• Hageglede

    Jeg vet jeg sutrer en del når det gjelder hagen min. At jeg må luke, at jeg har en overflod av lupiner, at ingenting blir som jeg hadde sett for meg. Men, tro det eller ei, det er en del glede i den hagen også!

    Som nevnt før, har jeg jo et bed på hver side av inngangsdøra. Når jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert bed, og jeg plantet selv en hvit campanula i hvert bed også. I bedet med minst sol stortrives klematisen og klaserosen har det nogenlunde greit, mens campanulaen ikke ville i det hele tatt. I bedet med mest sol stråler campanulaen, klematisen har blitt litt pinglete og klaserosen sa i vinter totalt takk for seg. Jeg har ventet for å se om det kanskje ville komme rotskudd fra den, men nei, ingenting. Så i dag kostet jeg på meg en bonica rosa klaserose for å erstatte den som er død. Nesten umulig å få et bilde i fokus av den, men her er den ihvertfall:

    1 050714 Bonica klaserose ved inngangsdøraJeg holdt forresten på å kjøpe en lilla klaserose istedenfor denne, den lilla var altså så utrolig lekker! Men det får bli en annen gang.

    Rett foran den nye rosen vokser altså campanulaen. Legg merke til Nairos konglelager i bakgrunnen 😉

    2 050714 Campanula ved inngangsdøraHer er rosen i bedet på andre siden av døra. Aner ikke hva slags rose det er, men vakker er den!

    3 050714 Rosa klaserose ved inngangsdøraJeg har en gigantisk rosebusk nede i hagen som jeg tror er en Hurdalsrose. Den har stort sett avblomstret, men en og annen blomst er igjen. Om denne tilhører Hurldalsrosen eller om det er en helt annen rose har jeg ikke peiling på, men den er vakker, den også:

    4 050714 HurdalsroseI tillegg til to epletrær, så har vi også noen bærbusker: en med stikkelsbær, to med røde rips, en med hvite rips, en med bjørnebær som fremdeles er under etablering, men det ser ut som om vi kan få noen bær i år, og to med solbær. Og solbærene er allerede i ferd med å modnes:

    5 050714 SolbærDet er forresten bare å si ifra hvis det er noen som har lyst til å komme og plukke etterhvert som de forskjellige bærene og eplene blir modne. Vi bruker det ikke selv, og det er nesten litt trist å bare la alt henge til det råtner. Men bjørnebærene får dere ikke altså! 🙂

    Og så er det jo georginene mine da, som jeg er så spent på! De har virkelig grodd seg til og det har kommet noen knupper:

    6 050714 GeorginerGleder meg til de første blomstene kommer!

  • Jeg har fått georginer!

    Det er sikkert mange i nabolaget her som er flinke i hagene sine og som synes hagearbeid er det beste man kan gjøre om sommeren. Jeg tilhører ikke den kategorien, men som dere vet vil jeg gjerne ha en fin hage. Så hver gang jeg går forbi ihvertfall to av naboene, titter jeg lengselsfullt i deres hager og skulle ønske jeg hadde gidd og ork nok til å ha det sånn selv. Jeg tror noe av hemmeligheten ligger i å gjøre et godt grunnarbeid når man anlegger et bed, antagelig er det da ikke like mye jobb å vedlikeholde det etterpå.

    Mine to bed er vidt forskjellige når det gjelder vedlikehold. Bedet øverst i innkjørselen er lettstelt, selv om det ser ganske så kaotisk ut på dette bildet:

    2 090614 Bedet ved innkjørselenGresset til høyre skal selvsagt klippes. I bakkant av bedet vokser en eller annen busk som hekk, den må jeg klippe ganske så drastisk. Og i selve bedet vokser og trives stormarikåpa jeg plantet ifjor. I skråningen bak bedet vokser bregner vilt, og de sprer seg inn i bedet og over i innkjørselen. Disse er enkle å røske opp, og jeg drar også kjapt opp de andre tingene jeg vet jeg ikke vil ha i bedet, men søte små blomster får stå.

