• To dagers besøk i varmen

    Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! 😀

    Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også 😉

    Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!

    Båtene var på vei ned mot Halden:

    Og her åpnes kammeret:

    Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.

    I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.

    Middagen ble inntatt på Nellies place:

    Og vi var 5 ved bordet:

    Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.

    På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:

    Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!

    Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:

    Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!

    Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?

    Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:

    Jaja 😉

    Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:

    Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!

    Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen 🙂

    Månen og allsangkulisser:

    Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:

    Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3

  • Bryggelangs

    Den siste delen av arbeidsdagen var jeg på et kurs/foredrag i Offentleglova. I utgangspunktet ekstremt tørt og kanskje også litt kjedelig, men på alle måter både viktig og nødvendig. Kurset ble holdt av advokat Kurt O. Bjørnnes, og han løftet innholdet til et både interessant og morsomt nivå, så får du mulighet til å gå på et kurs hos han, anbefales det virkelig!

    Etter kurset hadde jeg et kvarters tid til overs før jeg hadde en privat avtale. Kurset og den private avtalen befant seg 200 meter fra hverandre og i tilknytning til indre havn, så det ble veldig naturlig å ta seg en tur bryggelangs. Ikke det beste været, men det var opphold, og det er jaggu det viktigste nå på høsten.

    Festningen har ikke flyttet seg en meter siden sist:

    Jeg tror jeg har kommet sjøveien til Halden én gang, og med min sjøsyke er det helt greit at det ikke har skjedd oftere. Men jeg vil tro det er et magisk syn å komme inn herfra:

    og se festningen troner over byen.

    For 2 år siden fylte Halden by 350 år, og da ble denne benken satt opp:

    Antar den er laget i Iddefjordsgranitt, og kan ikke tenke meg den er det minste god å sitte på. Men den er vakker, og jeg digger toppen på ryggen, som er konturen av toppen på festningen. Og ja, det står “Gud med oss” i byvåpenet vårt.

    Til uka er det høstferie for oss her nede. Jeg har selvsagt ikke noe som heter høstferie, men jeg har planer om å ta to eller tre dager ferie. Ingen planlagte aktiviteter, men håper på godt nok vær til å komme meg ut på tur. Har dere noen planer, eller er det jobbing hele “ferien”?

  • Superkoselig besøk i 48 timer!

    De siste 4 årene har Heidi og jeg forsøkt å få til at hun og Tore skulle komme hit på besøk. Alle gangene har det kommet noe i veien, og det gjorde det nesten denne gangen også, men de tok en forkortet variant og var i Halden mandag morgen og dro igjen i morges. Og for noen timer vi har hatt sammen! Det er alltid koselig å tilbringe tid sammen med gode venner, men det blir noe ekstra når det er gode venner man ser sjeldent, og når det er gode venner man deler mange interesser med.

    Ingen besøk utenbys fra uten å vise frem festningen, så vi møtte de der mandag morgen. Rundturen vi gikk på festningen ble selvsagt bestemt utifra cacher, så etter å ha funnet cachen på Gyldenløve og Norgesboksen, gikk vi videre inn i indre festning i retning klokketårnet. Et obligatorisk stopp for å bli foreviget som skikkelsen til Den hvite dame, denne gangen i en litt ekstra spesiell variant:

    Joda, Heidi og Tore hadde selvsagt med sin 6 måneder gamle valp av rasen Bayersk viltsporhund. Verdens herligste lille jente, så utrolig trygg og stødig, og både Eileif og jeg ble sjarmert i senk!

    Tore og Eileif står og titter utover Halden:

    Så kjørte vi hjem og satt her og skravlet litt.

    Tidligere på dagen hadde jeg sjekket “On this day” på Facebook, altså der man får opp minner fra samme dato foregående år. Da oppdaget jeg at samme dato for 4 år siden var den dagen jeg kom på besøk til Skjåk for første gang og Heidi fant sin aller første cache. Pussig! Jeg fant ut at det måtte feires med at de skulle finne sin første svenske cache. I tillegg hadde ihvertfall Heidi et ønske om å se noen av stedene jeg har vist frem mye her i bloggen, så vi tok Jen med i stasjonsvogna og lot Eileif og Nairo være hjemme og passe bobilen, og så dro vi på en liten rundtur her i nærområdet. Først bort til Bøkevangen, og da var det også enkelt å få tatt med en ekstra kirkecache på Prestebakke. I tillegg stoppet vi ved den aller første cachen Eileif og jeg la ut.

    Så kjørte vi over Berby ned til Håvedalen, så den første svenske cachen ble en Large Mystery. På vei tilbake stoppet vi først ved cachen som var det aller første funnet til Eileif og meg, en cache jeg i senere tid har adoptert, og så stoppet vi ved Berby så Jen fikk bevege litt på seg og tok Eileif og mitt andre funn, også en cache jeg senere har adoptert. Det er fint nede ved elva:

    Det ble ett funn til på de i det området, og når man ikke er høy nok og ikke har med stige, så løfter den ene den andre og man får logget allikevel 😀

    Neste stopp ble ved kirken Eileif og jeg giftet oss i, og så kjørte vi nok en gang over grensa og logget min cache der. Der møtte vi to nederlandske søstre som også hadde logget cachen, fikk oss en kjempekoselig prat med de, og fortsatte så i retning hjem, men den siste stoppen ble på Elgåfossen og de tre cachene der. I likhet med for litt siden, når jeg hadde event der, var fossen ikke det minste å skryte av, og i dag var det faktisk en gjeng med unge voksne som klatret opp fossen, dere kan se de som noen små prikker på bildet, de var på vei oppover her:

    Nå var det på høy tid med middag, og Eileif briljerte som vanlig med kokkekunnskapene sine. Jeg hadde lovet Heidi at hun skulle få smake på vår variant av Gyros, og det fikk de.

    Resten av kvelden satt vi på verandaen og skravlet. Jeg gikk og la meg med et smil om munnen og gledet meg til neste dag!

    På mandag hadde vi så smått lagt noen planer for tirsdagen, men de ble endret på grunn av varmen. Vi lot Nairo være hjemme og dro alle sammen i stasjonsvogna mot Halden sentrum etter en koselig frokost. Etter et par små stopp og logging av en cache, dro vi ut på hytta. Der er det 3 cacher, men på grunn av mye folk fikk de bare logget to av de. Men en tur på stranda ble det selvsagt:

    Heidi og Jen tok også turen ut på grunna, og Jen svømte til og med! Tøffe lille jenta <3

    Litt skravling med mamma ble det i varmen, hun er på hytta for tiden.

    Og Jen oppførte seg eksemplarisk, til tross for hauger med nye inntrykk. Har dere sett så vakker hun er, selv med gress i munnviken? 🙂

    Norsk side av gamle Svinesundbrua var neste stopp. Tore fikk seg en tålmodighetsprøve på en av cachene der, før Heidi og jeg gikk så de fikk logget en annen cache. Så ble det en stopp på Halden TB Hotell før vi gikk ut til Hjelmkollen. Der har jeg aldri vært, og jeg hadde lyst til å logge en cache sammen med de.

    Himmel og hav, for en utsikt der er derfra! Jeg har jo sett masse bilder, men det er noe helt annet å se det med egne øyne:

    Jeg våget meg nesten ut på kanten, og fytterakkern så langt ned det var!

    Heidi og Tore hadde aldri smakt påsmurt purke, så det var dagens lunsj der på kollen. Og litt kosing med Jen, så klart:

    Vi fortsatte nedover i Sverige, fikk stoppet for litt shopping og tre cacher til på vei hjem. Da var vi rimelig slitne alle sammen, så det var godt å sette seg ned og puste ut litt. Det vil si, etter at Nairo hadde fått seg en liten tur.

    Dagens middag ble tatt på Nellies Place på Vassbotten. Store porsjoner med nydelig mat i sommersola med gode venner, hva mer kan man ønske seg?

    Tilbake på verandaen hjemme, og der ble vi sittende til langt etter både Heidis og min leggetid. Heidi hadde tatt med seg denne flasken, da hun skulle se om hun kunne gjøre vindrikker ut av meg 😉

    Helt ærlig, så var vel dette noe av den beste vinen jeg har smakt, men allikevel kjente jeg tydelig smaken og lukten av vin, og da funker det bare ikke for meg. Men jeg er glad jeg har fått smakt!

