Tag: Bryllupsdag

Sukkersøt bryllupsdag

Sukkersøt bryllupsdag

For seks år siden, rundt på denne tiden av døgnet, nærmet vel middagen seg slutten. Det var mye igjen av kvelden, og vi hadde lagt noen fantastiske timer bak oss. Å gifte seg er stort, og det er nesten like stort å se tilbake på dagen ved hjelp av bilder og video (ta gjerne en titt på youtube-kanalen min for å se noen videoer). Måtte jeg aldri glemme!

Foto: Wenche Strand

Eileif og jeg prøver alltid å gi hverandre bryllupsdagsgaver som har å gjøre med hvilken bryllupsdag vi feirer. Noen år er helt klart lettere enn andre, i år var det jo egentlig lett, men også litt vanskelig. Sukkerbryllup. Blir ikke noe seriøse gaver av sånt ;) Men at vi tenker likt er det ingen tvil om! Her er det jeg fikk av Eileif:

Nam-nam-nam!

Og dette fikk Eileif av meg:

Nam-nam-nam!

Opprinnelig ønsket vi å lage middagen vi spiste i bryllupet til hver bryllupsdag, men det klarte vi bare å gjennomføre første året. Når jeg om fredag var på jakt etter gave, kom jeg over Toro-posen med Creme Brulee, og siden det var desserten i bryllupet vårt, var det veldig enkelt å ta den med seg. Så i morges laget jeg den ferdig, så har den stått i kjøleskapet resten av dagen, og så koste vi oss med dessert etter middagen:

Ikke like god som når man lager den fra bunnen, men absolutt spiselig. Og nå håper jeg at vi ihvertfall kan gjennomføre desserten hver bryllupsdag i årene som kommer :)

Elsker deg, mannen min! <3

3 års bryllupsdag i dag

3 års bryllupsdag i dag

I dag er det 3 år siden en av de største dagene i vårt liv. Hvor i alle sine dager ble det av de 3 årene? Jeg synes ikke det er mer enn et par måneder siden jeg sjekket værmeldingen opptil mange ganger pr dag, at jeg omtrent gikk rundt meg selv i et forsøk på å finne ut om det var noen detaljer jeg hadde glemt, noe jeg ikke hadde tenkt på, noe jeg manglet kriseplan for. Det er ikke lenge siden jeg, roligere enn jeg hadde trodd, var hos frisøren på morgenen og så ble sminket på formiddagen. Det er ikke lenge siden adrenalinet og sommerfuglene i magen kom snikende da jeg fikk på meg brudekjolen og da jeg fikk se brudebuketten for første gang. Det er ikke lenge siden jeg sto på kirketrappa sammen med mamma, og sommerfuglene endret seg til gigantiske forhistoriske utgaver av seg selv mens kirkeklokkene kimte. Og det er ikke lenge siden kirkedørene gikk opp og jeg fikk se han som bare minutter senere sa ja og ble min ektemann.

1 180614 00054-1Foto: Wenche Strand

Jeg savner den dagen, jeg! Spenningen, gleden, stemningen, gjestene, selskapet, alt! Og jeg har lyst til å en eller annen gang fornye løftene våre. Da vil jeg ikke gjøre det like formelt som ved et vanlig bryllup, men jeg har lyst til denne spenningen og stemningen igjen. Eller kanskje jeg bare skal slutte å se på “Say yes to the dress” for å slippe å bli fristet? ;)

Elsker deg, mannen min! <3

Vi feiret oss selv i går

Vi feiret oss selv i går

Jeg har alltid et ønske om å på en eller annen måte markere merkedager, både store og små. Med 2 års bryllupsdag ble gårsdagen intet unntak, men økonomisk sett tok det nok litt mer av enn planlagt…det blir gjerne sånn når vi er glade i hverandre og vil gi hverandre hele verden.

Til jul i fjor ønsket jeg meg et charmsarmbånd fra Eileif. Jeg bruker normalt bare gullsmykker, men jeg synes det var så mange fine charms i akkurat denne serien fra Thomas Sabo, og derfor var det helt greit at det var i sølv. Jeg fikk armbåndet og tre charms til jul, så fikk jeg en charm når vi hadde vært sammen i 5 år, og da jeg sto opp i går morges sto det en pakke til meg med denne i:

1 190613 Charm(bildet er lånt herfra)

Fordi Eileif mener jeg er hans engel og fordi jeg er så glad i bamser. Skjønne mannen min!

