• Siste dagen i juli 2019

    Dette innlegget ble skrevet for noen dager siden. Derfor er ikke de siste 5 dagene av juli, og dermed også feriedag nummer 13, 14 og 15, tatt med, men de blir helt sikkert behørig dokumentert i ett eller flere kommende blogginnlegg.

    Månedens høydepunkt:
    Ikke tvil: besøket av Heidi, Tore og Jen:

    Det er jo alltid et høydepunkt med besøk av de 🙂

    Et annet høydepunkt er at jeg om torsdag ble ferdig med geoarten Halden på kartet:

    Raymond og jeg hadde jo en heldag i fjor hvor vi fikk tatt alle jeg manglet, men vi måtte DNF’e én. Den ble vedlikeholdt tidligere i år, og om torsdag tok jeg turen og fikk logget den.

    Så var også bilferien vi akkurat har kommet hjem fra et høydepunkt, men der får jeg jukse litt og eventuelt ta det med i august-oppsummeringen. Det kommer ihvertfall blogginnlegg fra turen de kommende dagene.

    Månedens nedtur:
    Det kommer vel ikke som noen overraskelse på noen at jeg nevner varmen under dette punktet. Fredag var Halden uoffisielt Norges varmeste by, og jeg trives ikke…

    Det å gå ut av kontoret mitt for siste gang er vel ikke egentlig en nedtur, men ihvertfall veldig vemodig:

    Månedens bøker:
    Jeg ble ferdig med Ikke bare oss to av Fionnuala Kearney:

    Omtalen kommer du til hvis du klikker her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Det har vært mange fine solnedganger i juli, her er en av de:

    Månedens Nairo:
    Jeg vet at Heidi og Tore er flinke med Nairo, de takler han på den rette måten. Allikevel ble jeg mektig imponert over han da vi hadde besøk, han oppførte seg eksemplarisk nesten hele tiden:

    Takk til Heidi som fikk tatt dette bildet 🙂

    Månedens shopping:
    Jeg brukte penger på krøller:

    Og sånn bare for å ha sagt det: jeg er fornøyd! Men jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å la det gro ut. Føler at det lange håret er mer meg.

    Månedens strikketøy:
    Jeg har strikket noen få pinner i ferien, men det er fremdeles et stykke igjen til den kommende gaven er ferdig og jeg kan begynne på noe annet.

    Månedens naturbilde:
    Fra den lille cacheturen min for en uke siden:

    Var det noen som sa at Østfold var flatt?

  • 12 års bloggjubileum

    I dag er det jaggu 12 år siden jeg startet bloggen på mitt eget domene. Jeg hadde blogget før, men da på sånne bloggplattformer hvor du fikk brukernavnet ditt på slutten av nettadressen. Men for 12 år siden opprettet jeg mitt eget domene og startet å blogge i bloggsystemet som fulgte med.

    Etter i underkant av 3 år installerte jeg WordPress inn i domenet, og det er det dere leser i dag. Mye mer brukervennlig og leservennlig enn den første utgaven. Og i dette systemet har jeg lagt ut over 1700 innlegg, og jeg har fått over 4000 kommentarer. Det er mye det!

    Det har vært mange ganger jeg har vurdert å legge ned bloggen. Ikke har jeg hatt skrivelyst, ikke har jeg hatt noe å skrive om, ikke har bloggen vokst noe særlig. Som jeg har sagt før, så har jeg aldri hatt noe mål om å bli en stor blogger, men av og til har det føltes som om jeg har blogget for ingen andre enn meg selv. Og hvis det var det som hadde vært målet mitt, hadde jeg kjøpt en god, gammeldags dagbok og skrevet for hånd. Eller laget meg et Word-dokument og skrevet der.

    I tillegg føler jeg at blogging har dabbet av som interesseområde, både for de som synes det var moro å blogge og for de som synes det var moro/interessant å lese blogger. Jeg tenker nok det har en god del med Instagram og Snapchat å gjøre, det er kjappere å dele noe der, man får gjort det mer i sanntid og man slipper å bruke mye tid på å tenke på hva man skal skrive.

