Pilaris – Kjerstis blogg

Lørdagen startet jo med CITO og event ved Elgåfossen. Da det var ferdig, dro Eileif og jeg hjem for å puste litt, og for å pakke det som skulle være med til jentekveld på hytta. Kom oss av gårde i hver vår bil, men det som normalt er en kjøretur på ca 45 minutter, skulle vise seg å ta mye lengre tid.

Jeg stoppet kjapt innom mamma for å levere noe til henne, og dro så videre utover. Da jeg kom til Løkkebergkrysset, var det unormalt mye kø, spesielt fra Hellekleiva (gamle E6) og videre nordover i Norge. Stusset egentlig ikke så mye over det, annet enn at jeg synes det var litt rart.

Kom meg opp Hellekleiva og mot krysset der jeg skulle ta inn mot Sponvika. Da var det plutselig mye biler fra Sverige (de kom fra gamle Svinesundsbrua), men også fra Sponvikaveien og ut på gamle E6, de skulle i motsatt retning av det jeg kom. Da jeg endelig fikk svingt inn på Sponvikaveien, sto det mer eller mindre bom stille. Helt tilfeldig kom det nyheter på radioen, og jeg hørte noe vagt om en ulykke. Siden jeg ikke fikk rikket meg så mye som en centimeter, valgte jeg å sjekke mobilen, og det viste seg at det hadde vært en ulykke på E6 sånn ca midt mellom avkjørsel 1 og 2, det vil si i samme område som jeg befant jeg. Ringte Eileif, og vi fant ut at han var ca 6 biler bak meg.

Da jeg kom frem til rundkjøringen ved tollstasjonen, fikk jeg pratet med en toller som sto vakt. De hadde fått beskjed av politiet at det skulle være trafikkdirigenter både i Løkkebergkrysset og i Sponvikakrysset, noe jeg kunne avkrefte, og da forsto jo både tolleren og jeg hvorfor så mange bilister forsøkte å kjøre ut på E6 ved tollstasjonen, de hadde jo ikke fått beskjed om at E6 var stengt.

Etter langt og lengre enn langt kom jeg meg vekk fra køen, med Eileif like bak, og siden vi hadde mistet mye tid, var det bare å hive oss rundt og gjøre klart til jentekveld på hytta.

Det ble lyslenker i trappa og ballonger både i trappa og i de gamle portstolpene nede ved parkeringen:

Pop-up partytelt var kjøpt inn for anledningen, og det ble dekorert med både ballonger og lyslenker:

Og bålpanne var også kjøpt inn, og bålmester Eileif hadde ingen problemer med å få fyr:

Gjestene var bedt til kl. 1700, pizzaen skulle være henteklar kl. 1730. Eileif dro fra hytta kl. 1635 og hadde ikke vært fremme ved pizzasjappa før kl. 1725, en strekning som normalt tar 15 minutter.

De første gjestene kom presis kl. 1700, det var Cecilie, Anita og Solveig som kom med ballonger og flagg og bursdagssang:

Et kvarter forsinka kom Marit og Ramona:

Og en halvtime forsinka kom Lisa:

Jeg synes det er merkelig at ingen ble enda mer forsinka med tanke på hvor stillestående køen var!

Vi fikk skravla litt rundt bålpanna:

Og da Eileif kom med maten, måtte han pent leke fotograf før han dro:

Det var 4 til som var bedt, men som av diverse årsaker ikke kunne komme. Skulle gjerne hatt dere der, men har full forståelse for at det ikke passet ❤️

Jeg glemte helt å ta bilde av gavene, men jeg er helt overveldet over hvor snille folk jeg har rundt meg! Av Grillkløveret (Anita, Cecilie og Solveig) fikk jeg cape til festdrakten min. Av Ramona og Marit fikk jeg en boks med masse godsaker oppi, blant annet godis, te, tekopp, sokker, fotpleie og duftlys. Og av Lisa fikk jeg en spesiallaget coin (geocaching trackable) med gratulasjon og mitt nick og navn på. Tusen takk til dere alle sammen! ❤️

Så var det mat, og 3 pizzaer til 7 mennesker var kanskje litt i overkant, men det ble pizza til middag på Eileif og meg i går også:

Da vi var ferdige å spise, fikk jeg en tale jeg måtte lese opp, som jeg visstnok skal ha skrevet selv… Kan ikke huske å ha gjort noe sånt, og jeg er ikke tøff nok til å omtale meg selv på den måten jeg måtte 🤣 Talen ligger igjen på hytta, men jeg skal legge den ut i et eget innlegg når jeg får den hit hjem. Kjæra nånn, som jeg lo! 😂

Dagens BeReal skulle tilfeldigvis tas sånn tidlig på kvelden:

Mørket senket seg, og det ble mer og mer koselig å sitte der ute:

Dessverre ble det også kaldere og kaldere, og vi pakket oss inn så godt vi kunne, samtidig som vi spiste kake og godis, og drakk te og kaffe. Vi prøvde oss på smore’s (første gang for meg), men det var ikke noen suksess. Rett og slett ikke godt. Skravla gikk i ett og latteren satt løst, akkurat sånn jeg ønsket meg! Det er ikke nødvendigvis så lett å samle sammen venner hvor ikke alle kjenner hverandre fra før, men jeg visste at alle disse er sosiale og ikke redd for å møte nye mennesker, og til felles hadde de at de alle synes det var moro å erte meg fordi jeg ikke er helt komfortabel med å fylle 50 🤪

Marit, Ramona og Lisa dro først, heldigvis hadde den verste køen løst seg opp for Ramona og Marit, da de ikke hadde noe valg på hvor de kunne kjøre. Lisa svingte rett inn i Sverige, og slapp derfor unna all kø, men hun så jo at det var mye kø inn mot Norge.

Solveig, Anita, Cecilie og jeg flyttet oss rundt bålpanna, det hjalp betraktelig. Anita takket for seg en stund senere, da var det nesten ikke kø i det hele tatt.

Vi tre som da var igjen ble sittende og skravle en liten stund til, før vi ryddet opp det mest nødvendige og jeg fikk pakket maten og godisen med meg i bilen. Slik så det ut nedenfra før vi slukket lysene:

Veldig koselig!

Ingen kø for oss, og jeg var hjemme ca 2230. Hadde helt sikkert holdt ut lengre, men var glad for å komme hjem og få varmen i meg under dyna, tok ikke lang tid før jeg sluknet.

Tusen hjertelig takk for en fabelaktig kveld, alle 6! Dere sørget for at det ble en nydelig og ufattelig morsom avslutning på min 4 dagers feiring, og jeg klarer ikke helt å finne ordene for hvor takknemlig jeg er for både selskapet, humoren, gavene og omtanken ❤️ Jeg har faktisk glemt litt underveis at det faktisk var 50 jeg fylte, og det forteller meg at jeg har hatt en sabla fin feiring fra onsdag til lørdag 🥳🎈🎁🥲

Så vil jeg også takke for alle blomstene jeg har fått av både den ene jobben, av Annikken og hennes mann, av Grillkløveret, og av sekretærkollegene mine. I tillegg vil jeg takke for den nydelige vannflaska med hundetegninger på, og serviettene med også hundetegninger på som jeg fikk av barna til Solveig. Herlighet, så heldig jeg er! 🥰