    I bedet langs veien er det verre å holde orden, og når jeg titter på det er jeg flau over hvor ille det ser ut med tanke på hvor fint det var når jeg plantet rosestorkenebben der i fjor:

    3 090614 Bedet langs veienGresset til høyre for mursteinene (som dere såvidt kan skimte midt i bildet) skal selvsagt klippes, men i selve bedet er det så mange søte blomster av ymse slag sammen med de plantene som faktisk skal være der at jeg kvier meg for å gå løs på det som faktisk er ugress. I tillegg har min høyt skattede forglemmegei spredt seg til dette bedet, og det er omtrent en dødssynd her i huset å luke bort forglemmegei!

    Den ene naboen her har en fin samling georginer, og i fjor spurte han om jeg ville ha noen etter at jeg ga uttrykk for min begeistring for akkurat disse blomstene. Selvsagt sa jeg ja, og i dag hentet jeg denne kassen:

    1 090614 GeorginerJeg har grublet en stund på hvor jeg skal plassere de, og var inne på tanken om å sette de i store potter, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ville skortet på vanning, så det er bedre å ha de i bed. Tidligere i dag vurderte jeg å grave opp påskeliljeløkene og sette georginene der, men rundt påskeliljene står det så mye annet fint som er i blomst nå at jeg ikke vil fjerne det heller. Så da kommer georginene til å få plass i bortre ende av bedet på bildet over her, omtrent der dere kan se en brun flekk. Må bare stoppe innom og kjøpe litt jord i morgen, og så skal jeg få plantet disse vakre skapningene. De kommer til å lyse fint opp i hvitt, rosa og lilla!

    Akeleiene vokser vilt like i nærheten av inngangsdøra her. Hvert år tenker jeg at jeg må få flyttet de til et mer egnet sted når de er avblomstret, men det går i glemmeboken like fort som jeg har tenkt tanken. Så da får de stå og kose seg sammen med forglemmegei’en min:

    4 090614 AkeleieInngangspartiet er noe av det jeg har vært mest stolt av her. Dette bildet ble tatt for nesten 5 år siden:

    5 090614 130709 InngangspartiBedet til venstre ligger mest i le og mest i skygge. Den lille hvite klokkeblomsten trives ikke der og forsvant etter en sesong, men klaserosen og klematisen har det veldig fint der. Bedet til høyre har litt mer sol. Men i år er det nesten bare den hvite klokkeblomsten pluss et par stengler av klematisen som kommer opp. Klaserosen ser ut til å være helt død, jeg skimter ikke så mye som et rotskudd fra den dessverre. Så her må jeg se om jeg kan finne en tilsvarende rose av noe slag som forhåpentligvis vil trives bedre der.

    Håper dere alle har hatt en fin pinse!

  • Hage og vei

    Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:

    1 080514 ForglemmegeiEn vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:

    2 080514 ForglemmegeiNok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:

    3 080514 HeggHar du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:

    4 080514 HeggVeien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:

    5 080514 Nytt autovern hele veienSiden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:

    6 080514 Nytt autovern hele veienOkay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁

    Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂

  • Som julaften på kjerringa

    Det er ingen tvil om at vinteren 2013-14 har vært rar. Nesten ikke noe snø og nesten ikke noen minusgrader har gjort at jeg sliter med å i det hele tatt kalle det vinter. Men at våren skulle komme så brått på meg, nei det hadde jeg ikke trodd!

    Her om dagen oppdaget jeg at påskeliljene er på vei opp:

    1 080314 PåskeliljerNormalt pleier jeg jo å sutre over at påskeliljene aldri har sprunget ut når påska er her, men nå kan det nesten se ut som om de er avblomstret før påske.