    I dag tidlig ble det også tid til en koselig frokost og litt skravling før gjestene dro hjemover igjen. Jeg sitter igjen med en inderlig takknemlighet over et herlig besøk av skjønne mennesker og vakker hund, og jeg er så glad i de alle tre. Jeg skulle selvsagt ønske at oppholdet hadde vart lenger, men jeg forstår veldig godt hvorfor de måtte hjem litt fortere enn planlagt. Uansett, så er jeg glad for at de kom! Og jeg er også ekstremt glad for at de er så tålmodige med Nairo, han kan være en prøvelse å ha rundt seg til tider.

    Tusen takk for besøket, dere er hjertelig velkomne tilbake uansett når det skulle passe! <3

  • Bycaching

    Ett av mine mål med cachingen i år er å få fylt i noen hull i datomatrisen. Jeg er ikke manisk i dette målet, men har jeg mulighet til å logge et funn på en dato jeg ikke har funn fra før, så gjør jeg gjerne det. Passer det ikke, så passer det ikke, og det er også helt greit. Jeg angrer på at jeg ikke skrev ned hvor mange datoer jeg manglet når året startet, men jeg vet jeg har en god del færre 0’er nå enn jeg hadde 1. januar, og jeg vet også at jeg kommer til å ha en god del 0’er igjen når året er over. Kanskje datomatrisen blir fylt om et par år?

    Jeg er ikke noe glad i å cache i folkerike områder. Jeg føler meg dum, jeg føler at jeg ser mistenkelig ut, og finner jeg ikke cachen i løpet av et par minutter, dropper jeg hele greia. Siden jeg har tatt de aller fleste lette cachene i nærhet til huset hjemme, så blir det nødvendigvis noen på vei til eller fra jobb som må til pers hvis jeg skal fylle matrisen. Så i forrige uke tok jeg en jeg ikke har hatt lyst til å stoppe ved, da den ligger ved en bussholdeplass. Men nå går det ikke busser på akkurat denne strekningen siden det er skoleferie, derfor var den grei.

    Jeg tok også en i forrige uke som er en del av en trail, men akkurat denne ene lå lett tilgjengelig ved en liten avkjørsel, og jeg tok også en annen enslig som lå veldig hendig til.

    I går tok jeg en som ligger på bykjernens nest høyeste tak, nemlig på Rødsfjellet. Den gamle cachen som lå på samme sted tok vi for mange år siden, men den ble borte og noen har lagt ut en ny. Lett å finne parkering, 5 minutters gange og sjeldent folk oppå der. Vakkert er det der også, og på den av veien opp som jeg valgte, så passerer man minnelunden etter 22. juli. Jeg blir fylt av en blanding av sorg og kjærlighet hver gang jeg er der.

    Vakkert er det ihvertfall!

    Jeg måtte se litt på utsikten når jeg først var der oppe:

    Man ser like mye herfra som man gjør fra festningen:

    Så ble cachen funnet, og turen gikk kjapt ned til bilen igjen.

    I dag ble det en skikkelig bycache, heldigvis var det såpass lite folk og cachen såpass lett at hele seansen ikke tok mer enn et par-tre minutter.

    Nå er det et par uker til neste datohull, men det blir nok helt sikkert litt caching før den tid. Det blir til og med et event innen den tid, og det eventet holder jeg 🙂

  • Mat- og havnefestivalen 2017

    Tradisjon tro er det mat- og havnefestival i Halden den siste helgen i juni hvert år, og i år var ikke noe unntak. Nå var jo jeg i Danmark under festivalen i fjor, så jeg aner ikke hvordan det var da, men jeg husker at jeg synes det var en bra festival for to år siden.

    Vi pleier alltid å dra ned for å spise middag lørdag ettermiddag, men festivalen starter allerede fredag ettermiddag og fortsetter til søndag ettermiddag. Jeg må prøve å huske til neste år at vi skal dra ned litt senere, så kanskje vi møter noen kjentfolk også, for det var det ikke mange av i år.

    Det blåste noe veldig i går, men sola var fremme og lagde diamanter i Tista:

    Tidligere het festivalen mat- og trebåtfestivalen. Med tanke på hva slags type båter som tar turen til indre havn, så er det nok greit at de har byttet navn. Men det var mange båter som duvet i vannet under festningen i går:

    De kan godt beholde ordet mat i festivalnavnet, men konseptet med matboder inne på et avsperret område på torvet kan de bare droppe, synes jeg. Når vi var der rundt halv fem-tiden i går, var det 4 boder åpne, hvorav 3 solgte retter av diverse viltkjøtt og den fjerde solgte fisk. I festivalens tidligste år var det, om jeg ikke husker feil, ihvertfall rundt 10 boder med et variert utvalg av mat. Nå virket det som de fleste søkte inn på det avsperrede området for å drikke, da det er en festivalpub der.

    Bodene rundt på torvet og ned mot indre havn er av variert kvalitet og variert utvalg. Som vanlig, alt-mulig-bodene med alt fra leker til smykker og klær og pynt. Så en rekke matboder, med spise-der-og-da-mat. Tror jeg så to eller tre boder med spekepølser, og det var en bod med ost og oliven og sånt. Og en bod med sko. Og en bod med kokosboller og makroner. Vi endte opp med hver vår rett fra samme bod, Eileif spiste Mustard Chicken og jeg spiste Paella med kylling:

    God mat, lite for pengene og ikke nok til å bli mett.

    På festningen har det vært Tons of Rock i helgen, så vi hørte til tider det dundret der oppe fra, selv såpass tidlig på ettermiddagen. Det er normalt den norske vimpelen og en vimpel med Haldens byvåpen som pryder flaggstengene på gangbrua, men nå var noen av de byttet ut med logoen til festivalen på toppen av byen:

    Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker makroner eller ikke. Jeg har smakt en del forskjellige, og klarte ikke la være å kjøpe med meg noen hjem:

    De mørke bak er sjokolade, de var ikke noe å skryte av. De lyse bak er karamell, og de er helt fantastiske! De rosa foran er jordbær, og de var gode, og den gule foran er appelsin, den har jeg ikke smakt på ennå. Det jeg ikke likte med disse makronene var at de var litt for harde gjennom hele, de hadde ikke det litt seige i midten av topp og bunn.

    Jeg er spent på å se hva slags grep som tas før neste års festival, og hvordan resultatet blir da.

  • Oppsummering av den første apriluka

    Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:

    Ukens høydepunkt:
    Her må jeg ta med to ting.
    1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
    2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!

    Ukens nedtur:
    Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.

    Ukens savn:
    Egentlig ingenting.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Er nødt til å dele dette i tre:
    1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:

    2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!

    3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:

    Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:

    En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!

    Ukens Nairo:
    Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p

    Ukens shopping:
    Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.

    Ukens strikketøy:
    Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.

    Ukens naturbilde:
    Det ble tatt på festningen i dag:

    I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀

  • Glimt fra dagen

    Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.

    99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.

    Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:

    Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:

    Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:

    Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:

    Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!

    Ikke like glad i dugging på brillene.

    I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.

    Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…

    Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:

    Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!

    I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:

    Og så var det strikking og TV:

    Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.

    Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p

  • Opp og ned på Sauøya

    Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:

    Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!

    Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.

    En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:

    Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).

    Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:

    Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.

    Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.

    Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂

    Comments Off on Opp og ned på Sauøya
  • På julemarked både i går og i dag

    Etter turen på Venås med Nairo i går, dro vi direkte til festningen og julemarkedet der. Eileif er ikke særlig glad i sånt, så derfor var han hjemme. Jeg var på jakt etter en spesiell ting som jeg ønsket meg selv og som også skulle gis bort til jul, men det var dessverre utsolgt og ikke ventet inn igjen før i januar 🙁 I tillegg ville jeg jo se etter andre potensielle julegaver, selv om jeg faktisk er ganske ferdig med julegaveplanleggingen. Gjelder bare å få kjøpt gavene før jeg kan si meg helt ferdig.

