• 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • 17. mai i festdrakt

    Det er ikke stort som endrer seg fra år til år når det gjelder vår 17. mai-feiring. Dagen startet med sløvings foran pc’en. Så var det ut en tur med Nairo i finværet:

    Det var ikke lange turen, men han fikk springe i langlina, og da er han så fornøyd, så. Faktisk så fornøyd at han ikke hadde det minste tid til å ta en selfie sammen meg:

    Jupp, det blåste litt, men det gjør det nesten alltid her.

    Tidlig i morges skremte Nairo en katt fra hagen vår. På vei hjem fra turen oppdaget jeg hva katten hadde gjort tidligere på dagen:

    Denne stålormen fikk ikke feiret 17. mai.

    Siden det eneste vi gjør ut av 17. mai er å spise lunsj/middag hos mamma, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ta i bruk festdrakten. Men for et par uker siden tenkte jeg at jo, det vil jeg allikevel. Så jeg har brukt litt tid på å sy i trykknapper og festene til veska, og i går kveld tok jeg frem strykejernet og slettet ut båndene på forkleet, da det var det eneste som var ordentlig skrukkete/hadde bretter. Beklager relativt dårlig bilde med mye “bakgrunnsstøy”, men her er resultatet uten bunadsstøvler:

    Jeg ba dere gjette på hvilken drakt jeg hadde kjøpt, og noen gjettet på Fjellvåken. Det forstår jeg godt, for jeg viste dere bare litt av beltet og nederst på forkleet, og da ser det absolutt ut som Fjellvåken. Men jeg likte ikke bærestykket på den, derfor er det Hermeline i sort som er min festdrakt.

    Veska er ikke en del av drakten, men den passer mer enn bra nok.

    Sølv kjøpte jeg også:

    Øredobber, halssølje og brystsølje. I går kveld fant jeg ut at jeg ville ha med barnesølja mi, og som dere ser passer den ikke helt inn fargemessig, blant annet fordi “bladene” er gullforgylte på den. Men, det var moro å ha den med 🙂

    Brukte ikke mindre enn en halvtime på å kle på meg, sølvet tok lengst tid 😉

    Om jeg er fornøyd? Så absolutt! Noen vil sikkert si at den er for lang, men det får være grenser for hvor mange legg jeg skal ha nederst på stakken. I tillegg kan jeg ikke ha den noe kortere uten å måtte brette opp forkleet, for stakken skal jo gå nedenfor kanten av forkleet.
    Modellen er høy i livet, og det er jeg ikke helt fornøyd med. Det går sikkert an å gjøre noe med, men det er ikke livsviktig de få gangene jeg skal ha den på meg.
    Den er ikke i ren ull, men den er så absolutt varm nok allikevel! Skjorta er forøvrig i ren bomull.

    Jeg kommer til å ønske meg brystkjede med maljer, da fjerner jeg de små “sølv”-dekorasjonene langs kanten på vesten og har kjedet nederst mot livet/beltet. Og så må jeg fikse litt på festet til veska, for den hoppet ut av festet sitt hver gang jeg satt meg ned. Kjedet på veska går jo rundt beltet, men den skal jo ikke henge i kjedet.

    Og så må jeg også si at jeg var litt spent på om jeg ville føle meg fin i den, for jeg har hatt den teite tanken at en festdrakt er jo ikke en bunad, så man skal liksom ikke føle seg sånn fin. Men det gjorde jeg, og det var litt trist å ta den av seg. Okay, en festdrakt er ikke en bunad, men jeg har blitt enig med meg selv i at det er en god erstatning. og jeg gleder meg til neste gang jeg kan bruke den.

    Kom oss til mamma og spiste den vanlige maten:

    Og på vei hjem stoppet vi og tok en cache som jeg ikke rekker opp til, men som Eileif fikk tak i uten problemer. Teite meg glemte å ta bilde av caching i festdrakt 😉

    Hvordan har deres 17. mai vært? Vår har vært super og tradisjonell, akkurat som jeg liker det 🙂

  • 17. mai på hytta

    Etter det forrige innlegget mitt, hvor jeg snakker om bunader og festdrakter, har jeg grublet mer og mer på festdrakt. Har funnet et par-tre veldig fine her, og prisen er jo såpass overkommelig at jeg faktisk kan ønske meg penger til jul og bursdag i noen år, så er både drakt og sølv i boks.
    Jeg fant også igjen den Halden-drakten jeg snakket om, men det var ingen Halden-drakt, det var en festningsdrakt, og jeg liker ikke helt hvordan den så ut når den ble laget. Så da får vi se om den kommer i en annen variant noen gang.

    Men, det var ikke det jeg skulle snakke om i dag, i dag skulle jeg snakke om 17. mai. Gratulerer med dagen, alle sammen!