    I det samme bedet som påskeliljene står, har allerede marianøkleblom’en våknet til liv:

    2 080314 MarianøkleblomLitt lengre borte i dette bedet står en stusselig kvast med syrin, og under den er det noen krokus som har kjempet seg opp. Liker spesielt denne varianten:

    3 080314 KrokusI bedene ved inngangsdøra er det også liv. Et par mørk lilla krokus har banet seg vei gjennom granbaret:

    4 080314 Krokus

    Som vanlig har naboens krokus allerede satt igang blomstringen skikkelig, men så har til gjengjeld de mye mer sol enn hva mine har når vi først har sol.

    Klematisen ser fremdeles sliten ut, og når man tar med i betraktning at det ligger halvvissen granbar der pluss tørt løv, skulle man nesten tro alt var dødt. Men klematisen har allerede kommet med de første av årets skudd:

    5 080314 KlematisOg som toppen av kransekaka har også rosene i disse bedene såvidt også kommet med skudd. Dårlig bilde, men dere ser jo hva jeg mener 🙂

    6 080314 Klaserose

    Det spennende nå er jo å se om vi får noen fler kuldeperioder, og dermed om all spiringen har vært bortkastet for disse søte små, eller om de klarer seg smertefritt og snart gleder oss med fine farger 🙂

  • Vår julaften

    I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂

    1 251213 241213 Julaften

    Selvsagt fikk han smake 😉

    Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.

    Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂

    2 251213 241213 JulaftenNairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:

    3 251213 241213 JulaftenDet skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉

    Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:

    4 251213 241213 Julaften

    Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.

    Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂

    Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂

    Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.

    5 251213 MeisefirkantNeste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.

    Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:

    6 251213 HestehovAltså hallo! Det er 1. juledag!

    Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:

    7 251213 Julekalender fra mamsTo pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂

    Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂

  • En fargerik hage

    Det blomstrer i hagen vår. Et utall av forskjellige farger, former, fasonger og størrelser, og det er ingen tvil om at man blir glad over å se disse fargene.

    I våres hadde vi jo en hagedugnad med Grillkløveret. De to bedene jeg har ble skikkelig rensket opp, og en liten stund senere plantet jeg markdekkere jeg hadde fått av Katharina. Nå er det jo ikke til å unngå at det kommer ugress i bedene uansett hvor flinke vi var i våres, og luking er ikke helt min greie, men i dag har jeg fått unna en hel haug med bregner i og foran bedet ved innkjørselen. Og det ser riktig så fint ut:

    1 110713 Bedet ved innkjørselenDet kommer opp en haug med andre ting i dette bedet, og jeg klarer ikke helt røske opp ting som ser fint ut. Så jeg konsentrerer meg om å fjerne bregnene, lupinene og furu-/granspirene, og så får resten stå til jeg ser ordentlig hva det er. Men stormarikåpen jeg fikk av Katharina trives heldigvis også godt, og den blomstrer med ørsmå lysegrønne blomster:

    2 110713 Stormarikåpe i bedet ved innkjørselenDet finnes helt sikkert mange blåklokkevarianter, men om dette er en av de, nei det vet jeg ikke:

    3 110713 BlåklokkelignendeMen det ligner jo veldig på blåklokker da 🙂

    På hver side av inngangsdøra er det to like og ganske små bed. Da jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert av bedene. I ettertid har jeg plantet krokus der, pluss Campanula carpatica “Weisse Clips”. Sistnevnte trives ikke i det bedet med mest skygge, men i det andre bedet har den det veldig godt, og nå springer det ut mengder med blomster hver dag:

    4 110713 Campanula carpatica Weisse Clips i bedet ved døraI tillegg er klaserosene også i ferd med å blomstre:

    5 110713 KlaseroseDet andre bedet vi gjorde istand i våres trenger en ekstrem opprenskning før jeg kan vise dere hvordan det ser ut der. Så hvis det er noen av dere som liker å luke, er dere hjertelig velkomne ut til det gule huset på landet 😉

  • Hagevandring

    Dere kjenner meg nå. Jeg er den som gjerne vil ha en fin hage, men som h-a-t-e-r hagearbeid. Jeg trenger ikke en haug med bed med mengder av blomster, men jeg har lyst på noe fint å se på. Noen fine blomster på våren, noen på sommeren og noen på sensommeren. Bed som ikke trenger å lukes flere ganger i uka. Helst ikke flere ganger i måneden heller. Jeg kan ikke stort om blomster, men jeg vet at svaret på alle mine problemer er å anlegge en lupinhage. Lupiner blomstrer hele sommeren, sprer seg som hakka møkk og krever ikke noe stell i det hele tatt. Allikevel er lupinen den planten jeg hater mest, like mye som brennesle. Lupinene er over alt, og de skygger for det meste av andre planter jeg har.

    MEN! Jeg har bestemt meg for at de to bedene vi har jobbet med i vår skal vedlikeholdes. Og det er noen lyspunkter rundt i hagen min allikevel, se bare her:

    Denne rosa stauden dukker opp litt her og der. Jeg har ingen peiling på hva den heter, men vakker er den:

    1 070613 Rosa staudeForglemmegei er min absolutte favoritt (i tillegg til roser). Normalt har jeg mengder med forglemmegei på siden av inngangspartiet, men i år er det veldig få av de. Jeg får nyte de jeg har:

    2 070613 ForglemmegeiJeg har to store syrinbusker og en liten. Den lille sliter med å komme med blomster (den ble flyttet dit den står nå for 7 år siden), men de to store buskene har nydelige lilla blomster som dufter herlig:

    3 070613 SyrinUnder den ene syrinbusken vokser det liljekonvall. Man må vite at de er der for i det hele tatt å se de:

    4 070613 LiljekonvallSelv bjørka blir vakker i solnedgang:

    5 070613 Solnedgang gjennom bjørkBrudespireahekken er allerede i ferd med å avblomstre. Den har ikke blomstret mye i år, og den trenger en kraftig beskjæring:

    6 070613 BrudespireaOg så har jeg noen enslige valmuer som titter opp her og der. Bitte små, blomstene er sikkert ikke mer enn en centimeter eller to:

    7 070613 ValmueMen de orange små solene lyser så absolutt opp! Og hva ser dere bak valmuen? Jo, lupiner…

    God helg! Jeg skal overvære prinsessebryllup i morgen 😀

  • Ikke alt er dødt

    Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:

    1 100513 PåskeliljerMin vakre marianøkleblom har kommet med blomster:

    2 100513 MarianøkleblomEr vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂

    Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:

    3 100513 Markkryper i blomstSelvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉

    Og hvitveisen er endelig på plass:

    4 100513 HvitveisDet er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.

    Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:

    5 100513 Nairo koser seg på gårdsplassenSiden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂

  • Rosa og lilla og blått

    Det er fremdeles ordentlig kaldt i lufta, men heldigvis har sola endelig begynt å varme såpass at noen blomster finner det for godt å starte sesongen. Denne rosa saken, som jeg ikke aner navnet på, står på det lille feltet inntil gårdsplassen:

    1 020513 Rosa blomstJeg har tidligere vist dere krokusene jeg har i bedet ved inngangsdøra, nå har de i samme felt som den rosa over også endelig tatt turen opp av jorda:

    2 020513 KrokusI skråningen fra huset og ned i hagen, vokser det egentlig bare villniss, lupiner og annet herk. Men nå på våren lyser de skjønne, blå schillaene opp blant alt det tørre fra i fjor:

    3 020513 SchillaNairo er ikke spesielt fornøyd med at jeg tusler rundt i hagen mens han må stå på verandaen:

