Spontan ettermiddagstur

Alle som kjenner meg, vet at jeg er en av verdens minst spontane mennesker. Jo mer som kan planlegges, jo bedre er det, og kan det planlegges lang tid i forveien, så er det absolutt best. En sjelden gang kan jeg allikevel overraske med å være spontan, og denne ettermiddagen ble en slik gang. For ikke bare ville jeg spontant ut på en liten ettermiddagstur, den spontaniteten gjorde også at tidspunktet for middag ble forskjøvet, og det er jo nesten første gang i historien at dét skjer!

Siden sola var på vei ned, tok vi den lille turen til Trestikkehuken. Dette gjorde at bildene tatt på bakkenivå ble veldig mørke, og bildene tatt der de siste solstrålene falt ble veldig stemningsfulle. Jeg lar bildene tale for seg, bortsett fra at jeg må påpeke at på bilde nummer 4 er faktisk Nairo, og han er der en svevelapp (ingen bein i bakken). Enjoy!

1 250213 Trestikkehuken

2 250213 Trestikkehuken

3 250213 Trestikkehuken

4 250213 Trestikkehuken

5 250213 Trestikkehuken

6 250213 Trestikkehuken

7 250213 Trestikkehuken

6 Comments

  • Marte

    Hihi, kunne skrevet nøyaktig det samme innlegget idag jo! Tok oss en tur i skiløypa i ettermiddag vi også. Tok også samme bilde av Aldor, i fullt firsprang rett mot meg! Best å flytte seg, dybdesynet er ikke helt på topp der i gården.. hehe

    • Kjersti

      Marte: Så moro! Tror vi hundeeiere er ganske like, jeg 😉 Jeg tror hundene springer oss rett ned i pur glede. Eller eventuelt i pur f…skap :p Men det skal de jaggu få lov til, så lenge vi ser at de koser seg så veldig 🙂

  • Heidi

    Flotte og morsomme bilder, er en som koser seg bra ser det ut til 🙂
    Jeg må virkelig stålsette meg, og sette føttene godt i bakken når Amanda kommer løpende, hun klarer stort sett å stoppe akkurat nesten i tide…

    • Kjersti

      Heidi: Takk! Ja, det skal jeg love deg at han gjorde, det lyste av hele han 🙂
      *ler* Det kan jeg godt tenke meg at du må! En lykkelig hund i den vektklassen som kommer springende mot deg, nei da har du ikke mye sjanse til å stå imot 😉 Jeg har blitt “gledesoverfalt” av en 70 kg tung Alaskan Malamute en gang, da var jeg sjeleglad for at jeg hadde et gjerde bak meg, ellers hadde jeg ligget på bakken 😉

  • Siv Anita

    Virkelig nydelige bilder!

    Og hjertesola mellom trærne…. kan det bli bedre! 🙂

    Håper du får ei flott helg, Kjersti!v:)

    • Kjersti

      Siv Anita: Takk! En ren tilfeldighet at sola ble som den ble mellom trærne, det så ikke sånn ut i virkeligheten 🙂
      Takk det samme 🙂