• 1. adventsevent 2019

    For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.

    Eileif var med og var bålansvarlig:

    Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p

    Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!

    To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:

    Noen eventdeltakere:

    Og noen til:

    Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁

    Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉

    Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!

  • På vei til Spydeberg

    Ut på tur med Raymond i går. Det var en multi i Spydeberg han hadde veldig lyst til å finne, jeg har et behov for å finne mange cacher (“kravet” var minst 20 i går), og derfor cachet vi oss oppover med utgangspunkt i Quality hotell i Sarp. Mange fine, kjappe stopp, noen vi måtte gå litt til. Mange helt enkle av typen pet i gran eller varianter av det, andre litt mer forseggjorte og litt uspekulerte. Noen totalt intetsigende steder, andre med litt historie bak eller fin natur rundt.

    Ei grillhytte på Kjerringåsen:

    Og et minnesmerke etter krigen:

    Spydeberg kirke:

    En virkelig fin kirke der muren ikke var hvitkalket, men steinene i bygningen var synlige.

    Multien innebar litt gåing, men det var fine stier i skogen, så det var bare godt å bevege seg litt. Til min store overraskelse kom vi over kantareller:

    Kantareller i november! Fine var de også! Riktignok ikke mange, bare en 6-7 totalt, men allikevel.

    Multien tok oss til et gravminne:

    Jeg har sagt det før, jeg sier det igjen, og jeg kommer garantert til å si det flere ganger: det er utrolig hvor mange spennende steder man får se takket være geocachinga! Se denne graven:

    Jeg tenker man må være spesielt interessert eller bo i området for å vite om denne hvis man ikke driver med caching. Takket være jaget etter en boks av ett eller annet slag, har jeg også fått sett denne.

    På vei tilbake fikk jeg en sang på hjernen da jeg så dette:

    Regner ikke med at dere har noen problemer med å finne ut hvilken sang jeg mener 😉

    Det ble 31 funn og 1 DNF på meg i går, det vil si en veldig god cachedag. Og det er mye mer å ta av i indre Østfold, så turen må gå tilbake dit ved anledning.

  • Caching i går, bursdag i dag

    Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.

    Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:

    Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.

    Nairo tok seg et 5 sekunders bad:

    Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.

    Mer vakker natur:

    Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.

    Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!

    I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:

    Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.

    Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮

  • En innholdsrik lørdag

    Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.

    Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.

    Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.

    I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!

    Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.

    Så kom vi til Kongegrava:

    Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.

    Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:

    En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.

    Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.

    Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!

    Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!

    Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.

    Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.

    Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.

    Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!

  • Vekterveien i Eidskog

    I går sto jeg opp tidligere enn planlagt, og et par timer senere sto jeg på en liten parkeringsplass med denne utsikten:

    Det var nemlig avtalt møtested, for Vatvedt og jeg skulle ut på cachetur! Målet for dagen var så mange funn som mulig på den tiden vi hadde til rådighet, og jeg hadde planlagt turen som gikk til Vekterveien i Eidskog, helt sør i Hedmark. Et par timers kjøring opp, men selvsagt ikke uten noen stopp på veien, blant annet ved Folket på skogen:

    Jeg var sjåfør i går, Vatvedt hoppet ut og logget cacher på løpende bånd:

    Selvfølgelig var det steder jeg hoppet ut også, så han slapp å gjøre all jobben alene. Veldig uvant for meg å være i den posisjonen, for jeg er vant med at det er jeg som hopper ut uansett om jeg er på tur med Eileif, Lisa eller Raymond.

    I tillegg til å være min dag og dyrenes dag, så er også bursdagen min kanelbullens dag. Derfor hadde jeg med kanelboller i går, namnam:

    Da vi skulle i gang med selve Vekterveien, viste det seg at jeg ikke hadde planlagt så godt som jeg burde ha gjort. For en god del av de cachene ligger langs gang- og sykkelveier, og er dermed ikke mulig å kjøre til. Og når målet er så mange funn som mulig, tar man seg ikke tid til å gå noe særlig. Så etter å ha sjekket kartet og rekalkulert litt, var det en del vi hoppet over for å konsentrere oss om de vi kunne kjøre til. En av de lå inne i en tunnel. Jeg er ikke spesielt glad i sånne mørke steder, men jeg kvinnet meg opp, og det var til og med jeg som fant cachen:

    Et annet sted vi kjørte til, var denne kjempefine badeplassen:

    Det går også en godt tilrettelagt sti med trapper og rekkverk omtrent midt på bildet.

    Hintet på cachen ved denne badeplassen var “Høyt”, og vi tittet både høyt og lavt, i tilfelle cachen hadde ramlet ned. Men nei, vi fant ingenting. Så tenkte jeg at jeg fikk trå til og klatre litt like ved der jeg fikk nullpunkt, og der var den jaggu! Vatvedt skulle replassere, og trengte ikke engang å stå på tærne :p

    Det var ikke så mye tid til å titte på naturen imens vi kjørte, men jeg fikk tittet litt på de vi måtte gå noen meter til. Veldig idyllisk ved dette tjernet:

    Så var det på tide å kjøre hjemover igjen. Noen få stopp til ble det på veien, for vi skjønte at jeg kunne sette ny personlig rekord i antall funn på én dag. Siste stopp ble derfor Silly walk på Ørje:

    Statens vegvesen vil ha ned skiltet da det ikke er et offentlig veiskilt, kommunen nekter. Heia kommunen! Og etter å ha signert loggen, måtte jeg jo finne på en silly walk:

    :p

    Jeg var hjemme 11 timer etter at jeg dro hjemmefra. Da hadde jeg økt min personlige rekord med 5 til 67 funn på én dag. Jeg vet at det ikke egentlig er mye, men det er rekord for meg. Jeg har dermed også satt ny rekord med antall funn på en helg til 67, og antall funn på en uke til 96. Vi er altså 6 dager inn i måneden, og jeg har allerede tatt 96 cacher (9 om onsdag, 20 om fredag, 67 i går). Det er helt sykt!

    Det betyr også at jeg er rimelig sikker på å klare det målet jeg har satt meg, som har en god del med nedtellingsruta til høyre her å gjøre. Det vil i så fall bli avslørt rundt årsskiftet, vil jeg tro 🙂

    Jeg trodde forresten også at jeg hadde fått fylt et hull i D/T-matrisen, men enten har jeg lest feil på ratingen på cachesiden eller så har jeg lest feil i matrisen min, for det viste seg at jeg hadde den kombinasjonen fra før. Men en litt udda kombinasjon er jo alltid bra å ha flere av.

    Selv om det ble en litt trå start på dagen grunnet dårlig planlegging fra min side, så hadde vi en super dag. Nydelig vær, masse funn, konstant skravling og mye latter, kan ikke bli bedre!

    Comments Off on Vekterveien i Eidskog
  • 46 år i dag

    Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.

    Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:

    Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:

    Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:

    Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.

    Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:

    Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:

    Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.

    Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:

    Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.

    20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!

    På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀

    Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.

    Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:

    Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.

    Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂

  • To versjoner av velvære

    Jeg har tatt meg 3 feriedager denne høstferien, og første dag er i dag. Planene for alle dagene har vært klare en stund, og i dag startet jeg med å sette meg i bilen ved halv ni-tiden og kjøre til Fredrikstad, jeg hadde time for ansiktsbehandling hos De-Luxe Spa klokka ti:

    Jeg hadde samme behandler og samme behandling som forrige gang i juni, og jeg var like fornøyd i dag som sist. I tillegg må jeg også si at etter å ha brukt Dermalogica-produkter i 4 måneder, ser jeg mer forskjell i huden min enn jeg gjorde etter 3 år med Ole Henriksen-produkter. Så hvis du har lyst og ønsker å bruke noen kroner på hudpleieprodukter, anbefaler jeg en FaceMapping på det sterkeste, det har gjort underverker for meg!

