Tag: Bil

Enda en ny bil!

Enda en ny bil!

Dette tar jo helt av! Ikke har vi vunnet i lotto, ikke har vi arvet noe (takk og pris!). Nei, her går det i godt, gammeldags banklån. Men vi har enda en ny bil!

Mamma valgte å ikke fornye sertifikatet sitt da hun fylte 75 år, men hun beholdt bilen sin. Det innebar at Eileif og jeg hadde fri bruk av den, og vi har selvsagt betalt mesteparten av alle utgiftene på den også. En god gammel Toyota Corolla 1998-modell:

Rundt påsketider overførte vi den fra mamma til meg, og planen var å beholde den i et par år så vi kunne betale ned så mye som mulig på lånet på Avensisen før vi byttet ut Toyotaen med en nyere bil. Vi kjøpte til og med nye sommerdekk til den nå for kort tid siden.

Vi er totalt avhengige av å ha to fungerende biler da Eileif jobber sånn at han aldri kan ta buss. Jeg kan egentlig ta buss så lenge det ikke er skoleferie/-planleggingsdager, men da må jeg dra et kvarters tid før jeg ellers ville kjørt, og jeg ville ikke vært hjemme før ca halvannen time etter at jeg normalt ville vært hjemme. I tillegg ville jeg ikke kommet meg på jobb de dagene skolen er stengt, da det bare er skolebuss som går her i traktene.

Selv om Eileif nå har kjørt denne bilen nesten daglig i flere år, og den har gått som ei klokke, så har det i det siste kommet flere og flere lyder fra den, lyder man ikke vil ha i en bil. Derfor snakket han litt med banken, tittet litt på finn.no, og i dag kom han hjem med en ny bil! En Volvo V40 2014-modell:

Det betyr at vi nå har to ganske så nye biler som forhåpentligvis holder i minst 10 år, og det betyr også at vi har en hel haug med gjeld på de to samme bilene. Jaja, sånn er det bare. Men det er godt å slippe å bekymre seg for at en av de skal bryte sammen på vei til jobb.

Det betyr også at den såkalte bil nummer 2 (er vel kanskje feil av meg å kalle Eileifs bil for “konebilen”? ;) ) er nyere enn “hovedbilen”, men det gjør slettes ingenting. To fungerende biler betyr at vi kommer oss på jobb, som igjen betyr at vi har penger til å betale bilene og til å spare alt vi klarer så vi har råd til å sette igang med alt annet som må byttes ut.

Og takk og pris for oss, så tok firmaet Toyotaen i innbytte for noen få tusenlapper, så vi har sånn nesten fått dekket skrotpris og nye sommerdekk. Enda mer hurra for det!

Mindre bur og kort tur

Mindre bur og kort tur

Dessverre passet ikke Nairos bur i den nye bilen (det var 2 cm for høyt), så vi måtte gå til innkjøp av nytt bur. Jeg ville ha Variocage denne gangen også, og etter å ha tittet på målene og målt bagasjen i Avensis’en, bestilte jeg et SingleLarge hos Gårdsbutiken, og i går hentet vi det. Det passet fint, men så fryktelig lite ut. Nå skal det også sies at Nairos gamle bur nok helt sikkert har vært for stort for han.

Jeg må ha med Nairo på jobb en av dagene til uka, så i dag måtte jeg bare få han med på tur i bilen, så han ihvertfall hadde hatt én tur i ny bil og nytt bur først. Og han var ytterst motvillig mot å hoppe inn i Avensisen og nytt bur, men han kom seg inn til slutt. Å påstå at det gikk bra er vel å overdrive, han stresset og peste og siklet, men han lå nede, akkurat som han pleier. Det gikk ikke veldig mye bedre å få han inn i buret etter dagens tur (mer om den straks), men han virket bittelitt mer rolig når vi kom hjem.

