• Julegaveønske

    Det er i underkant av 4 måneder igjen til julaften. Fremdeles kanskje litt tidlig å tenke på julegaver, tenker du kanskje? Joda, jeg er egentlig helt enig (selv om jeg faktisk allerede har kjøpt årets første julegave, det er tidlig selv til meg å være!).

    Men akkurat dette ønsket krever at det er litt tid igjen, for jeg mistenker at det kan ta litt tid å få ønsket oppfylt. Derfor håper jeg dere kan hjelpe meg!

    Jeg har så inderlig lyst på 200 følgere på Facebooksiden til bloggen! I skrivende stund mangler jeg 25 følgere, så kanskje, kanskje, kanskje det hadde vært mulig å nå 200 innen jul?

    Den enkleste måten er hvis alle dere som er innom her og leser kunne trykke “Liker” i Facebook-boksen i høyremenyen ->
    Eller trykke her for å komme inn på Facebooksiden og trykke “Liker” der.

    Hvis du allerede følger bloggens Facebookside, kan du kanskje dele siden til dine venner for meg? Da går du også inn på Facebooksiden, men da trykker du “Del” like under toppbildet av Nairo. Du kan dele til alle vennene dine eller bare til noen du tror kanskje kunne å følge med på mine turer og min hverdag.

    Dessverre er ikke bloggen min stor nok til at jeg kan ha noen giveaway til alle som deler og forhåpentligvis alle nye følgere, men jeg lover at jeg blir veldig glad for hver eneste deling og hver eneste nye følger <3

  • Jaggu er du over, juni

    Var det ikke akkurat 1. juni? Det slutter aldri å forbause meg hvor fort månedene flyr unna.

    Månedens høydepunkt:
    Spåtind-helgen, uten tvil. Selv om vi ikke kom oss opp over tregrensa på lørdagens tur, så var det allikevel en fantastisk fin helg!

    Månedens nedtur:
    Det må være knotten på Spåtind på lørdagskvelden:

    Trodde jeg skulle bli koko!

    Månedens bøker:
    Jeg leste Vakker i døden av Peter James:

    Du kan lese omtalen min her.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Nå føler jeg at juni totalt sett var litt mindre varm enn mai, men det har allikevel vært veldig mange veldig varme dager, og det begynner nesten å føles hverdagslig:

    Ikke at jeg liker varmen noe mer enn jeg gjorde i mai, men man blir jo mer vant til det.

    Månedens Nairo:
    Og varmen bringer oss videre til Nairo. Jeg trodde jo at han skulle være ekstremt skeptisk til vifte, men han skjønte fort poenget med den og brukte den for alt den var verdt:

    Månedens shopping:
    Jeg har egentlig shoppet en god del i juni, men det jeg er aller mest fornøyd med, er jakkene og skjørtet fra Spåtind-helgen:

    Skjørtet har jeg brukt et par ganger, og det er så komfortabelt å ha på seg!

    Månedens strikketøy:
    Strikkelysten er der, så absolutt! Så nå i kveld strikket jeg 4 runder mens jeg tittet på en film, de eneste 4 rundene jeg har strikket hele måneden. Det er altfor varmt å sitte med det jeg holder på med i ull, og jeg er lei mønsteret på det jeg holder på med i bomull. Jada, luksusproblem.

    Månedens naturbilde:
    Lett å velge, solnedgangen fra kvelden med Grillkløveret:

    Jeg tror jeg aldri tidligere har tatt et bilde av noe så naturlig som endte opp så abstrakt som dette. Jeg har ikke etterbehandlet det, og jeg har ikke brukt noe filter når jeg tok bildet, jeg bare endret innstilling til det ferdigprogrammerte solnedgangsprogrammet på speilrefleksen min.

  • Mar sin leat mai

    Mar sin leat skal ifølge google oversetter være skotsk gælisk og bety hadet/adjø. Og siden jeg brukte opp morna på mars og jeg ikke fant noe annet norsk ord på m som betyr hadet/adjø, måtte jeg ty til andre språk. Joda, vi har alle våre hverdagslige utfordringer når det gjelder ubetydelige bagateller for å gjøre en bloggoverskrift interessant :p

    Månedens høydepunkt:
    Ingen tvil i min sjel, helgeturen til Arendal med Viking-megaevent og dermed første megaevent, mine første lab-cacher, møte Signal, 11 forskjellige cachetyper på én dag, et nytt fylke logget, komme seg bort for en helg, slappe av, nyte fine cacher, nydelig natur, herlig vær, gode cachevenner og en helg sammen med de to beste jeg vet om: mannen min og hunden min. Perfekt! Bildet som får representere dette er av broen vi kjørte over opptil en hel haug med ganger i løpet av helgen:

    Månedens nedtur:
    For meg, har det vært varmen. Jeg vet det er som å banne i kirken, men jeg takler ikke de ekstremt høye temperaturene vi har hatt de siste ukene. Jeg sover dårlig, jeg jobber dårlig, jeg til og med slapper av dårlig, fordi jeg hele tiden er så forferdelig varm.

    Når svetten siler selv om jeg sitter musestille og knapt tør å puste, synes ikke jeg det er noe gøy lenger. Det er klin umulig å få gått noen skikkelige turer med Nairo uten å måtte stå opp midt på natta (og det gjør jeg bare ikke!), det er klin umulig å få gjort noe i hagen fordi man smelter selv om man ikke gjør den minste ting. Beklager, men jeg er ikke laget for å bo i sånt sommervær som vi har nå. Selv om det egentlig er vår frem til midnatt i natt.

    Månedens bøker:
    Det ble to bøker i mai. Den første var Hagen i Hartington av Santa Montefiore:

    Min omtale finner du her.

    Den andre boka var For et høyere mål av J.T. Ellison:

    Og her er den omtalen.

    Månedens hverdagsøyeblikk:
    Bildet ble tatt da Nairo og jeg gikk tur 1. mai, men det er allikevel hverdagslig, for jeg ser denne utsikten hver eneste dag når jeg kjører til og fra jobb:

    Campingen på Bakke i forgrunnen, Krokstrand på Svensk side i bakgrunnen.

    Månedens Nairo:
    Må være dette herlige øyeblikket på hytta 17. mai:

    Ellers kunne jeg også fint brukt et bilde fra Arendal-helgen, hvor han var så sliten av så mange inntrykk at han ikke klarte å holde øynene åpne, men han hadde lagt seg strategisk til rett på utsiden av teltet, så han ikke skulle gå glipp av det når vi skulle legge oss 😉 Men det er noe med tryggheten han utstråler i akkurat dette bildet som jeg ikke helt klarer å motstå, spesielt siden han ennå ikke er helt trygg på å være på hytta.

    Månedens shopping:
    Denne måneden har jeg faktisk ikke brukt penger på noe som er verdt å dra frem. Det har for det meste gått penger til regninger og sånne kjedelige ting, men jeg kan jo igjen vise frem den nyeste bilen her i huset 🙂

    Månedens strikking:
    Varmen har gjort at jeg ikke har strikket en eneste maske i hele mai, så der har jeg ikke kommet noe lengre enn sist.

    Månedens naturbilde:
    Jeg var veldig nært å velge et bilde av hav og steiner fra Hove, men det ville blitt veldig likt månedens naturbilde fra forrige måned. Siden jeg var så fascinert av det vakre lyset kveldssola ga på trærne på Hove, må det bli det istedenfor:

    Juni i morgen. 3 uker til sommerferie for ungene, litt mer til ferie for meg.

  • 10 år med blogging

    I dag er det 10 år siden jeg startet den første bloggen min på eget domene. Jeg hadde blogget litt før det også, men det er liksom ikke med i tellinga.

    10 år med blogging betyr mye historie liggende ute på nett. Oppturer, nedturer, store dager, små dager, glade dager, triste dager. Gode innlegg, dårlige innlegg, lange innlegg, korte innlegg, innlegg som nesten ingen har lest, innlegg som veldig mange har lest. Innlegg uten bilder og innlegg med bilder. Faktisk tok det 1 måned og 18 dager fra det første innlegget på eget domene før jeg publiserte et bilde, det var tydeligvis ikke så viktig for meg med bilder den gangen. Det første bildet var dette:

    En nybadet og veldig fluffy Arkas med de søteste og rareste ørene jeg vet om og det vakreste blikket. Åh, som jeg savner han fremdeles <3

    Det siste bildet som ble postet i den første bloggversjonen på eget domene var i april 2010. Da hadde vi holdt på med geocaching i ca 3 måneder og hadde tatt turen til traktene rundt Ed i Sverige for å finne noen bokser. Nistemat og kakao var med:

    Så fikk jeg igang wordpress på eget domene, og har blitt her siden.

    10 år med blogging. Nesten 2000 innlegg. Nesten 4000 kommentarer. Gudene vet hvor mange bilder.

    10 år med blogging. Med tanker og opplevelser og inntrykk og meninger. Alle vennene jeg har fått. Himmel og hav, for noen gode venner jeg har fått på grunn av dette! Som igjen har vært med på å gi meg noen fantastiske opplevelser. Og selv om en blogg stort sett kan beskrives som en digital dagbok, så er det på grunn av samspillet med dere som leser at jeg fortsetter med dette. Hadde jeg ikke brydd meg om kommentarer og tilbakemeldinger, hadde jeg skrevet analog dagbok.

    Så tusen takk til alle dere som klikker dere inn her, som trykker liker og deler, og som legger igjen en kommentar. Det betyr antagelig mer enn dere forstår!

    Måtte det bli 10 nye år med blogging på godt og vondt.

  • Lavterskelblogging meg i øret

    Det derre lavterskelblogginggreiene er jeg dårlig på, altså! Det er helt tydelig at det å vri om tankegangen til å blogge om hverdagslige ting krever flere hjerneceller enn jeg har tilgjengelig for øyeblikket, for når uka startet var jeg helt klar for å blogge oftere, men det å sette seg ned på kvelden og ikke minst det å dra opp kameraet oftere var vanskelige greier.

    Jeg kunne ha blogget om:

    • at jeg en morgen på vei til jobb, i løpet av bare 500 meter, fikk se ett rådyr, et tranepar med barn, og to harer
    • at vi om tirsdag hadde sommerfest for alle barna på den ene jobben
    • at vi om onsdag hadde personalavslutning på den samme jobben, og personalfest på kvelden på den andre jobben
    • at jeg i går og i dag har pakket sammen kontoret mitt på den andre jobben da skolen flytter i sommer, så fra høsten kan jeg ikke lenger sitte på det ene kontoret og se ut av vinduet over til det andre kontoret mitt
    • at jeg i dag møtte ei elgku med tvillingkalver på vei hjem fra jobb
    • at Nairo synes det er fryktelig ekkelt å pusse tenner på den siden av munnen hvor tanna hans ble operert ut

    Men neida, ingenting av dette har jeg bilder fra, og ingenting av dette har det slått meg å blogge om når jeg kom hjem fra jobb. Lavterskelblogging meg i øret… Det beste jeg kan vise frem, er et halvbra bilde av Nairo fra en tur for en måneds tid siden:

    Er det noen som har noen gode tips på hva jeg kan gjøre for å begynne å tenke annerledes, så jeg kan få litt mer liv i denne bloggen igjen? Tas imot med store takk, stormende jubel og stjerner i boka til dere!

  • Påskeslutt

    Ikke mange timene igjen av påsken 2017 nå. Det har vært en innholdsrik påske hvor jeg har fått gjort mer vil-ting enn må-ting, jeg har funnet ganske mange flere cacher enn hva jeg trodde jeg kom til å finne, og jeg har fått strikket mye mindre enn jeg ønsket da det å sitte ikke er noe jeg gjør med glede for tiden.

    I dag har vaskemaskinen fått kjørt seg, jeg har fått gjort vedlikehold på to av cachene mine, og jeg har funnet en cache, noe som gjør at jeg har kommet opp i totalt 20 funn siden skjærtorsdag. Fornøyd med det!

    En av cachene jeg har hatt vedlikehold på i dag var mitt første utlegg, Glende bro. Der har trærne også startet våren:

    Og hvitveisen blomstrer fremdeles:

    Jeg har også brukt utallige timer på å gå gjennom themes til bloggen, og har i.g.j.e.n. byttet til et nytt. Dette fungerer både med størrelse på headerbildet, farger, at det er link til kommentarfeltet fra forsiden, at det er trådet kommentarfelt og en del andre ting som er viktig for meg. Det jeg ikke liker er den utstrakte bruken av store bokstaver, men det får jeg bare leve med. Kan dere leve med det? Er det noe som ikke fungerer? Som vanlig: hyl ut og si ifra 🙂

    Jeg håper dere har hatt en fin påske og at dere har fått ladet batteriene.

  • Puh…

    Jeg bobler over av bloggelyst for tiden. Jeg har lyst til å skrive, jeg har lyst til å dele, jeg har lyst til å vise bilder. Men, som dere sikkert har skjønt, siden det er over 2 uker siden forrige blogginnlegg, så skjer det null og niks og ingenting som er verdt å blogge om.

    Jeg har fremdeles såpass med smerter etter operasjonene at jeg ikke begir meg ut på noen skikkelige turer. Har kontrolltime hos tannlegen om halvannen uke, så da får jeg forhåpentligvis et svar på hvorfor det fortsatt gjør vondt. Men, jeg fikk for første gang i år gått en tur på over 5 km sist helg. Det gikk bedre enn fryktet, men verre enn jeg håpte. Turområdet var dog av det kjedelige slaget, derfor ikke et eneste bilde.

    I tillegg har jeg hatt smerter i hofte/lår i en måneds tid. Jeg kan ikke huske at jeg har slått meg eller gjort noe annet som skulle gitt sånne smerter, så da blir det en legetime om også halvannen uke for å se om vi kan finne ut av det også.

    Bloggen har også gitt meg litt hodebry. Jeg ble ikke helt fortrolig med temaet med det store headerbildet, og jeg klarte ikke å få det mindre siden temaet krevde stort bilde. Så jeg har brukt noen timer på å gå gjennom temaer, og har nå kommet frem til dette. Fikk en feilmelding i dette, men fikk hjelp av en venn av en venn, og nå ser det bra ut, ihvertfall herfra. Så jeg blir glad for alle tilbakemeldinger fra dere, både positivt og negativt.

    Jeg vet ikke om dere savner meg når det er stille fra meg så lenge, men jeg savner ihvertfall dere. Så nå skal jeg (igjen!) prøve å bli flinkere til å SE hverdagen og fortelle dere om den. For, når jeg tenker meg om, så skjer det jo noe hver eneste dag som det er verdt å blogge om, jeg må bare SE det!

  • En dårlig blogger

    Jeg synes selv at jeg er en dårlig blogger, og at jeg har vært det en stund. Det eneste jeg legger ut er et månedlig innlegg med bokomtaler og ett til to turinnlegg, stort sett bare i helgene. Men så er det det med at hverdagen sjeldent inneholder annet enn soving, jobbing, husarbeid, små lufteturer med Nairo, TV-titting og PC-sløvings, og det er begrenset både hvor interessant det er å lese om og hvor interessant det er å skrive.

    I dag har jeg allikevel tatt begrepet dårlig blogger til et nytt nivå, da jeg faktisk har gjort noe, tja, ikke akkurat interessant, men noe nyttig og absolutt omtaleverdig, uten å ta et eneste bilde. Og etter mangfoldige år i bloggverdnen, har jeg jo lært at man skal ha med seg kamera over alt.

    Mobilen var selvsagt med i dag, men det slo meg ikke en eneste gang å ta noen bilder. Så da får dere få noen 6 1/2 år gamle bilder i reprise samtidig som jeg forteller hva vi har gjort.

    Som jeg helt sikkert har fortalt til det kjedsommelige, så hadde vi jo en vannlekkasje på hytta for 6 1/2 år siden. Vann i absolutt hele hytta, her et bilde på kjøkkenet, tatt med badet bak meg og utgangsdøra rett frem:

    1-100916-260310-vannskade-pa-hyttaAlt av gulv måtte brytes opp, og selv om hytta ikke er mer enn 50 kvadratmeter, blir det uhorvelig mye avfall. Her et bilde tatt i samme retning som bildet over:

    2-100916-190710-riving-pa-hyttaAlt av det gamle gulvet som ble tatt bort ble bare kastet på utsiden av hytta, i to hauger. Og siden vi ikke har hverken tilhenger eller bil med tilhengerfeste, har det bare blitt liggende. Ikke spesielt pent, og selv om vi ikke har naboer som har hatt utsikt direkte til haugene, så har det jo ikke vært koselig uansett.

    Her er forresten et bilde fra badet, ikke akkurat i brukbar stand:

    3-100916-190710-riving-pa-hyttaMen, og her kommer vi endelig til poenget, i dag stilte ei venninne opp med bil og henger, og de to store haugene jeg jo egentlig skulle tatt bilde av har blitt redusert til en liten haug, resten er kjørt bort! Herlig!

    Hva som gjenstår der ute, spør du? Vel, hovedsaklig listing. Og jeg har hørt at man egentlig aldri skal bli ferdig med listing, så det bryr meg fint lite at det ikke er ferdig. Litt mer rydding må også til, er noen esker som vi må gå gjennom og se om innholdet skal beholdes eller kastes. Og så må hagen oppdateres, den har blitt helt forsømt i disse årene, bortsett fra litt plenklipping. Og egentlig kan jeg fortsette med masse flere småting, men det er jo sånne normale ting som man alltid må gjøre på en hytte.

    Det som er fint, er at det ikke er noe i veien for å være der ute, og mamma benytter seg til stadighet av den muligheten.

    Men, tilbake til overskriften: jeg lover å prøve å skjerpe meg. Få dratt litt mer av hverdagen inn i denne bloggen, og ikke la den ende opp som en tur-, geocaching-, hund- og bokblogg med ca 6 innlegg i måneden. Og så håper jeg dere blir med på den ferden også.

  • Midlertidig arbeidsledig

    Noen blogginnlegg skriver seg selv. Noen blogginnlegg “skriver” jeg i hodet mens jeg opplever noe. Noen blogginnlegg skriver jeg underveis mens jeg skriver de. Og noen blogginnlegg grubler jeg på hvordan jeg skal skrive i så lang tid at jeg grubler de ihjel og ikke aner hvordan jeg skal skrive de. Jeg har et innlegg liggende som kladd her i bloggen, det har ligget siden desember og jeg aner ikke hvordan jeg skal skrive for å få formidlet det jeg vil si. Innlegget du leser nå har jeg også grublet ihjel, så det får bare bli som det blir.

    Jeg ble arbeidsledig 1. juli. Jeg var jo klar over dette, engasjementet mitt var jo bare for 6 mnd, men det var allikevel litt rart å gå ut døra den siste dagen og ikke være 100 % sikker på hva som skjer fremover. I en bisetning må jeg jo forsåvidt nevne at jeg har vært innom et par ganger etter den siste dagen også, men det var bare for å fikse småting som ikke tok mange minuttene.

    Jeg har fått muntlig beskjed om at jeg får en 50 % midlertidig stilling etter sommerferien, så jeg starter opp igjen rundt midten av august. Og det er jeg jo superglad for! Jeg trives så utrolig godt på jobb, både med oppgavene, sjefene, kollegaene og de som går på skolen, og selv om den realistiske og pessimistiske meg sier at jeg nok ikke har jobb der til jeg går av med pensjon, så sitter den lille optimistiske stemmen og sier at den håper på det. For selvsagt håper jeg på det! Selvsagt håper jeg at en eller annen høyere makt endelig kan synes at denne lille familien nå har fått nok motgang og hjelpe oss litt på vei. Men man må kanskje tro på disse høyere maktene for at de skal hjelpe til?

    Men nå har jeg altså arbeidsledig sommerferie. Jeg har søkt om dagpenger, jeg klarer ikke helt å nyte de trykkende varme dagene vi har for tiden (det hadde jeg ikke klart uansett altså, jeg er ikke glad i sånn varme), og hodet jobber konstant på høygir for å finne løsninger på økonomiske problemer, både på kort og lang sikt. Det ordner seg vel for snille gutter og jenter, gjør det ikke?

  • På forespørsel

    Takk for alle fine ord på det forrige innlegget! Nye briller er litt skummelt, siden de er så himla synlige midt i ansiktet. Og siden dere ba om å få se de på, så har jeg i dag fått mannet meg opp og bedt Eileif være fotograf:

    1 250514 Nye brillerJeg har de jo på meg!!! :p

    Neida, her kommer et ordentlig bilde:

    2 250514 Nye brillerSom nevnt i forrige innlegg, så ser brillene stort sett sorte ut forfra, noe som jo kommer godt frem på bildet. Men de er lilla altså. Og sånn for bare å si ifra: jeg sitter ikke og vinker til noen, det blåste så ille når vi var ute i ste at jeg brukte mesteparten av tiden på å dra håret vekk fra ansiktet 🙂

    Som dere ser har jeg igjen byttet tema på bloggen, håper dette nye ser pent, rent, oversiktlig og leservennlig ut for dere. Det er jo tross alt dere som ser utsiden av bloggen mest, jeg ser den mest fra innsiden.