    Jeg liker derimot å sette sammen et blogginnlegg, få med tekst som beskriver det jeg vil dele, ha med flere bilder (bortsett fra i dette innlegget :p ), lage en hel historie. For hvis jeg skal blogge om f.eks. en skogstur, så starter jeg å skrive innlegget i hodet mitt allerede imens jeg går turen. Tenker på overskrift, hvilke bilder jeg skal ha med, hvordan jeg skal beskrive bildene, hva som er morsomme situasjoner å ta med.

    Derfor kan jeg ikke helt se for meg at jeg noen sinne kommer til å slutte å blogge. Jeg trives rett og slett for mye med det, selv om det går litt trått innimellom. Så så lenge dere gidder å stikke innom og lese, så skal jeg fortsette å skrive.

    Hurra for 12 nye år! 😀

  • Mai 2019

    For et par dager siden var det 7 uker igjen av skoleåret. Nå er det 3. Ja, jeg vet at det er umulig, men det er så fort det føles som om mai har gått. Og når jeg tenker meg om, så har jeg vel skrevet det om så å si hver eneste måned i det siste.

    Månedens høydepunkt:
    Å bruke festdrakten for første gang:

    Jeg hadde jo ikke tenkt å ta den på meg på 17. mai, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det.

    CITO’et var også et høydepunkt, da det ble mye mer morsomt enn jeg hadde forestilt meg:

    Enda godt at jeg ikke ble kastet i en container :p

    Å se Emsen på tv på MGPjr var absolutt et høydepunkt:

    Tøffe, flinke jenta <3 Hun gikk dessverre ikke videre til superfinalen, men jeg er så stolt av henne!

    Månedens nedtur:
    Den vær-app’en min kommer med mye rart. Denne gangen er det ikke nødvendigvis ordene som er så festlige, men heller temperaturen:

    For DET hadde vært nedtur, det! Å ha den temperaturen sent i mai hadde ikke vært festlig på noen som helst måte! Men det viser jo også at jeg ikke har hatt noen særlige nedturer denne måneden, når det er dette jeg trekker frem.

    Månedens bøker:
    Første bok var Safranhuset av Rosanna Ley:

    Omtalen kan du lese her.

    Andre bok var Kjære datter av Elizabeth Little:

    Og den omtalen finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    I det siste har jeg slitt med at spesielt det ene øyet mitt renner litt. Ikke mye, men litt, og det helst på morgenen. Derfor har det blitt rimelig hverdagslig. Men sånn midt i måneden var det en dag hvor øyet bare ikke ga seg, det rant og rant og det ser ut som jeg sitter og gråter:

    Det ga seg jo, heldigvis, og det har ikke vært så ille igjen etterpå. Ikke er jeg allergisk mot pollen eller noe sånt, ikke hadde jeg smurt meg med noen ny krem. Det bare rant helt uten videre.

    Månedens Nairo:
    Jeg tror Nairo synes det var veldig spennende å gå en god, gammel tur på nytt etter et så langt opphold:

    Masse å lukte på, spennende med endene i elva, og en passe lang og ikke for krevende tur.

    Månedens shopping:
    Det er jo de nye turstøvlene, det da:

    Nå har jeg testet de en gang til, og med nye memory foam-såler, passer de enda litt bedre. De sålene bygger opp en del frem til man får gått de inn, men med helt tynne strikkasokker fungerte det veldig fint. Så jeg tror jeg gjorde lurt i å kjøpe en størrelse større enn hva jeg normalt ville gjort.

    Månedens strikketøy:
    Har nesten ikke strikka noe som helst i mai, og jeg er spent på om det blir noe strikking i sommer. Kommer helt an på temperaturen, siden jeg strikker med ull.

    Månedens naturbilde:
    Ikke vanskelig å velge bilde denne gangen, det er fra turen Eileif, Nairo og jeg hadde til Dragontangen i Fredrikstad 1. mai:

    Herlighet, så fin den første halvdelen av den turen var!

  • Antio sas april

    Antio sas er gresk for adjø. Det skrives såklart ikke sånn på gresk, men jeg finner ikke ut av hvordan jeg kan få inn de greske bokstavene her, så da ble det sånn denne gangen.

    Månedens høydepunkt:
    Selv om jeg ikke er 100 % ferdig med datomatrisen, så er jeg ferdig med den hardeste jobben med den, og det er på alle måter månedens høydepunkt:

    Jeg er altså så stolt over at jeg klarte det!

    Månedens nedtur:
    At Facebook tuller og tøyser av og til er ikke et ukjent fenomen, men at jeg skulle “miste” alle vennene mine klarte jeg ikke å forutse:

    Okay, de hadde egentlig aldri blitt borte, og de var der de skulle igjen en dag eller to senere, men jeg hadde et snev av panikk noen sekunder første gang det skjedde.

    Månedens bøker:
    Det ble en bok i april, og den var en skikkelig positiv overraskelse:

    Omtalen min finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Jeg er vel ikke kjent for å være tidenes optimist, derfor var denne “værmeldingen” helt perfekt og den kan egentlig ikke bli mer meg:

    Lo godt for meg selv når den dukket opp altså :p

    Månedens Nairo:
    Nairo får fortsatt en liten dæsj våtfôr med fiskeolje og glukosaminolje til middag. Da må det tørkes etterpå, og der har han mentaliteten til et lite barn: “Klarer sjøl!”. Men han og jeg er ikke helt enige i hva han skal bruke til å tørke seg med, for jeg brukte virkelig ikke kr. 700,- på ei fille. Det mener han er bare rett og rimelig. Dessverre rakk jeg ikke å filme mye av tørkeseansen, men jeg anbefaler allikevel at dere har på lyd, for det dukket opp noe uventet:

    Moroklumpen! 😀

    Månedens shopping:
    Det er mye regninger for tiden, så det blir ikke mye shopping. Men jeg tok jo det store steget og klippet meg rimelig kort denne måneden, og det synes jeg går innunder shopping:

    Jeg har ikke helt blitt vant til dette håret ennå, og det er absolutt mye jobb med kort hår. Så jeg vet ennå ikke om jeg kommer til å fortsette å ha det kort, eller om det blir å spare igjen.

    Månedens strikketøy:
    Dere er sikkert dritt lei av å høre det, men fortsatt holder jeg på med det som forhåpentligvis skal bli en gave. Som dere skjønner, strikker jeg ikke mye i løpet av en måned, så det tar sin tid. Men jeg vil anslå at jeg er ferdig med 3/4-deler av prosjektet, og jeg gleder meg til å bli ferdig. Litt.Lei.Nå.

    Månedens naturbilde:
    Bildet er tatt på Kruseter/Erte etter at jeg fant en cache tidlig en morgen før jobb:

    Det var helt magisk, og mye penere i virkeligheten!

    April har jo vært en veldig varm måned. Nå er det ventet at temperaturene skal synke, og det ser jeg frem i mot. For hvis denne sommeren blir som i fjor, så må jeg snu om på døgnet for at Nairo i det hele tatt skal få noe mosjon. Jeg må dra på jobb på morgenen, legge meg når jeg kommer hjem, stå opp rundt midnatt, gå tur med han i 3-tiden, spise middag ved 5-tiden og så dra på jobb igjen. Så jeg stemmer på en mild sommer i år!

  • Når bloggen får en oppsving

    Jeg er ingen stor blogger. Det har jeg aldri vært, og det kommer jeg aldri til å bli. Og jeg ønsker ikke å bli det heller. Men jeg skriver ikke blogg bare for å skrive dagbok for meg selv, da hadde jeg faktisk brukt en fysisk dagbok eller et fotoalbum. Jeg ønsker jo å dele mine hverdager og opplevelser med dere som gidder å stikke innom her, og tro meg, jeg er ytterst takknemlig for hvert eneste besøk.

    For å bli toppblogger må man forøvrig (og blant annet) selge seg selv, ha et gjennomgående tema for bloggen, og gjøre alt man kan for å treffe en spesifikk målgruppe. Jeg synes det er kleint å sette meg selv først, jeg har ikke noe gjennomgående tema selv om jeg jevnt og trutt skriver om hverdagsliv, turer, geocaching og hund (og de fleste store bloggerne skriver ikke kun om ett tema), og min målgruppe er altfor snever.

    Men, når alt dette er sagt, så synes selvfølgelig jeg også det er ekstremt moro å få mange treff på et innlegg. Og nettopp det skjedde etter at jeg i forrige uke skrev om da mamma, Eileif og jeg var på Kokkekollektivet. For som nevnt i det innlegget kjenner jeg den ene mannen som driver Kokkekollektivet, og han spurte meg om han kunne få dele innlegget på restaurantens Facebook-side. Klart han fikk lov til det, og dette skjedde da:

    Som dere ser, ligger jeg på alt fra 10 til opp mot 100 treff pr dag, helt avhengig av hva jeg skriver om og om jeg i det hele tatt legger ut et innlegg. Men ved hjelp av den ene delingen fikk jeg plutselig over 300 treff på én dag. Da var det jubel i stua! Og dette er hva jeg kaller delingens makt, det skal så himla lite til for at noe skal nå frem til så mange flere lesere. Jeg skjønner jo at man ikke deler noe bare for å dele, det må jo være interessant både for den som deler og dennes omgangskrets, men dette er uansett et godt eksempel på hvor lite som skal til.

    Jeg har hatt andre innlegg som også har generert mye treff på kort tid, dette og dette er gode eksempler på det fra nyere fortid. Men det er det jeg kaller sensasjonsinnlegg, det vil si innlegg som er noe helt utenom det vanlige og som gjerne handler om noe trist. De andre innleggene som ligger på topplista for det siste året, er innlegg som jevnt og trutt får besøk fordi folk googler noe de innleggene handler om:

    Ikke dårlig at to av strikkeinnleggene hos en total amatørstrikker blir såpass godt besøkt.

    Det ikke så mange tenker over, og som jeg også er kjempdårlig til å gjøre, er at hvis man har lagt ut link til et blogginnlegg på Facebook, så vises det for andre venner når man trykker liker på linken. Og det er også med på å spre innholdet og nå nye potensielle lesere.

    Så det er altså ikke mye som skal til for å glede noen med å hjelpe de med å få noen flere besøkende på bloggen, og det skal jeg prøve å bli flinkere til.

  • Magandang bye mars

    Magandang bye er tagalog for farvel. Mars er over, og månedens oppsummering er klar.

    Månedens høydepunkt:
    Cacheturen i Rådeskogen:

    Ikke det at runden var så veldig fin, og ikke det at det var noe spesielt med cachene, men det var så deilig å komme seg ut på tur og finne mange cacher.

    Månedens nedtur:
    For mange år siden var jeg colaholiker. I fjor sommer, da det var så himla varmt, var jeg på god vei til å bli colaholiker igjen. En iskald boks med cola var himmelsk, og jeg klarte ikke gi meg da høsten kom. Men til slutt måtte jeg bare si stopp.
    Etter jul har jeg hatt mer og mer lyst på cola, men jeg har nektet meg selv. Men da Eileif kom hjem med en 6-pack små glassflasker med cola, klarte jeg ikke å dy meg mer…

    Heldigvis smaker ikke cola på glassflaske like godt som det gjorde i gamle dager, og heldigvis smaker ikke cola på glassflaske like godt som cola på boks, så etter den lille flaska har jeg ikke hatt noe colabehov 😀

    Månedens bøker:
    God karma av Marian Keyes:

    Omtalen er her.

    Det siste vitnet av Kate Brady:

    Fant ikke bilde av den norske utgaven, og var for lat til å ta bilde selv. Her er omtalen av denne.

    Se Norges blomsterdal av Ingrid Bjørnov:

    Og her er omtalen av den.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Etter at vi fant ut at Nairo har forkalkninger, har han hver kveld fått litt våtfôr iblandet oljer. Og da må man jo tørke seg etterpå, må vite 😉

    Veldig ofte gjør han det på madrassen sin, på bildet her gjør han det i senga til Eileif 😉

    Månedens Nairo:
    Da Nairo hadde som mest vondt, ville han ikke engang bli med opp på mitt soverom. Nå for tiden virker det ikke som han har det minste vondt i det hele tatt, han oppfører seg som seg selv. Og dermed blir han med opp stort sett hver eneste kveld.
    Det er derimot ikke ofte han hopper opp i senga, men sånn har han alltid vært, det blir for varmt for han. Derfor er det veldig kos når han først kommer opp:

    Men her ser det da ut som han lurer på hva i alle dager jeg driver med 😉

    Månedens shopping:
    Definitivt festdrakten:

    Den er ferdig lagt opp og passer perfekt, går akkurat på nedsiden av forkleet. Jeg må sy i 4 trykknapper i skjorta pluss at jeg må sy fast festet til veska, og så er den klar til bruk etter litt stryking/damping.
    Jeg har også fått kjøpt bunadsstøvletter! 😀

    Månedens strikketøy:
    Holder fortsatt på med det som skal bli en gave, så jeg vil ikke vise frem. Nei, det blir ikke kjempemye strikking, men jeg har det heldigvis ikke travelt 🙂 Samtidig har jeg allerede bestemt meg for hva som blir neste prosjekt (det er ikke å gjøre ferdig forrige prosjekt), og jeg gleder meg så mye til å begynne med det at jeg egentlig burde strikke mye oftere for å bli ferdig med det jeg holder på med.

    Månedens naturbilde:
    Det må bli dette, tatt en tidlig morgen på cachejakt for å fylle et hull i datomatrisen:

    April er foran oss, jeg fortsetter med å fylle datomatrisen samtidig som jeg også vil forsøke å klare alle suvenirene i Cache Carnival. Jeg vil kose meg i påsken og jeg håper på masse fint og ikke altfor varmt vær.

  • Februar forsvinner

    Årets korteste måned er straks over, og her er månedens oppsummering:

    Månedens høydepunkt:
    Uten tvil å se Nairo i god form:

    Så var det også et høydepunkt å besøke valpekullene hos Pufflingens:

    Og definitivt også et høydepunkt å komme meg ut på cachetur igjen:

    Månedens nedtur:
    Vi hadde noen dager med skikkelig møkkavær som ga oss skikkelig møkkaføre:

    Men det har også vært fryktelig tungt å se Nairo ha det så vondt enkelte dager:

    Månedens bøker:
    Den trettende fortellingen av Diane Setterfield:

    Omtalen kan leses her.

    Og så leste jeg Dødens mark av Karen Harper:

    Den omtalen finner du her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Hver morgen parkerer jeg så å si på nøyaktig samme plass, og da har jeg denne utsikten:

    Blir egentlig aldri lei av å se festningen altså <3

    I februar har det vært hverdagslig å slenge seg i sofaen en times tid og kose oss med dette:

    Og i likhet med at jeg aldri blir lei av å se festningen, så blir jeg heller ikke lei av å se Band of Brothers. En helt fantastisk miniserie som anbefales på det sterkeste, selv om du kanskje i utgangspunktet ikke liker krigsfilmer. Dette er så mye mer enn det!

    Månedens Nairo:
    At han ikke var det minste redd den nye madrassen sin:

    Han bruker den jevnt og trutt. Ikke noe mer enn han ligger i kurven sin, og han ligger vel aller mest på gulvet, men han som er skeptisk på stort sett alt nytt som kommer i hus overrasket skikkelig da han gikk rett og la seg på madrassen <3

    Månedens shopping:
    Bortsett fra madrassen til Nairo, må det igjen bli de nye neglene:

    Er SÅ fornøyd med å ha gutta mine på neglene mine <3

    Månedens strikketøy:
    Holder fortsatt på med en gave, så det blir ikke noe bilde. Men la meg si at jeg er veldig fornøyd her også 🙂

    Månedens naturbilde:
    Det har ikke blitt mye turer denne måneden, og derfor ytterst få naturbilder. Selv på cacheturen om lørdag ble det veldig lite bilder, jeg var så glad for å endelig være på tur igjen at jeg glemte å ta bilder 😉 Derfor blir det dette bildet som får bli månedens naturbilde:

    For selv om det egentlig er et litt grått og trist bilde, så er det noe med de rette linjene på veien og trærne som tiltaler meg.

    Nå marsjerer vi rett inn i mars (åh, for et ordspill… :p ), og det er så godt å se lyset komme på morgenen igjen!

  • Jeg jager januar

    Det er helt greit å bli kvitt januar nå. Måneden har gått fort som bare dét, samtidig føles det som om de tingene som skjedde i begynnelsen av måneden skjedde for evigheter siden. Rart, det der.

    Månedens høydepunkt:
    Nyttårseventet mitt er helt klart et høydepunkt:

    Nydelig vær om enn litt kaldt, hyggelige mennesker, kan ikke tenke meg noen bedre måte å starte året.

    Jeg må bare ta med et høydepunkt til. Jeg spiller Wordfeud med en fast gjeng. De fleste slår meg ned i støvleskaftene, derfor er det ekstra moro de gangene jeg kan få bitt litt fra meg, og det klarte jeg til gagns på akkurat dette spillet:

    Weee!!! 😀

    Månedens nedtur:
    Først og fremst at Eileif fikk diagnosen leddgikt. Jeg vil igjen si at det ble oppdaget på et veldig tidlig tidspunkt, og jeg er ihvertfall optimist. Men det er tross alt leddgikt, og ikke det minste koselig selv om han kanskje aldri kommer til å bli noe særlig plaget.

    Så havner selvsagt Nairos vondter også i denne kategorien:

    Han er absolutt bedre, men ikke bra. Jeg ser mer og mer av den gode gamle Nairo, men jeg ser også at han ikke synes det er noe godt å legge seg (kommer gjerne med et tungt sukk/stønn idet han legger seg), og jeg ser også at han har stivnet i bakbeina når han reiser seg. Det går fort over, men det er vondt å se uansett.

    Månedens bøker:
    En bok ble lest ferdig i januar, og det var Fra den andre siden av graven av Maggie Shayne:

    Omtalen min finner du her hos Bokelskere.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Det er egentlig feil å kalle dette for et hverdagsøyeblikk, for det er et en-gang-i-året-øyeblikk. Hver januar holder jeg en samling for alle grunnskolesekretærene:

    Av en eller annen grunn var jeg ekstra nervøs i år, selv om det er tredje gangen jeg gjør det, men det gikk stort sett bra i år også.

    Månedens Nairo:
    Hans vondter har dominert den siste halvdelen av måneden, men jeg må jo ha med noe fint også, og det er at han er på forsiden av almanakken min i år:

    Jeg har brukt en Filofax i over 20 år, men nå i år prøver jeg å bryte ut av et gammelt mønster som til dels har blitt en tvangshandling, derfor laget jeg meg en almanakk hos Personligalmanakk.no. Jeg har kjøpt mange kladdebøker fra de tidligere, både til meg selv og som gaver, dette er første almanakken.

    Månedens shopping:
    Det har ikke blitt mye shopping denne måneden, jeg har ikke tatt av på januarsalget. Men her om dagen tok høyttalerne til pc’en min kvelden. Egentlig ikke så rart, de har levd i rundt 15-16 år. Så da kjøpte Eileif nye til meg:

    Lysene gjør at jeg føler jeg sitter i et romskip 😀

    Månedens strikketøy:
    Jeg måtte bare legge bort det jeg holdt på med, for jeg hadde så inderlig lyst til å strikke, men jeg ble sint bare ved tanken på å fortsette der jeg slapp. Så nå har jeg begynt på noe helt annet, og det skal forhåpentligvis bli en gave, så jeg viser ikke frem mer enn dette:

    Månedens naturbilde:
    Det har blitt ytterst lite natur på meg i januar, men Raymond, Lisa og jeg hadde jo en heldag på Hvaler, og da ble det noen fine bilder:

    Nå står februar for døren, og jeg håper inderlig at den måneden blir mindre innholdsrik enn hva januar har vært.

