-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Godt nytt år!
Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.
Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:
Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.
Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:
Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…
…før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.
Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.
På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.
Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:
Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:
Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:
Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.
Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️
Del dette på:
-
Noen få cacher i vinterværet
I går var planen det samme som forrige lørdag; finne noen få cacher (trengte bare 3 i går), handle julegaver og handle mat. Nairo fikk være hjemme i kulda, mens Eileif og jeg satt kursen mot Sarpsborg. Første stopp var en av årets adventscacher, og den tok oss ut i skogen:
Ser nesten ut som blåtimen, men klokka var rundt 1030, og sola var på vei opp. En fin cache som gikk lett å finne, og jeg var strålende fornøyd:
Så dro vi videre til Roald Amundsens fødested og tok to stopp i labrunden der, før vi fortsatte til Borg Amfi hvor noen julegaver ble handlet, og en tur på Tistasenteret, hvor noen julegaver til ble handlet. Siste stopp var Kiwi for mat, og resten av dagen ble brukt til å sprengfyre, for det blir fort kaldt inne når det er -13 ute.
Selv om det ikke har noe med caching å gjøre, må jeg ta med et bilde fra dagens lille tur med Nairo. -11 grader, strålende sol, og et lett snøfall som nesten er umulig å fange på bilde:
Jeg er fremdeles ikke spesielt glad i hverken snø eller kulde, men jeg må jo innrømme at det er vakkert.
Jeg bestemte meg for å delta på dagens adventsevent, og ikke lenge før jeg skulle dra, ble dagens adventscache publisert i Halden. Jeg kunne så klart tatt den i dag også, men det er ikke nødvendig å jakte poeng i kalendercachinga når jeg aldri får hevdet meg i toppen, så da lar jeg den ligge til en dag jeg trenger et funn. Som til lørdag, for eksempel 😉
Men event ville jeg være med på, og i dag var det på en fin liten bålplass på Stenerød, langs stien mot Høiås/Venås. Og bål ble det:
Det var en fin liten gjeng som dukket opp, og jeg fikk skravlet litt med alle, men jeg skravlet mest med denne jenta på 7 1/2 måned:
Så mild og god i blikket, og veldig tillitsfull etter noen sekunder, men det var godt å få litt kontakt med mammaen sin innimellom, sånn for sikkerhets skyld ❤
Det ble fryktelig kaldt å stå stille, jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig, så etter rundt 45 minutter tuslet jeg tilbake til bilen, i et nydelig vær:
Søndag om en uke har jeg mitt adventsevent på Prestebakke, bare å ramle innom hvis dere har lyst 😊
Del dette på:
-
Liten cachetur på Høysand
Jeg trengte 9 cachefunn i går, jeg trengte å handle noen flere julegaver, og jeg trengte å ukeshandle i matbutikken. Da var det logisk å ta med seg både mann og hund for å gjøre alt dette, og jeg fant en labrunde på Høysand som var et godt alternativ. I tillegg var det en bonus og en annen cache der, og med en cache på veien innover, ville alt være i boks bortsett fra ett funn. Og det skulle nok gå bra, jeg vet sånn noenlunde hvor alt jeg ikke har tatt hjemme er.
Dro avgårde og stoppet på vei mot Høysand for å ta den første, men der hadde det vært hogst og ingen cache var å se. Dro så rett til dagens hovedmål og parkerte ved Isi bar:
Vi tok sjansen på at det ikke var løse hunder her, så Nairo kunne være med på turen:
Gjett om han koste seg! Så mange nye aviser å lese, så selv om vi totalt ikke gikk mer enn litt over 3 km, hadde han nok å finne på hele turen.
Jeg tror jeg bare har vært på Høysand to ganger før, så jeg er på ingen måte kjent der. Men jeg forstår hvorfor dette er noens sommerparadis, for det er skikkelig vakkert der:
Litt for tettpakket med hus, hytter og campingvogner etter min smak, men det kommer jo an på hvor sosial man er.