    Eileif jobbet natt til i dag, så han stupte rett i seng da han kom hjem i morges. Jeg tok formiddagen stort sett med ro, og ved 12-tiden dro vi via Svinesund og ut på hytta for å feire dagen sammen med mamma. Ikke like varmt i dag som de seneste dagene, men nydelig vær allikevel:

    Nairo har jo ikke vært mye på hytta, men i dag slappet han godt av i buskaset sitt:

    Jeg kalte jo Arkas for “mammas lille engel”, og på graven hans har det de siste årene stått en liten engel av metall. Den var blitt rusten og stygg, så for en stund siden kjøpte jeg en ny engel, og i dag fikk jeg satt den på plass:

    Mat var det selvsagt også. I store mengder, og mer enn nok til at vi alle tre, som vanlig, ble stapp mette:

    Og selvsagt ble det med litt hjem også 😉

    Resten av kvelden går med til forberedelser for en innholdsrik pinsehelg. Håper dere alle har hatt en fin feiring, og at dere har mulighet på en koselig og avslappende langhelg!

  • Det ble stille i år også

    Gratulerer med dagen, alle sammen!

    Som vanlig har vi hatt en stille feiring av 17. mai. Jeg hadde en ekstremt rolig og trøtt morgen hvor kroppen liksom ikke ville igang, den var tung der den satt i stolen. Eileif rakk å kjøre både til Nordby og tilbake før jeg kom meg på beina og ut døra med Nairo. Ingen skogstur i dag, men en litt lengre tur enn vanlig langs asfalten. Og han var den eneste som hadde på seg rødt, hvitt og blått i dag:

    Men dette har han jo på seg hver dag 😉

    Vi kom over en nydelig bukett hvitveis langs veien:

    Riktignok rimelig avblomstret og veldig slapp i fisken på grunn av det våte været de siste dagene, men like vakker!

    Idet Haldens befolkning stablet seg til hvor de nå skulle etter at barnetog og russetog var ferdig, kjørte vi gjennom sentrum for å plukke opp mamma. Hun ville en tur på kirkegården for å pynte, og det ble riktig så fint:

    Her ligger min grandonkel og grandtante, min morfar og mormor, min oldefar og oldemor, og pappa.

    Jeg snek meg en ørliten tur bortom barneskolen jeg jobber på bare for å se at det var godt med folk der til arrangementet på ettermiddagen. Koselig å se, spesielt så lenge været var utrygt.

    Så var det opp til mamma for lunsj/middag:

    Jeg kaller det lunsj/middag siden vi spiser den for sent til å kalle den lunsj, for tidlig til å kalle den middag, og fordi vi alle blir så mette at å spise noe senere på kvelden er utelukket. For tro meg, det ble ikke bare med den porsjonen dere ser på bildet 😉

    Nå i kveld er det stillesitting og avslapping på høyt nivå før to nye dager med jobb. I morgen skal hele barneskolen på 7. klassingenes avslutningsforestilling, de setter opp Grease og jeg gleder meg som en liten unge!

  • En minitur på 17. mai

    17. mai-tradisjonen her i huset er å gjøre minst mulig, så dra til mamma for å spise så mye lunsj at vi ikke orker å spise middag, og så gjøre minst mulig på kvelden. I år er ikke mamma hjemme, så da ble det litt endring i planene.

    Siden turene både om lørdag og i går var såpass lange, var det egentlig ikke nødvendig med noen langtur i dag også. Men ut ville jeg, og jeg fant en fin cache et lite stykke ned i Sverige som det kunne være moro å finne. Eileif ble med, og nedover kjørte vi. Litt på lykke og fromme, siden turGPS’en ikke har kart i akkurat dette området, men vi fant frem til parkeringen takket være at Eileif var litt lokalkjent og at det var skiltet fra hovedveien.

    Vi ville til Olsborg, restene av en borg fra begynnelsen av 1500-tallet.

    I samme område lå det som svenskene kaller en Domarring. Jeg vet ikke hva det korrekte norske ordet er, men det er en ring av store steiner. Ikke stort å ta bilde av egentlig, så vi gikk videre mot Olsborg.

    En vakker eng i sommerskrud lå inntil stien:

    Og like etterpå begynte stigningen:

    Få meter etter trappa var vi på toppen, så dette var en skikkelig minitur. Så kort at det egentlig ble altfor kort. Men men, vi brukte god tid til å titte oss rundt når vi først var der. Cachen fant vi fort, så da var det tilbake til enda en infotavle:

    På tegningen til høyre på infotavlen kan dere se en skravert firkant. Restene av denne var like ved tavlen:

    Og det var egentlig det eneste som var ordentlig synlig. Men det var en nydelig utsikt i begge retninger, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor noen ville bo der en gang i tiden:

    Så gikk vi den korte biten tilbake til bilen, stoppet på en Ica-butikk og handlet litt, og har ellers tatt livet helt med ro her hjemme. Nairo har fått gnage på et skikkelig kjøttbein, Eileif og jeg har kost oss med grillmat, og nå er det egentlig TV resten av kvelden. En nesten perfekt 17. mai, men jeg må innrømme at jeg savner mammas eggerøre og potetsalat. Og jeg savner henne, men jeg vet hun har en bra feiring i utlandet 🙂

    Håper dere har kost dere denne nydelige 17. mai!