    Neste variant av velvære var selvsagt å komme meg ut på cachetur i skogen. Eileif, Nairo og jeg tok jo runden på Sprinkelet i Fredrikstad tidligere i år, men da lot vi det stå igjen 7 cacher på Skåratoppen. Dit dro jeg i dag, og gikk den korte runden alene:

    Det var meldt oppholdsvær, men det småregnet nesten hele tiden. Nok til at denne fluesoppen hadde gjort seg om til et fuglebad:

    Jeg gikk forbi det perfekte klatretreet, uten en cache i:

    Og mot slutten av runden fikk jeg, som sist vi gikk her, utsikt til Fredrikstadbrua, dere kan skimte den akkurat til venstre for høyspentmasta:

    Jeg gikk også forbi det som må være den største rasteplassbenken jeg har sett:

    Så var de 8 cachene unnagjort, og jeg hadde egentlig en runde på 11 cacher på planen også, men det ga seg ikke med å regne, så jeg droppet det. Men jeg tok en siste stopp ved Kjølberg bro for å finne cachen der. Spennende historie:

    På vei hjem stoppet jeg for å sende to plagg i retur, det ene (en bukse) var bomkjøp på grunn av lengden på beina, det andre vil jeg bytte i en størrelse større. Passer den, blir det en favoritt, tror jeg. Lover å vise frem hvis jeg beholder den!

  • Endelig på tur igjen!

    Det er lenge mellom hver gang Raymond, Lisa og jeg kommer oss på tur for tiden. Vi har hatt sommerferie, og forpliktelser på hver vår kant gjør at det sjeldent blir tid for tur, men i går sto alle planeter på linje og vi kom oss ut!

    Elinborgskogen i Fredrikstad var målet. Lisa kjørte egen bil inn, jeg kjørte til parkeringshuset i Fredrikstad hvor Raymond ventet, så kjørte vi sammen inn og møtte Lisa. En liten stopp ved Elingård først, der denne søte bjørnen bodde:

    En virkelig staselig gård, her fra hagen:

    En liten allé:

    Eller; hvis jeg skal sammenligne med alléen på Rød Herregård i Halden, var denne på Elingård ganske stor.

    Så var det ut på tur i et nydelig sensommervær:

    Lisa og jeg var veldig enige i at om vi hadde hatt litt mer nybarberte legger, så hadde det helt klart vært på sin plass med shorts i går :p

    Cachene ble funnet uten store problemer, og med fare for å gjenta meg selv, så er det sånn jeg vil ha det på skogstur. Fokusere på turen og selskapet, ikke på å lete oss ihjel etter cacher.

    Tok oss en matpause ved dette lille tjernet:

    Vanskelig å se på bildet, men det var ganske mange vannliljer der, vakkert!

    Tilbake ved bilene, en liten selfie før vi skiltes:

    Lisa dro til andre avtaler, Raymond og jeg fortsatte med litt caching. En av de hadde ingen av oss tatt, de andre hadde Raymond tatt og dermed fikk jeg litt gratishjelp. En av de var Onsøy kirke:

    Hadde jeg tatt bilde på vei tilbake til bilen, hadde jeg fått med en vakker brud!

    Så kjørte Raymond meg tilbake til min bil, og jeg stoppet og tok en cache på vei hjem. Det var ikke en planlagt stopp, så jeg måtte cache med mobilen. Og jeg hater det like sterkt hver eneste gang, men jeg fant den heldigvis. Cachen altså. Mobilen vet jeg alltid hvor er 😉

    Det var skikkelig balsam for sjela og batterilading å komme seg ut på tur med disse to igjen! Jeg vet at disse lørdagsturene kommer til å fortsette å være sjeldne, så jeg får nyte de ekstra godt når de først skjer.

  • Bilferie 2019 – dag 3

    Mandag 29. juli: Dyranut/Tinnhølen – Halden

    Det blåste greit gjennom natta, men vi blåste ikke bort. Det kom et par skikkelige regnskurer, men vi var tørre inne i teltet. Og det kom et par tordenskrall, men ikke ble vi truffet av lynet og ikke satt Nairo igang med bjeffing, som han pleier å gjøre når det tordner hjemme. Kanskje vi skulle flytte i telt på permanent basis?

    Denne mandagen var altså min feriedag nummer 13, og dermed har alle feriedagene blitt dekket av blogginnlegg. Bortsett fra nummer 11 og 12, som jeg kort har skrevet om på Facebook-siden til bloggen.

    Vi tok en rolig morgen denne dagen. Eileif har tydelig ikke godt av å ligge i telt, så det var helt innafor å ta frem stormkjøkkenet og lage te og kaffe, få tatt seg litt mer enn en kattevask, og ikke stresse med å pakke sammen. Derfor ble ikke første cache for dagen logget før rundt klokka 11:

    Vi kom til Geilo og fant et parkeringshus, og da fant vi ut at det var kjølig nok til at Nairo kunne sitte bittelitt i bilen imens vi tok en kjapp shoppingrunde. Det ble ikke handlet mye, men akkurat denne klarte jeg ikke motstå:

    Jeg har ei rumpetaske fra før, men denne er mindre og lilla og kostet bare kr. 150,-, så den var fin å ta med seg 🙂

    Så tok vi av veien vi hadde kjørt på en stund og satt nesa i retning Kongsberg. Stoppet ved Geilo Kulturkyrkje:

    Alltid spennende med litt annerledes kirkebygg, selv om jeg må si at jeg liker de mer tradisjonelle, selv om de også har stor spennvidde i utseende.

    Vi tok en avstikker for å ta to cacher. Den første fant vi ikke noen god parkeringsplass ved, så den hoppet vi over, men den neste er jeg glad vi stoppet ved. Dette var en nedlagt kirkegård hvor de ivaretar en liten flekk av stedet ved hjelp av gjerder, port og en bauta:

    Den fikk et favorittpoeng av meg!

    Neste avstikker var opp til Imingfjell Turistheim:

    Her hadde vi også planer om en gåtur på vidda, men nok en gang satt Eileifs form en stopper for det. Så det ble bare en liten gåtur langs grusveien så Nairo fikk strekke på beina:

    Og mamma krevde en selfie av oss, så da fikk hun det:

    Som nevnt i et tidligere innlegg ble det en del kirker på denne turen. Uvdal stavkirke måtte vi innom:

    Her måtte vi betale for å komme på nært hold, noe vi ikke gadd, men vi fikk da et glimt av den allikevel.

    Vi var i Uvdal sentrum sånn cirka i tide for middag, og da vi fant en bensinstasjon som også solgte gatekjøkkenmat, var valget enkelt: fyll bensin og spis hamburger/biffsnadder:

    Neste kirke fascinerte mest på grunn av navnet:

    Skjønne kirke. Jeg forstår (skjønner :p ) at stedet heter Skjønne, men jeg synes nå det var litt artig allikevel 😉

    Nore stavkirke fikk også et besøk:

    Og så delte jeg ut nok et favorittpoeng til Numedalsbanen i Veggli:

    To togvogner brukt til selskapslokale i et lite sentrum. Moro!

    Vi stoppet også ved Flesberg stavkirke. Her så jeg at døra var åpen, så jeg listet meg inn og tok et bilde. Fant ut at jeg skulle liste meg gjennom de innerste dørene for å ta et ordentlig bilde, og plutselig er det noen som sier “Hei!” ved siden av meg. Jeg skvatt så ille at jeg nesten skrek! Men der var det altså ei hyggelig jente som satt og fortalte besøkende om kirken, og jeg ble siste besøk for dagen:

    Siste kirke på turen var Svene kirke:

    Et litt annerledes kirkebygg dette også, selv om det helt klart er mer tradisjonelt enn Geilo Kulturkyrkje.

    Vi nærmet oss Kongsberg, og jeg hadde sett meg ut en trail på 40 cacher pluss en bonus som jeg hadde lyst til å ta. Eileif hadde ikke lyst på en ny natt i telt, og siden klokka nå var over 17, var vi usikre på om vi skulle gå for trailen og komme sent hjem eller droppe trailen og dra rett hjem. Heldigvis for meg er Eileif veldig snill, så det ble trail. To av de ti første cachene hoppet vi over da jeg leste meg frem til at de sannsynligvis var borte og ikke var blitt erstattet av CO på de dagene som hadde gått siden jeg hadde skrevet ut turmalen fra cachetur.no. Og da vi kom til nummer 10 og oppdaget at den lå ved en fin liten rasteplass, bestemte vi oss for å ta en halvtimes pause der for å spise bittelitt og drikke litt kaffe og te:

    Og gi Nairo mat, selvsagt, som han ikke ville ha.

    Vi tok ti og ti cacher hver oss, og hele trailen gikk overraskende fort. Nummer 40 fant vi ikke, men bonusen ble funnet etter litt leting.

    Så hadde jeg lyst til å prøve på Norgesboksen i Kongsberg, men etter litt surring i sentrumsgatene uten å finne ut hvor vi kunne parkere i nærheten, droppet jeg hele boksen og vi satt kursen hjemover:

    Vi parkerte hjemme klokka 0030 tirsdag morgen, og hadde dermed vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Planen var jo 4-5 dager på tur, men siden det ikke ble noen gåturer på vidda, tok jo hele turen kortere tid også.

    Fasit for den siste dagen ble 49 funn og 1 DNF, og hvis jeg ikke har regnet feil, ble det totalt 75 funn og 3 DNF på hele turen. Veldig fornøyd! I tillegg kom jeg i mål med sommerens utfordring: Mystery at the Museum.

    Det var godt å komme seg bort litt, og det var veldig spennende å få vært på og sett Hardangervidda. Klart jeg gjerne skulle gått litt oppå der også, men sånn ble det ikke, og det er helt greit. Jeg synes vel det var litt mer stas å være litt lavere i terrenget og se bratte fjellsider, store fosser og fjordarmer, men som en helhet synes jeg årets bilferie var veldig fin. Moro å se en ny del av landet!

  • Bilferie 2019 – dag 2

    Søndag 28. juli: Haukelifjell – Dyranut/Tinnhølen

    Etter en ganske god natts søvn våknet vi tidlig (eller; jeg våknet tidlig og vekket Eileif), og dermed var vi tidlig tilbake på veien. Første cache for dagen ble tatt allerede før klokka halv åtte, og det tok heller ikke lang tid før vi svingte av E134 og inn på Rv13 nordover. Og et veldig naturlig stopp ble derfor Låtefoss:

    Cachen lå litt oppi lia, og på vei opp ble jeg oppmerksom på en foss på andre siden av veien, like imponerende som Låtefoss:

    Nå har jeg ikke tittet veldig nøye på cachekartet etter at vi kom hjem, men hvis jeg ikke husker helt feil har den fossen også en cache.

    Cachen til Låtefoss ble funnet, og jeg beveget meg så langt utpå kanten som jeg turte:

    Fysj, det var langt ned! Eileif var ikke helt klar over hvor jeg var (han ble igjen i bilen), så jeg måtte ringe han fra toppen der 😉

    Det ble flere stopp enn de jeg nevner her i bloggen, men en av stoppene ga oss utsikt til nok en foss:

    Og en annen stopp ga oss denne utsikten:

    Så stoppet vi ved Norsk vasskraft og industrimuseum. Vi tok oss ikke tid til noe museumsbesøk, i tillegg var det for varmt til å la Nairo sitte i bilen, men vi var innom resepsjonen/suvenirbutikken, og fikk kjøpt oss eplemost:

    Har faktisk ikke åpnet noen av de ennå, men jeg gleder meg til å smake.

    Vi fikk en DNF denne dagen også, men det gjorde egentlig ingenting for det var selvbetjeningssalg av moreller der. Og er man i Hardanger-traktene, må man jo kjøpe moreller!

    Som nevnt, ble det en del kirker på denne turen. Her er utsikt fra Ullensvang kirke, har du sett noe så vakkert?

    Det holdt på å bli en DNF i Kinsarvik også, men jeg ga meg ikke og fant den heldigvis:

    Måtte ta en stopp ved Hardangerbrua, selv om vi ikke skulle kjøre over den, vi skulle over på Rv7:

    Og så kom vi til Eidfjord. Jeg kunne vist et bilde av det staselige hotellet der, eller utsikten fra hotellet, men her bare må jeg vise de håndlagede tre-varmerene:

    Vi kjørte forbi de på vei inn i sentrum, så jeg gikk en omvei bare for å få tatt bildet :p

    Vøringsfossen var et obligatorisk stopp. Jeg ga opp å finne cachen ved rasteplassen, men jeg gikk ned veien for å få tatt et bilde derfra:

    Så kjørte vi opp til hovedplatået, og da ble Eileif også med ut. Cachen ble funnet uten problemer, og så tuslet vi bort for å få panoramautsikt til fossen. Jeg slet noe veldig med høyden, men klarte å få knipset noen få bilder uten å få med gjerdet:

    Eileif tok en kjapp titt, og så holdt han seg på trygg grunn 😉

    En tur innom suvenirbutikken resulterte i caps til Eileif og kjøleskapsmagnet til meg:

    Vi kjørte innom Sysendammen:

    En massiv demning vi kunne ha gått over hvis vi ville, men det ville vi ikke :p

    Smått om senn kom vi oss til Dyranut, og førsteprioritet var å finne cachen:

    Da det var unnagjort, og med vissheten om at vi snart skulle ta av denne veien, bestemte vi oss for å spise middag på Dyranut. Veldig gode kjøttkaker, og veldig mye mat!

    Vi kjørte inn til vannet Tinnhølen:

    Planen var å gå en time eller to innover vidda herfra, men Eileif hadde såpass med smerter i leddene at han ville droppe det. Derfor kjørte vi sakte tilbake imens vi tittet etter teltplass. For selv om klokka langt ifra var leggedags, så ville vi ha en natt på vidda, og det var mange som tenkte som oss. Telt og bobiler hele veien, men god plass imellom alle. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant en fin plass:

    Og det tok ikke lang tid å sette opp teltet heller:

    Vi skal ikke påberope oss å være drevne i telting, men det er jo litt koselig, da:

    Det var varmt her også, men det blåste såpass at vi tok oss en liten rundtur i “nabolaget”, så Nairo skulle få strekt litt på beina også:

    Og årets nye profilbilde til Facebook ble tatt:

    Nairo sover ikke imens vi kjører bil, så han var fryktelig trøtt på dette tidspunktet. Allikevel ville han ikke gå glipp av noe, så han kjempet imot alt han klarte:

    Jeg fant meg en recliner:

    Jeg burde ha hentet en genser til hodepute, da hadde det vært helt perfekt! 😀

    Eileif gikk en tur til bilen for å hente noe, og da våknet Nairo:

    Kan.Ikke.Gå.Glipp.Av.Noe.

    En liten rusletur til like før solnedgang:

    Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til hvordan det skulle være på Hardangervidda. Joda, jeg har sett bilder og hørt hva folk sier, men jeg ble allikevel litt satt ut over hvor flatt det faktisk er. Og hvor åpent. Jeg er ikke akkurat vant til områder uten skog.

    Alle tre i ett bilde:

    Ikke lenge før vi skulle legge oss, begynte det å komme mørke skyer:

    Vi var derfor veldig spente på hvordan natta kom til å bli. Ville vi blåse bort? Ville teltet holde eventuelt regn borte? Ville vi bli truffet av eventuelt lynnedslag? Eller ville det gå veldig fint? Dag 3, og dermed feriedag nummer 13, kommer i neste uke.

    Fasit for dag 2 ble 14 funn og 1 DNF.