    4 020513 Nairo på verandaenTil bursdagen min i fjor ønsket jeg meg dugnadshjelp til hagen. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne bli glad i og flink til hagearbeid, men jeg må nok bare innse at jeg ikke fikk tildelt sånne gener, og heller holde meg til et minimum når det gjelder stell av hage. Dessverre resulterer dette i at jeg sjeldent gjør noe i denne hagen, og det trengs derfor et skikkelig skippertak til for at den skal se ut som noe annet enn et gjengrodd kaos. Dugnadshjelp fikk jeg av de snille jentene i Grillkløveret, og så sant værmeldingen ikke endrer seg til skikkelig drittvær, så kommer de til søndag for å hjelpe meg. Jeg har tenkt en stund på hvilke problemområder vi må ta tak i først, og her er de:

    5 020513 InnkjørselenHelt i venstre bildekant er det et bed (dere kan såvidt skimte de nakne greinene til en syrin som står midt i bedet) som strekker seg noen meter utenfor bildekanten. Her er det i utgangspunktet ikke noe annet enn syrinen og noen løkblomster, men så er det disse hersens lupinene da. De vokser jo over alt. Så dette bedet skal få en opprenskning.

    Langs hele innkjørselen skal det renses opp på hver side. Her er det lupiner(!) og brennesle som råder, i tillegg til spirene av ett eller annet tre som prøver seg hvert eneste år. Problemet ligger i at de vokser sånn at man riper opp sidene på bilen når man kjører her.

    Helt øverst i innkjørselen, der dere såvidt kan se en telefonstolpe, er det også et “bed”. Her står det noen busker, og ellers er det bregner som kommer opp. Bedet er kantet med naturstein, men de har sunket så langt ned i bakken at de nesten ikke er synlige lenger. Her skal det også renskes opp, steinene skal frem i lyset igjen, og når jeg en eller annen gang blir rik, skal jeg plante noe markdekkende der.

    Skulle det vise seg at vi får tid til overs til søndag, så har jeg et stort problemområde til som det må gjøres noe med, men det blir en så tung jobb at jeg tror vi hopper elegant over det og eventuelt tar noe smått andre steder istedenfor. Glede meg gjør jeg ihvertfall!

    Og så må jeg bare sånn til slutt nevne at jeg til lørdag er så heldig at jeg skal få være med og se på når K går MH med sin Finske Lapphund-tispe Muffy! Jeg har sett en del videoer fra MH’er, og lest om fler med lapper som har gått MH, og det ser kjempeinteressant ut! Jeg blir med for å filme for K, så jeg antar jeg da blir så opptatt at jeg egentlig ikke får med meg hva som skjer, men jeg håper vi kan få sett en annen hund gå også. MH er ikke aktuelt for Nairo, jeg tror nemlig det ville gjort mer skade enn nytte, men det er jo uansett moro å se på, selv om jeg må stå opp før fuglene 😉

  • Nå er de her!

    Det er nå 19 dager siden jeg skrev innlegget “Hodet over jorda“. 19 dager har det tatt, men nå er de her!

    1 230413 KrokusAkkurat de samme som jeg tok bilde av i innlegget jeg linket til, bare fra en annen vinkel. Og som dere sikkert ser, er blomstene veldig ute av fokus. Det blåser altså så forferdelig her i dag at det er nesten umulig å oppholde seg utendørs, og disse små krokusene klarer selvsagt ikke å stå stille i sånn vind. Og sånn bare for å ha nevnt det: i fjor blomstret krokusen 20. mars. Ingen tvil om at vi har en sen vår i år!

    Disse krokusene står rett ved inngangsdøra. Jeg hadde mange fler i et parti langs innkjørselen/gårdsplassen, men det ser ikke ut til at de har overlevd denne vinteren. Men i bedet mot veien er det påskeliljer på vei opp:

    2 230413 PåskeliljerPåskeliljene kommer jo aldri til påske uansett hvor tidlig eller sen våren er og uansett hvor tidlig eller sen påsken er, men jeg synes det er moro at de har overlevd, og at de snart skal glede oss med sine gule hoder 🙂