Han sitter fint opp, han får snudd seg og han kan legge seg ned, så det er jo ikke for lite. Alternativet er et dobbeltbur, og det synes jeg er å ta litt vel i, så vi får bare se hvordan dette går. Det skal jo også sies at Nairo generelt er skeptisk til nye ting, men vi ser jo at det går seg til over tid (nå koser han seg i den nye senga!).

Planen for dagens tur var å ta en cache, så gå tur ved Snarsmon, og så kjøre hjem. Cachen jeg hadde planlagt hadde ingen tilgjengelig parkering på grunn av brøyting, og av samme grunn var det umulig å parkere ved Snarsmon. Derfor måtte jeg over til plan B, kjøre litt lengre for å ta dagens cache. Den fant jeg her:

Og det var en av cachene i PT GoGoGo-serien.

Så kjørte vi til Elgåfossen og gikk en liten tur der. Som dere ser, har vinteren blitt værende hos oss, og det var nydelig i dag! -1 grad, vindstille og solskinn:

Det er ikke veldig mye snø, men nok til at greinene henger litt:

Jeg turte ikke gå opp og rundt fossen da bakken ned kan være ekstremt isete og glatt, så det ble en liten del av aktivitetsløypa. Og da kommer vi helt ned til en rolig del av elva:

Å ta en bra selfie med Nairo er klin umulig :D

Å gå en tur ved Elgåfossen uten å ta bilde av den er utenkelig:

Og det var flere enn meg som tenkte nettopp det, det sto to menn med hver sin speilrefleks på stativ når vi kom dit, og vi møtte et par familier på tur i tillegg. En av familiene hadde et lite barn på akebrett, og Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de. Den lille lyste opp i et stort smil og fikk hjelp av sin pappa til å vinke tilbake <3

Noen hadde også moret seg med å dekorere benken:

I morgen har jeg tatt en dag ferie fra jobb, da venninne A skal “løse inn” gaven hun fikk av meg til jul og bursdag: tur til Personal Shopper på Ski storsenter. S blir også med, gjett om jeg gleder meg! Kommer helt sikkert et innlegg om det også i løpet av noen dager.

Ny bil!

Ny bil!

I 1994 kjøpte mamma bil til meg. Min aller første bil, selv om den sto på henne. Det var en knallrød VW Polo 1979 modell, og jeg var superstolt!

Den var med på utrolig mye moro, og det var en veldig morsom bil også. Blant annet hadde mamma og jeg vært på Plantasjen og kjøpt 5 100-liters sekker med plantejord, og vi kom knapt opp Hellekleiva (en lang bratt bakke i Halden). Stakkars lille Polo’en ;)

Dessverre hadde jeg den ikke i mer enn et par år, jeg dro av veien med den på slapseføre (ene og alene min skyld), bilen ble rammeskjev, og den ble skrotet. Det er den utforkjøringen som har gjort meg så pysete på vinterføre.

Så var jeg uten egen bil i noen år, før jeg i 2001 kjøpte meg en blå 2000-modell Seat Inca:

Denne var jeg veldig glad i, den sviktet aldri, og det eneste minuset med den var at det var en 2-seter. Men siden jeg ikke hadde behov for noe mer, fungerte den strålende helt frem til Eileif flyttet inn og jeg måtte ha en 5-seter. Derfor solgte jeg i 2008 Inca’en, og vi kjøpte den gullfargede 2002-modellen Peugeot 307SW:

Da jeg var liten hadde mamma og pappa to biler. En Opel Kadett og en Peugeot av ett eller annet slag. Pappa var glad i og flink til å skru bil, men jeg kan fremdeles høre hvordan han bannet den franske dritten opp og ned og i mente. Så egentlig burde vi aldri kjøpt Peugeot’en, men der og da, med tanke på km-stand og pris, var den det beste valget. Det har vi angret bittert i ettertid, for den har virkelig vært en ekstremt stor utgiftspost, og det har stort sett aldri vært slitedeler som har måttet byttes, det har vært alt annet. Men, med en heller stram økonomi, har det aldri vært rom for å bytte den ut.

