Redningsaksjon

I finværet i dag var det tid for å redde rosene mine. De to ved inngangsdøra har det etter forholdene ganske bra, jeg bare håper at de klarer neste vinter greit, så de kan bli mer fyldige igjen neste år.

I skråningen mellom veien og gårdsplassen plantet jeg for noen år siden ut en potterose. Den har greit seg bra så langt, men på grunn av liten tid til stell av hage så langt i år, var den i ferd med å drukne i andre planter og ugress (les: lupiner). Så i dag var det bare å ta på seg hanskene og sette igang. Først: et førbilde:

Umulig å se at det befinner seg en rose i det kaoset! Men etter litt klipping og røsking, og etter å ha plantet en potterose jeg fikk av C i fjor, som har overvintret inne, så ser det slik ut:

Litt vanskelig å se nå også ser jeg, men dere ser den nye jorden litt til venstre i bildet, der står den nye rosen. Og like til høyre for den, er den gamle rosen. Så får vi nå se om den gamle vil komme med blomster nå som den faktisk ser sola, og om den nye vil etablere seg. Krysser fingrene!

Nede i hagen lagde E et klatrestativ for en gul klatrerose for et par år siden (eller var det i fjor?). I skråningen bak dette klatrestativet vokser det bare ugress, og det var nå i ferd med å ta knekken på rosene:

Så nok en gang var det bare å gyve løs, og selvsagt er ugress rimelig godt forankret i jorden med gigantiske røtter. Så jeg ga opp å røske, og endte med å klippe istedenfor. E og Nairo holdt seg på verandaen, og der skulle jeg også gjerne vært, borte fra all den elendige kleggen…

Ja, dere ser ørene og øynene til Nairo sånn ca midt i bildet 🙂

Etter mye slit og litt vondt, så ble det seendes slik ut ved klatrestativet:

Det må vel sies å være en markant forskjell! Og jublende glad ble jeg når jeg så at den gule klatrerosen hadde overlevd! Trodde nemlig at den hadde tatt kvelden etter vinteren, men den vokser og strekker seg! Yippie!

I fjor kjøpte jeg en rød, lav rose som jeg plantet ved siden av den gule, og den begynner også å bli etablert. Dere ser den til venstre i bildet her:

Til høyre ser dere den enslige stengelen på den gule rosen.

Pent er det ennå ikke ved klatrestativet, men nå har ihvertfall rosene fått en sjanse til å overleve, og så får jeg gjøre mer innsats senere.

Og når vi først er inne på roser. Skulle ta frem brudebuketten min etter tørking i dag, og den har råtnet totalt. Så alt var bare å kaste, fikk kun tatt vare på holderen med båndet og hjertet, et par lengder med eføy og mesteparten av sølvtråden. Så tørking av brudebuketter er jeg tydeligvis ikke spesielt flink til, så skal jeg se etterpå om jeg er flinkere til å tørke de mindre bukettene fra bordpynten og E’s knapphullsblomst, eller om alt det har råtnet også.

Fler enn meg som driver med hagearbeid i dag? Synes dere det er moro, eller er det bare nødvendig slit?

{minsignatur}