  • Sol og hav og cacher

    Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!

    Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.

    Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:

    1 180513 Geocaching på SaltöOg det er jaggu en fin utsikt de nyter:

    2 180513 Geocaching på SaltöPå en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:

    3 180513 Geocaching på SaltöDet er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:

    4 180513 Geocaching på SaltöOg så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:

    5 180513 Geocaching på SaltöNairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:

    6 180513 Geocaching på SaltöHan fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:

    7 180513 Geocaching på SaltöAlle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂

  • Vår 17. mai

    Tradisjon tro ble dagen i dag feiret med lunsj hos mamma. Vi plukket opp D på vei til by’n, da han overnattet hos en kompis i natt.

    Fine Halden! Legg også merke til russen som gjør seg klar til russetoget. De befinner seg til høyre i bildet, like til høyre for det store rødbrune treet (klikk på bildet for en større versjon, bare husk å kom tilbake hit igjen 😉 ).

    Vi var hos mamma et par minutter før kl. 12, akkurat i tide til å få med oss salutten fra festningen:

    Vi fant ut underveis at kanonene på festningen er flinke til å skyte røykringer 😉

    Så var det tid for mat:

    Melon, mammas hjemmelagede potetsalat (verdens beste!), spekeskinke, mammas hjemmelagede eggerøre (verdens beste!), laks og brød/rundstykker.

    Til dessert:

    Med fløte til, for de som orket det. Og på vei hjem ble det milkshake på D og softis på Eileif.

    Planen var å grille i dag, men fremdeles er vi stappmette etter fråtsingen i lunsjen, så grillmaten utgår og blir heller tatt en annen dag.

    Værmessig har vi vært heldige med dagen her i Halden. Det har kommet et par bittesmå byger, men nå i kveld er det strålende sol og nydelig vær. Og med tanke på hvordan det kan være og har vært enkelte år på nasjonaldagen vår, skal vi være storfornøyd med i dag. Kan ikke være spesielt moro å være liten og gå i tog hvis man fryser og er gjennomvåt!

    Håper dere alle har hatt en herlig dag!

    {minsignatur}

  • Shorts og solsikker

    I dag fikk jeg hentet pakken fra Stormberg etter at jeg i forrige uke returnerte to shortser og bestilte bytte til to andre shortser. Var virkelig spent når jeg skulle prøve de nye:

    Det er denne modellen, og den sitter som støpt! Kunne godt tenkt meg at den var noen få cm lengre i beina, men ellers var den helt perfekt. To i fargen sort har jeg nå, hvit shorts er veldig lite fornuftig, og lilla er ikke helt meg.

    For et par uker siden sendte Sparebank1 Østfold Akershus ut en liten pose med solsikkefrø til kundene sine. Både Eileif og jeg er kunder der, og vi fant ut at vi skulle så alle frøene og se om det blir noen store, fine solsikker ut av det. Dette ender i en konkurranse til høsten, hvor man kan vinne kinobilletter hvis man sender inn bilde. Nå bryr ikke jeg meg stort om kinobilletter eller hvor høye blomstene eventuelt blir, men sådde gjorde jeg uansett:

    Én av pottene har fire frø, resten har tre. Blir spennende å følge med fremover og se om det blir noen store gule soler på oss! 🙂

    Og sånn mens jeg husker det: nye mobiltelefoner er en utfordring! Jeg fikk jo så fint mobilblogget her for en stund siden, noe jeg var veldig fornøyd med. Men så var det andre ting som ikke funket på telefonen, så jeg måtte oppgradere fra OS Symbian Anna til OS Symbian Belle. Da fikk jeg de andre tingene til å fungere, men selvsagt har ikke WordPress laget en app for Belle… Krysser fingrene for at de gjør det i løpet av 2 måneder, ellers må jeg finne ut hvordan jeg blogger via mail. Min konklusjon er ihvertfall at jeg ikke føler meg spesielt smart nå som jeg har en smarttelefon!

    God 17. mai-feiring, alle sammen! Vi skal kose oss med lunch hos mamma og grillings her hjemme på ettermiddagen. Trenger ikke tenke på å stå opp tidlig eller stryke noe som helst eller finne flagg og sløyfer og jeg vet ikke hva! Kos dere, uansett hva dere skal! 🙂

    {minsignatur}

  • Feiring i skogen

    Vi har “feiret” dagen med å gjøre noe vi alle tre er veldig glade i, nemlig å gå i skogen. Nairo er lykkelig så lenge han får hoppe rundt i busker og kratt i langlina, E og jeg er lykkelige på cachetur. Og da er det jo genialt å kombinere dette og få en deilig tur ut. Regnet har holdt seg unna, og vi har til og med hatt glimt av sol.

    Første stopp var en nesten ny cache, Snesåsen. Ikke langt herfra, og bare to andre cachere har funnet den. Parkeringsplassen fant vi fort, og så var det bare å ta beina fatt. Til slutt, etter å ha loset Nairo rundt en haug med søledammer, skimtet vi masten cachen skulle være i nærheten av:

    Cachen ble fort lokalisert, og vi logget den klokka 1050 som de tredje som har funnet den.

    Nairo storkoser seg jo når han kan springe “løs” i langlina. Jeg synes ikke det er like festlig å løse opp floker stup i kvarten, men det er verdt det når jeg ser hvor lykkelig han er:

    I et av gjørmehullene oppdaget vi at det har gått en storkar der før oss:

    Og et stykke lengre bort lyste det hvitt av skogsstjerner:

    Den andre og siste cachen vi skulle finne i dag var Torgalsbøen. Fant lett frem til bomveien og tuslet i vei på en fin skogsbilvei. Nullpunktet nærmet seg, og Nairo tro til og hjalp til med letinga:

    Men etter å ha skrudd GPS’en av og på flere ganger og etter å ha tittet over alt rundt nullpunktet i en halvtimes tid, var det bare å innrømme nederlag:

    Så her måtte vi logge DNF, og surt var det siden vi kunne vært FTF. Er nesten så jeg håper at den faktisk ikke er lagt ut, for vi aner ikke hvor ellers vi kunne ha tittet, så sant ikke koordinatene var 30 meter off.

    Men en fin tur har vi hatt. Godt å bevege på seg, og Nairo har fått nye inntrykk og er nå dønn sliten og sikkert full av flått.

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Gratulerer med dagen!

    Gratulerer med dagen til dere alle!

    17. mai, Norges nasjonaldag. Minner dukker frem fra glemselen, tilbake til barneskolens 6 år med tog og korps og leker og forventninger. Med flere år i tog rundt i borettslaget jeg vokste opp i. Skolekorpset som gikk først, og de tøffe trommene som fremdeles gir meg en tåre i øyekroken. Ett år var det vår skoles tur til å delta i det store toget i Oslo sentrum, og jeg husker at alt var litt skummelt fordi det var så mange mennesker over alt, og at jeg ble litt skuffet over at jeg så så lite til kongefamilien oppe på balkongen, men jeg synes allikevel det var helt vanvittig stas å få lov til å gå i tog på slottsplassen. Ett år fikk jeg også lov til å være flaggbærer i toget!

    Siden jeg ikke har barn, kan jeg, hvis jeg vil, slippe unna alt kjas og mas på denne dagen. Jeg må ikke stå opp grytidlig for å kle på meg det jeg har brukt dagesvis på å vaske og stryke. Men jeg står opp tidlig uansett. Jeg må ikke slite for å finne en parkeringsplass i sentrum, for så å gå gjennom halve byen for å komme til det stedet jeg helst vil stå. Jeg må ikke fryse meg halvt ihjel mens jeg venter på toget og korpsene (for det er jo alltid dårlig vær på 17. mai). Jeg må ikke stå og synes synd på slitne unger som har ropt hurra for trehundrede gang og som fremdeles ikke helt kan teksten på hverken Ja, vi elsker eller Vi ere en nasjon, vi med.

    Men selv om jeg da velger å holde meg hjemme. Om jeg velger å gjøre noe jeg ville gjort på en helt vanlig dag, eller velger å benytte fridagen til å få unna noen gjøremål. Jo, så merker jeg at det er noe som mangler. Det er mer stas å få lyden av en trompet rett inn i øret istedenfor via tv’n. Det gjør noe med hjertet mitt å se venners og families barn stivpyntede i toget. Det er faktisk koselig å gå og stå i kø og plutselig oppdage at personen du står ved siden av er en gammel venn du ikke har snakket med på gudene vet hvor lenge, eller ihvertfall siden forrige 17. mai.

    Til dere av mine nære og kjære som har barn i toget i dag: Jeg vil be om unnskyldning for at jeg ikke kommer til by’n for å se deres håpefulle vifte med nystrøkne flagg.
    Til dere alle: Jeg håper dere allikevel får en fin feiring, at dere ikke fryser, at dere koser dere, og at dere ikke er totalt utslitt når kvelden kommer.

    Bildet er lånt herfra.

    {minsignatur}