Når det så begynte å nærme seg fast jobb for Eileif, la vi en slagplan for hvordan vi skal ta tak i alle ting som må byttes og repareres, både når det gjelder hus og biler. Egentlig haster det mer med diverse ting på huset, men hvis vi ikke har to fungerende biler, kan vi heller ikke komme oss på jobb, så første punkt på lista måtte bli å bytte ut stasjonsvogna. Jeg har fulgt med på annonser på finn.no i ganske lang tid, jeg har vært ekstremt klar på at jeg ville ha en Avensis, og de siste månedene har det vært én bil som har skilt seg ut.

Om torsdag fikk jeg mulighet til å dra og se på den, og den virket såpass bra som jeg håpet. Om mandag fikk vi ordnet lån, og om tirsdag hentet Eileif vårt nye vidunder, en 2013-modell sølvgrå Toyota Avensis. Hurra!

Jeg fikk kjørt den i går, det var før vi fikk en ny runde med vinter, og jeg storkoste meg. I dag var det litt mer utfordrende da jeg ikke er så veldig glad i piggfrie vinterdekk, men jeg klarte å komme meg både til og fra jobb, selv om det gikk tregt.

Det eneste minuset jeg har funnet så langt, er at det sto at det skulle være DAB i den, men det er det ikke. Så i morgen drar Eileif tilbake til bilforhandleren og får ettermontert et adapter. Det skulle vi få på kjøpet, siden de hadde skrevet feil i annonsen. To av de mer morsomme tingene med den, er at den har lys som følger svingene (fikk et skikkelig latteranfall når jeg oppdaget det i går), og at den har 6 gir og jeg knapt kommer opp i 2000 omdreininger før den ber meg gire ;)

Vi har ikke testet om Nairos bur passer i Avensis’en ennå, men gjør det ikke det, selger vi det gamle buret som er så godt som nytt, og kjøper et som passer. I tillegg kommer jeg til å gjøre et halvhjertet forsøk på å selge Peugeot’en om en liten stund, den er EU-godkjent i 2 år og kan kanskje gjøre en siste nytte for seg. Ellers går den franske dritten på skroten.

Oppdatering på bil- og tannlegefronten

Oppdatering på bil- og tannlegefronten

Bilen ble ferdig reparert om fredag. Selvsagt var det mer enn bare dynamoen det var noe galt med, så det ble noen flere tusenlapper enn jeg satt pris på. Men jeg satt stor pris på hurtigheten til verkstedet!

Var på kontroll hos tannlegen i dag. Han var veldig fornøyd med hvordan det ser ut etter operasjonene, og det er bra! Men hvor smertene mine kommer fra, nei det aner han ikke. Han tok et stort røntgenbilde, og kunne ikke se noe som helst som kunne forårsake smertene. Så vi ble egentlig enige om å se det an, og at det antagelig bare er rester etter all julinga munnen min fikk fra 4. januar til 7. februar. Blir det verre, ringer jeg inn til de. Ellers skal jeg tilbake til kontroll i begynnelsen av juni.

Pussig nok var i går første gang jeg ikke trengte å ta tabletter mer enn 2 ganger i løpet av dagen. Og i dag har jeg også så langt bare tatt 2 ganger, så kanskje smertene sakte men sikkert er på vei tilbake. Jeg håper ihvertfall det. Og jeg har bestemt meg for at jeg vil ut på en litt mer ordentlig tur til lørdag hvis det blir fint vær. For nå er jeg dritt lei av å sitte hjemme eller bare gå på småturer. Jeg får heller bare ta med meg et lager av tabletter. Har også tenkt et par ganger at jeg er sjeleglad for at det ikke var i år jeg ga meg selv utfordringen med 100 turdager, for det hadde jeg aldri klart!

Bare for å ta med et bilde, så tar jeg med dette fra turen om lørdag:

God mandagskveld!