Til bryllupet fikk vi et kjempefint 4-mannstelt som vi dessverre ikke har fått testet mer enn å sette det opp i hagen:

2 190613 030811 TelttestingSupergod plass og stor takhøyde gjør at dette er det perfekte campingteltet. Men, det veier 9,4 kg, og er derfor altfor tungt til å ha med på gåturer, og fungerer absolutt best når man kan slå opp teltet like ved bilen. Og det gleder vi oss til å teste!

Men siden vi er en del ute og går, og godt kunne tenke oss å utvide dagsturene til overnattingsturer, har vi i lengre tid vært på jakt etter et lettere telt som passer i tursekken. På mandag hørte jeg en radioreklame hvor Sport1 fortalte at de hadde kampanjepris på et Bergans 3-mannstelt til kun kr. 999,-. Og da begynte en ringerunde som tok lengre tid enn den burde… Sport1-butikken i Halden spesialiserer seg på sykler og ski, og hadde derfor ikke dette teltet. Sport1-butikken på Borgenhaugen hadde telefonnummeret sitt ikke i bruk. Sport1-butikken i Fredrikstad hadde ikke fått inn dette teltet. Så ringte jeg hovedkontoret til Sport1, fikk snakke med ei på markedsavdelingen, og fra henne fikk jeg både info om vannsøylen på teltet og et mobilnummer til butikken på Borgenhaugen. Ringte dit, han hadde ett telt igjen, og i går dro jeg inn for å titte nærmere på det. Og det ble med hjem!

3 190613 180613 Nytt teltGod nok plass for to voksne og en hund, og superenkelt å sette opp! Jeg har vel aldri satt opp et telt alene før, men brukte 15 minutter på dette (da satt jeg ikke kroker i snorene). Teltet veier 3,2 kg, noe som i mine øyne er bittelitt for mye, men skulle vi ventet til vi fikk råd til å kjøpe et enda lettere telt i samme størrelse, hadde vi antagelig måttet vente til vi ble pensjonister.

Det overrasket meg igjen hvor trygg Nairo er i nærheten av og i et telt, så jeg gruer meg ikke til å ta med han på telttur. Og så hadde han i tillegg tid til å sitte litt hos meg etter at teltet var pakket ned igjen:

4 190613 180613 Nairo og megPlanen nå er å få dratt på en liten telttur en helg i løpet av sommeren. Om det så bare blir til et av vannene i Halden-distriktet, så gjør det ingenting. Hovedsaken er å komme seg ut!

Til Eileif hadde jeg kjøpt et par bomullssokker (2 års bryllupsdag er bomull, av alle mulige kjedelige ting), men da jeg var på Sport1 klarte jeg ikke helt å styre meg. Eileif har ingen stor god tursekk, og da de også hadde kampanje på 60 liters sekker fra Bergans, ble en slik også med hjem:

5 190613 Sekk(bildet er lånt herfra)

Og for å toppe det hele, så stakk jeg innom Bergstrøm kjøtt og delikatesse og kjøpte gyros til oss. Gyros fra Bergstrøm er noe av det beste vi vet, men det er så dyrt at det går både vinter og votter mellom hver gang vi tar oss råd til det. (vi skulle jo egentlig lage oss en tradisjon med å lage middagen fra bryllupet til hver bryllupsdag, men vi glemte det helt i år. Nye tradisjoner må tydeligvis læres, man husker de ikke helt uten videre…)

Det er sikkert noen som reagerer på at vi som ofte klager over stram økonomi har brukt så mye penger på en bryllupsdag, og det var ikke vår plan å bruke så mye i år heller. Men, vi har en sparebøsse hvor vi hele året putter på noen kroner i ny og ne, og de pengene er myntet på nettopp bryllupsdagene våre. Greit at vi tok litt vel av i år, men da er det bare å begynne å spare igjen.

