• 5 dager på rad

    Det blir mye Nairo her i bloggen for tiden, men det skjer jo litt andre ting også. Og som dere vet, har jeg siden september jobbet for å fylle datomatrisen. Ja, geocaching, ja 🙂

    Før jul hadde jeg en runde med 5 dager på rad hvor jeg manglet funn i kalenderen, og det ble en stressende affære. Denne uka har jeg nok en gang hatt 5 dager på rad jeg må finne en cache, og jeg har gruet meg skikkelig. Å ta cacher på morgenen før jobb har jeg stort sett gitt opp, det er altfor mørkt. Men denne uka har jeg fått nok et hinder, nemlig vær og føreforhold. Det har vært alt ifra -8 grader, snøvær, slaps, +4 grader, regn, sol til vind, sporete og ruglete veier, is og bare veier.

    Men det har gått overraskende bra! Om onsdag rakk jeg faktisk å ta en cache på morgenen også, og siden det var den dagen Nairo skulle røntges, var det utrolig deilig å være ferdig med dagens funn.

    I dag har det mildt sagt vært utfordrende å bevege på seg for ikke snakke om å kjøre bil. Mine piggfrie vinterdekk og jeg blir ikke venner, så når dette var underlaget enkelte steder i byen, hadde jeg ikke lyst til å kjøre på utsiden av sterkt trafikkerte veier i det hele tatt:

    Så etter jobb dro jeg ut på Svinesundparken for å handle et par ting, og så kjørte jeg i retning hytta. I Sponvika-området er det mange cacher jeg ikke har tatt, rett og slett fordi jeg har hatt lyst til å spare de til jeg skal oppholde meg på hytta. Men nå må jeg som sagt gå for enkle cacher for å få fylt de datoene jeg mangler, og da var det greit der ute. Og dagens cache kunne vært en utfordring siden den ikke skulle henge i et tre, men etter å ha vasset 12 meter i 10 cm bløt snø, fant jeg en tørr og fin cache som ikke var begravet i snø i det hele tatt.

    Hurra! 5 dager på rad er ferdig, nå er det bare resten av dagene igjen. Begynner å se slutten på dette nå 🙂

  • Pust rolig inn….og rolig ut

    Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.

    I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!

    Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:

    Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.

    Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.

    Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!

    Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.

    Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!

    Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig 😉

    I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk 😉

  • Fra 0 til 1

    Jeg hadde tenkt å kalle dette innlegget for noe sånt som “Jeg fyller hull” eller “Hull blir fylt” eller noe i den dur, men jeg mistenker jeg kunne ha fått mange litt mer lugubre besøk på bloggen, og at noen av dere ville anklage meg for å holde på med clickbait :p Derfor ble det en heller mystisk overskrift, men jeg gjetter på at en del av dere fort skjønner hva det dreier seg om allikevel 🙂

    Jeg har satt meg et mål om å fylle en av matrisene i geocachingstatistikken min. D/T-matrisen er det ikke, for selv om jeg bare mangler 12, så er de rimelig vanskelige. Jasmer (utleggsmåned-matrisen) er det heller ikke, der mangler jeg 56 måneder og jeg mistenker at jeg aldri kommer til å fylle den.

    Nei, jeg har gått for dato-matrisen. Der mangler jeg 77 dager/datoer, og det er jo overkommelig. Spesielt siden jeg ikke trenger å tenke hverken vanskelighetsgrad, terrenggrad eller utleggsmåned, jeg trenger bare å finne ett eller annet eller delta på et event de dagene jeg mangler noe.

    De jeg mangler på hverdager må jeg jo ta i forbindelse med jobb. Jeg liker veldig godt å kunne dra rett hjem etter jobb, så de dagene jeg klarer å ta en på morgenen, er jeg veldig glad. Sånn som i går:

    Og også i dag:

    I tillegg var begge disse to faktisk cacher jeg har tittet etter tidligere uten å finne de, så det var ekstra godt å gjøre de om til smileys på kartet.

    Jeg har også et ekstra mål med å fylle denne matrisen, men jeg er ekstremt usikker på om jeg klarer det. Det krever nemlig både nøye utregninger og god planlegging, så tiden vil vise om det går i boks eller ikke 🙂