Labrunden gikk fint, men jeg hadde ikke gjort hjemmeleksa mi da det kom til bonusen, for jeg hadde glemt å notere meg svarene fra labrunden. Jeg husket 4 av de, men ikke den siste, så da gikk vi for den tradisjonelle som er der, og der ble det funn. På vei tilbake mot bilen sendte jeg et rop om hjelp til ei cachevenninne, og da jeg fikk bistand fra henne, var det bare å plotte inn koordinatene til bonusen. Fant ut at vi like godt kunne kjøre til den, men først måtte jeg bare prøvesitte en av disse gigantiske stolene, og jeg “tvang” Nairo med meg:
Han ble så klart løftet både opp og ned, og han var ikke veldig glad for å sitte der, men det gikk helt fint 😊
Kjørte og tok bonusen, da manglet jeg 2 funn. Visste at jeg hadde noe å ta av i Halden, og på veien kom jeg på en letterbox jeg hadde løst hjemmefra, så det ble en avstikker til den. Null problem der, og dermed har jeg fått en diamantbadge på project-gc for 50 funn på letterboxer. Moro!
Så var det innom Svinesundparken for litt shopping, Tistasenteret for litt shopping, oppom mamma for å hente karbonadekaker, og så ned på Extra for å handle. Derfra hadde jeg lett tilgang til den siste i en labrunde jeg startet på for en stund siden, og da var dagens 9 funn i boks: 6 lab’er, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 letterbox. Hurra!
Del dette på:
-
Dyreliv og cacher i Hafslundparken
Jeg trengte 8 funn i går, så da tok jeg turen tilbake til Hafslundparken i Sarpsborg. Der var det en labrunde med bonus som jeg ikke hadde tatt, så da var det et enkelt valg. Det jeg har igjen i parken etter i går (som jeg vet om) er 3 earthcacher som jeg lar ligge til jeg trenger en earth, og en challenge som jeg ikke kvalifiserer til.
Det var en litt surere vind i går enn sist jeg var der, men ellers var det like nydelig vær:
Jeg gikk gjennom den store alleen på vei ned mot labrunden:
Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på noen fugler som fløy frem og tilbake over hodet mitt, så jeg stoppet for å titte litt nærmere. Det var noen spettmeiser, eller turbofugl som jeg kaller de, da de ser så raske ut med den fartsstripen de har langs hodet:
Veldig uredde, jeg sto ikke mer enn en meter unna. Moro!
Da jeg kom ned til helleristningene, får jeg øye på to rådyr:
En bukk og en rågeit, og de var heller ikke det minste redde. Men jeg holdt meg på avstand for å ikke stresse de, det er ikke noe vits at de skal springe av seg den lille energien de får i seg av gress på denne tiden av året.
Labrunden gikk fint, og selv om den handlet om helleristningene, så må jeg innrømme at jeg ikke tok meg mye tid til å hverken lese skilter eller titte på kunsten. Dere kan se litt på steinen til høyre på bildet over, og her er litt til:
Fascinerende er det uansett!
På vei tilbake til bilen hører jeg en lyd over meg, og der satt det jaggu en hakkespett:
Så selv om jeg var på tur alene i går, så følte jeg meg ikke alene. Moro med så mye å se på!
De to siste cachene for dagen var en tradisjonell og en wherigo ikke langt fra Hafslund, og dermed var de 8 funnene i boks. Litt handling på Kiwi og innkjøp av en julegave (årets andre gave er ferdig!), så var det hjem til mann og hund for avslapping resten av helgen. Og klesvask. Og litt rengjøring. Og alle andre småting man ikke rekker/gidder/orker i løpet av uka 😉
Del dette på:
-
Earthcache, shopping, lys og tur
Det er earthcachehelg, derfor dro jeg til Hafslund i går for å ta en av earthcachene der. Det er flere cacher der jeg ikke har tatt, både av type earth og av andre, men jeg trengte ingen funn i går annet enn en earth for å få suveniren, og siden Hafslund er relativt nærme hjemme (ca 50 minutters kjøring), er det greit å la de andre cachene ligge til jeg trenger funn.
Med det været som var i går, skulle jeg ønske jeg trengte flere funn, for det var helt nydelig høstvær, og jeg koste meg hvert eneste sekund jeg var i parken:
Bare se på dette:
Jeg droppet til og med ytterjakka, og gikk kun med fleecejakke. Nydelig!
Måtte handle litt på vei hjem. Stoppet innom Plantasjen for å kjøpe ytterpotter og innerpotter til orkideene mine. Jeg handlet nemlig ny orkidéjord for en stund siden, men har ikke fått pottet de om da jeg ikke har hatt passende potter.
Så en tur innom Sparkjøp, videre til Tistasenteret der jeg var på Normal og apoteket, og så var det Kiwi og hjem. Her er bittelitt av det som ble med hjem:
Barberhøvler fra Normal. Jeg bruker IPL-maskin på leggene, så det er ikke mye jeg trenger høvler til lenger. Derfor gikk jeg for en billig variant istedenfor å kjøpe rådyre blader til høvelen jeg har.
REN ansiktsrens fra apoteket. Jeg har brukt hudpleie fra Pevonia i noen år nå, og jeg er kjempefornøyd, men prisen er fryktelig høy. Derfor har jeg tenkt at ansiktsrens kan jeg gå litt ned i pris på, og selv om den fra REN også er dyr, så er den vesentlig billigere.
Avéne øyekrem fra apoteket. Samme begrunnelse som for ansiktsrensen.
Maybelline FitMe concealer fra Sparkjøp. Har noen mørke flekker i øyekrokene som trenger å dekkes til litt.
Kosesokker fra Normal. Kr. 15,- pr par, kjøpte to par. De røyter som bare det, så de trenger en vask, men de er myke!
Sensodyne Repair & protect fra apoteket. Dette er tannkremen jeg tyr til når isingen er aller verst, og den funker. Problemet med den er at den er så tykk at den tetter igjen rørene på badet, derfor bruker jeg den ikke hele tiden.I tillegg kjøpte jeg en stor Reese’s peanut butter cup, en pakke med fudge med havsalt, og oxyclean spray på Normal, og to bokser Omega3 multi-kapsler på apoteket. Sistnevnte var det 50 % på, og siden en boks er dyrt, er det greit å kjøpe to når det er halv pris.
Jeg er så glad i solcellelysene jeg fikk av Eileif i fjor, og de står fortsatt ute selv om det snart er tid for å sette de inn. Og det er trist, for det er jo nå på denne tiden av året jeg faktisk får sett på de og sett hvor fine de er, for om sommeren tennes de ikke før jeg er i dyp søvn. Se så dekorativt:
Den fremste har tatt kvelden, vet ikke om det er batteriet eller pæra, vi får bytte til våren.
Like fint vær i dag, så jeg tok med Nairo til Prestebakke for en liten tur. Han blir så lei seg når vi tar på turklær og går uten han, så av og til må jeg ta han med et sted så han får følelsen av tur også, selv om det ikke er lange turene vi går.
For en stund siden skrev jeg om en sti han nektet å gå inn på, i dag tenkte jeg å prøve igjen. Ingen antydning til redsel i dag, han fortsatte fremover som ingenting:
Ulempen i dag var at nesten i bunnen av denne stien, der den går inn på lysløypa på Prestebakke, var det fryktelig bløtt i bakken, spesielt nå som det har regnet litt. Så ikke bare fikk Nairo vasket både føtter og mage, men jeg fikk også vasket både føtter og sko. Hadde ikke valgt rett skotøy, så nå står turskoene mine til tørk 😉
Bursdagsuka mi går nå mot slutten, det føles som om den har vart i minst to uker siden jeg hadde ferie to dager. Helg, én dag jobb, to dager ferie, to dager jobb, og så helg gjør noe med tidsperspektivet 😜
Del dette på:
-
Lab-cacher i egen by
Det er ikke så ofte jeg cacher i min egen by lenger, rett og slett fordi jeg har tatt det meste, og fordi de jeg ikke har tatt er gode å ha til gode til en gang jeg virkelig trenger et funn. I går trengte jeg 9 funn, men hadde ikke hverken lyst eller gidd til å dra utenbys, og da var det greit at det finnes to lab-runder jeg ikke har tatt. Og det er litt spennende å cache i egen by, spesielt sentrum, for da får man sett byen litt fra en annens perspektiv.
Jeg startet med runden som heter Min barndoms by, den tok meg blant annet til Rødsberg ungdomsskole:
Den tok meg ned gjennom gågata, som var veldig stille denne lørdags formiddagen:
Og den tok meg bortom det som for meg er biblioteket (men ikke er det lenger), men for mange eldre enn meg er gutteskolen:
De 5 stoppene i denne lab’en gikk smertefritt, og jeg dro videre til den lab-runden som heter Elvelangs. Den ville jeg bare ta 4 av, alltid greit å ha noe til gode, men den jeg startet med ble problematisk. Så jeg gikk videre til neste stopp, og så det stoppet jeg egentlig hadde tenkt å droppe, men nå trengte jeg jo den allikevel.
Så kjørte jeg bort til Tistasenteret og tok et stopp før jeg gikk inn. Jeg hadde litt shopping på planen, men kom ut med kun et bursdagskort. Jaja, greit å ikke bruke penger innimellom også 😉
Siste cachestopp for dagen var med denne utsikten:
Og dermed var 9 funn i boks, og i sammenheng med disse to lab-rundene har jeg da 3 funn til gode; den siste lab’en på runden Elvelangs, og så bonus til begge lab-rundene.
En tur innom matbutikk, og så hjem, og selv om det ble en kort dag cachemessig, var den akkurat det jeg trengte. Nå har jeg faktisk ikke en eneste lørdag jeg MÅ ha funn før i slutten av oktober, men jeg håper det blir litt caching før det, ellers tegner dette til å bli det dårligste cacheåret siden 2015. 323 funn i år er alt jeg har, det er for dårlig.
Del dette på:
-
En litt lengre tur enn beregnet
Det har vært lite caching etter juli, men jeg prøver fortsatt å fylle datoer der jeg har mulighet. I går trengte jeg 9 funn, og Eileif sa tidligere i uka at han kunne bli med på en skogstur, så skogstur ble det. Det ligger en trail i en skog et kvarters kjøring hjemmefra. Her har vi tatt noen få cacher tidligere, men selve runden blir for lang, spesielt for Nairo. Derfor bestemte jeg at vi skulle ta slutten på runden ved å gå inn og ta annenhver, og så gå samme vei tilbake og ta annenhver.
Den første lille biten går på bred traktorvei:
Cachene var greie å finne, og det var jeg glad for. For da kunne vi nyte følelsen av skikkelig villmark, for her var det ikke folk å hverken se eller høre, det var kun skogens lyder. God merking var det hele veien, og det er bra, for det tok ikke lang tid før vi kom inn på en overgrodd sti. Det var også en og annen varde, denne med det norske flagget også:
Da vi hadde kommet til den innerste for dagen, snudde vi og tok oss en pause ved en liten bålplass ved Otertjern. Se på alle vannliljebladene:
Tenk når vannliljene står i blomst, det må være et fantastisk syn!
På grunn av den overgrodde stien, var vi alle tre ganske så bløte på dette tidspunkt. Mest Nairo, siden han alltid går først og baner vei:
Eileif ryddet veien for det som var høyere opp enn Nairo, og jeg slapp egentlig ganske lett unna, det var knærne som var verst. Og det kan jeg fint leve med 😉
Jeg hadde regnet meg frem til at turen totalt skulle bli på mellom 5 og 6 km, men stien svinger så utrolig mye, så vi endte opp på nesten 7,5 km. Det var nok hakket for mye for Nairo, for han var synlig sliten mot slutten, og vi gikk veldig sakte og stoppet ofte de siste kilometerne tilbake til bilen. Men blide var vi:
Det var mengder med blåbær og tyttebær i skogen, men veldig lite sopp. Men jeg fant en bitteliten kantarell:
Den fikk lov til å ligge 😂
Nairo var utslitt i går kveld, og han har brukt mesteparten av dagen i dag på å slappe av også. Jeg tror han er mer støl enn stiv, for han beveger seg bra og det er hopp og sprett når det er snakk om en godbit. Men jeg må nok begrense lengden på turer fremover, for han er ingen ungfole lenger. Men han skal ha for innsatsen, for han gir seg aldri ❤
Del dette på:
-
Over 1 mil og fullført La Linea
Husker dere at jeg i dette innlegget skrev at jeg hadde lyst til å gå en mil i løpet av året? Det ville i så fall være over 2 år siden forrige gang jeg gjorde, siden leggen ikke har fungert.
Eileif og jeg har to ganger i år vært i Trømborgfjella/Rakkestadfjella for å gå deler av trailen/geoarten La Linea. Jeg hadde den lengste runden igjen, og den er ikke mulig å dele opp. Derfor var det uaktuelt for Eileif å være med meg siden han får vondt av de lengre turene, og det ville blitt altfor langt for Nairo også. Egentlig for langt for meg og, men ønsket om å fullføre trailen var stor, så jeg spurte Johan André, og han ville være med. Hurra for at det finnes andre enn meg som er litt treige til å ta den runden! 😄
Vi dro i går, og etter noen stopp så Johan André kunne logge noen cacher jeg hadde tatt tidligere, kom vi frem til riktig grusvei inn mot parkering. Der ble vi møtt av en bom, og jeg fikk deja vu. Her var jeg for noen år siden og skulle ta deler av trailen som lå her da, men bommen stoppet oss da det på skiltet står at polletter kan kjøpes på visse steder, et godt stykke unna. Vi trodde lenge at den skulle stoppe oss nå også, og begynte å se på andre alternativer, men Johan André gikk ut og tittet på selve betalingsautomaten, og jaggu fikk han betalt med kort! Rimelig letta over det, for ellers hadde det blitt en sabla lang gåtur fra alternativ parkering og frem til første cache.
Det er ingen av cachene her som det er noe spesielt med, annet enn at de er mysteryer (som jeg har løst helt selv), og at de danner geoarten La Linea. Det er heller ikke noe spesielt med naturen, annet enn at det er vakker og variert natur, med alt fra blandingsskog til myrer, og fra hogstfelt til små tjern og litt større vann. Heldigvis er det lagt ut klopper og bruer på de aller våteste partiene:
Jeg er ikke veldig kjent med multer og hvor de trives, men jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at de trives ved/i myr, og vi fant noen få:
Det ble nesten litt for varmt i går, selv om gradestokken ikke satt noen nye årsrekorder. Men sol fra (nesten) skyfri himmel og nesten vindstille var det:
Skravla gikk i ett på oss i hele går. Så ille at vi ikke mindre enn tre ganger gikk forbi cacher, og Johan André gikk tilbake for å finne og logge (han er i myyyye bedre form enn meg). Her rakk jeg ikke engang å få han med på bilde når han skulle tilbake:
De to første gangene var det +/- 100 meter vi gikk for langt, den siste gangen var det rundt 30 meter. Snakk om å skravle seg bort! 😂
En selfie måtte også tas:
Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at Johan André hadde begynt med tømmerproduksjon ut av sitt eget hode, beklager dårlig bildekomposisjon! 😆
Cachene ble funnet uten store problemer, og sånn omtrent halvveis var det på tide med en liten matpause. Den ble tatt her:
Og vi kunne ikke ha valgt et mer vakkert sted til å nyte en baguett fra Motz:
Litt lengre opp ved det samme vannet hadde vannliljene tatt over:
Jeg skjønte ganske tidlig at runden kom til å være på over en mil, og selv om jeg til tider var så sliten at jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned, så var det en ekstremt stor motivasjon å vite at jeg kom til å gå så langt. Det har jeg lengtet etter i over 2 år! Kondisen min nå er mye dårligere enn den var for 4-5 år siden, og dermed var det mer krevende å gå så langt i går enn det var før jeg fikk vondt i leggen. Men nettopp derfor føler jeg at det ble en enda større triumf å faktisk klare det, selv om det egentlig ikke var noen mulighet for å kaste inn håndkleet. Hvordan skulle jeg ellers klart å komme meg ut av skogen?
Det ble noen flere pauser på vei tilbake til bilen, rett og slett fordi jeg måtte puste litt. Johan André benyttet en av mine pustepauser til å sette seg ned midt i lyngen og spise blåbær:
Jeg glemte nok å sette igang klokka etter siste pause, så jeg vil anslå at runden vi gikk (inklusive en avstikker til en cache utenom trailen) var på rundt 11 km, kanskje litt mer også. Og ikke bare er jeg stolt over å ha gått over en mil, men jeg er også stolt over å ha fullført geoarten La Linea:
For dere husker La Linea, alle sammen? Eller Streken, som han het på norsk. Det er ihvertfall lett å se at det er han som er tegnet i smilefjes over de grønne tradisjonelle som jeg ikke har tatt (og som jeg aldri kommer til å fullføre, da de fleste er bushing. Men jeg har tatt to av de, den ene var den cachen utenom som vi gikk til i går).
27 funn totalt i går: 26 mystery og 1 tradisjonell. Rundt 11 km gåing, og veldig koselig turselskap. Om bare dette hadde vært første, og ikke siste, ferieuke, så jeg kunne fått flere sånne dager!
Del dette på:
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
Del dette på:
-
Tilbake på Kjøkøy igjen + en FTF
For litt over et år siden gjorde jeg meg ferdig med cachene på Kjøkøy, og var fornøyd med det. Jeg hadde ikke fått med meg at de fleste hadde blitt arkivert, derfor var overraskelsen stor da det for 14 dager siden ble publisert en ny trail der ute. Jeg er jo glad i å la gamle og fungerende cacher bli værende, men jeg er også glad for nye cacher å logge, og da Raymond måtte holde seg noenlunde i nærheten av jobb, falt valget på å dra dit i går. Det er jo så vakkert der ute, så det er vel verdt å dra dit flere ganger.
Det blir mye bilder av hav i dag, men dere kjenner jo meg, jeg elsker jo å gå langs havet!
Det er 18 tradisjonelle og 1 bonus mystery i trailen, og stort sett alle var enkle å finne. Noen lå litt langt utenfor stien, men ikke så langt at det ble altfor dumt.
Nydelig vær i går, og jeg må si at jeg så langt er veldig fornøyd med årets sommervær: sol og rundt 20 grader. Men det blir uansett varmt å gå:
Mer hav:
Jeg gidder stort sett aldri å ha på meg brillene når jeg er ute og går tur. Jeg ser det jeg trenger uten de, de er i veien, de blir møkkete, bare irriterende. Så hadde det ikke vært for Raymond, så hadde jeg ikke fått med meg at vi kunne se Høiåstårnet:
Du ser det ikke du heller, nei? Men jeg lover at jeg faktisk så det når jeg ble gjort oppmerksom på hvor det var. I luftlinje er det ca 28 km mellom Kjøkøy og Høiåstårnet.
Raymond leker gjemsel:
Rimelig respektløst av tyskerne å bygge en kanonstilling (eller hva det nå er) på en gravrøys, men så var vel ikke tyskerne kjent for å være så hyggelige på den tiden.
Vi gikk også over Skams klove:
Dette er rett og slett en sprekk i fjellet, men det går an å gå ned i den, og den strekker seg ganske langt i begge retninger, uten at jeg kan si noe som helst om hvor langt.
Mer hav, og utsikt til tårnene på Hvalerbrua:
Og så en bunkers, da, som Raymond var veldig glad for at han fikk gått inn i:
Jeg er bare glad for at jeg slapp! 😂
Da jeg er på vei hjemover, får jeg en melding fra Raymond om at jeg har FTF-mulighet ikke veldig langt hjemmefra. Jeg har varsling på mobilen, men det fungerer ikke alltid, så jeg var glad for tipset! Titter så på cachen, og da det er en wherigo, slår jeg den egentlig fra meg da jeg aldri har lært meg hvordan jeg løser de imens jeg er på farten. Men med litt hjelp fra Raymond fant jeg ut at jeg skulle prøve.
Cachen ligger ved Ende skanse, og helt siden skansen ble “åpnet” for nesten 4 år siden, har jeg hatt lyst til å legge ut en cache her selv. Men det er veldig begrensede parkeringsmuligheter, og jeg vet at mange cachere ikke tar hensyn til omgivelsene og lokalbefolkningen når de skal finne en cache, så jeg har vært litt tvilende til å legge ut noe. Nå slipper jeg å tenke på det.
Parkerte på det eneste mulige stedet, så langt ut til siden jeg kunne for å ikke å stå i veien, og gikk inn på stien. Jeg visste at det var bratt opp, men siden jeg allerede hadde gått nesten 7 km og var sliten i beina fra Kjøkøy-turen, tok det ikke lang tid før jeg måtte ha en pause. Og flere pauser. Umulig å vise på bilde hvor bratt det faktisk var:
Fikk med meg informasjonen jeg trengte på vei opp og fant resten av informasjonen oppe, på et infoskilt like ved skansen:
Dette er virkelig et spennende sted, selv om det ikke er veldig mye å se på. Her er selve skansen:
Og her er restene etter det jeg antar har vært en bygning av noe slag:
Jeg kom frem til noen koordinater som var riv ruskende gale, men jeg så fort hva som var feil og fikk korrigert manuelt. Hadde hele tiden kontakt med Raymond på messenger, og vi var enige i hva som måtte bli riktig, selv om vi ikke helt skjønner hvordan oppgaven skal løses for å komme frem til riktige koordinater. Men jeg gikk ihvertfall mot GZ og satt igang letinga. Fant ingenting. GPS’en lå i bilen, så jeg surra rundt med mobilen, noe jeg hater. Tok av magnetetuiet på mobilen, utvidet letinga til 10 meter rundt GZ, fant ingenting. Utvidet søket enda mer, begynte å bli dritt lei, og middagen var snart ferdig hjemme, så lysten til å gi opp begynte å melde seg. Men det er noe med en FTF som alltid frister, så jeg fortsatte litt til. Og etter rundt 25 minutters leting fant jeg den lille rakkeren, på et ikke vanskelig gjemmested, og rundt 4-5 meter fra der jeg fikk GZ. Blank logg, hurra!
Dermed endte jeg på 20 funn i går: 18 tradisjonelle, 1 mystery og 1 wherigo. Masse tid ved havet og 1 FTF. Perfekt lørdag!
Del dette på:
