• Ut på tur igjen i går

    I går var det nok et Community Celebration-event jeg ville ha med meg, og dermed forlot jeg heimen tidlig for å ta noen cacher før eventet. Første stopp var dog her:

    Planen var å stikke innom 3 butikker, men den ene glemte jeg, den andre hadde ikke det jeg var på jakt etter, og det jeg skulle ha på apoteket var plankekjøring.

    Så var det tid for caching, og første stopp var en grei park&grab.

    Det foregår Østfoldmesterskap i geocaching denne måneden (første del ble avholdt i mars, andre del skulle vært i april men ble utsatt til nå i september pga korona). Det som skjer nå i september er at det blir lagt ut en cache i hver av de kommunene som har eksistert i Østfold, altså både nåværende og tidligere kommuner. Det er kun utlegger som vet når sin cache blir publisert, men hvem som legger ut er offentlig for alle. Finner man cachen på publiseringsdatoen, får man 30 poeng. Finner man den dagen etter, får man 29 poeng, osv. Siden jeg bor så langt sør som jeg gjør, har jeg ikke nubbesjanse til å konkurrere for topplassering, men det er jo greit å logge noen av disse når jeg først er i nærheten. Derfor dro jeg til en multi ved Torsnes kirke i går:

    Tuslet rundt og tittet litt:

    Og blir alltid fascinert av slike eldgamle gravstøtter/-steiner:

    Fant informasjonen jeg trengte og idet jeg kommer til GZ, kommer det en bil og stopper ikke langt fra meg. Fant ut at jeg fikk stå og se på kirken imens jeg ventet på at de skulle dra igjen, kaster et blikk til siden min og ser at de som kom også var cachere 😉 Dermed fant vi cachen i fellesskap, og jeg kunne nyte denne utsikten på vei tilbake til bilen:

    En stopp for en cache til, så var det event på Storedal kultursenter, et sted jeg ikke har hørt om før eventet ble publisert:

    Et veldig spennende sted med blant annet skulpturer, små hagerom med forskjellige planter og nyttevekster, og informasjon om helleristninger. Her er den største skulpturen på området:

    Og her er helleristningshuset:

    Det var veldig mange som møtte opp til event, og i den timen jeg var der, fikk jeg snakket med noen få samtidig som jeg konsentrerte meg om lab-cachene på området, bonusen til de, pluss en mystery som også var der. Må også vise frem dette amfiet:

    Jeg hadde helt glemt at det var kommet nye labcacher ved Solbergtårnet, så jeg stoppet der på vei hjem og fikk tatt både de og bonusen, så det ble 17 funn totalt i går. Jeg er ganske sikker på at det bare blir én lørdag til med caching i september, og sannsynligheten for at jeg kommer opp i 33 funn den dagen er ganske liten, så jeg får allerede nå forberede meg på at det ikke blir 50 funn denne måneden.

    På vei hjem kjørte jeg innom Tistasenteret og fikk kjøpt to bursdagsgaver, en kosegenser til meg selv (så kan jeg kaste en av de gamle som er i ferd med å gå i oppløsning) og bestilt fôr til Nairo, og så til sist stoppet jeg her:

    Forrige gang jeg var der, syntes de som jobber der at jeg skulle prøve noe nytt neste gang, så da gjorde jeg det i går:

    De dobbeltfriterte til venstre var veldig gode, rullene til høyre var gode, men ikke like gode som de jeg pleier å spise (bortsett fra rogna, da, den er alltid god). Og inarien i midten til høyre er alltid best!

    Gårsdagen ble avsluttet med Stjernekamp og strikking, i dag har jeg brukt formiddagen på å bekymre meg over ei skadet due i innkjørselen (som til slutt ble tatt hånd om av en lokal mann som Viltnemda hadde kontakt med), jeg har sett på reprisen av Skal vi danse, og jeg har sittet på stumpen og bare sløvet. Bortsett fra dua, har søndagen vært akkurat sånn jeg vil ha de!

  • Månedens tur til nikkelgruva i Våler

    Nå er endelig månedens tur i regi av Geocaching Østfold igang igjen, og heldigvis passet det for meg å bli med i går. Turen skulle gå inn til nikkelgruva i Våler, og selv om eventet før turen ikke startet før kl. 1230, dro jeg litt før kl. 9 for å ta noen stopp underveis.

    Første stopp var labcachene ved Hafslund hovedgård i Sarpsborg:

    De to første oppgavene gikk lett som en plett, men nummer 3 knotet jeg lenge med.

    Først da jeg begynte å prøve noen kombinasjoner fikk jeg til slutt rett, og jeg kunne tusle videre.

    Det er et par år siden jeg var her sist, da var det Lisa og jeg som tok 8 forskjellige cachetyper på én dag i et forferdelig vær. I går var det bare koselig å gå gjennom gården og parken, og etter å ha fullført alle 5 oppgavene og fått koordinatene til bonusen, fikk jeg meg en ny venn på vei tilbake til bilen:

    Det vil si, jeg er litt usikker på om vennskapet var gjensidig 😉

    Så stoppet jeg ved Råde bygdetun og tok 5 labcacher, en bonus og en annen mystery, før jeg kom akkurat i tide til eventstart. Masse folk som hadde møtt opp, tydelig at vi er litt sultefôret på sosial omgang med likesinnede 🙂

    Turen var ikke særlig lang, men rekka med folk var veldig lang. Nå er det ikke spesielt synlig, men det går en gjeng helt bakerst i bildet:

    Jo nærmere gruva vi kom, jo mer udelikat ble vannet:

    Vel fremme var det mange som gikk inn i den relativt korte gruva:

    Jeg holdt meg på utsiden, for selv om det så trygt ut der inne, så er det helt sikkert edderkopper der, og de har jeg ikke noe behov for å stifte nærmere bekjentskap med:

    Det som overrasket meg mest, var hvor grønt og frodig det var både på vei inn til gruva og på utsiden av gruva.

    Tok følge med eventholder og hans barnebarn tilbake til parkeringsplassen, før jeg dro videre. Jeg hadde bare 20 funn i august før i går, så jeg hadde et ørlite håp om å klare 30, så det ble 50 totalt (ja, Raymond har smittet meg litt med ønsket om å ha minst 50 funn hver måned). Det ble først en kjapp park&grab, så en rusletur på vei opp til Bergerås bygdeborg:

    Det er en cache på toppen også, men dit orket jeg ikke gå i går.

    Så var det nok en park&grab som jeg måtte lete litt etter, selv om den er utrolig lett gjemt, før jeg kom meg ut på E6. En rasteplasscache fristet, og da jeg kom dit oppdaget jeg at det var middagstid og at det var en McDonalds der. Så flaks! 😉 Det var mugglere i nærheten av cachen, så jeg kjøpte meg mat og da var mugglerne borte. Logging ble utført og jeg spiste i bilen videre hjemover.

    En fintelling fortalte meg at jeg hadde 29 funn, og dermed ble det en stopp på en av cachene ikke langt hjemmefra, er så glad jeg har spart en del av de til dager jeg trenger! Nå er ikke det å komme opp i minst 50 funn pr måned SÅ viktig at jeg ikke kunne ha levd med 49 funn, men det var greit å få et rundt tall. Og jeg irriterer meg fremdeles litt over at det ble 99 funn i juli, så da er det fint å ikke lage seg noe mer å irritere seg over 😉

    Gårsdagen var altså en veldig fin dag i nydelig sensommervær med fine opplevelser og gode cacher.

    I dag er ikke like fin, for jeg hadde nye tursko i går (litt høyere skaft enn joggesko, litt lavere skaft enn turstøvler), og den tåa jeg har så vondt i var tydeligvis ikke noe glad i de skoene, for i dag klarer jeg knapt å gå uten smerter. Legetime er bestilt!

  • Mitt event i går, CITO i dag

    I februar i år fikk jeg tildelt muligheten for å holde et Community Celebration-event, noe jeg synes var veldig stas! Det er jo et cacheikon som egentlig ikke eksisterer lenger, men som HQ har tatt frem i forbindelse med at geocaching feirer 20 år i år. Nå ble jo ikke 20-årsjubileet slik man hadde tenkt på grunn av korona, og i mars stoppet muligheten for å ha eventer. Men når det først åpnet igjen, slo det meg at 15. august måtte være en fin dag å holde et slikt event på, for den tredje lørdagen i august hvert år er den internasjonale geocachingdagen, hvor du får suvenir hvis du logger en cache eller deltar på et event.

    Som tenkt, så gjort, jeg sendte inn til publisering, og stedet var parkeringen på Erte. Ikke det mest koselige stedet å ha et event kanskje, men jeg måtte tenke smittevern, og der var det nok plass til at alle kunne holde avstand:

    Og det var viktig for meg å tenke smittevern, for de samme reglene gjelder på eventer som for andre arrangement: maks 200 deltakere, 1 metersregelen, ikke deling av f.eks. penner og tb’er uten spriting imellom, og arrangør skal ha all kontaktinformasjon om alle deltakere. Og selv om det ikke er min feil hvis det skulle spre seg smitte, så føler jeg meg allikevel ekstra ansvarlig når det er jeg som holder eventet.

    Jeg var på plass et kvarters tid før start, og førstemann hadde allerede kommet. Så bare ramlet det inn folk på løpende bånd, og det er ingen tvil om at kombinasjonen av nytt cacheikon (for mange) og en suvenir lokket folk på event. Og så tror jeg kanskje også at en del, i likhet med meg, har hatt litt abstinenser etter å snakke caching med likesinnede 😉

    Jeg pleier alltid å gå inn for å få snakket med så mange som mulig når jeg holder eventer, men i går ble jeg stående lenge ved bordet for å passe på at alle skrev kontaktinformasjon. Derfor fikk jeg ikke snakket med så mange, og det er jeg oppriktig lei meg for. Jeg prøvde å ta meg en runde etter en times tid (akkurat disse eventene må vare i minst 2 timer), men helt plutselig forsvant nesten alle sammen. Luktet det vondt av meg, tro? 😉 Neida, det var flere som sa de skulle ut og cache, og det er intet krav å være hele eventtiden for andre enn den som holder eventet. Men det var litt rart å gå fra godt over 20 til plutselig bare å være Snefrid og meg i 5 minutters tid:

    Så kom det noen flere, og skravla fortsatte til eventslutt og jaggu en stund etter det også, akkurat sånn det skal være 🙂 Veldig koselig event som vanlig, nå har jeg holdt 14 eventer, og nå kan jeg faktisk le litt av hvor nervøs jeg var de første gangene 🙂

    Første avsnitt med forklaring: I dag skulle jeg egentlig vært på konsert med Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk, akkurat som i fjor. Billettene var kjøpt, og alt var klart, men jo nærmere datoen vi kom, jo mer tvilende var jeg til å dra. Ikke fordi jeg ikke vil på Ingrid-konsert, for det vil jeg alltid, men fordi det er så himla langt og konserten skulle ikke starte før kl. 18, og da ville det blitt veldig seint i kveld, og jeg skal tidlig opp i morgen. Så jeg sa til C og S at de kunne prøve å finne noen som ville kjøpe billetten min. Nå kom det et korona-utbrudd i Indre Østfold kommune som gjorde at konserten har blitt utsatt, og det til en dato som ikke passer for meg. Derfor har jeg spurt om å få refundert billetten, noe de skal ordne, og da løste det seg uansett.

    Andre avsnitt med forklaring: To ganger i året kjører HQ en CITO-periode med suvenir, én på våren og én på høsten. I år ble vår-perioden utvidet pga korona, men siden det ikke var lov å holde eventer, begynte jeg å bli litt stressa for å gå glipp av suveniren. Nå er ikke det verdens undergang, men klarer jeg å få det til, så vil jeg jo gjerne det. Så da det ble åpnet for eventer igjen og det ikke var noen planlagte CITO’er innenfor rimelig kjøretid fra meg, spurte jeg i Geocaching Østfold-gruppa om noen kunne tenke seg å holde event. Joda, en person sa ja til det, og la det til i dag på formiddagen. Det var før jeg bestemte meg for å droppe konserten, og jeg hadde ikke maktet å kjøre til Våler på dagen, så hjem og så til Tomter på kvelden, så jeg vurderte en stund å ha et CITO selv. Men siden jeg så bestemte meg for å droppe konserten og den i tillegg ble utsatt, løste det seg på mesterlig vis, og dermed kunne jeg dra på CITO i dag og få suveniren 🙂

    Men før jeg dro avgårde til CITO i dag, fikk jeg 15 minutters grensetreff med en alltid like strålende blid Lisa:

    Kan noen være så snille og få en slutt på korona-viruset?

    Så var det straka veien inn til Rødsund raste- og badeplass, og en av de aller første jeg hilste på var denne gutten:

    Bare glad og hopp og sprett! 😀

    Det kom bra med folk i dag også, i det strålende sensommerværet (august er jo en sommermåned, så det er vel ikke egentlig sensommer ennå, er det vel?). Jeg fikk plukket en halv pose med søppel, da fant jeg ikke mer i det området jeg beveget meg i. Men jeg nøt utsikten og skjønner godt hvorfor folk drar hit:

    Stranden var utenfor bildet til høyre, men det var to små barn som badet, så jeg ville ikke ha med de på bildet.

    Da jeg kom meg tilbake til hovedkvarteret for CITO’en, etter å ha logget en multi, fikk jeg hilst på denne vakre snuppa:

    Hun hilste jeg på i går også, og selv det var ikke første gang vi møttes. Ei herlig lita jente 🙂

    Så informerte EO om at det kom et cacheslipp ved eventslutt. Alle bortsett fra én var challenges jeg bare kan drømme om å kvalifisere meg til, så Snefrid, Tullaturbo og jeg dro til den siste som var en multi. Veldig hyggelig med en uventet event-FTF!

    Selv om jeg ikke er noe glad i å dra langt hjemmefra på søndager, var dette en veldig koselig dag, og hele helgen har vært utrolig vellykket!

  • Event i går, morgentur i dag

    Forrige gang jeg var på et event, var mitt eget jubileumsevent 18. januar. Så kom korona, og alt som var planlagt ble avlyst. La det være sagt at jeg har ingen problemer med å ikke få dratt på noe så bagatellmessig (i den store sammenhengen) som et geocachingevent, men det var veldig deilig når det ble åpnet for eventer igjen. Derfor dro jeg hjemmefra noe før kl. 9 i går, med kurs for Solbergfoss i Askim. Hadde flere cacher på planen, men det ble bare 2 på vei opp, da var det 2 andre jeg stoppet ved, men som jeg ikke fant/ikke ønsket å lete godt nok etter.

    Da hadde jeg brukt såpass med tid at jeg dro rett til eventet, og for en fin eventplass!

    Noen kjente, noen kjente nick med ukjente fjes, og noen ukjente nick med ukjente fjes. Men utrolig koselig å endelig slarve litt caching med likesinnede igjen!

    Jeg dro fra eventet en halvtimes tid før eventslutt, ville ta noen cacher på vei hjem. Planen var 8 funn i går, men jeg hadde planlagt veldig dårlig og blant annet tatt med cacher litt høyere i vanskelighetsgrad enn jeg hadde tid til. Så da jeg hadde lagt den siste cachen bak meg, hadde jeg bare 7 funn. Dermed ble det spontan mobilcaching i Fladstadparken i Rakkestad:

    En ikke-vedlikeholdt cache som var grei å finne, og som noen hadde lagt inn en nødlogg i. Funn er funn 🙂

    Dessverre er vi inne i en ny varmebølge (nei, jeg liker ikke varmen), og derfor gikk jeg ut med Nairo før klokka 8 i dag. Hadde tenkt å gå frem og tilbake på en grusvei i nabolaget, la han rusle i sitt eget tempo i langlina, men en flokk kanadagjess satt en stopper for det. Dere kan se de rett over kornet på jordet til venstre for veien:

    Eller, det er feil å si at flokken stoppet oss, for de fløy jo. Men det var igjen noen gjess i åkeren på begge sider, og de virket ikke interesserte i å flytte seg. Sånn som denne, som såvidt ser over toppen av åkeren:

    Dere kan skimte hodet midt i bildet 🙂

    Derfor bestemte jeg meg for at vi skulle snu, det var ikke noe vits å stresse gjessene mer enn nødvendig. Dessuten var det allerede varmt i sola.

    Fanget dette blinkskuddet:

    Det er ett eller annet mildt og tankefullt i uttrykket hans på dette bildet som bare går rett i hjertet mitt <3

    Modent korn er vakkert, altså:

    Og så dugg i gresset, da:

    Egentlig veldig fornøyd med det bildet (over) også, spesielt med tanke på at det er tatt med mobilen.

    Resten av dagen har vi bare vært inne. 2 vifter går for fullt, bare for å få litt bevegelse i lufta. Og selv om jeg synes det er noe dritt med såpass varmt vær, så synes jeg mer synd på Nairo.

    Planen for de kommende dagene er å sørge for at alt er i orden til å vise dere det siste vi har holdt på med i sommer. Men jeg kan gi dere en lite sniktitt til:

    Selv om ingen av dere har kommentert noe på de to foregående sniktittene jeg har lagt ut, regner jeg med at de fleste av dere har en anelse 🙂

  • Ulveholtet og shopping

    Nei, jeg har ikke glemt at jeg allerede har blogget om jenteturen til Ulveholtet om torsdag. Men jeg tok jaggu turen tilbake dit igjen i dag, og i dag skulle turen gå på Nairos premisser. Jeg ville ha han med på en ordentlig skogstur i dag, og siden jeg aller helst går med han på steder det er lite sjanse for å treffe folk, tok jeg sjansen på Ulveholtet. Kan ikke huske at jeg noen sinne har møtt folk der, selv om jeg har sett flere biler på parkeringsplassen.

    Jeg visste at det kom til å bli varmt i dag, derfor overførte jeg bare #1-10 av den ene trailen. Da kunne jeg ta annenhver på vei inn og annenhver på vei tilbake, og hvor langt inn vi skulle gå, kom helt an på hvor varmt det ble for oss.

    Skiltingen er bra i de traktene:

    Vi kom frem til Gruvehytta:

    Det var egentlig mer enn varmt nok allerede da, men både Nairo og jeg var i god form og Nairo fant til stadighet vann (pluss at han fikk vann av meg, selvsagt), så vi fortsatte bittelitt til. Og da vi hadde funnet #7, snudde vi og gikk samme vei tilbake. Dermed ble det 7 nye smilefjes, og det i et terreng som var mye mer lettgått enn der vi gikk om torsdag. Fine stier, få våte partier. Kun noen hundre meter med gjengrodd traktorvei, selv Nairo ble irritert på den strekningen, for gresset var høyere enn han. Og gjett om jeg måtte plukke flått av han etterpå!

    Bekk i sommersol:

    Er man tørst, så kommer man seg ned selv om det er stupbratt:

    Han fant seg forøvrig et mye bedre sted å drikke noen få hundre meter senere, da gikk han til og med uti med beina for å kjøle ned potene litt.

    Eileif jobber ettermiddag, så jeg ville avslutte ferien med sushi. Eller, avslutte er feil å si, for jeg skal jo spise middag i morgen også, men da jobber Eileif formiddag og vi kan spise sammen, og han spiser ikke sushi. <- tidenes mest tungvinte setning?

    Sakura sushi er det eneste stedet jeg handler sushi fra, og de åpnet ikke før kl. 14. Dermed hadde jeg en liten halvtime å slå ihjel, og da kjørte jeg ut på Sparkjøp på Svinesundparken. Hadde egentlig ikke noe spesielt jeg skulle handle, men hadde et par ting jeg ville titte etter. Parkerte i skyggen, tok en kjapp tur gjennom butikken, og kom ut med dette:

    To par supermyke kosebukser, kun kr. 99,- pr stk:

    Finnes også i andre farger. De er altfor varme akkurat nå i sommervarmen, så jeg gleder meg til det blir kjøligere og jeg kan ta på meg disse <3

    To store håndklær:

    Jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen sinne har kjøpt meg håndklær før, og nå begynner jeg å bli rimelig lei av utvaskede håndklær jeg har hatt i 20 år.

    Og så kjøpte jeg én ting til, men den får dere ikke se før i morgen 😉

    Så var det bare å komme seg til Sakura, og så hjem. Og den observante leser vi se at dette bildet er nesten 100 % likt alle de andre bildene jeg har postet av sushi fra Sakura:

    Tokyo maki og 1 Inari. Namnamnam! <3
    (jeg har fjernet mesteparten av wasabien, er ikke veldig glad i det)

    Den observante leser vil også se at dette ikke er de normale spisepinnene man får på Sakura. Tror dere ikke at jeg fikk ordentlige spisepinner i gave av de??? Jeg ble så rørt, så utrolig koselig av de <3 Jeg handler jo ikke SÅ ofte der, det er ikke min skyld alene at de går i overskudd, for å si det sånn. Men nå har jeg mine helt egne spisepinner <3

  • Jentetur til Ulveholtet

    4 ganger tidligere har jeg cachet ved Ulveholtet. Nå har alle de gamle cachene blitt arkivert og det har kommet nye, og da må man jo tilbake dit. Så C og jeg avtalte ny tur i dag, og A og L ble med. Strålende sol fra nesten skyfri himmel gjorde dagen veldig mye bedre enn de to foregående dagene, hvor det bare har regnet.

    Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp turen da jeg gjerne ville ha en runde (ikke frem og tilbake), og ikke for langt. Nå ligger det to runder der oppe, så jeg endte med å lage en “ny” runde helt nordvest i området, litt fra den ene trailen og litt fra den andre. Dermed startet vi med mye gåing på grusvei og litt utsikt:

    Akkurat denne veien har jeg ikke gått før, og etter en god stund hører vi bruset fra en elv. Jentene går foran C og meg, og jeg trodde knapt mine ører da A sa at det ikke var noen bro. Ikke noen bro???

    Nei, her var det ikke noen bro… Dere som har fulgt meg en stund vet at Eileif, Nairo og jeg måtte avbryte en tur i disse traktene i fjor, nettopp på grunn av manglende bro over en stri elv. Ikke på samme sted som i dag, men allikevel.

    Jeg gikk litt oppover langs elva for å se om det var smalere noe sted, men nei. Så da var det bare å snu og gå samme vei tilbake…

    Jeg begynner å få et litt sånn hat-/kjærlighet-forhold til Ulveholtet nå, for det er sabla fint der, men når det er andre gang man må avbryte en tur i det samme området, frister det liksom ikke til gjentakelse. Og jeg ville jo så gjerne at spesielt jentene skulle få en positiv førstegangsopplevelse av caching.

    Vi gikk tilbake til bilen, og tok lunsjen der:

    Og selv om jeg var fryktelig irritert og litt grinete over “bomturen”, var det veldig koselig å være på tur:

    Selve runden jeg hadde lagt opp til var på 18 cacher. Jeg hadde også tatt med 2 til (sånn gå frem og tilbake til), for da ville det naturlig bli en runde som gjenstår til en eventuelt neste gang. Nå måtte alt revurderes på grunn av den hersens elva, og da vi hadde fått i oss litt mat, bestemte vi oss for å gå innover der vi egentlig skulle kommet ut etter endt runde, gå så langt vi gadd, og så snu og gå tilbake. For det er jo den delen av turen som er den fineste, der vi skulle kommet ned etter runden.

    Jentene oppdaget denne larven:

    Jeg er jaggu litt usikker på om den er i live…eller kanskje det bare er “skallet” som er igjen, at den har blitt en sommerfugl?

    Pikene på broen:

    Den broa har jeg gått over både i tørketid og på vinteren, så jeg vet den står der.

    Så kom vi frem til koia, som var der jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle spise. Men vi tok oss en pause allikevel, før vi snudde og gikk tilbake samme vei:

    Vi endte med å gå nesten dobbelt så langt som jeg hadde tenkt. Og den siste biten frem og tilbake til koia var mye bløtere enn jeg hadde sett for meg, så selv om ingen av oss var direkte slitne, ble hele turen mer utfordrende enn jeg hadde planlagt.

    C har jo vært med meg og cachet et par ganger før. Jentene har hjulpet meg ved én anledning tidligere, en dag jeg trengte ett funn. I dag overgikk de alle mine forventninger, det var SÅ moro å ha de med! Jeg sa ifra størrelse, hint og avstand til neste cache, og de la i vei og fant alle 15 for meg (vel, et par av de så jeg før de 😉 ). Jeg kunne bare stå i stien og de kom med loggene så jeg fikk signert, og de la tilbake. Og når de endte dagen med å si at vi må gjøre dette igjen, er det tydelig at de koste seg. Og det må jeg jo si at jeg gjorde også, til tross for at vi ikke fikk gått den runden vi skulle gått. Og jeg vil også gjerne på tur sammen de igjen <3

  • En liten tur i Prestegårdsskogen

    På vei til Fredrikstad, ikke langt fra Borge barneskole, ligger Prestegårdsskogen. Der ligger det noen cacher, og dit hadde jeg tenkt meg i dag. Etter et lite ærend i byen fant jeg ut at jeg skulle ringe C og høre om hun ville være med på tur, for selv om hun ikke driver med caching, vet jeg at hun er glad i å gå tur. Hun var spontan og sa ja, så jeg hentet henne, og vi dro innover.

    Jeg ble ikke helt klok på hvordan jeg skulle finne en grei runde å gå på forhånd, så det ble til at jeg navigerte oss fra cache til cache, avhengig av hvordan terrenget så ut og hvor cachene lå. Og det endte med en ganske grei runde, selv om det ble litt sikksakk.

    Ikke langt etter starten fant vi denne rasteplassen:

    Selfie er obligatorisk:

    C hjelper gjerne til med å lete, og hun fant to av dagens 10 funn. Det var en vi ikke fant, rimelig irriterende, men sånt skjer.

    En av cachene var klatrecache, heldigvis var den av et slag selv jeg takler:

    Jeg følte meg aldri så redd som uttrykket på bildet tilsier, så gudene vet hvorfor jeg lager denne grimasen 😀

    Mot slutten av den runden vi tok, var det et gjengrodd hogstfelt hvor vi ikke klarte å finne noen sti. Idet vi nærmer oss skogkanten, hvor vi forstår at det er en sti om et par titalls meter, får vi øye på disse buene:

    Det så ut som eik som antagelig har vokst altfor fort i høyden og ikke klart å kompensere med bredde og stabilitet. Artig!

    Det ble noen koselige timer med mye skravling og et rolig tempo, noe som passet både C og meg godt. Jeg forsøkte med memoryfoam-såler i de nye turskoene mine i dag, men det var ingen suksess. Men terrenget og tempoet gjorde at jeg ikke fikk noe vondt, og det var godt å kjenne 🙂

    Comments Off on En liten tur i Prestegårdsskogen
  • Trollstien på Ormtjern

    Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.

    Så vi tuslet videre på fine stier:

    Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.

    Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.

    Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!

    Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:

    Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:

    Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!

    Legg merke til skiltet før brua:

    Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:

    Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.

    Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:

    Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?

    Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.

    Moder natur er også en dyktig skaper:

    Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.

    Troll? Heks?

    Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!

    Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀

  • Ravnsjø rundt

    Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.

    Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:

    Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.

    Det var satt ut en benk ved dette skiltet:

    Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.

    Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:

    Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:

    Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.

    Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.

    (leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)

    Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:

    Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:

    Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:

    Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.

    Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:

    Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:

    Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3

    Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:

    Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.

    Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.

    Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:

    Veldig fint med bro ut til leirstedet:

    Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:

    Og to fine gapahuker med bålplasser:

    “Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂

    Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:

    Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.

    Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂

    Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂

  • Caching i Kalnesskogen

    Juni har vært en laber cachemåned for meg, og i går ville jeg gjøre noe med det. Jeg tok utgangspunkt i en liten gåtur i Kalnesskogen med 10 cacher, og så lastet jeg ned noen cacher til i et større område rundt der. Det var meldt varmt og lettskyet, så jeg ville ha minst mulig gåing, men samtidig ville jeg finne så mange cacher som mulig for å få opp antall funn.

    Fant lett frem til en parkering og noe av det første jeg møtte var disse nydelige blomstene:

    Jeg har vært i området før, men var ikke klar over at det var et stort nettverk av nydelige stier i denne skogen:

    Cachene var lette å finne, så det var bare å nyte turen. Møtte en orm like ved en av cachene, men den forsvant før jeg rakk å se hva slags orm den var. Var 3-4 meter unna et rådyr ved en annen cache, hun viste meg faktisk veien inn til cachen da hun rolig gikk bort fra meg. Og så gikk jeg forbi denne minirasteplassen:

    To stoler skåret ut i trestubber som står der de alltid har stått. Et par-tre kubber fungerer også som stoler, og noen delte stokker til bord. Nydelig!

    Mot slutten gikk jeg under denne buen:

    Bare for moro skyld, eller har noen giftet seg her?

    Det var ille klamt i går, så da jeg var ferdig med gåturen var jeg liksom litt mentalt ferdig med cachingen også. Det ble 2 cacher til, 12 totalt, og så satt jeg kursen tilbake mot Halden. Ikke helt fornøyd med totalen for dagen, men fornøyd med at jeg ikke var ute på tur da himmelen åpnet seg. Mer om det om en dag eller to 🙂