-
11 års bryllupsdag
Så var vi kommet til den dagen igjen, den dagen jeg kan sitte i timevis og mimre noen år tilbake. I dag er det 11 år siden vi ga hverandre vårt ja, og jeg blir fremdeles varm om hjertet når jeg tenker tilbake. En vakker dag som for alltid vil være en av de største dagene i livet mitt, og som jeg er så takknemlig for at vi fikk dele med så mange av våre nære og kjære:
Foto: Wenche Strand Jeg skulle gjerne ha opplevd dagen igjen og igjen, med alt fra stemningen, følelsen og nervøsiteten, til gleden, maten, været og den avslappende atmosfæren.
Foto: Wenche Strand Men det viktigste er uansett at jeg fremdeles elsker deg høyere enn månen, og jeg er så glad for den trygge hverdagen vi har bygget oss, der rutiner er en naturlighet, og hvor jeg vet at tålmodigheten din strekker langt nok til å holde ut med meg og mine, kanskje ikke alltid så festlige, påfunn og merkelige vaner.
Du er den stabile havnen i livet mitt, og jeg elsker at jeg vet hvor vi har hverandre og at vi begge foretrekker dager uten drama og bånn gass. Og så er jeg veldig glad for at du fremdeles gidder å være med meg på en og annen cachetur ❤😉 Sånn som her, for et par måneder siden:
Takk for 11 år som kona di, måtte du ønske å være mannen min i minst 11 år til! Elsker deg 💞💑👰🤵
Del dette på:
-
10 års bryllupsdag
Da vi giftet oss for 10 år siden, tenkte jeg egentlig aldri på de kommende bryllupsdagene, ihvertfall ikke noe mer enn at de skulle feires. Det som slår meg nå, er at det er helt surrealistisk å tenke på at vi har vært gift i 10 år. 10 år! Det er egentlig ganske lenge, det!
Jeg må jo dele noen flere bilder fra bryllupet. Dette første er fra da Eileif skulle sette ringen på fingeren min, og han slet noe veldig:
Lett å se at presten fikk seg en god latter, og det gjorde jaggu vi også 🙂
Så har vi kommet oss ut på kirketrappa:
På veldig mange bilder fra den dagen ser vi i hver vår retning. Aner ikke hva vi ser på, men men 🙂
Dette bildet vet jeg at jeg har delt med dere før, men jeg er så glad i det at det er verdt å dele enda en gang:
Fineste buketten min med forglemmegei fra hagen <3
Og til sist: ett av utallige bilder mamma tok av oss mens vi nusset oppe på stolene under middagen:
Eileif har fått kastet jakka også, det skal jeg love dere han var glad for!
Jeg husker tilbake på den dagen med bare en strøm av glede, og fremdeles er jeg umåtelig glad i mannen min.
Gratulerer med dagen, kjæresten min, og takk for at du holder ut med meg, er tålmodig med meg og for at du elsker meg. Jeg elsker deg til månen og tilbake!Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten <3
Del dette på:
-
9 års bryllupsdag
Takk, Eileif, for at du sa ja til meg denne dagen for 9 år siden:
Foto: S.V.T. Takk, for at du sto ved min side den dagen, og har fortsatt å stå ved min side hver dag etterpå:
Foto: Wenche Strand Takk for at dette er de fineste blomstene jeg noen sinne har båret:
Foto: S.K.H.-T. Takk for alle de fine ordene du sa den dagen for 9 år siden, og som du fortsetter å si til meg:
Foto: S.K.H.-T. Takk for at du hver dag velger å fortsette å leve sammen med meg. Jeg elsker deg mer i dag <3
Del dette på:
-
Et ullent jubileum
7 år. 7 ÅR!!! Jeg sier det vel hvert eneste år, men hvor i himmelens navn har disse årene blitt av??? Fremdeles kan jeg huske nesten hver eneste del av hele dagen, fra jeg sto opp tidlig om morgenen, til vi gikk og la oss så ikke altfor sent på natta. En så å si perfekt dag, hvor det aller viktigste var å si et eneste lite ord på to bokstaver: “JA”.
Foto: Wenche Strand Skjønneste mannen min! Fineste dagen! Herligste venner og familie!
7 år som mann og kone, måtte vi kunne feire 7 nye år i mange år til <3
Og til slutt et herlig bilde fra mammas tale, det var helt klart noe moro som ble sagt:
En sånn dag skulle jeg kunne opplevd gang på gang, og jeg ville giftet meg med deg igjen og igjen, elsklingen min <3
Del dette på:
-
Bil, gapahuk, prinsebryllup, syk og hærverk
Jeg er som kjent ikke noe glad i samleinnlegg, men nok en gang må jeg ty til det. Bær over med meg!