    For første gang var julemarkedet i år utvidet til å også befinne seg på Place d’Armes, og det var ordentlig koselig:

    Jeg startet uansett med å gå inn i indre festning og titte der. Mye å se på, og det største problemet var faktisk å finne alle butikker og utsalg, da noen av de lå bortgjemt i små smug. Og det var alt ifra Norges- og Haldenreklame i butikken til Halden turist, via hjemmelaget strikketøy og glasspynt og smykker og kranser og treverk, via sjokolade og såpe og lys og mandler, til billetter til neste års opera på festningen. I tillegg til alle små boder med mat man kunne spise der og da, og bokutsalg og helt sikkert enda mer som jeg ikke husker i farten.

    Juletreet på Dronningens bastion var tent:

    Og utsikten over sentrum var upåklagelig, selv i litt ruskete høstvær:

    Idet jeg prøver å finne veien ut fra en labyrint av utsalg og kafé inne i en bygning, ser jeg et tynt skjerf/sjal som jeg faller pladask for. Prisen avskrekker meg, så jeg går derfra, og på vei tilbake mot bilen bærer jeg bare en liten pose med hjemmelagede marsipangriser til Eileif og sjokolade med havsalt til meg selv.

    En kort stopp for å ta bilde av en vakker trapp:

    Da jeg kom hjem, klarte jeg ikke helt å slippe tanken på skjerfet, og etter en meningsutveksling med venner på Facebook, slo tanken meg om å spørre Eileif om han ville gi meg skjerfet til jul. Så kunne jeg i så fall ta med meg Nairo til by’n i dag igjen, gå en tur ett eller annet sted, og så stikke innom festningen igjen. Jeg visste jo ikke hvilken butikk som hadde utsalget med skjerf, så jeg måtte benytte muligheten.

    Ikke bare sa Eileif ja til å gi meg skjerfet i gave, han foreslo helt på eget initiativ at vi skulle dra ned begge to! Den mannen er rett og slett for god til å være sann, ikke bare skulle jeg få det fine skjerfet, men han skulle i tillegg gjøre noe for meg som han hater!

    Så i dag dro vi igjen til sentrum, og startet dagen med litt caching. Så kjørte vi til festningen og satt kursen rett mot utsalget. Jeg fant igjen skjerfet, betalte, og oppdaget i samme sekund at det var Halden Spa & Velvære som hadde utsalget, så skjerfet kunne jeg fått tak i når som helst 😉

    Nå har dere sikkert skyhøye forventninger til hvor lekkert dette skjerfet må være, siden jeg falt så nesegrus for det. Og det ER lekkert, men egentlig ikke noe ut over det vanlige:

    Litt vanskelig å se de ordentlige fargene, men det går i en blass olabuksefarge, i en lys grå-beige farge, og i en litt mørkere gammelrosa farge. Og jeg tror det kommer til å passe perfekt til mange av de nyere plaggene mine.

    Litt mer shopping ble det også. Eileif er veldig glad i spekepølse, så da ble vi enige om at han skulle få det av meg til jul. I tillegg er det spennende med litt nye smaker på ost, så da ble det en røykt gulost med skinke, en kremet gårdsost (vakuumpakket), og den gode, gamle nøkkelosten:

    Til venstre står det karamellkjeks fra Nederland, en helt fantastisk kjeks som jeg ved et par anledninger har smakt på jobb.

    Så det ble litt mer shopping på julemarkedet enn jeg hadde regnet med, og helt klart shopping av andre ting enn jeg hadde planlagt. Men fornøyd er jeg!

  • Halden by day and night

    Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.

    Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:

    1-180916-170916-besok-fra-danmarkTo av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:

    2-180916-170916-besok-fra-danmarkUtsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:

    3-180916-170916-besok-fra-danmarkDet går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!

    4-180916-170916-besok-fra-danmarkBrusboksen kunne vi jo ha fjernet…

    De tre søstrene samlet på én kanon:

    5-180916-170916-besok-fra-danmarkVi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.

    Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:

    6-180916-170916-besok-fra-danmarkVi hadde så flaks med været i går!

    I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!

    Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:

    7-180916-170916-besok-fra-danmarkRundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang!