommentarer. Det er mye det!

    Det har vært mange ganger jeg har vurdert å legge ned bloggen. Ikke har jeg hatt skrivelyst, ikke har jeg hatt noe å skrive om, ikke har bloggen vokst noe særlig. Som jeg har sagt før, så har jeg aldri hatt noe mål om å bli en stor blogger, men av og til har det føltes som om jeg har blogget for ingen andre enn meg selv. Og hvis det var det som hadde vært målet mitt, hadde jeg kjøpt en god, gammeldags dagbok og skrevet for hånd. Eller laget meg et Word-dokument og skrevet der.

    I tillegg føler jeg at blogging har dabbet av som interesseområde, både for de som synes det var moro å blogge og for de som synes det var moro/interessant å lese blogger. Jeg tenker nok det har en god del med Instagram og Snapchat å gjøre, det er kjappere å dele noe der, man får gjort det mer i sanntid og man slipper å bruke mye tid på å tenke på hva man skal skrive.

    Jeg liker derimot å sette sammen et blogginnlegg, få med tekst som beskriver det jeg vil dele, ha med flere bilder (bortsett fra i dette innlegget :p ), lage en hel historie. For hvis jeg skal blogge om f.eks. en skogstur, så starter jeg å skrive innlegget i hodet mitt allerede imens jeg går turen. Tenker på overskrift, hvilke bilder jeg skal ha med, hvordan jeg skal beskrive bildene, hva som er morsomme situasjoner å ta med.

    Derfor kan jeg ikke helt se for meg at jeg noen sinne kommer til å slutte å blogge. Jeg trives rett og slett for mye med det, selv om det går litt trått innimellom. Så så lenge dere gidder å stikke innom og lese, så skal jeg fortsette å skrive.

    Hurra for 12 nye år! 😀

  • Bye bye juni

    Første sommermåned er over om noen timer. Hva skjedde?

    Månedens høydepunkt:
    Grilleventet på Björnerödpiggen:

    Været var ikke akkurat på vår side, men det var veldig koselig!
    Jeg husker godt hvor spent og nervøs jeg var første gang jeg skulle på event. Nå er jeg nesten litt lei meg hver gang det er et event i nærområdet som jeg ikke har mulighet til å dra på. Event er koselig!

    Månedens nedtur:
    Vi har hatt en del dager uten strøm og/eller nett denne måneden:

    Er ikke det minste moro…

    Månedens bøker:
    Den første var I gode og onde dager av Gill Paul:

    Omtalen min finner du her, og jeg anbefaler at du tar en titt på den.

    Den andre var Helenas hemmelighet av Lucinda Riley:

    Her kan du lese den omtalen.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Dette er ikke jordet nærmest huset vårt, men nabojordet:

    Har du sett noe så vakkert?!?! Et helt jorde som bare lyser sommer!

    Månedens Nairo:
    Jeg trodde jeg strakk strikken for langt da vi gikk løs på en 9 kilometers tur:

    Men det gikk altså så fint! Joda, sliten var han, men det var Eileif og jeg også. Men Nairo hadde ikke det minste plager i etterkant, ikke noe stiv og støl i det hele tatt, og DET var godt å se!

    Månedens shopping:
    I flere år har jeg brukt noen av kremene til Ole Henriksen. Jeg har vært forholdsvis fornøyd, men ikke helt. Dessuten synes jeg det er lettere å få tips fra noen som kan hud, derfor bestilte jeg meg en time hos DeLuxe Spa Clinic i Fredrikstad, for de er også forhandlere av Dermalogica, og de produktene hadde jeg lyst til å teste. Men når prisen er såpass høy, vil jeg være sikker på at jeg kjøper produkter som passer til meg, derfor ville jeg ha en time først, og det var jo også en time med ansiktspleie.

    Var tidlig ute, så jeg satt meg på bryggekanten først:

    Det var en veldig behagelig time, jeg kjøpte med meg noen produkter derfra og har kjøpt resten på nett i etterkant. Må benytte muligheten når det er salg her og der siden, som sagt, produktene er såpass dyre.

    Månedens strikketøy:
    Kanskje jeg bare skulle legge ned dette avsnittet?

