• Tyska og Hollenderen

    I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?

    Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!

    Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.

    Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.

    Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.

    Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!

    Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.

  • 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • 10+366+4000

    Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:

    Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.

    Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:

    Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.

    Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.

    Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:

    Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.

    Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…

    Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.

    Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!

    Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:

    Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:

    Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3

  • 4. adventsevent 2019

    Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.

    Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p

    Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:

    Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉

    På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂

  • 3. adventsevent 2019

    3. advent og nytt event. Jeg dro litt tidlig til byen for å få kjøpt den nest siste julegaven, og jaggu fant jeg meg noen klesplagg på tilbud samtidig :p Kjøpte en halv baguett på BigBite som ble spist i bilen på vei opp til Venås, der dagens event var.

    Det har regnet mer eller mindre i hele dag, så i dag droppet jeg nisselua på eventet. Men egentlig kunne jeg hatt den på meg, for det stoppet nesten å regne den timen eventet varte, og vi var såpass få at vi alle fikk plass under tak. Noen grillet også pølser i dag:

    Det er ingen tvil om at det er mer stemning med bål på kveldstid enn det er på dagtid, da jeg gjerne holder mine eventer. Samtidig betyr det at det er omtrent klin umulig å få tatt gode bilder av deltakerne:

    Men det går ihvertfall an å se at det er noen der 🙂

    Det ble en koselig time før jeg satt kursen hjemover igjen.

    Det siste eventet er på Tillikor om en uke. Jeg har bodd i Halden i 31 år og hadde aldri hørt det navnet før eventet ble publisert, og hvis du også lurer på hvor det er, så er det like ved siden av Stangeskovene i Tistedal. Sees vi?

    Comments Off on 3. adventsevent 2019
  • 2. adventsevent 2019

    I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.

    I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.

    Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:

    Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p

    Som sagt, fyr i grillpanna:

    Ivrige eventdeltakere:

    Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.

    På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:

    Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.

    Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?

  • 1. adventsevent 2019

    For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.

    Eileif var med og var bålansvarlig:

    Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p

    Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!

    To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:

    Noen eventdeltakere:

    Og noen til:

    Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁

    Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉

    Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!

    Comments Off on 1. adventsevent 2019
  • En innholdsrik lørdag

    Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.

    Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.

    Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.

    I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!

    Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.

    Så kom vi til Kongegrava:

    Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.

    Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:

    En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.

    Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.

    Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!

    Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!

    Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.

    Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.

    Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.

    Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!

  • Virtual reward

    Da det tidligere i år ble åpnet for å søke om å få tildelt muligheten til å legge ut en virtuell cache i Virtual reward 2.0, la jeg inn en søknad. Jeg hadde ikke trua på å bli valgt ut, men jeg måtte jo prøve. For 12 dager siden fikk jeg en veldig overraskende mail om at jeg var blitt plukket ut!

    Siden jeg ikke hadde trua, hadde jeg ikke begynt noen planlegging av hva oppgaven skulle gå ut på, men jeg visste at jeg ville ha den på festningen. Selvsagt skal det være en virtuell på festningen! Så etter litt grubling hadde jeg fått sydd sammen en oppgave med tilhørende “historieleksjon”, og om mandag trykket jeg på publisér med beskjed til reviewer om at hvis det samtidig var andre virtuelle som skulle publiseres på festningen, så ville jeg at min ikke skulle publiseres. For uansett hvor mye festningen fortjener virtuelle, så hadde jeg ikke lyst til å ha min kloss oppe i andres, med kanskje ganske like oppgaver.

    Da jeg senere samme dag ser på Facebook at to cachevenner venter på at sine utlegg skal bli publisert, fattet jeg mistanke. Den ene bekreftet umiddelbart at det var en virtuell, den andre var jeg usikker på. Men jeg var ganske sikker på at begge kom til å plassere sine på festningen, så spenningen var til å ta og føle på.

    Det drøyde, og ingen av oss hørte fra reviewer. Vi har nok blitt bortskjemte med lynkjappe publiseringer, og først på onsdag kveld, som jo ikke er mer enn 2-3 døgn siden man trykket på publiseringsknappen, ble de to andre publisert. På festningen. Og jeg fikk derfor min i retur, akkurat som jeg hadde bedt om.

    Jeg hadde i mellomtiden begynt å tenke på andre mulige steder, og etter litt research fant jeg en plassering og en oppgave jeg likte godt, sammen med historieleksjonen jeg kunne legge ved. Oppgaven var i prinsippet den samme som jeg skulle hatt på festningen, men med en annen løsning for å passe den nye plasseringen.

    Om fredag hadde jeg skrevet ferdig ny tekst og tatt nye koordinater, så jeg trykket publisér. I dag fikk jeg den i retur med beskjed om at jeg ikke kunne kreve at finnere skulle ha med seg noe, i mitt tilfelle et papirark. Hvis jeg satt den delen av oppgaven til valgfritt, var alt i orden. Det gjorde jeg, men jeg stilte også spørsmålstegn ved hvorfor man må ha med seg noe på andre virtuelle, og for å gjøre en lang historie kort, ble min publisert med dette kravet som valgfritt og reviewer skulle rydde opp i den andre da det ikke skulle være lov.

    Som nevnt, så er begge de to som har fått tildelt virtuelle her i byen det jeg vil anse som cachevenner. Så jeg sendte en melding til han som kom til å få beskjed fra reviewer og beklaget at jeg hadde satt han i en vanskelig posisjon, for det var ALDRI min mening. Jeg ville bare ha klarhet i hvorfor det ene var lov og ikke det andre. Alt dette gjorde at mye av gleden for meg over å ha fått tildelt en virtuell forsvant, og jeg synes det er fryktelig kjedelig at det ble som det ble. Heldigvis tok han det fint, og forhåpentligvis får vi noen svar, for det finnes andre virtuelle ute i den store verden hvor det kreves at man har med seg noe, jeg vet ihvertfall om to som ble publisert ved forrige virtual reward-runde i 2017.

    Uansett; min heter Brødrene Colbjørnsen, og du finner cachebeskrivelsen her. FTF’en gikk sabla fort, og jeg anbefaler å både lese loggen og se på bildene. Holdt på å le meg ihjel!

    Den første som ble publisert på festningen heter Det flagges på Dronningens Bastion, og den tar deg til ett av de mest populære stedene på festningen. Der anbefaler jeg også lese FTF-loggen (samme cacher som tok FTF’en på min). Den loggen kommer til å stå som en av de aller beste loggene jeg noen sinne har lest.

    Den andre på festningen heter Fredriksten festning, og den er lagt ut av han som har FTF på de to andre. Cachen tar deg til to av de andre mest populære stedene på festningen, så jeg synes de to cacherne gjorde dette veldig bra uten å være klar over hverandres utlegg.

    Det er en del diskusjoner rundt virtual rewards. Jeg skjønner argumentene på begge sider, men samtidig er jeg kjempestolt over å ha fått muligheten til å legge ut en virtuell, selv om det skapte litt mer hodebry og frustrasjon enn jeg noen gang kunne ha sett for meg. Men jeg håper at besøkende finner både min og de to andre både informative og fine.

    Og så må jeg også ta med den “gamle” virtuelle vi har i byen, Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges, som jeg logget som mitt funn nummer 2000 for halvannet år siden. Det er en god grunn for at den i skrivende stund har fått 175 favorittpoeng.

  • 50/50

    I går skulle jeg holde event på Kruseter for å sikre meg selv den siste suveniren i Creation Celebration-perioden. Jeg dro med vilje litt tidlig for å kjøpe noe å bite i til eventet, og for å se om jeg kunne finne noen cacher før eventet.

    Etter en tur innom butikken kjørte jeg til en cache Lisa og jeg tittet etter i fjor uten hell, men som noen har funnet i ettertid, og som tilsynelatende skulle være enkel. Tror faktisk jeg glante i 20 minutter uten hell, og nå er jeg ordentlig grinete på den cachen, den skal jo ikke være vanskelig!

    Vurderte å stikke innom en annen, men den ville jeg ikke hatt tid til å gå til og samtidig komme i tide til mitt eget event, så da dro jeg rett til eventet. Og jeg kom meg ikke de 10 meterne fra bilen og til benken på rasteplassen før de første tre eventdeltakerne dukket opp. Ikke lenge etter kom det to til, og da var denne gjengen samlet:

    Og så kom denne damen kjørende:

    Og det var de som dukket opp. En koselig liten gjeng som jeg kjenner godt og har cachet sammen med opptil flere ganger. Praten satt løst, latteren satt enda løsere, og vi hadde en trivelig time i sola, selv om det blåste litt kjølig.

    Ikke et eneste vondt ord om biler, men kjøretøyet til en av gutta skulle jeg gjerne hatt:

    Ihvertfall skulle jeg gjerne hatt lyden <3

    Etter eventet dro jeg til Ormtjern for å ta noen av cachene der. Det er cacher som tar litt tid, og som jeg derfor har latt ligge i min søken på å fullføre datomatrisen.

    Jeg startet med en multi jeg trodde var vanskelig, men den var lett som en plett og jeg smilte bredt imens jeg fortsatte opp mot hytta. Da var det en tradisjonell som skulle til pers, og siden det ikke var mennesker i sikte, kunne jeg lete uforstyrret etter noe jeg trodde var lett. Men nei, ikke tale om at denne ville dukke opp, selv etter lang tids leting. Da var jeg så lei og så grinete at jeg ikke gadd å gi meg i kast med hverken wherigo’en eller letterbox’en, så da dro jeg hjem.

    Virkelig lenge siden jeg har hatt en 50/50-uttelling på en cachedag, og ikke noe som frister til gjentakelse. Kanskje jeg rett og slett ikke er god på å finne cacher alene lenger, etter å ha cachet så mye sammen med andre?