2 års bryllupsdag

2 års bryllupsdag

I dag er det 2 år siden Eileif og jeg sto foran presten og ga hverandre våre ja. 2 år siden denne vakre lørdagen som for alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. 2 år siden så mange skjønne mennesker hadde møtt opp i kirken for å gratulere oss, og 2 år siden vi hadde en uforglemmelig feiring på Bøkevangen. 2 år siden vi nesten ble oppspist av mygg da vi tok bryllupsbildene ved Elgåfossen ;)

1 180613 00094Dette med tid er egentlig litt rart. For på den ene siden kjennes det som om Eileif og jeg alltid har vært gift. Men på den andre siden synes jeg det ikke er lengre enn noen måneder siden bryllupet. Men en ting er det ingen tvil om, og det er at jeg er like glad i mannen min nå som jeg var den dagen for 2 år siden! Og jeg gleder meg til alle årene vi har foran oss, både hverdager og merkedager, gleder og sorger.

Hvis det er noen som har lyst til å se fler bilder og også noen videoer fra vår store dag, er det fremdeles mulig å stikke innom bryllupsbloggen vår :)

Takk for det gamle – oppsummering

Takk for det gamle – oppsummering

Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! :)

Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:

1 311212 190112 Nybadet Nairo

Det lå mye snø i skogen:

2 311212 230112 Tur i snøen til Torgalsbøen

Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:

3 311212 090212 Geocaching - Roland Bastion mot festningen

Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:

4 311212 190212 Nairo og Dog Smart

Mars
Det begynte å blomstre ute:

5 311212 200312 Krokus

Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:

6 311212 240312 Lapphundspesialen i Kongsberg - Molly og Nairo

April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:

7 311212 050412 Nairo og jeg på tur Bohusläden langs Hovedalen

Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:

8 311212 060412 Jobbing på hytta

Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:

9 311212 150412 Berby-Folkå-Berby

Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:

10 311212 010512 Tove og Barfi agility Moss

Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:

11 311212 130512 Geocaching - KNP - The Belt

Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:

12 311212 300512 Geocaching med Siv Anita i Hafslundskogen

Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:

13 311212 160612 Langedrag

Vi fortsatte hyttejobbingen:

14 311212 240612 Reparasjoner på hytta

Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:

15 311212 090712 Tur til Haugesund

Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:

16 311212 210712 Norge på tvers sammen Siv Anita

August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:

17 311212 040812 Grillkløveret

Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten ;)

18 311212 110812 Lapphundspesial Biri - Tinka

Vi gikk på tur i nærmiljøet:

19 311212 120812 Tur til Stenen

September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:

20 311212 030912 Råbocken - Budalsvika - Råbocken

Og vi opplevde nydelig høstnatur:

21 311212 300912 Jakobsrud - Boksjøen - Jakobsrud

Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:

22 311212 111012 Geocaching i festningen

Nairo fikk raptusanfall i vannet:

23 311212 241012 Snarsmon

Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:

24 311212 281012 Råbocken - Budalsvika - Råbocken

November
Nairo ble ugjenkjennelig:

25 311212 151112 Tysslingmoen - Svartholstjerna

Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:

26 311212 171112 Jentetur til Oslo med S og C

Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:

27 311212 291112 Geocaching på Kråkerøy sammen med A og Intira

Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:

28 311212 011212 Geocaching - Dragonkullen

Vi fikk snø her sørpå:

29 311212 091212 Tur langs Berbyelva og Rødsvannet

Og vi tente fakkel på julaften:

30 311212 241212 Julaften

En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.

Nummer 4 – favorittcachekalender

Nummer 4 – favorittcachekalender

Da er det tid for en ny “luke”, og 4. plassen går mer til et sted enn til selve cachen. Stedet fortjener så absolutt å ha en cache, men du trenger ikke oppleve stedet for å finne cachen. Men jeg vil si at det er en absolutt nødvendighet å oppleve stedet, ihvertfall hvis du har den aller minste interesse for dyr!

Stedet jeg snakker om er Langedrag, og cachen heter Langedrag (Mountain farm and wildlife park) (GC1YB0D). Jeg ga Eileif (og dermed også meg selv ;) ) en tur dit til vår første bryllupsdag, så vi var der 16. juni i år, dvs to dager før selve bryllupsdagen.

Langedrag ligger mellom Numedal og Hallingdal i Nesbyen i Buskerud, og det er en naturpark, fjellgård og leirskole. Byggingen av gården startet i 1978, og filosofien til parken er “Naturen er vår beste læremester”. Jeg var der på leirskole i 1985, og har lengtet tilbake helt siden da, så det var en fantastisk opplevelse for meg å få dra tilbake dit, og jeg vet at Eileif også fikk noen gode minner i hjertet sitt etter turen dit.

Jeg klarer ikke skrive et innlegg om Langedrag uten et skikkelig bilderas ;)

1 211212 160612 Langedrag

Utsikten er fantastisk!

2 211212 160612 Langedrag

I inngangsbilletten får du blant annet tilgang til tunet. Der kommer du tett på for eksempel kyr og hester:

3 211212 160612 Langedrag

Du har geiter som potensielle følgeskamerater over hele gården:

4 211212 160612 Langedrag

Du kan også være med på fôringsrunden, hvor du kan komme inn til blant annet fjellrevene:

5 211212 160612 Langedrag

På runden du går på egenhånd rundt på gården, får du sett elg, villsvin, reinsdyr (som du også kan være med inn til på fôringsrunden) og rådyr:

6 211212 160612 Langedrag

Du får se Tuva inne hos den sosialiserte ulveflokken:

7 211212 160612 Langedrag

Vi betalte ekstra for en tur inn til den ville ulveflokken og inn til gaupene. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal beskrive den fantastiske følelsen av å være 2 meter fra ulv. Uvirkelig!

8 211212 160612 Langedrag

Og det å ha en stor katt som nesten stryker deg oppetter beina er også en ekstrem følelse:

9 211212 160612 Langedrag

Cachen er en fin boks som ligger på vei opp til Langedrag, og du må som sagt ikke betale deg inn for å ta cachen. Cachen anbefales så absolutt, og det gjør også et besøk på gården!

Bryllupsdag

Bryllupsdag

I dag er det ett år siden Eileif og jeg ga hverandre vårt ja. Året har gått vanvittig fort, og jeg husker fremdeles det meste av vår vakre bryllupsdag. Heldigvis har jeg også mesteparten av dagen på bilder og video, og jeg tar det frem av og til og titter. At jeg ennå ikke har fått satt noen bilder inn i album, skal vi ikke snakke så høyt om…

Ganske kort tid etter bryllupsdagen, bestemte vi oss for at vi hvert år skal lage bryllupsmiddagen igjen. Siden årets bryllupsdag havnet på en mandag, var det enklest å gjøre det i går, og som tenkt, så gjort. Forberedelsene til middagen startet allerede på fredag, og vi har kjørt en litt forenklet versjon i forhold til det vi hadde for ett år siden.

Forretten var scampi med kremet mangosaus. Jeg klarte ikke å få mangosausen like glatt som den vi fikk i bryllupet, men den ble absolutt spiselig!

I bryllupet var det jo også en enkel salat og ristet pariserloff til, pluss at det ikke var like mye mangosaus.

Til hovedrett var det kalvestek med poteter, sjysaus med halvveis hjemmelaget vri, stekt sopp og kokt brokkoli:

I bryllupet var det også gulrøtter og blomkål til, men vi greide oss fint uten det i går.

Og til dessert var det Créme Brûlée. Eileif laget en prøve på dette for et par uker siden, og det var jo lett som en plett! Nå prøver vi oss frem med hvor mye sukker det skal være på toppen, og hvor smeltet vi vil ha sukkeret:

I bryllupet var det også et par lime-blader (tror jeg det var) og et bringebær på.

Mette ble vi ihvertfall, og vi har spist rester i dag. Mer dessert står også i kjøleskapet :)

Tenk at det er et år siden allerede!

Nå skal jeg finne frem brudekjolen min (som ennå ikke er renset…) og ta på meg den for første gang på et år. Har en mistanke om at jeg må holde pusten… ;)

Elsker deg, mannen min!

{minsignatur}

Feiring på Langedrag

Feiring på Langedrag

I morgen er det ett år siden Eileif og jeg giftet oss. Sånt må jo feires, og det er lenge siden jeg fikk ideen om hva jeg hadde lyst til å ta med Eileif på, så jeg sa til han at han ikke skal kjøpe noe til meg, mine planer var gave nok til oss begge.

Tidlig i 1985 var klassen jeg gikk i på leirskole på Langedrag. Jeg har hatt lyst til å dra tilbake dit i alle år etterpå, men siden det er et stykke å kjøre, har det ikke blitt noe av det. Men i går tok vi turen! Satt oss i bilen litt over kl. 7 på morgenen, og et par minutter før kl. 12 parkerte vi på Langedrag:

Husk at alle bildene kan klikkes på for større versjoner, bare husk å bruke tilbake-knappen i nettleseren din for å komme tilbake hit :)

Det første vi gjorde, var selvsagt å ta en titt hos den ene ulveflokken. Her er tre av de fire guttene:

Så gikk vi inn på Tunet. Her går en drøss med dyr løse og stort sett alle er veldig klare for å bli kost med. Hønsene var inne i egne innhegninger, og denne stolte og vakre hanen måtte jo bare foreviges:

Jeg har mange gode minner fra leirskoleoppholdet på Langedrag, og en av de tingene jeg husker best, er hovedbygningen. Mye har jo skjedd siden jeg var der i 5. klasse, men hovedbygningen var akkurat som jeg husket den:

Helt til venstre i hovedbygningen var det store fellessoverommet, der jeg sov i 4 netter :)

Scottish Highlandcattle er en av storferasene de har der, du tuller ikke med denne karen liksom :)

Sønnen hans (antar jeg) var litt mer kosevillig, og jaggu prøvdesmakte han på jakka mi. I tillegg hadde han veldig lyst til å stikke av med skolissa mi, men det fikk jeg avverget :)

Geitene gikk løse over alt, og en god stund hadde vi denne flokken følgende etter oss uansett hvor vi gikk:

Vi tuslet videre rundt på området, og kom opp til fjellrevene. Denne lille karen lå og tok livet helt med ro:

Reinsdyr var det også der, imponerende store gevir på de!

Jeg får jo til stadighet sjokkerte blikk når jeg sier jeg går turer med Nairo over grensa her vi bor, da det er villsvin i all mass her. Når jeg så størrelsen på denne villsvinhannen, skjønner jeg litt mer hvorfor folk blir sjokkerte:

Eileif ble kompis med dette nydelige rådyret:

Mens jeg sto og beundret elgkua og hennes ikke-mange-dager-gamle kalv:

Denne rådyrbukken var det umulig å bli kompis med, han var av ukjent grunn rimelig hissig:

Men han var veldig søt da :)

Så satt fôringsrunden i gang. Først startet Tuva (hun som driver stedet) med å fortelle oss litt om historien bak Langedrag, hvordan foreldrene hennes startet det opp, og hva de ønsker å oppnå med driften. Så var det mating av ulveflokken vi tittet på først, før vi gikk videre til gaupene. Så var det reinsdyrene sin tur, og da fikk de som ville være med inn for å mate. Jeg ble med inn, og ett av dyrene kom bort og spiste mosen vi tok med inn, rett fra hånda mi :) Det var også reinsdyrkalver der, en stolt mor viste frem avkommet sitt:

Så fikk vi bli med inn til fjellrevene. Tispa de hadde, ble flyttet til en annen park i vinter, og det var hun som var tryggest på å komme og spise av hendene til besøkende. Gutta som er igjen var veldig skeptiske, men den ene av de stakk bortom noen få hender og spiste skinke.

Så gikk Tuva inn til sin ulveflokk, bestående av tre hanner. Det var helt fantastisk å se det samspillet hun hadde med disse store dyrene, etter 32 år med ulvetrening var det ikke noe å utsette på språket hennes. Det gikk totalt på ulvenes premisser, og man skjønner at de er trygge på henne og anser henne som sin leder når de blotter magen for henne:

“Ligg unna, nå koser sjefen vår med meg!”:

Her har Tuva kjøtt i hendene, og bare ved hjelp av tannvisning, noen små lyder og øyefasongen, signaliserer hun at kjøttet er hennes. Ulvene demper og viser tydelig at de forstår hva som gjelder:

Her står hun med kjøttet inne i knyttet neve. Bare slikking fra ulven:

Hun åpnet også neven så hun hadde fingrene inne i munnen hans, ikke antydning til at han ville ta etter noe som helst annet enn kjøttet! Helt fantastisk å se på!

Til slutt signaliserte hun at det var greit å ta kjøttet fra henne. Hun ser kanskje litt skremt, overrasket eller redd ut her, men det var hun ikke på noen som helst måte. Hun visste nøyaktig hvordan ulvene kom til å reagere når hun ga de signalet.

Det ga meg frysninger helt inn i beinmargen å se på dette! Tuva sa selv at det var stort for henne hver eneste gang, hun tar ikke dette for gitt på noen måte, og vet hun må jobbe hardt for å opprettholde lederskapet sitt, og at hun må være 100 % konsentrert hver eneste gang.

Så var tiden kommet for at vi skulle være med inn til ulvene. Ikke inn til Tuva sin flokk, men til de fire guttene vi tittet på først. Vi var totalt 7 personer pluss Tuva, og det var med stor respekt vi gikk inn til de. Normalt pleide de å trekke seg unna når det kom folk inn i innhegningen, men for første gang ble de stående og betrakte oss mens vi gikk ned til sitteplassene. Og siden Tuva hadde med mat, tok det ikke lang tid før de sto på 3-7 meters avstand:

Jeg har ikke på noen måte ord for å beskrive hvilken følelse det var å være så nært ulv, uten noe gjerde eller vindu imellom. Det var totalt uvirkelig, helt fantastisk og magisk, og en livslang drøm som gikk i oppfyllelse.

Ulvene der inne var en pappa med hans tvillinggutter pluss en sønn til fra et annet kull. Pappaen var den som holdt seg mest i bakgrunnen (sjefen sender troppene frem for å undersøke), de andre holdt seg på passelig avstand helt til vi kastet mat til de. Da var de bare en meter fra oss på det nærmeste.

Litt usikker og fryktelig nysgjerrig :)

Vi satt der inne i ca en time, men jeg kunne godt ha vært der hele dagen og bare observert, tittet på kommunikasjon, signaler og samspill:

Siste stopp for dagen var en tur inn til gaupene. Besøkene inn til ulvene og gaupene inngår ikke i inngangsprisen og har 15 års aldersgrense, og dyrt er det forsåvidt også, men for oss var dette verdt hver eneste krone i en så spesiell anledning.

Både Eileif og jeg var litt mer skeptiske til gaupene enn til ulvene. Kanskje fordi vi er mer hundemennesker enn kattemennesker? Eller kanskje fordi gaupene ikke på langt nær var så skeptiske som ulvene var. For nå fikk vi fire som gikk inn dit 5 store katter spankulerende rundt beina våre til enhver tid!

Vi tuslet rundt i innhegningen deres, og på ett tidspunkt måtte jeg faktisk stoppe opp da en gaupe kom og skulle gå mellom Eileif og meg. 20 cm fra en stor katt uten gjerde mellom, fantastisk!

Tuva hadde med kjøtt til disse også, og litt trening må jo en pusekatt ha:

Her er alle fem:

Den ene hunnkatten fikk en unge tidligere denne uka, og mammaen kom i går ut av hiet sitt for første gang siden fødselen, for å få mat. Vi hørte høylydte protester fra hiet, den lille krabaten var ikke fornøyd med å være alene!

Det gjaldt å følge med over alt hele tiden, kattene var rundt oss uansett hvor vi var:

Egentlig er det ikke så stor forskjell på en gaupe og en huskatt. Strekker seg gjør de uansett hvor store eller små de er :)

Legg forresten merke til klørne på frampotene ;)

Som en liten hilsen fra besøkene inn til ulvene og gaupene, fikk vi kort med en liten hilsen fra Tuva, vi fikk hver vår ulve-pins, og vi fikk velge mellom en gaupe-pin og en gaupe-kjøleskaps-magnet hver oss. Så da valgte vi en av hver av sistnevnte:

I tillegg spanderte vi på oss hver vår hettegenser (min er rød, Eileifs er blå-sort), og en liten ulvebamse som skal henge i bilen:

6 timer brukte vi på Langedrag, og etter en liten stopp for å spise på vei hjem, parkerte vi hjemme like etter kl. 23. 16 timer totalt, og et fantastisk minne rikere. Har du muligheten til å dra til Langedrag, anbefales det på det sterkeste, hvis du har den minste interessen for dyr. Allerede i dag sitter jeg og kan ikke helt forstå at jeg faktisk har opplevd det jeg gjorde, tar nok noen dager før det synker inn! Men om jeg skulle prøve å oppsummere besøket på Langedrag i ett ord, må det være: Magisk!

{minsignatur}