Om fredag fikk vi stasjonsvogna tilbake, endelig. Det var mange tusenlapper som måtte til for å få den kjørbar igjen, men det var godt å ha den tilbake på gårdsplassen, og turene med Nairo både lørdag og søndag gikk i områder vi måtte kjøre til.
For et par-tre uker siden ble det publisert en liten trail med cacher frem til en gapahuk jeg har forsøkt å finne mange ganger. Det var utrolig godt å endelig finne frem, selv om det også er litt bittert at jeg ikke fikk lagt ut noen cache der selv. Men fint var det der, bare se her:
Og en liten selfie av Nairo og meg ble det også tid til:
Lørdag ettermiddag ble selvsagt tilbragt foran tv’en. C og jeg har alltid en date når det skjer noe i de kongelige kretser, og det svenske prinsebryllupet måtte vi jo bare ha med oss. Og et mer utradisjonelt kongelig bryllup skal man jaggu lete lenge etter, utgangs”marsjen” til Carl Philip og Sofia var noe helt for seg selv, og det jeg kommer til å huske dette bryllupet for:Søndag morgen våknet jeg med hovne mandler, men det ble en liten tur i skogen med Nairo uansett. Og med den turen endte jeg opp med 9 loggede cacher denne helgen, pluss 1 cache jeg sto og så opp på, men ikke klarte å komme opp til da jeg er kort og klatretreet cachen hang i ikke hadde nok greiner for lille meg.
I dag kom vi på jobb til kaos. Innbrudd på den ene jobben min i løpet av helgen, ren og skjær hærverk. Forferdelig trist på alle mulige måter, har egentlig ikke noe mer å si om den saken. Men Halden Arbeiderblad har dekket skadene både med tekst, bilder og video.
Del dette på:
-
3 års bryllupsdag i dag
I dag er det 3 år siden en av de største dagene i vårt liv. Hvor i alle sine dager ble det av de 3 årene? Jeg synes ikke det er mer enn et par måneder siden jeg sjekket værmeldingen opptil mange ganger pr dag, at jeg omtrent gikk rundt meg selv i et forsøk på å finne ut om det var noen detaljer jeg hadde glemt, noe jeg ikke hadde tenkt på, noe jeg manglet kriseplan for. Det er ikke lenge siden jeg, roligere enn jeg hadde trodd, var hos frisøren på morgenen og så ble sminket på formiddagen. Det er ikke lenge siden adrenalinet og sommerfuglene i magen kom snikende da jeg fikk på meg brudekjolen og da jeg fikk se brudebuketten for første gang. Det er ikke lenge siden jeg sto på kirketrappa sammen med mamma, og sommerfuglene endret seg til gigantiske forhistoriske utgaver av seg selv mens kirkeklokkene kimte. Og det er ikke lenge siden kirkedørene gikk opp og jeg fikk se han som bare minutter senere sa ja og ble min ektemann.
Foto: Wenche StrandJeg savner den dagen, jeg! Spenningen, gleden, stemningen, gjestene, selskapet, alt! Og jeg har lyst til å en eller annen gang fornye løftene våre. Da vil jeg ikke gjøre det like formelt som ved et vanlig bryllup, men jeg har lyst til denne spenningen og stemningen igjen. Eller kanskje jeg bare skal slutte å se på “Say yes to the dress” for å slippe å bli fristet? 😉
Elsker deg, mannen min! <3
Del dette på:
-
Hvordan havnet jeg der?
Ganske ofte tar jeg meg selv i å lure på hvordan tankerekken min gjorde at jeg havnet akkurat der. Jeg vet hva jeg plutselig sitter og tenker på akkurat nå, men hvordan kom jeg frem til akkurat det temaet? Da synes jeg det er moro å prøve å følge tankene bakover, for å se hvor jeg startet. Kanskje starten var oppvaska som må tas og slutten var at jeg har lyst på ny bil? Eller slutten var hundetrening mens starten var at jeg må huske å skrive opp lyspærer på handlelista? Hva i alle dager har jeg tenkt i mellom to så vidt forskjellige temaer?
Jeg har det ofte sånn på youtube også. Jeg starter med å se en video, og så ser jeg noe annet interessant i forslagene på høyre side, eller videoen jeg ser får meg til å tenke på noe annet jeg har lyst til å se. En sånn “tankerekke” har jeg lyst til å dele med dere i dag 🙂
Jeg følger Ingrid Bjørnovs FB-side, og her om dagen linket hun til en video av henne som varmer opp foran en Nik Kershaw-konsert:
I høyremargen fikk jeg så øye på denne videoen, og den måtte jeg jo bare se på siden den består av to av mine favorittpianister: Robert Wells kan jeg egentlig ikke se nok på, så da måtte jeg se på denne også: Nå var det egentlig bare siste halvdel av den videoen som var noe morsom, så i mellomtiden kom jeg til å tenke på andre svenske artister, og da ramlet denne favoritten ned i hodet mitt: Jeg kan fremdeles ikke høre den sangen uten at tårene triller! Og når jeg først hadde tankene inne på bryllup, var veien kort til vårt eget bryllup og inngangsmarsjen:
Jeg er ingen stor Halvdan Sivertsen-tilhenger, men akkurat denne festet seg lett i hodet mitt første gang jeg hørte den, og det var den jeg kom til å tenke på når jeg først var inne på temaet bryllup: Og i høyremargen fant jeg så denne gladlåta: Nå er ikke forskjellene i disse videoene så store. Norske og svenske artister, visesang, popmusikk, klassisk, bryllup og klassikere. Men jeg kommer ikke unna tanken på at det er litt snodig når kominasjonen Ingrid Bjørnov og Nik Kershaw gjør at jeg ender opp med Vinni og Knutsen og Ludvigsen. Kanskje en av videoene her gjorde at du endte opp et helt annet sted også? 😉 PS! Jeg har oppdatert menyen Linker over her! Noen blogger er fjernet, nye er lagt til!
Del dette på:
-
Nummer 11 – favorittcachekalender
De fleste kirkene rundt i landet har en cache, og derfor ville ikke min favorittliste vært komplett uten å ha med minst en kirkecache. Som de fleste sikkert vet, er jeg ikke personlig kristen, men jeg er glad i kirker, og jeg får stort sett alltid en ro i kroppen av å gå rundt på kirkegårder.
På 11. plass har jeg Olavskirken, E 18, Bamble # 69 (GCXDT9). Denne cachen fant vi 23. juni 2011, på vei hjem fra bryllupsreisen til Kragerø, og den festet seg umiddelbart i både hode og hjerte. For ikke bare er den nåværende kirken en vakker bygning:
men kirkeruinen er helt fantastisk:
Ifølge Wikipedia var ruinen en ny kirke en eller annen gang før 1150, og det er for meg nesten umulig å forestille seg det arbeidet de la ned i byggingen av denne kirken med de hjelpemidlene de hadde til rådighet den gangen. Se bare på denne døren:
Cachen var et greit funn, og jeg er sjeleglad for at den lå sånn til at vi faktisk så ruinen, og at den ikke var plassert ved veien og den nyere kirken. Helt fantastisk!
Del dette på:
-
Nummer 15 – favorittcachekalender
SPOILERBILDE!!!
Vi holder oss i Norge i dag, og nå skal jeg ta dere med på utsiden av Østfold, nemlig til Telemark og cachen En mark etter penger. (GC2W00H). Denne tok vi på bryllupsreisen vår, og den fortjener absolutt en plass på favorittlista.
Navnet har cachen fått da det ifølge cachesiden en gang i tiden ble gjemt penger og tyvgods i et tre ved siden av cachen, og jeg så selv at det var en del mark rundt treet. Men denne var absolutt den søteste av de:
Denne cachen er absolutt et godt eksempel på at bokser ikke nødvendigvis trenger å være bokser, og at litt oppfinnsomhet gjør at en cache fester seg godt i hukommelsen 🙂
Del dette på:
-
Nummer 16 – favorittcachekalender
Vi beveger oss sakte men sikkert oppover mot 1. plassen, og i dag har vi kommet til 16. plass. Da vil jeg ta dere med til nærmiljøet vårt, nemlig til cachen Border WaterFall (GCGMM2). Elgåfossen er både Østfolds og Bohusläns høyeste uregulerte fossefall, med en fallhøyde på 46 meter. Man kan krysse grensen mellom Sverige og Norge både i bunnen av fossen og på toppen av fossen via bruer som er satt opp, og i hele området er det rester etter Saga husmannsplass, med tømmerdrift, sag og mølle.
Jeg har vært ved Elgåfossen utallige ganger, og cachen her fant vi 24. januar 2010 (linken går til den gamle bloggen min, faktisk ganske moro å bla gjennom den for å finne det riktige innlegget 🙂 ). Vi hadde tydeligvis en snørik vinter for snart 3 år siden:
Og fossen var frosset på sitt største:
Cachen her er lett å finne, og den ligger bare såvidt utenfor en av stiene i området. Det er selve området som gjør at cachen havner på min favorittliste, og så skal det jo sies at jeg har et ganske så personlig forhold til Elgåfossen, siden vi tok bryllupsbildene der:
Absolutt verdt besøket hvis du kjører den blå-grønne veien Fylkesvei 22, og det er ikke mer enn ca 400 meter inn til fossen fra parkeringplassen ved veien. Fossen er på sitt vakreste ved høy vannføring, men da er det en risiko for at elven du må over ved parkeringplassen har gått over sine bredder, og da kommer du ikke bort til fossen derfra. Alternativ rute er å ta inn på svensk side (Vassbotten), kjøre opp til toppen og gå den lille biten til toppen av fossen istedenfor. Cachen kommer du da til ved å gå ned trappa ved fossen.
Del dette på:
