Sløvinger og sultne
I fjor fikk Eileif og jeg støttemedlemskap for 2016 på Nordens Ark. Midt i blink, da vi aldri synes vi er der nok! I går tok vi turen dit, 10 måneder etter forrige gang.
Den sørlige puduen er det minste eksisterende hjortedyret, og for meg ser den nesten ut som en blanding mellom rådyr og hare:
De røde pandaene er veldig trøtte dyr, og hvordan i alle dager de klarer å sove på denne måten, høyt oppe i trærne, er helt uforståelig for meg:
En snøleopard tar livet med ro, og lytter etter om en av de ansatte kommer med mat på en firhjuling:
En persisk leopard har fått maten sin, og koser seg storveis:
Froskehaug:
Tror det er 6 frosker (av for meg ukjent art) på dette bildet.
Storkene var i full gang med paringsritualer og bygging av rede:
Vi så to ulver i går. Den ene la seg så langt borte og i noen busker at det var umulig å ta noe bilde av den. Den andre var litt mer villig til å vise seg frem, men noe skikkelig bra bilde fikk jeg ikke:
Da vi kom tilbake til snøleopardene, hadde de endelig fått mat. Den ene var fast bestemt på å få ned maten som var hengt opp i et tre:
Det var litt problematisk å klatre i dette lille treet, men vil man ha mat, så får man det til:
En lykkelig snøleopard på toppen av huset sitt:
En annen snøleopard hadde huket fast maten i tommelkloa si, og gnagde i vei:
En veldig trøtt amurleopard:
Vi fikk sett alle 4 amurtigrene, men mammaen og de to halvvoksne ungene var det umulig å få tatt bilde av. Pappaen koste seg med noen matrester inne blant trær og busker:
Vi fikk sett mange flere dyr enn dette, men bildene ble ikke noe å skryte av. 4 timers deilig tur, og ikke altfor mye folk, så vi slapp å stå i kø for å få sett dyrene. En dag på Nordens Ark er aldri feil, og vi må huske å dra ned på vinteren en gang.
4 Comments
Lene
Åh, jeg er altså så misunnelig! Jeg skulle så gjerne klart å dra til sånne parker, med Nordens ark, Langedrag, og Polar park som de store drømmene. Er vel de to første som er mest sannsynlig av jeg vil klare noen gang, og det er en stor motivasjon for meg til å bli bedre.
Det er jo så vakre dyr <3 Må jo si jeg har en viss forståelse for at f.eks. snøleopard blir jaktet på for pelsens del. Har du sett noe så vakkert, liksom? Ikke at jeg på noen måte støtter slik jakt, så langt derifra, men jeg forstår tiltrekkingen. Og for en vakker og staselig hund du fant i parken der 🙂 At det fortsatt finnes folk som vil utrydde det flotteste dyret (sammen med gaupa) vi har her i landet, er laaaangt over min fatteevne. Og det er min aller største drøm, å få tilbringe litt tid sammen med noen ulver. Det vet jeg jo at du har gjort, og det samme har lillesøstra mi, som fikk tur til Langedrag i bryllupspresang av oss. Jeg begynte å grine da jeg så bildene av deg og Eileif hos ulvene, og jeg grein da jeg så bildene søs tok. Det er noe veldig magisk over de dyrene <3
Kjersti
Lene: Jeg håper inderlig at du klarer det en eller annen gang, for det er en opplevelse man aldri glemmer, ihvertfall å komme inn til ulvene og gaupene på Langedrag.
Jeg sa til Eileif i går at jeg så gjerne skulle ha boret hodet ned i pelsen til snøleopardene, for den er helt klart noe helt for seg selv! Den lange halen ser jo ut som verdens mest myke hale! Så ja, jeg forstår det, jeg også, men jeg godtar ikke at noe som helst dyr blir jaktet på/drept bare for pelsen.
Vakreste hunden i verden! 😀 Jeg blir fremdeles satt ut når jeg ser på bildene jeg tok den dagen på Langedrag, og nå er det snart 4 år siden vi var der. Helt klart på tide med en tur til dit, men ikke i år.
Carina Josefine
Det er virkelig nydelige skapninger! Hvordan er forholdene for dem i den parken? Tenker på plass, gjemmesteder o.l.? Synes det er utrolig flotte dyr, men vil gjerne se dem i parker som har tilrettelagt godt for dem.
Du fikk jo tatt noen skikkelige klare og fine blinkskudd! Stod dere virkelig så nære, eller har du bare veldig godt kamera?
Kjersti
Carina Josefine: Jeg synes forholdene for de er veldig bra på Nordens Ark. Store arealer, og det er ofte man ikke ser dyr, fordi de har gjemt seg. Selvsagt skulle man alltid ønske at de hadde hatt enda større plass, men sånn er det alltid når det gjelder dyreparker.
Noen av dyra sto vi veldig nært, andre dyr var lengre unna og teleobjektivet mitt kom til sin rett. Puduen var vi vel 2-3 meter unna, den persiske leoparden var 3-4 meter under oss.