  • Do widzenia desember

    Do widzenia skal være polsk for adjø, og nå sier vi adjø til desember.

    Månedens høydepunkt:
    Å finne sin tre tusende cache er stort. Veldig stort.

    Jeg brukte nesten 8 år på å komme meg opp i 2000 funn, og det at det bare tok 11 måneder og 2 dager fra 2000 til 3000 er helt vilt for meg.

    Månedens nedtur:
    Det må være den møkkadagen jeg hadde hvor ingenting gikk min vei:

    Alt ordnet seg jo til slutt, men det var en liten stund der hvor jeg kjente at jeg hadde fått nok.

    I tillegg synes jeg det er en skikkelig nedtur at veldig mange av filmene i jula går så sent at jeg ikke orker å sitte oppe og se de. Denne jula har jeg kommet meg gjennom halvannen film, og det blir kanskje en film i kveld også siden jeg må/blir tvunget til å holde meg våken (Nairo bjeffer på fyrverkeri).

    Månedens bøker:
    Ble ferdig med to bøker i desember. Den første var Lavendelhagen av Lucinda Riley:

    Omtalen min finner du her.

    Bok nummer to var Fremdeles meg av Jojo Moyes:

    Og den omtalen kan du lese her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Gjennom hele desember ble det veldig vanlig å se nisserampestreker på jobb. Selv om jeg ikke deltok, ble jeg også utsatt for noen særdeles oppfinnsomme nisser:

    Kunne jo ikke gjøre annet enn å le :p

    Månedens Nairo:
    Lille, store gutten vår fylte 8 år i desember, og det ble først feiret med tur:

    Og selvsagt også både god mat og tygge”bein”:

    Månedens shopping:
    Det har for det meste blitt handlet julegaver i desember, men juleneglene mine var jeg veldig fornøyd med:

    Skal tilbake til Neglrommet om et par uker, grubler på hva jeg skal gå for den gangen 🙂

    Månedens strikketøy:
    Jeg har tydeligvis sluttet å strikke… 🙁

    Månedens naturbilde:
    Må bare velge ett fra Grebbestad om onsdag:

    Og med dette vil jeg gjerne si takk for 2018. Takk til alle som er innom og leser og kommenterer, og takk til alle som har trykket liker på Facebook-siden til bloggen. Vi kom ikke opp i 200 følgere til jul, men jeg er allikevel utrolig takknemlig for alle likes! <3

    Håper vi sees i 2019 også!

  • Julegaveønske…igjen

    I slutten av august skrev jeg dette innlegget, hvor jeg ønsket meg flere følgere på Facebook-siden til bloggen. Responsen var overveldende, og jeg kom fort opp i 189 følgere, tusen hjertelig takk!

    Nå prøver jeg igjen, siden jeg har så veldig lyst på 200 følgere. 11 nye som trykker liker i løpet av 12 dager betyr jo mindre enn én pr dag, og det må vel gå an?

    Det er flere veier til Rom, og det er flere måter å komme seg til Facebook-siden på. Den ene er å finne boksen til høyre her, hvor det står Facebook, og trykke liker der.

    Den andre er å følge denne linken og trykke liker der.

    Den tredje er å søke på Facebook etter PilarisKjersti, og finner du profilbildet og banneret som du ser på bildet under her, da vet du at du har kommet rett:

    Og da er det bare å klikke liker.

    Jeg setter også veldig stor pris på om du deler siden videre, kanskje du kjenner noen som ville synes det var morsomt å lese mine små skriblerier av og til?

    Og ja, det er utrolig kleint å selge seg selv på denne måten, be om å få følgere… Men det hadde vært så moro å se tohundretallet, og det tar jo bare noen få sekunder!

    Fortsatt god førjulstid! <3

    Comments Off on Julegaveønske…igjen