    Månedens naturbilde:
    Må bli fra turen vår til Hjortens udde:

    Som dere skjønner, blir jeg aldri lei av bilder av vann.

  • Ferieplanene gikk i vasken

    I alle disse årene Eileif og jeg har vært kjærester, har jeg aldri hatt muligheten til å dra til hans barndoms trakter på utsiden av Tromsø. Årsakene er mange, men i all hovedsak er det grunnet økonomi og jobbing. I år er derfor det første året hvor vi begge har ferie og også har råd til å dra oppover, og allerede i vinter satt jeg igang planleggingen. Selvsagt skulle vi kjøre (får ikke meg til å putte en hund i bagasjerommet på et fly), og jeg koste meg med å finne cacher å ta oppover langs E6 med prioritet på kjappe funn på steder hvor Nairo kunne strekke på beina pluss noen Norgesbokser her og der, så skulle jeg ihvertfall overføre alle cachene på øya han kommer fra (om jeg skulle prøve meg på alle var en helt annen sak) pluss andre interessante cacher i selve Tromsø, vi skulle ta en dagstur bortom Finnmark (få med meg det fylket før det forsvinner) og også innom Finland (hvor Eileif og Nairo skulle stå igjen i Norge så vi slipper styret med rabiesvaksine), og så skulle vi kjøre østkysten av Sverige hjemover med fokus på fine cacher og kjappe funn på rasteplasser pluss noen virtuelle. Jeg gledet meg som en liten unge til hele turen! Maks tre uker, kjøringen opp og hjem skulle være en like stor del av ferien som selve besøket der oppe.

    Perioden jeg kan ta ferie er jo spikret hvert år, sånn egentlig. Ikke de to første ukene etter skoleslutt og ikke de to siste ukene før skolestart. De fire ukene som gjenstår kan jeg sjonglere stort sett som jeg vil. Eileif får jo tildelt ferie, og da han i våres fikk greie på når han fikk sine uker, var nedturen stor. Vi får én (1) uke ferie sammen… Jeg vet at det er helt normalt å ha det sånn, men jeg ble skikkelig lei meg uansett. Og det er ikke en snøballs sjanse i h… at vi kan kjøre opp og ned på en uke, det hadde ikke blitt noen trivelig ferie for noen av oss.

    Så da var det bare å tenke nytt. Hvor hadde vi lyst til å dra? Jeg har lyst til å se hele Norge, og så lenge det er fin natur og noen cacher her og der, er jeg fornøyd. Derfor ville jeg at Eileif skulle bestemme område, og hans eneste respons var “Hardangervidda”. Okay, hvordan skal vi løse det? Med 4-5 dager til rådighet? Ingen av oss har hverken helse eller kondisjon til å traske i oppoverbakker i timesvis for å virkelig oppleve Hardangervidda. Vi kan selvsagt kjøre bilveiene rundt, men da får vi heller ikke opplevd Hardangervidda på en ordentlig måte.

    Derfor hadde det vært fint med litt tips fra dere, hvis det er noen innom her som kjenner til Hardangervidda. Finnes det noe sted vi kan kjøre til, parkere og tusle innover og tilbake på en dag, hvor det ikke er “turist-tilstander”, hvor det ikke bare går i oppoverbakker men hvor vi allikevel får følelsen av vidda, hvor det er mulig å finne en teltplass ikke langt fra bilen uten å måtte dele plassen med en haug med andre? Eller har dere noen andre forslag til steder som passer disse kriteriene og som ligger innenfor en dags kjøring fra helt sør i Østfold? Forekomster av cacher er underordnet, da jeg alltids skal finne noen aktuelle på kartet uansett hvor vi reiser. Alt vi ønsker oss er noe som kan minne om litt ferie sammen.

  • Caching i Mellerud

    Eileif, Nairo og jeg satt oss i bilen i går formiddag og satt kursen mot Mellerud ved Vänerns bredd. Etter ca 7 kilometers kjøring måtte vi snu, vi hadde glemt passet til Nairo… Så forsøkte vi igjen, og denne gangen kom vi frem :p

    Målet for dagen var to kjøre-/sykkel-trailer på Hjortens udde. Dere husker kanskje at Lisa og jeg var i Lidköping i fjor og tok Hindens rev? På den andre siden av Vänern ligger Hjortens udde. Disse to landtungene har for veldig mange år siden hengt sammen. På Hindens rev er det ikke mulig å kjøre, på Hjortens udde er det mulig å kjøre nesten helt ut. Og der ligger det en trail med cacher, pluss at odden er så stor at det har blitt plass til enda en trail.

    Første stopp for dagen ble, ikke overraskende, en kirkecache. Og jeg angrer ikke et sekund på at vi stoppet ved Järns kyrka:

    Denne kirken hadde klokketårnet stående ved siden av seg, og hele klokketårnet var dekket i skifer:

    Kirken var liten og søt:

    Og langs grusgangene sto disse utsmykningene:

    Jeg aner ikke om det har vært gravstøtter eller hva slags funksjon de har hatt, blir glad hvis noen vet og vil legge igjen en kommentar!

    Det var massevis med forseggjorte gravstøtter på denne kirkegården, dette var vel den mest spesielle jeg fant:

    Og her er kirken fra baksiden:

    Ved siden av den første cachen i den første trailen var denne vakre blå åkeren:

    Jeg aner ikke om dette er dyrket med vilje eller bare en fantastisk fin blomstereng, noen som vet?

    Cachene gikk unna uten de store problemene, og i trailen var det nok en kirke:

    En fin og veldig tradisjonell kirke:

    Jeg hoppet over den nest siste i trailen da den lå inne på tomta til ei hytte og det var folk der. Er ikke komfortabel med å gå inn på privat eiendom!

    Så kom vi til den ytterste cachen, og her står det et gammelt fyr:

    Følelsen av å stå ved åpent hav er like stor her som på Hindens rev:

    Det er bare så rart at det ikke lukter saltvann…

    Men siden denne odden ikke er like smal som den på andre siden, fikk vi ikke den effekten med bølger fra to sider. Men vakkert var det!

    Jeg pleier jo være godt forberedt på cacheturer, men jeg hadde ikke tenkt på nistemat i det hele tatt. På dette tidspunktet var jeg så sulten at jeg vurderte sterkt å droppe den andre trailen. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å la den ligge igjen… Så det endte med at vi kjørte og tok de også. Også veldig greie cacher stort sett, var et fåtall jeg måtte bruke litt tid på å finne. Heldigvis forsvant sultfølelsen for en stund også 😉

    Da trailen var ferdig, gjensto det én cache som jeg med vilje hoppet over på vei utover. Men nå ville jeg ta med den også, og for en fantastisk badeplass denne cachen viste meg:

    Cachen var også av det bedre slaget, så stopp ved Näs hvis dere er i traktene 🙂

    Så fikk sjåfør Eileif et oppdrag: Finn mat!

    For nå hadde sulten helt klart kommet tilbake, og etter en bomstopp på en bensinstasjon som bare solgte sunne ting (jeg hadde nå drømt om en cheeseburger med bacon i en halvtimes tid), fant vi et gatekjøkken med både rask og mye mat for lite penger:

    Det var godt, det!

    Fikk knipset et bilde av en av maistengene som prydet flere av rundkjøringene:

    Og på vei hjemover kjørte vi forbi meg. Nesten.

    Nairo hadde ikke verdens festligste dag på tur i går, men han var ute flere ganger og fikk lest helt nye aviser. Jeg fikk 37 nye funn, og leggene fulle av småsår og blemmer etter brennesle. Eileif fikk slappe av i bilen og kjøre tur. Så jeg tror vi alle tre stort sett var fornøyde med dagen 🙂

  • 8 års bryllupsdag

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe at denne mannen frivillig signerte vigselspapirene og frivillig sto ved siden av meg i kirken og lovet å elske og ære meg til døden oss skiller. Poenget er ikke å snakke meg selv ned, men å snakke han opp. For det er ingen hemmelighet at jeg til tider kan være ikke bare én men en hel haug med håndfuller å leve sammen med, og mer tålmodig og overbærende mann skal du jaggu lete lenge etter.

    Nå skal det sies at han til tider kan erte på seg gråstein, og jeg er nok litt mer lettirritert enn en gråstein, men jeg elsker han allikevel <3