• Mitt event i går, CITO i dag

    I februar i år fikk jeg tildelt muligheten for å holde et Community Celebration-event, noe jeg synes var veldig stas! Det er jo et cacheikon som egentlig ikke eksisterer lenger, men som HQ har tatt frem i forbindelse med at geocaching feirer 20 år i år. Nå ble jo ikke 20-årsjubileet slik man hadde tenkt på grunn av korona, og i mars stoppet muligheten for å ha eventer. Men når det først åpnet igjen, slo det meg at 15. august måtte være en fin dag å holde et slikt event på, for den tredje lørdagen i august hvert år er den internasjonale geocachingdagen, hvor du får suvenir hvis du logger en cache eller deltar på et event.

    Som tenkt, så gjort, jeg sendte inn til publisering, og stedet var parkeringen på Erte. Ikke det mest koselige stedet å ha et event kanskje, men jeg måtte tenke smittevern, og der var det nok plass til at alle kunne holde avstand:

    Og det var viktig for meg å tenke smittevern, for de samme reglene gjelder på eventer som for andre arrangement: maks 200 deltakere, 1 metersregelen, ikke deling av f.eks. penner og tb’er uten spriting imellom, og arrangør skal ha all kontaktinformasjon om alle deltakere. Og selv om det ikke er min feil hvis det skulle spre seg smitte, så føler jeg meg allikevel ekstra ansvarlig når det er jeg som holder eventet.

    Jeg var på plass et kvarters tid før start, og førstemann hadde allerede kommet. Så bare ramlet det inn folk på løpende bånd, og det er ingen tvil om at kombinasjonen av nytt cacheikon (for mange) og en suvenir lokket folk på event. Og så tror jeg kanskje også at en del, i likhet med meg, har hatt litt abstinenser etter å snakke caching med likesinnede 😉

    Jeg pleier alltid å gå inn for å få snakket med så mange som mulig når jeg holder eventer, men i går ble jeg stående lenge ved bordet for å passe på at alle skrev kontaktinformasjon. Derfor fikk jeg ikke snakket med så mange, og det er jeg oppriktig lei meg for. Jeg prøvde å ta meg en runde etter en times tid (akkurat disse eventene må vare i minst 2 timer), men helt plutselig forsvant nesten alle sammen. Luktet det vondt av meg, tro? 😉 Neida, det var flere som sa de skulle ut og cache, og det er intet krav å være hele eventtiden for andre enn den som holder eventet. Men det var litt rart å gå fra godt over 20 til plutselig bare å være Snefrid og meg i 5 minutters tid:

    Så kom det noen flere, og skravla fortsatte til eventslutt og jaggu en stund etter det også, akkurat sånn det skal være 🙂 Veldig koselig event som vanlig, nå har jeg holdt 14 eventer, og nå kan jeg faktisk le litt av hvor nervøs jeg var de første gangene 🙂

    Første avsnitt med forklaring: I dag skulle jeg egentlig vært på konsert med Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk, akkurat som i fjor. Billettene var kjøpt, og alt var klart, men jo nærmere datoen vi kom, jo mer tvilende var jeg til å dra. Ikke fordi jeg ikke vil på Ingrid-konsert, for det vil jeg alltid, men fordi det er så himla langt og konserten skulle ikke starte før kl. 18, og da ville det blitt veldig seint i kveld, og jeg skal tidlig opp i morgen. Så jeg sa til C og S at de kunne prøve å finne noen som ville kjøpe billetten min. Nå kom det et korona-utbrudd i Indre Østfold kommune som gjorde at konserten har blitt utsatt, og det til en dato som ikke passer for meg. Derfor har jeg spurt om å få refundert billetten, noe de skal ordne, og da løste det seg uansett.

    Andre avsnitt med forklaring: To ganger i året kjører HQ en CITO-periode med suvenir, én på våren og én på høsten. I år ble vår-perioden utvidet pga korona, men siden det ikke var lov å holde eventer, begynte jeg å bli litt stressa for å gå glipp av suveniren. Nå er ikke det verdens undergang, men klarer jeg å få det til, så vil jeg jo gjerne det. Så da det ble åpnet for eventer igjen og det ikke var noen planlagte CITO’er innenfor rimelig kjøretid fra meg, spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa om noen kunne tenke seg å holde event. Joda, en person sa ja til det, og la det til i dag på formiddagen. Det var før jeg bestemte meg for å droppe konserten, og jeg hadde ikke maktet å kjøre til Våler på dagen, så hjem og så til Tomter på kvelden, så jeg vurderte en stund å ha et CITO selv. Men siden jeg så bestemte meg for å droppe konserten og den i tillegg ble utsatt, løste det seg på mesterlig vis, og dermed kunne jeg dra på CITO i dag og få suveniren 🙂

    Men før jeg dro avgårde til CITO i dag, fikk jeg 15 minutters grensetreff med en alltid like strålende blid Lisa:

    Kan noen være så snille og få en slutt på korona-viruset?

    Så var det straka veien inn til Rødsund raste- og badeplass, og en av de aller første jeg hilste på var denne gutten:

    Bare glad og hopp og sprett! 😀

    Det kom bra med folk i dag også, i det strålende sensommerværet (august er jo en sommermåned, så det er vel ikke egentlig sensommer ennå, er det vel?). Jeg fikk plukket en halv pose med søppel, da fant jeg ikke mer i det området jeg beveget meg i. Men jeg nøt utsikten og skjønner godt hvorfor folk drar hit:

    Stranden var utenfor bildet til høyre, men det var to små barn som badet, så jeg ville ikke ha med de på bildet.

    Da jeg kom meg tilbake til hovedkvarteret for CITO’en, etter å ha logget en multi, fikk jeg hilst på denne vakre snuppa:

    Hun hilste jeg på i går også, og selv det var ikke første gang vi møttes. Ei herlig lita jente 🙂

    Så informerte EO om at det kom et cacheslipp ved eventslutt. Alle bortsett fra én var challenges jeg bare kan drømme om å kvalifisere meg til, så Snefrid, Tullaturbo og jeg dro til den siste som var en multi. Veldig hyggelig med en uventet event-FTF!

    Selv om jeg ikke er noe glad i å dra langt hjemmefra på søndager, var dette en veldig koselig dag, og hele helgen har vært utrolig vellykket!

  • Kjøretur med cacher og gåtur uten cacher

    I går skulle Lisa holde CITO i Strömstad, og siden det var min eneste og siste mulighet for å få vårens CITO-suvenir, var det ingen tvil om at jeg skulle delta. Det var heller ingen tvil om at jeg skulle finne noen flere cacher, så jeg la opp en kjøretur med 23 cacher, uten det minste håp om å finne alle. Men alltid greit å ha noen i bakhånd 🙂

    Dro hjemmefra ved 9-tiden, da hadde jeg to timer før eventet skulle starte. Den første cachen, som var en av de jeg hadde minst håp om å finne, fant jeg i løpet av sekunder. Cache nummer to rakk jeg ikke opp til. Cache nummer tre fant jeg ikke noen god parkeringsplass til. Cache nummer fire var det folk ved. Så joda, starten var god, men det fortsatte ikke like bra.

    Hadde fremdeles ganske god tid, så jeg bestemte meg for å gå etter 4 mysteryer som lå på rekke og rad i det jeg antok var ulendt terreng. Det vil si, hadde jeg giddet å betale for parkering, hadde det sikkert ikke vært like ulendt. Men jeg fant en parkeringsplass på en grusvei og labbet i vei til den første, som jeg fant uten problemer. Ser på GPS’en at det bare var 170 meter bushing til neste, så jeg gikk i den retningen også. Da det var 100 meter igjen, hører jeg at det knaker foran meg, så jeg tverrstopper og ser ei elgku 30 meter foran meg. Sier til meg selv at nå skal jeg vente litt, og der kom jaggu kalven også, som jeg vil tro kanskje var 2 uker gammel. Okay, snu deg rundt og kom deg kjappere enn svint tilbake til bilen! Det gikk fint, altså 🙂

    Hadde fremdeles litt tid, så da ble det en enkel tradisjonell ved en ekstremt populær campingplass:

    Så var det på tide med CITO, med utgangspunkt i et lite grøntområde i Strömstad sentrum:

    Vatvedt fikk fylt søppelsekken sin umiddelbart:

    Himmel og hav, som jeg lo! Men jeg fikk plass 😀

    Tok følge med Vatvedt og Raymond et stykke før Vatvedt hadde andre ting å gjøre, så Raymond og jeg fortsatte et stykke til. Var ikke så mye søppel vi fant, men vi plukket alt vi så. Gikk forbi ei mor med ei lita datter som matet en svane og en haug med måker. Like i nærheten satt en lettere bedugget fyr og forbannet de for å mate måkene. Jaja.

    Jeg tok med meg søppelsekken og kjørte til avtalt sted for å sette den fra meg. Da kommer en mann bærende på et brett med brusbokser, og jeg så han tittet fra sekken til meg, tilbake til sekken og så på meg igjen. Og han så ikke blid ut, så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og fortalte at jeg satt sekken på utsiden av søppelkassene fordi vi har vært en gjeng som har ryddet, og sekkene skal hentes om 10 minutter. Da ble han blid igjen 🙂

    Så kjørte jeg videre for å finne noen flere cacher. Første stopp var en easy peasy mystery, men jeg klarte ikke finne noen vei til en tradisjonell like i nærheten, så den droppet jeg. Dro så videre til nok en tradisjonell, men selv 20 minutters leting hjalp ikke, så den måtte jeg DNF’e.

    Nok en lett mystery var neste stopp, med masse trær i skogen:

    Så var det en challenge. Parkerte bilen og går mot der jeg får noenlunde nullpunkt og leter meg halvt ihjel, men finner ingen ting. Ser at jeg hele tiden har 5-6 meter på GPS’en, men selv da jeg har gitt opp og er ved bilen igjen har jeg 5-6 meter, så jeg bestemmer meg for å inspisere litt til, og der var den jaggu. Hurra! Challengen har jeg vært kvalifisert for i over et halvt år.

