• Kos med lillemor

    Den opprinnelige planen i går var at Eileif, Nairo og jeg skulle ta vedlikehold på en av mine cacher på Aspedammen. Utover det skulle dagen tilbringes sånn som jeg helst tilbringer søndager: ta livet med ro hjemme. Men tidligere i uka ble det bestemt at vi skulle besøke lillemor med foreldre, og ikke 1000 ville hester kunne holde meg unna! Dermed ble det tur, så et raskt besøk hos mamma for å hente lapskaus (namnam!), og så: barnebarn-kos! Hun sov godt da vi kom, og jeg satt en halvtime ved siden av vugga og bare strøk på henne:

    Jeg skal ikke påstå at jeg er vant med babyer, tvert imot. Egentlig synes jeg det er tryggest å sitte komfortabelt og få så små barn plassert i armene mine, da er det liksom ikke stort jeg kan gjøre galt selv. Men ærlig talt, det var bare å gi meg selv en stille pep-talk, og dermed var hun i armene mine <3

    Helt sikkert O Sole Mio-som synges, alle babyer synger O Sole Mio :p

    Slutt med fotograferingen!

    Litt motvillig ga jeg henne videre til den stolte farfaren:

    Og han fikk et smil!

    For nei, det er ikke mageknip eller noe som helst sånt, det er et smil! 😀

    Eileif fikk gitt henne mat, og selv om det er mange år siden han har hatt noe med babyer å gjøre, så falt det så naturlig for han, og det var så fint å se farfar og barnebarn sammen <3

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Farfar og barnebarn

    I dag skulle vi endelig inn til Kalnes for å hilse på lillemor og de stolte foreldrene. Lillemor er 8 dager gammel i dag, og de må bli litt ekstra på Kalnes siden hun er født litt tidlig og er litt lita ennå. Dessverre har jeg hatt feber siden onsdag, og da måtte jeg bli hjemme. Jeg har vært ordentlig lei meg i hele dag… Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor jeg ikke kan besøke de når jeg ikke er 100 % frisk, men jeg hadde gledet meg så veldig til å se henne og ikke minst å se Eileif sammen med sitt første barnebarn for første gang. Så selv om jeg ikke hadde feber i formiddag, må jeg være symptomfri i minst 48 timer, og dermed måtte jeg holde meg hjemme. Eileif dro, med klare instruksjoner om å ta mange bilder, få tatt noen bilder av han og henne, og gi henne masse kos fra meg. Heldigvis gjorde han alt, og jeg har fått ok på å legge ut et par bilder. Så da gjør jeg det!

    Stolt farfar med vakreste lillemor:

    Jeg klarer ikke se meg mett på henne! <3

    På armen til mammaen sin:

    Og nå gleder jeg meg enda mer til å få se henne. Jeg har litt feber igjen i kveld, men jeg føler meg ikke dårlig på noen som helst måte, så jeg håper feberen gir seg og jeg kan få sett henne snart.

  • Nytt familiemedlem

    Eileifs sønn og hans forlovede fikk ei nydelig lita jente i dag! Det betyr at Eileif har blitt bestefar, og jeg har blitt ste-bestemor, eller noe sånt. Hva dette lille nurket skal kalle meg er helt opp til foreldrene hennes, jeg er bare superglad for å bli involvert <3

    Det ble et hastekeisersnitt i dag tidlig, ca 3 uker før termin, så det var ei veldig lita jente som kom ut, men alt står bra til med både barn, mor og far. Jeg vet ikke noe navn ennå, og jeg har ikke spurt om å få dele noen av bildene de har sendt meg og lagt ut på Facebook, så da gjør jeg naturligvis ikke det. Men jeg måtte liksom få skrevet et aldri så lite innlegg allikevel, for jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! Og så gleder jeg meg masse til de kommer hjem og orker besøk, jeg er så spent på å se henne! <3

    Edit:
    Jeg har fått lov til å dele bilde, så da gjør jeg det: