• Bursdagshelg

    Jeg har bursdag i dag! Hipp hurra for meg! 😀

    I går ville jeg jo ut på tur. Gåturen ble skrinlagt pga Eileifs ankel, kjøreturen gikk også i vasken da Eileif går på nattjobbing nå i natt og ville sove seg frempå i går formiddag. Og siden jeg liker å komme meg ut relativt tidlig, dro Nairo og jeg alene på tur. Dermed ble det ikke mange funn, som jeg hadde ønsket meg, men det ble ihvertfall noen.

    Jeg gadd ikke kjøre langt, derfor dro vi til Store Erte for å ta noen av cachene i en ganske ny trail der. Jeg hadde ikke tenkt godt nok igjennom den avgjørelsen, for dette er et populært turområde og det er ikke båndtvang lenger. Så det endte med at Nairo og jeg busha en hel del for å komme oss unna folk og løse hunder, og turen ble deretter tung. Så vi snudde mye tidligere enn jeg hadde tenkt. Men de kilometerne vi gikk var veldig fine:

    Noe grusvei ble det, men også veldig fine skogsstier:

    Vi tok oss en pause ved den innerste cachen vi skulle finne, og Nairo fant ut at graving var en fin pausesyssel:

    Og jeg prøver stadig vekk å få til en fin selfie av Nairo og meg, men det er jaggu vanskelig 😉

    Det var ikke sol i går og det kom noen små skurer med regn, men jeg koste meg i skogen. Og så tok jeg en liten tur nedom vannet på vei tilbake til bilen:

    Det var noen som campet like til venstre for bildet over, men jeg smøg meg forbi og kom meg ut på odden for å ta dette bildet:

    I dag har jeg bare sittet på stumpen, hele dagen (bortsett fra en tur ut med Nairo). Jeg har sett på Skal vi danse fra i går, jeg har festet garn i ermer og bolen på genseren, jeg har kost meg med alle de utrolig koselige hilsnene på telefon, sms, Facebook, Snapchat og Twitter, og jeg har fått akkurat det jeg ønsket meg av mannen min:

    Headsett med mikrofon (hater propper i ørene), så har jeg til både når jeg vil se på noe i fred på pc’en og når jeg skal snakke lenge i telefonen 🙂 Og så fikk jeg ny dunpute, den gamle er kanskje nesten like gammel som meg… Pluss putebeskytter, det hadde jeg aldri hørt om før, men jeg ser poenget med den. Og så penger fra mamma da, jeg har noen ideer om hva jeg skal kjøpe for de.

    Selvfølgelig har jeg kost meg med den samme middagen som jeg har hatt på bursdagen min de siste årene:

    Nå er straks både langhelgferien og bursdagen over, og det er tilbake til normalen igjen fra i morgen.

  • Vår julaften

    Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!

    Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:

    Alt som normalt rundt vårt bord:

    Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:

    Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.

    Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:

    Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:

    Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.

    Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!

    Blir det noe pakke på meg snart, eller?

    JA!

    Mamma pakker opp pakke:

    I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også 🙂

    Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:

    Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.

    I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3

    Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).

    Fortsatt god jul!

  • Bursdagsgutt in da house

    I dag har min bedre halvdel, min beste venn, min kjæreste og mann, min partner in crime, min tålmodige, omsorgsfulle, snille, skjønne og humoristiske Eileif bursdag, hurra! Som vanlig ville han ha en stille og rolig feiring, og det har han fått.

    Dagen startet med gaven fra Nairo:

    Eileif har ønsket seg begge bøkene, så da fikk han de.

    Like etter at jeg (på vegne av Nairo, selvsagt 😉 ) hadde bestilt bøkene, sa Eileif at han ønsket seg aktivitetsklokke. Jeg ønsket meg også aktivitetsklokke, så vi ble enige om å gi hverandre det i bursdags- og julegaver i år, så for en uke siden fikk Eileif denne, en Garmin Vivoactive HR:

    Så langt er han veldig fornøyd, den fungerer som den skal og har de funksjonene han ville ha. Mer om min kommer i et annet innlegg 🙂

    Som nevnt i går, så skulle Ladies Tour of Norway ta turen forbi her i dag. Jeg bryr meg egentlig null og niks om sykling, men det er jo litt stas at de tråkker forbi oss her på landsbygda, så når det kom flere og flere følgebiler og ledebiler og motorsyklister og politi forbi her, plasserte jeg meg på toppen av innkjørselen, klar med kameraet. En god stund senere kom hovedfeltet, og 4 sekunder senere var alle forbi meg:

    Det kom to små grupper med syklister like etter, mistenker at de hadde fått det litt i bakken opp fra Berby. Har lyst til å si stakkars de, men de gjør dette frivillig.

    Selvsagt skal bursdagsbarnet få slippe å lage middag, sånn har vi alltid hatt det. Så da tok vi turen til Nellies nå i ettermiddag, og selv om jeg ikke er spesielt glad i kullsyre, så MÅTTE jeg ha denne:

    Jeg liker ikke å spise pære, men jeg elsker stort sett det meste med pæresmak!

    Maten ble som følger: løkringer, rockeburger på Eileif og fish and chips på meg:

    Hver gang jeg spiser dette, blir jeg forundret over hvor mett jeg blir av en porsjon pommes frites og tre biter fisk. Nå, 3 timer senere, er jeg fremdeles så mett at jeg egentlig har lyst til å sprekke litt.

    Hipp hurra for mannen min! <3

  • Juletre, og julaften med nogo attåt

    Jeg er ekstremt kresen på juletrær. De skal være i rett høyde, ha en jevn helling utover fra topp til bunn, de skal være lubne, og de skal være tette. Og det skal være vanlig gran. Punktum finale. Plasttre har aldri vært et alternativ, da det selvsagt også skal lukte grantre i huset. Så hva i himmelens land skjedde i år???

    Jeg har egenhendig, på eget initiativ, kjøpt et falskt juletre. Jeg!!! Spør meg ikke hvorfor, jeg aner ikke hvilke argumenter jeg har brukt ovenfor meg selv engang.

    Lekkert? Nja, not so much. Til og med Nairo ser skeptisk ut:

    Hvordan resultatet ble? Det kommer, det kommer 🙂

    Utover kvelden lille julaften kjente jeg at formen var nedadgående, men jeg satset alt jeg hadde på at det var ekstremt kortvarig.

    Litt av årets julepynt:

    Da jeg våknet julaften var det ingen tvil om at jeg var blitt dårlig. Feber og sår hals. Så konklusjonen min må være: ha aldri ferie, man blir alltid syk uansett.

    Etter at Eileif hadde hentet mamma, tok han med Nairo ut for en tur. Der møtte de en løs hund, og selv om de hadde vært borti hverandre, trodde Eileif at det hadde gått fint. Nairo hadde haltet bittelitt på vei hjem, så jeg tok en sjekk, men fant ikke noe galt.

    Advarsel! Potensielt ekkelt bilde følger etter neste avsnitt! Scroll fort forbi hvis du vil lese hvordan resten av julaften gikk.

    En liten halvtime før middagen var ferdig, oppdager jeg noen blodflekker på gulvet, og da var det bare å sjekke Nairo igjen. Og joda, oppe på toppen av høyre frambein var det et hull:

    Ikke mer enn 2-3 mm i diameter, oppdaget vi etter å ha fått vasket bort en haug med blod og klippet litt pels. Jeg har ikke vært borte i sånt før, så jeg følte det var helt riktig med en telefon til veterinærvakta. Hun forklarte meg hva jeg skulle gjøre, og Nairo overrasket igjen med å være tålmodigheten selv, så nå skyller vi og passer på at det holder seg åpent og fri for smuss, og det går kjempefint. Bank i bordet, ikke noe problem så langt, og det virker ikke som han har noe vondt.

    Så da ble det julemiddag hos oss også. Nydelig kalkun som vanlig:

    Legg merke til at glassbjellene som i fjor hang i den nederste gardinstanga i år har totalt overtatt den øverste gardinstanga, og det er knapt så jeg har plass til noen flere.

    Mamma måtte skjære opp mer kalkun underveis i middagen. Hun og Nairo har aldri blitt noen perlevenner, men jeg skal love dere han er glad i henne når hun lager mat:

    Etter litt rydding og avslapping i hver vår sofa/stol, var det høy tid for pakker. Nairo var også klar for pakker:

    Og som dere ser, ble ikke treet så aller verst. Det er jo ingen tvil om at det er av plast, men utifra mine kriterier så scorer det ganske høyt på lista. Det kunne vært bredere ned mot bunnen og det kunne absolutt vært tettere, men til den prisen er det helt greit. Så får vi se om jeg får abstinenser etter et ekte tre neste jul, eller om dette blir tatt frem igjen 🙂

    Nairo fikk gaven sin, og han er en racer på å pakke opp:

    Og vi tre tobeinte fikk også så mye fint! Jeg fikk så masse som jeg ønsket meg! Og så fikk jeg masse annet som passet perfekt, så det har vært en nytelse å gå gjennom alt igjen i dag og rydde det på plass.

    Det tok litt tid før Eileif skjønte hva den siste gaven han fikk var:

    Men det var en dobbel hengekøye til turbruk, noe han har sagt lenge at han ønsker seg.

    Husker dere i våres, når jeg sa at jeg la vekk strikketøyet for sommeren? Det var en blendahvit løgn, for jeg har strikket som besatt i hele sommer for å bli ferdig med ikke mindre enn 4 julegaver, og her er mamma sin:

    Trekantskjerf og pulsvanter, akkurat som jeg har strikket til meg selv før. De tre andre settene gikk til jentene i Grillkløveret, her er fargene de har fått:

    Jeg har festet på et ørlite hjerte som det står Made with love på.

    I dag har Eileif kjørt hjem mamma, og ellers har det vært sløvings på høyt nivå. To halvdårlige filmer har vi sett, og vi har forspist oss på restene fra middagen i går. En perfekt 1. juledag!

    Håper dere alle hadde den perfekte feiringen i går, uansett hva perfekt er for dere, og at dere får en fortsatt god jul!