    Nå har jeg egentlig 8 cacher igjen på lista mi, men den ene leta jeg etter for et par uker siden uten å finne, så den gadd jeg ikke se etter. En annen fant jeg ikke noen parkering til, og 4 var det et godt stykke å kjøre til, så jeg bestemte meg for å gå for 2 som mer eller mindre lå på veien hjem, selv om jeg måtte ut og gå litt for å komme til de. Begge disse to var enkle og greie tradisjonelle, og dermed endte jeg opp med 9 funn og 1 DNF totalt. Ikke den beste uttellingen, men, som alltid, bedre enn 0 funn 🙂

    I dag var Nairo min førsteprioritet, og jeg grublet lenge på hvor jeg skulle gå med han. Å gå cachetur med han innebærer at jeg må kjøre langt, og det gidder jeg ikke på en søndag (les: dag før jobb), derfor fant jeg ut at jeg skulle gå en runde vi ikke har gått på mange år. Det er flere grunner til akkurat det; jeg ble lei runden, jeg har to cacher der (og jeg foretrekker å gå til mine egne cacher når jeg må vedlikeholde, ikke ellers), jeg har hørt rykter om at det av og til befinner seg løse hunder der, og brua jeg må over var i lang tid ekstremt utrygg. Brua ble fikset i fjor, og jeg tenkte derfor at jeg tar sjansen. Runden det er snakk om går rundt Berby gård, og det var nydelig der i dag:

    Og se så fin den nye brua har blitt:

    Utsikt nordover:

    Og sørover:

    Laksefisket startet for noen få dager siden, men beklageligvis har de funnet sykdom på laksen, derfor var det ytterst få fiskere å se. Jeg møtte noen få pluss en hund i bånd, så turen gikk smertefritt. Fint vær med litt vind og en ørliten skur solregn mot slutten:

    Joda, jeg er fremdeles så bleik at jeg blir utvasket i motlys :p

    Nesten 5 km, og Nairo var ikke det minste sliten. Han synes nok det var litt varmt, men det var ingen uforsvarlig temperatur å gå tur i, så det gikk fint. Nå må jeg få tatt den fryktede turen i badekaret med han snart så vi får av mest mulig underull.

  • Påskehare og CITO

    Det er CITO-periode nå, noe som betyr at man får en suvenir hvis man deltar på et CITO. Heldigvis er det cachere i området som tar ansvar og publiserer et CITO både denne helgen og neste helg, og siden neste helg kan bli litt vanskelig for meg, var det helt klart at jeg skulle delta i dag. Lisa hadde også mulighet i dag, så vi rottet oss sammen og fant også ut at vi skulle ta noen flere cacher i samme slengen, og da ble det noen i mystery-geoart’en Påskeharen som sto for tur. På kartet ligger denne like sør for Strömstad, for de som er interesserte.

    Det er en kjent sak at jeg ikke er glad i mysteryer, men jeg hadde løst noen av de, og de vil jeg selvsagt få logget på ett eller annet tidspunkt. Og i dag var et like godt tidspunkt som noe annet 🙂

    Vi kom oss avgårde fra Lisa litt over klokka 9 og jeg fikk logget 3 cacher på vei til eventet. Det var også to andre cacher ikke langt fra eventplassen, så vi gikk for de før eventet startet. Nydelig utsikt på Rossö:

    Jeg er jo egentlig ikke noe flink til å utfordre meg selv i det daglige, men når det er relativt enkle klatrecacher, må jeg jo bare prøve. Og dette gikk veldig fint!

    Jeg var kun redd for å miste fotfestet, da greinene var relativt glatte. Men ingen skader, hverken på vei opp eller ned 🙂

    Vi kom oss til eventplassen ca en halvtime uti eventet, og det var bra med folk der. På dette bildet har jeg vel bare klart å fange omtrent halvparten:

    De to minste eventdeltakerne og deres mor brukte mye av tiden på stranda:

    Og utsikten er like upåklagelig på denne delen av Rossö:

    Vi dro videre for å prøve oss på noen cacher til, og vi endte opp med 3 funn på vei hjem. Ved den ene holdt jeg på å få hjerteinfarkt av denne lille krabaten:

    Jeg er ikke akkurat redd for frosker, men jeg synes de er så uberegnelige i bevegelsesmønsteret sitt at jeg gjerne holder god avstand til de.

    Det ble en klatrecache til, men den tok Lisa seg av da jeg ikke helt klarte å få beinet opp på den greina jeg måtte opp på for å rekke cachen på en ordentlig måte. Hun satt som et søtt, lite ekorn oppi der:

    En fin, hyggelig, pratsom og innholdsrik dag med 1 CITO og 8 mysteryer skal jeg på ingen måte klage på, og jeg kjenner jeg har vært ute i friluft i dag. Deilig!