Fordømrade elendige franske greier!

Fordømrade elendige franske greier!

For tre ukers tid siden var stasjonsvogna på verkstedet for noe småtterier. Nå koster jo alt som har med bil å gjøre gjerne noen tusenlapper, men dette var en overkommelig utgift.

For to ukers tid siden var personbilen på verkstedet for noe større greier. En del mer tusenlapper flagrer ut fra konto for dette, men må man, så må man.

I dag fikk jeg diskolys i dashbordet i stasjonsvogna like etter jeg dro fra jobb. Fikk kjørt ned på parkeringsplassen til Tistasenteret, stoppet motoren og ventet et minutts tid før jeg forsøkte å starte bilen igjen, og da kom den lett gjenkjennbare lyden av ingenting. Null og niks. Så da var det bare å finne frem mobilen, som selvsagt hadde ytterst lite strøm på seg, ringe forsikringsselskapet og be om veihjelp. Kunne det være batteriet? Dynamoen? Ikke godt å si. Men dette ble utsikten min en halvtimes tid:

Jeg prøvde å få tak i Eileif samtidig. Han hadde lang dag på kurs, og var jeg heldig, ville jeg få tak i han før han kjørte gjennom Halden sentrum, så han kunne plukke meg opp.

Veihjelpen kom etter en halvtime, og han fikk like lite start på bilen som meg. Så var det å ringe ut til verkstedet og si ifra at dette franske monsteret av en bil var på vei ut til de. De skal prøve å se på den til onsdag, og hvis det bare er dynamoen, får de fikset den til fredag. Krysser fingrene for det!

Fikk heldigvis tak i Eileif idet han skulle forlate kurslokalene i Sarpsborg, så han skulle hente meg. Og ikke gikk mobilen tom for strøm heller. Yay!

Altså, jeg kan jo ikke annet enn å le. Ja, vi har to gamle biler som begge har gått langt, og jeg vet at jeg derfor må forvente mye vedlikehold og høye utgifter. Men det er litt ironisk at det sjeldnere er noe galt med personbilen, som er 4 år eldre enn stasjonsvogna. Jeg skal ihvertfall love dere at den dagen stasjonsvogna er gjeldfri, så skal jeg kaste den ut på skroten!

Og som en liten avslutning, og som også blir et tilbakeblikk til min barndom: vi hadde en Peugeot da jeg var liten. Pappa skrudde en del på bil selv, og jeg husker tydelig hvor mye han bannet den bilen opp og ned og i mente. Allikevel var jeg så teit at jeg kjøpte fransk bil selv. Så nå sitter pappa oppe på en sky og enten ler seg skakk av meg, eller så river han seg i håret på mine vegne. Men uansett hva han gjør, så håper jeg bilen blir i orden til fredag. Jeg har kontrolltimen hos tannlegen til mandag, og kommer meg ikke dit uten bil. I tillegg skulle Nairo hatt svensketabletten i morgen, så nå får jeg ikke tatt han med over grensa før han har vært hos veterinæren to ganger.

Det er lov til å si VRÆL nå, ikke sant?

Glimt fra dagen

Glimt fra dagen

Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.

99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.

Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:

Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:

Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:

Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:

Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!

Ikke like glad i dugging på brillene.

I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.

Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…

Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:

Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!

I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:

Og så var det strikking og TV:

Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.

Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p

Noen er glad i deg

Noen er glad i deg

Se for deg at noen du er glad i blir påkjørt. De knekker en arm, et bein, får skrubbsår, en hodeskade eller kanskje de til og med dør. Nå håper jeg for alle guders skyld at det ikke skjer, hverken deg eller meg eller noen vi er glade i. Men det skjer.

Jeg har ingen statistikk på hvor, når og hvordan påkjørsler skjer, men jeg tenker at alle har et ansvar for at det ikke skal skje. Og når jeg da går turer gatelangs med Nairo etter mørkets frembrudd, sørger jeg for at vi er så synlige vi bare kan. Derfor ser vi sånn ut nå for tiden:

1 121015 101015 ReflekserRefleksjakke eller refleksvest og hodelykt på meg. Refleksvest og sele med reflekstråder på Nairo. Det som ikke ble synlig på bildene er en blinkende lampe midt på kobbelet, pluss refleksbånd rundt forbeina til Nairo.

Det er spesielt viktig her på landet, hvor det er mange hundre meter mellom hvert gatelys, og ingen fortau. Men jeg synes det er like viktig i sentrum og sentrumsnære områder. Mange kler seg i mørke farger i de mørke månedene, og selv om det begynner å lysne når rushtrafikken i Halden setter igang på morgenen, så er det skremmende mange som er veldig usynlige.

Du ønsker ikke å miste noen du er glad i, og jeg skal love deg at de som er glade i deg ikke ønsker å miste deg heller. Vær synlig – bruk refleks!

Bil, gapahuk, prinsebryllup, syk og hærverk

Bil, gapahuk, prinsebryllup, syk og hærverk

Jeg er som kjent ikke noe glad i samleinnlegg, men nok en gang må jeg ty til det. Bær over med meg!

Om fredag fikk vi stasjonsvogna tilbake, endelig. Det var mange tusenlapper som måtte til for å få den kjørbar igjen, men det var godt å ha den tilbake på gårdsplassen, og turene med Nairo både lørdag og søndag gikk i områder vi måtte kjøre til.

For et par-tre uker siden ble det publisert en liten trail med cacher frem til en gapahuk jeg har forsøkt å finne mange ganger. Det var utrolig godt å endelig finne frem, selv om det også er litt bittert at jeg ikke fikk lagt ut noen cache der selv. Men fint var det der, bare se her:

Og en liten selfie av Nairo og meg ble det også tid til:

1 150615 130615 HølvannLørdag ettermiddag ble selvsagt tilbragt foran tv’en. C og jeg har alltid en date når det skjer noe i de kongelige kretser, og det svenske prinsebryllupet måtte vi jo bare ha med oss. Og et mer utradisjonelt kongelig bryllup skal man jaggu lete lenge etter, utgangs”marsjen” til Carl Philip og Sofia var noe helt for seg selv, og det jeg kommer til å huske dette bryllupet for:

Søndag morgen våknet jeg med hovne mandler, men det ble en liten tur i skogen med Nairo uansett. Og med den turen endte jeg opp med 9 loggede cacher denne helgen, pluss 1 cache jeg sto og så opp på, men ikke klarte å komme opp til da jeg er kort og klatretreet cachen hang i ikke hadde nok greiner for lille meg.

I dag kom vi på jobb til kaos. Innbrudd på den ene jobben min i løpet av helgen, ren og skjær hærverk. Forferdelig trist på alle mulige måter, har egentlig ikke noe mer å si om den saken. Men Halden Arbeiderblad har dekket skadene både med tekst, bilder og video.

 

Mangel på hundebil

Mangel på hundebil

Nå har vi straks vært uten stasjonsvogna i 3 uker, og det begynner å gå meg på nervene. Ikke bare er det kostnaden for å få den reparert som irriterer, men også det faktum at vi ikke kommer oss noe sted med Nairo. Han hater å være i personbilen, jeg synes nesten det grenser til dyreplageri å ta han med i den, så det gjøres bare når det er absolutt nødvendig.

Det er ikke til å komme unna at jeg (vi!) drømmer om ny bil. Ikke nødvendig vis splitter ny bil, men ihvertfall en nyere. Denne for eksempel:

AvensisBilde lånt fra Toyota

Men jeg likte ikke blåfargen.

Denne er også et alternativ, så sant det er god plass bak på en 5-seter:

Land CruiserBilde lånt fra Toyota

Land Cruiseren er også bare aktuell hvis panseret ikke er for stor innenfra (for lille meg).

Jeg kunne også forsonet meg med tanke på en kassebil av noe slag, men jeg har mine tvil om at Nairo ville trives i en slik type bil.

Jeg vet jeg drømmer nå altså, disse to bilene er alt for dyre for oss. Vi har antagelig råd til de når disse modellene er 20 år gamle, og da er det liten vits. Men hvis noen har en til overs og har lyst til å gi den bort, tar vi imot med stor glede og uendelig takknemlighet altså! Vi kan til og med gi vår stasjonsvogn i innbytte i så fall, om en uke med helt ny-brukt motor!

En irriterende vane

En irriterende vane

Irriterende vaner trenger vel ikke å nødvendigvis være uvaner, gjør de vel? Kanskje jeg skal kalle det en dårlig egenskap istedenfor, selv om jeg egentlig ikke er så veldig misfornøyd med akkurat denne egenskapen. Ordentlig dårlige egenskaper og skikkelige uvaner gidder vi jo ikke å snakke om, så da er det bedre å snakke om de som kanskje er litt dumme, men som samtidig ikke er så dumme. Du skjønner ikke bæret av hva jeg snakker om, nei? Det gjør nesten ikke jeg heller.

Det har seg slik at jeg opp igjennom årene har blitt ordentlig flink til å ikke bruke penger på unødvendige ting. Egentlig er jeg ganske flink til å ikke bruke penger på nødvendige ting også, det kommer helt an på hva slags nødvendige ting det er. Selvsagt kjøper vi det som er livsviktig, men dere skjønner (forhåpentligvis) tegninga.

Men. Og dette er egentlig et stort MEN. Når jeg plutselig får en stor utgift kastet i fanget sånn helt uten forvarsel, så blir jeg så full i trass at jeg tenker at okay, når jeg først må ut med så mye penger, så kan jeg like godt bruke litt ekstra. Og da gjerne på noe som er veldig mye mer spennende/morsomt/interessant/fyll-inn-det-som-passer enn det den første utgiften går til. Jeg tror jeg får en sånn reaksjon fordi jeg synes det er så fryktelig irriterende å bare bruke mye penger på kjedelige ting at jeg må unne meg noe mer festlig i tillegg. Forstå det de som kan, men sånn er det nå engang.

Så, etter at det o store motorhavariet var en realitet, så bare “måtte” jeg bruke litt ekstra penger. Noen hundrelapper fra eller til har ingenting å si når man skal ut med mangfoldige tusenlapper. Ikke misforstå, vi har langt fra mye å rutte med her i huset, men…okay…nå gir jeg opp å forklare meg selv ovenfor meg selv, og håper dere bare støtter meg i impulshandlinga mi, selv om akkurat dette innkjøpet på alle måter er nyttig.

Vi har kjøpt:
vaskemiddel og impregnering til impregnerte plagg:

1 030615 Vask og impregneringVi har opp igjennom årene skaffet oss en del impregnerte ytterplagg, så disse er veldig nødvendige.

Tynne fleecejakker til Eileif og meg:

2 030615 Nye fleecejakkerSjokoladebrun og eplegrønn til Eileif, sort og lysblå (lysblå???) til meg, to forskjellige modeller. Jeg tror ikke jeg har eid et lyseblått plagg siden 80-tallet, og fargen så mer lys lilla ut på bildet i nettbutikken, men jeg tror jeg skal overleve.

Og ull-t-skjorte til meg:

3 030615 Ny ulltskjorteI lilla. Lilla! Jeg tror jaggu den store bilregninga har gjort noe med hodet mitt, blått og lilla i samme handlekurv!??! Til meg!

Altså, disse tingene er ikke livsnødvendige, ikke på noen som helst måte. Men, jeg vet med 100 % sikkerhet at de kommer til å bli brukt. Og det er da mye mer moro å kjøpe turklær/-utstyr enn bilmotor, ikke sant? Og det kan vel ikke kalles en uvane eller en dårlig egenskap å kjøpe dette? Pliiiiis, vær enige med meg!