• Vinner av Personal Shopper-konkurransen!

    Det var utrolig stas for meg å få lov til å dele ut en gratis konsultasjon hos Personal Shopper Siv på Ski storsenter, og jeg har prøvd så godt jeg kan å promotere konkurransen ved å dele konkurranseinnlegget flere ganger på både Facebook-siden til bloggen og på min personlige Facebook-konto. Det var til slutt 3 som meldte seg på, og for at det skulle bli 100 % rettferdig, noterte jeg både når de kommenterte og når de delte konkurranseinnlegget, for at de skulle få sine nummererte lodd i riktig rekkefølge. Derfor ble det slik:

    Anita kommenterte = 1
    Cecilie kommenterte = 2
    Cecilie delte = 3
    Camilla kommenterte = 4
    Camilla delte = 5
    Anita delte = 6

    Og for at det fortsatt skulle være 100 % rettferdig, brukte jeg random.org for å trekke loddnummeret, og slik ble det:

    Gratulerer, Anita! Du har antagelig hørt fra meg før du ser dette blogginnlegget 😉

  • Fra glitter til neddempet

    I 6 uker har jeg nå glitret som et middels amerikansk juletre:

    Om lørdag tok neglen på langfingeren kvelden, og så ser dere jo på ringfingeren hvor mye negler kan vokse på 6 uker.

    Maria lurte på hva jeg ønsket meg i dag, og jeg ville ha noe neddempet. Jeg hadde en farge i hodet, men aner ikke hva den heter, så jeg endte opp med å beskrive den som møkkete brun-grå med et hint av lilla. Jeg innbiller meg også at den jeg kan være på jakt etter er i samme gata som fargen taupe, men jeg er usikker på nøyaktig hvordan taupe ser ut. Men Maria leverte, som vanlig, og slik ble det seende ut:

    Den mørke er litt for mørk til å være taupe, og den har bittelitt mer lilla i seg enn det ser ut som på bildet. Den lyse er kanskje litt nærmere taupe, men min har et bittelite snev av rosa i seg. Og de ser mye finere ut i virkeligheten enn på bilde 🙂

    Maria har nå flyttet til Hud og Laserklinikken, så bestill din time der hvis du har lyst på fine negler som holder lenge!

  • Topp geocachingopplevelser i 2020

    Mesteparten av 2020 ble jo ikke sånn vi hadde sett for oss. Pandemien gjorde at det ble ytterst få eventer, ytterst lite caching sammen med andre, og for mitt vedkommende ikke så mye caching som jeg hadde hatt lyst til. Derfor har vel de turene det faktisk ble noe av rykket litt høyere opp på lista over topp opplevelser enn de hadde vært i et vanlig år. Ikke at det er noe galt med de jeg har tatt med, de er absolutt gode cacher og favorittverdige, men kanskje ikke alle hadde kommet like høyt opp hvis 2020 hadde vært normalt.

    Kriteriene over har vel også gjort at lista ble ekstra lang denne gangen, men jeg håper dere finner noen cacher her som dere har lyst til å ta. Lista er, som vanlig, kronologisk:

    Godt nytt cacheår – 2020:
    Foreløpig var dette det femte og kanskje siste av disse eventene, og som vanlig var det veldig koselig å møte såpass mange tidlig første nyttårsdags ettermiddag:

    Olav Digres barneløype #7:
    Ut på tur med Snefrid for at jeg skulle komme nærmere målet mitt om 4000 funn den 18. januar. Olav Digres barneløype burde jeg tatt for flere år siden, men fytterakkern for en gjeng med forseggjorte cacher! Og de har tålt tidens tann rimelig godt.

    10+366+4000:
    Et mål jeg hadde jobbet mot i halvannet år: 10 år med caching (den relle jubileumsdagen var 23. januar), alle datoer i datomatrisen fylt, og 4000 funn, alt skulle feires med jubileumseventet 18. januar. Vi hadde møkkavær, og all nedbøren gjorde at vi ikke kom oss inn til eventplassen ved Elgåfossen, men vi hadde en veldig koselig time på parkeringsplassen:

    Og jeg må si at å klare dette målet vil bli stående som en av de største bragdene jeg har gjort innen caching.

    Vitingeleden:
    Rett over grensa for oss ligger noen cacher langs Vitingeleden. Jeg hadde aldri hørt om denne leden før, og vi fikk bare tatt 3 av cachene i den før grensene stengte, men det var jaggu en storslagen opplevelse:

    Tveter lysløype:
    En liten runde jeg hadde tenkt på å ta i flere år før jeg fikk somlet meg til det, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Kjempefin tur og enkle cacher, akkurat sånn som jeg vil ha det:

    Tassegutt på tur i villmarken:
    Dette er ikke villmark på noen som helst måte, og store deler av runden går på grusvei. Grunnen for at runden får bli med på lista mi, er at vi hadde en ufattelig fin dag, ikke minst fordi vi nå var 2 uker inne i nedstengningen av Norge og det var veldig godt å komme seg ut:

    Maxboris Agnhorst Geroannie Norsos – ØMGC2020 #6:
    Jeg er ikke kjempeglad i multier, og jeg er ikke kjempeglad i fieldpuzzles, derfor var jeg rimelig skeptisk når jeg skulle prøve meg på denne. Og jeg klødde meg i hodet en liten stund, før det gikk opp et lys. Absolutt verdt et besøk!

    Spydeberg varde:
    Her var det mye bratt, men det var en himla fin tur og det var så koselig å være på tur med en cachekompis igjen:

    CT#11 F2kCF – 9 cache types in one day – Challenge:
    Å finne denne cachen er i seg selv ikke spesielt vanskelig, men å fylle kravet for å logge den er litt mer utfordrende. Og det at jeg klarte 11 forskjellige cachetyper på én dag da vi var på MEGA i Arendal i 2018 var en av de opplevelsene jeg rangerer høyt. Derfor ble det også en stor opplevelse å kunne logge denne challengen.

    Fangstgrav:
    Å kunne kjøre 10 minutter for å finne en cache er jeg ikke akkurat bortskjemt med, derfor er de ekstra kjærkomne. Når de i tillegg viser noe interessant, er de ekstra fine. Og når Nairo og jeg samtidig får en fin liten tur i nydelig skog, da kan det jaggu nesten ikke bli bedre:

    Ravnsjørunden:
    Jeg hadde hørt og lest på forhånd at dette var en krevende runde terrengmessig, og derfor valgte jeg å gå den alene, sånn at jeg kunne gå i mitt eget tempo og ikke ha dårlig samvittighet for å sinke noen. Det var en varm og nydelig dag i slutten av juni, og jeg storkoste meg fra start til slutt:

    Joda, den var krevende, men så absolutt verdt det!

    Trollstien:
    Rundt Ormtjern i Halden ligger Trollstien. En helt fantastisk opplevelse både for små og store, og turen rundt vannet er ikke lang. Nairo og jeg gikk den alene, og selv om han synes enkelte ting var litt skummelt, synes jeg det bare var fascinerende og koselig:

    Det er flere cacher der, ikke bare den jeg har linket til her.

    Langsjørunden:
    Jeg var ikke vond å be da Raymond spurte om jeg ville være med på dagstur til Bjørkelangen. Igjen var det det å komme seg ut sammen med en cachekompis som var viktigst, jeg ble sulteforet på det i fjor. En kjempefin runde som stort sett var lett å gå:

    Sånn bortsett fra på slutten, der er det ikke lett å gå, spesielt hvis du gjør som meg og driter i rådene som blir gitt på cachesiden. Da blir det salto med mer 😉

    Music:
    Sånn omtrent mellom Askim og Vestby ligger en lang rekke mysteryer. Det er ingen hemmelighet at jeg hater mysteryer, men alle disse har jeg egenhendig løst selv, og jeg har kost meg fra første til siste sekund! Vi har ikke fått dratt ut for å finne alle cachene ennå, men noen har vi tatt. Og det er tilfeldig at jeg linker til akkurat den jeg linker til. Eller er det det? 😉

    Østfold Stafett – Grensehandel!:
    På vårparten ble det startet en cachestafett i Østfold, hvor den som blir FTF på en cache skal legge ut neste cache. I tillegg skal cachenavnet begynne på neste bokstav i alfabetet. Da Grensehandel kom, gadd jeg ikke dra ut, litt fordi jeg ikke hadde lyst til å legge ut en cache. Men dagen etter tok FTF-lysten overhånd, så jeg dro ut allikevel, og fikk FTF (jeg sa fra meg ansvaret om å legge ut neste). Multier er ikke noe jeg higer så veldig etter, men denne var så verdt det, og absolutt verdt et besøk hvis du er i traktene!

    #11 Østfoldjul 2018, Contiper:
    Denne stoppet jeg ved i august, etter ett av de få eventene som ble holdt i fjor. I likhet med mysteryer, så føler jeg meg ofte rimelig dum når jeg står ved field puzzle cacher, men denne fikk jeg til, og det var så moro! Absolutt verdt et besøk!

    Bonus Adventures Stordal Kultursenter:
    Lab-cacher har kommet for fullt det siste året, og jeg liker de! For det første er det ofte en lett måte å få flere funn på kjapt, siden hvert delsteg i en lab-runde teller som ett funn. I tillegg er det også en grei måte å få flere mysteryfunn på, spesielt for meg som ikke er noe glad i vanlige mysteryer. Nå skal det sies at ikke alle lab-runder er like enkle, og det er bra at det er variasjon. Diskusjonen om lab-cacher burde være en del av caching eller ikke, er jeg ikke interessert i å ta, men jeg respekterer fullt ut at det er delte meninger. En av rundene jeg tok i fjor, med tilhørende bonus, er lab’ene på Storedal kultursenter. Den ble tatt samtidig med et event der, og det var en fin og informativ runde med en litt artig vri for å finne bonus’en (som jeg selv har adoptert til den andre lab-runden jeg har fått legge ut). Og så var det generelt et fint sted:

    Værstestien:
    På det siste eventet jeg fikk vært på i 2020, tok jeg turen ut til denne lille perlen:

    Når cachen i tillegg var så åpenlyst og allikevel så godt gjemt, vanket det så absolutt et favorittpoeng.

    Kong Fredrik II Lille Hemmelighet:
    Etter at jeg begynte med app’en c:geo for noen år siden, har det gått som en drøm å løse oppgaver som den i denne cachen. Å gå tur i gamlebyen i Fredrikstad er jo en opplevelse i seg selv, men når det i tillegg fører meg til en beholder av denne slaget, blir det ekstra moro. Og så er det jo så fint der inne:

    Haldens ukjente historie #1:
    Noen ganger er det hverken cachebeholderen eller stedet man blir tatt til som er det store, det er cachebeskrivelsen. Dette er en fantastisk utgave av en cachebeskrivelse, og det finnes en #2 som også er like bra. Om du ikke har planer om å ta turen og cache i Halden, så anbefaler jeg deg ihvertfall å lese 😀

    #4 Herregårdsveien Roppestad:
    Helt til sist må jeg bare ta med denne installasjonen. Så vanskelig, så enkelt og så genialt. Og moro!

    Ikke mindre enn 21 opplevelser fikk altså bli med i oversikten over topp cacheopplevelser i 2020, og her burde det være litt for enhver smak. Si gjerne ifra hvis du drar ut og tar noen av disse, hadde vært moro å høre hva du synes!

  • De siste dagene av juleferien

    Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉

    Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:

    Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3

    I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:

    Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:

    Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:

    Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:

    Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.

    I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:

    Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:

    Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p

    Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:

    Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.

  • Velkommen, 2021!

    Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!

    Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:

    Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂

    Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.

    Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:

    Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:

    Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!

  • Desember 2020, og takk for det gamle

    Så er vi straks ferdig med det som forhåpentligvis er det mest merkelige året noen av oss får oppleve. Jeg vet at vi ikke er ferdig med pandemien ennå, men jeg håper det nå bare går oppover, mot en lysere og mer normal tilværelse.

    Månedens høydepunkt:
    Å få lov til å feire en rimelig normal jul:

    Jeg var livredd for at noen av oss skulle bli syke, sånn at vi måtte feire på hver vår kant, men sånn gikk det heldigvis ikke.

    Månedens bøker:
    Det har virkelig gått unna i desember, selv om jeg ikke har lest mer enn normalt. Hele 3 bøker ble jeg ferdig med, den første var Når vi møtes igjen av Kristin Harmel:

    Min omtale:
    Den første boka jeg leste av denne forfatteren, “Så lenge det er stjerner på himmelen”, ga jeg terningkast 5. Derfor gledet jeg meg veldig til denne boka. Dessverre når den ikke opp til samme nivå. Historien i seg selv er god, men de siste 100 sidene bærer preg av hastverk og usannsynlige vendinger. Grunnhistorien kan jeg tro på, men ikke “sidehistoriene” om løsningene på hovedpersonens forhold til ekskjæreste og bortadopterte datter.
    Terningkast 4.

    Den andre boka var Bak lukkede dører av B. A. Paris:

    Min omtale:
    Jeg er ikke overbegeistret for psykologiske thrillere, og det er ingenting på omslaget som røper at dette er noe annet enn krim. Men jeg har lest en god del av Stephen Kings psykologiske thrillere, og jeg må si at denne boka kommer opp på hans nivå. Jeg har vært fysisk kvalm, jeg har hatt mareritt og slitt med søvnen, og jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg hadde 20 sider igjen og jeg egentlig skulle lagt meg, jeg bare måtte lese ferdig. Utrolig spennende og snedig skrevet, og jeg fant ingen løse tråder eller “hull” i historien.
    Litt dårlig og enkelt språk til tider (som like gjerne kan skyldes oversettelsen som forfatteren), men allikevel terningkast 6. Markerer den ikke som favorittbok, da jeg ikke vil tåle å lese den igjen 😉

    Og den siste var Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris:

    Min omtale:
    Det er vel like usannsynlig at man kan si at en bok som omhandler Auschwitz er fin, som det er usannsynlig å finne kjærligheten på Auschwitz. Men til tross for alle grusomhetene som disse stakkars menneskene måtte tåle (og da snakker jeg ikke bare om boka), så er det så utrolig viktig at disse historiene kommer frem, sånn at vi aldri glemmer.
    Det gjorde det ekstra sterkt at dette er basert på en virkelig historie, og jeg setter leseopplevelsen på lik linje som seeropplevelsen hver eneste gang jeg ser Band of Brothers. Det er sterkt, det er rørende, det forteller om håp, vennskap, kjærlighet og vilje. Og alt der imellom.
    Favorittbok og terningkast 6.

    Månedens Nairo:
    At lillegutt fylte 10 år!

    For halvannet år siden trodde jeg ikke engang at han skulle bli 9 år, så jeg er så takknemlig for at vi har han hos oss og at han er i rimelig god form. Men han begynner jo å bli godt voksen, det merkes på både fysikk og psyke (gretten gammel gubbe og sånt) 😉

    Månedens geocaching:
    Det har ikke blitt veldig mye caching denne måneden, allikevel har jeg kommet opp i over 50 funn, og dermed også over 700 funn totalt i år. Det er alltid koselig å ha med Eileif og Nairo på tur, derfor er det cachingen 2. juledag som jeg vil nevne her:

    Månedens strikketøy:
    Har strikka mindre enn jeg har hatt lyst til, men noen pinner har det blitt:

    Det begynner å bli langt, dette skjerfet, så jeg har brettet den nederste delen og satt fast med en sikkerhetsnål.

    Månedens naturbilde:
    Fra besøket på Høytorp fort 2. juledag:

    Så vil jeg takke dere alle sammen som stikker innom her og leser, legger igjen en kommentar og/eller trykker liker på Facebook. Blogging er nok en utdøende “profesjon”, men jeg liker det bedre enn kjappe delinger på Facebook, Instagram og/eller Snapchat. Og så hater jeg å skrive lange tekster med mobilen 😉
    Håper dere blir med inn i det nye året, takk for det gamle! <3
    (Og husk konkurransen i det forrige innlegget!)

  • Tilbake hos Personal Shopper + konkurranse!

    Nå er det nesten 3 år siden sist jeg var hos Personal Shopper på Ski storsenter, og selv om jeg fortsatt bruker veldig mye av det jeg har kjøpt der tidligere, så var det på tide med litt nye ting. Jeg har en sparebøsse som jeg bruker til sånne ting, det vil si ting jeg har lyst på, men som jeg ikke egentlig trenger. Så i dag sto jeg opp grytidlig og satt meg i bilen kl. 0730. Var litt usikker på kjøreforholdene fra E6 og inn til Ski, da det var meldt ned mot null grader og nedbør, men det gikk veldig fint, og jeg var tidlig ute til timen som begynte kl. 10. Så jeg rakk å ta en titt på denne fine dekorasjonen først:

    Så snakket jeg litt med Siv og fortalte hva jeg var på jakt etter. Og imens hun plukket klær, tok jeg en liten runde på senteret. Det var heldigvis veldig lite folk der, og de fleste (inklusive meg) brukte munnbind, men jeg var bare innom et par-tre butikker. En av de var The Body Shop, og her er det jeg kom hjem med:

    Har helt dilla på mango-serien deres, så det ble med et såpestykke, håndkrem og leppepomade. I tillegg hadde de medlemstilbud på bodylotion i spa-serien deres, så den ble også med. Nå har jeg så mange forskjellige bodylotioner å prøve at jeg må bli flinkere til å smøre meg oftere 😉

    Siden jeg var der inne alene, ble det ikke tatt noen bilder imens jeg prøvde klær. Men her er det som ble med hjem, bilder tatt i halvdårlig lys.

    Kjole fra Zavanna:

    Definitivt det plagget som tok meg lengst utenfor komfortsonen i dag. Bunnfargen er mørkblå, og den sitter utrolig fint på, men den er veldig lite meg. Allikevel vil jeg prøve å kvinne meg opp til å bruke den.

    Topp med trekvart erme fra Zavanna:

    Bunnfargen er sort. Her er det vel mønsteret som gjør at den er litt utenfor komfortsonen min, men veldig fin!

    Genser fra Zavanna:

    Tynn og enkel i en fin grønntone.

    Genser fra Zavanna:

    Trekvart erme som også kan brettes opp. Dus rosa/nude farge i et mykt stoff som er lett og ledig.

    Topp fra Zavanna:

    To grønntoner, lett og ledig stoff. Strikk nederst er glimrende!

    Jeg klarer ikke å finne så mange plagg når jeg går inn på Zavanna alene, derfor trenger jeg Siv 😉

    Kardigan fra Vero Moda:

    Koksgrå i ullblanding. Kjempedeilig å ha over nesten hvasomhelst.

    Kjole fra Vic:

    Sitter nydelig på, er i en dus mosegrønn farge. Prøvde også en rød kjole som var veldig lik i snittet og også satt veldig fint på, men den ble litt for mye jul.

    Genser fra b.young:

    Enkel og grei sort genser som blir bra over de skjørtene jeg har som ikke er sorte.

    Kardigan fra b.young:

    Også enkel og grei sort kardigan, den jeg har begynner å bli litt sliten. Men ikke moden for søpla riktig ennå 🙂

    Bluse fra b.young:

    Denne var jeg veldig usikker på, men jeg så jo at den var fin på. Enkel v-hals, knapping på mansjettene. Sort i bunnfargen.

    Genser fra b.young:

    Enkel og grei, sort i bunnfargen. Jeg har en annen som er ganske lik denne, men litt annerledes i mønsteret og fargene.

    Genser fra b.young:

    Blå-grønn-petrol med sorte striper, trekvart lange ermer og knyting nederst. Også ganske langt utenfor komfortsonen min, men jeg falt totalt!

    Det gikk mye penger ut, men gjennomsnittsprisen pr plagg ble slettes ikke galt, det var mye på salg. Og jeg er, for femte gang, strålende fornøyd med å ha tatt turen inn til Personal shopper Siv på Ski storsenter!

    Og så har jeg den store gleden av å kunne dele en konkurranse sånn på tampen av året! En heldig vinner vil få en gratis konsultasjon hos Siv til en verdi av kr. 600,- (kr. 300,- hvis du har vært hos henne før)! Herlighet, så glad jeg hadde blitt for en sånn premie! Jeg gikk inn i min første konsultasjon hos henne med et åpent sinn, og hun har hjulpet meg fra å være “plain Jane” i litt baggy olabukser og t-skjorte til litt mer stil og litt mer farger. I tillegg er det helt gull å slippe å gå rundt i butikker og lete selv. Du bestemmer hva du vil kjøpe (ingen kjøpstvang!), og du bestemmer også hva du vil at hun skal se etter. Om det er hverdagsplagg eller festplagg, og hvilken prisklasse du vil at klærne skal være i. Du må selv komme deg til Ski storsenter, og jeg vil gjerne være der sammen med deg for å ta noen bilder til et oppfølgingsinnlegg her i bloggen. Sammen med Siv finner vi en dag som passer for oss alle tre 🙂 Les gjerne mer på Ski storsenter sin hjemmeside og Ski storsenter sin Facebookside.

    For å være med i trekningen må du legge igjen en kommentar her i blogginnlegget (kommentarer på Facebook er ikke gyldige). Husk å legge inn en fungerende e-postadresse så jeg kan kontakte deg, adressen er ikke synlig for andre enn meg. Vil du ha et ekstra lodd i trekningen, deler du dette innlegget på Facebook (er en deleknapp nederst i innlegget) og skriver i kommentaren at du har delt. Konkurransen avsluttes ved midnatt mellom torsdag 7. og fredag 8. januar, vinneren blir annonsert på bloggen og kontaktet pr e-post den fredagen. Lykke til!

    For ordens skyld: jeg er ikke sponset av hverken Ski storsenter eller Personal shopper Siv, jeg har betalt selv for både konsultasjonen og alle klærne i dag.

  • Kjøretur med caching

    Gårsdagen startet helt fantastisk med et par minusgrader og store snøflak som dalte sakte ned mot bakken. Ikke nok til at det ble noe å snakke om, men hvitt ble det ihvertfall:

    Jeg har en veldig snill mann som sa ja til å bli med på kjøretur i går, og da selvsagt med caching. Hele kjøreturen var jo lagt opp rundt caching, og vi endte med å kjøre Halden-Ørje-Mysen-Rakkestad-Halden. Håpet mitt var minst 20 funn, og med flere lab-runder planlagt, skulle det vise seg å gå bra, spesielt siden vi tok den spontane stoppen i Rakkestad, som ikke sto på den opprinnelige planen.

    Ett av stedene vi stoppet var Ørje sluser. Her har vi vært en gang for mange år siden, nå var det en lab-runde med bonus som skulle utforskes. Og fremdeles hadde vi den nydelige snøen som dalte ned, imens Eileif blant annet tok en nærmere tidd på en gammel brannvogn:

    Det var mye vann i går:

    Veldig mye vann!

    Men ved selve slusene var det stille og rolig:

    Et annet stopp var Høytorp fort i Mysen. Ingen av oss hadde vært der før, og det ble en positiv overraskelse, selv om været nå hadde skiftet til vind og regn. Men selve fortet var mye større enn forventet, og hadde det ikke vært for været, hadde vi nok brukt mye lengre tid der enn det vi gjorde.

    Det var mye å se på, og mye å se gjennom:

    Selve utsikten fikk vi ikke sett så mye av på grunn av det lave skydekket:

    Den opprinnelige planen var å dra videre til Askim, men vi var kalde og våte, og bestemte heller å dra hjemover. Jeg hadde ikke ført opp noen cacher mellom Mysen og Halden, men en titt på mobilen fortalte at det var en lab-runde med tilhørende bonus i Rakkestad, og det ville sørge for at jeg kom meg over 20 funn. Så det ble en kald og kjapp tur rundt i Rakkestad sentrum:

    Og så en stopp på en bensinstasjon på vei hjem, hvor vi fikk kjøpt dagens middag.

    Selv om været ble så dårlig, så var dette en veldig fin tur, og det ble mye latter underveis. Nairo var med og fikk luftet seg litt her og der, men jeg glemte helt å ta bilder av han. Og etter å ha logget i går kveld, ser jeg at jeg med turen jeg skal ut på i morgen vil komme meg over 50 funn i desember OG over 700 funn i år. To mål oppnådd i et år hvor veldig få mål har blitt oppnådd på cachefronten. Blant annet ble det jo ikke noe av de tradisjonelle adventseventene våre, og det blir ikke noe av mitt tradisjonelle event 1. januar. Trist, men det er uansett veldig små offer.

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Nå er vi nesten klare

    Tradisjon tro, har Eileif og jeg brukt hele dagen i dag på å gjøre oss klare til i morgen. Vi har tørket støv, støvsugd, vasket gulv og alt det der som hører til. Men vaske inne i skapene gjør vi ikke, altså!

    Innimellom slagene har jeg unnet meg krumkaker, bakt av Lisa:

    Siden jeg er så glad i krumkaker, burde jeg lage selv. Jeg har jo krumkakejern og greier. Men jeg gidder liksom aldri å ta meg tid til det. Kanskje neste år?

    Tradisjon tro, satt vi også igang med pynting av juletreet samtidig som Kvelden før kvelden satt igang på Nrk. Og jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha postet et bilde av fjorårets juletre og ikke se forskjell på det og årets. Men her er ihvertfall årets, sammen med han som ofte stiller seg opp når det skal tas bilder:

    Pynten er den samme hvert år, og måten vi pynter på er den samme hvert år. Kanskje ikke så rart at treet ser likt ut?

    Noe pynt er jeg ekstra glad i, sånn som denne:

    Og ingen julaften uten Grevinnen og hovmesteren:

    Både Eileif og jeg har tatt testen på Nrk om hvem du er i Grevinnen og hovmesteren, Eileif ble hovmesteren, jeg ble Mr. Pomeroy. Moro!

    Nå håper jeg inderlig at dere alle får en fin og gledesfylt jul, til tross for den pandemien vi fortsatt står midt oppe i. Blir det annerledes for deg, så håper jeg at du allikevel klarer å finne litt glede og ro midt oppe i det.

    En riktig god jul til dere alle <3