• 13 km i Rakkestadfjella

    For ikke å klikke helt i vinkel av mangel på frisk luft, bevegelse og cachefunn, bare måtte jeg ut i går. Jeg hadde nok dratt ut alene hvis det hadde vært sånn, men jeg fikk med meg Snefrid og hennes kjære, og etter forslag fra meg dro vi til en sykkeltrail i Rakkestadfjella. Men vi skulle gå, ikke sykle 🙂 Og selv om det er en selvfølge, så kjørte vi hver vår bil og vi holdt behørig avstand hele veien.

    Vi møttes ved en av Haldens Kiwi-butikker:

    Trailen består av 41 cacher fordelt på 30 på en strekning og 11 på en annen. Vi bestemte oss for å ta den lengste først, og så se om vi orket den korteste når vi kom tilbake. Skiltingen er god over alt:

    Det har vært cacher i dette området før, og jeg har gått mesteparten av denne strekningen tidligere, like før de forrige cachene ble arkivert. Men det betyr ikke at det ikke er en fin tur å gå en gang til, for det er det. Når man skal gå såpass langt, er det veldig fint at det er lettgått og rimelig flatt, og det er sjelden natur blir kjedelig å se på. Sånn som dette lille tjernet/innsjøen:

    Vi gikk forbi en fin liten bro som førte til ei hytte:

    Og faktisk kan rust også være fint:

    Det var et par områder med myr:

    Grusvei hele veien:

    Vi tok annenhver cache på vei inn, og de andre på vei tilbake. En av cachene var deaktivert, men jeg snakket med CO på forhånd og fikk tillatelse til å henge ut en ny, så da slapp vi en sur DNF.

    Da vi hadde tatt den innerste, gikk vi noen meter tilbake og fant oss en lunsjplass ved veien. Det smakte himmelsk med bagett og kakao!

    Jeg hadde også både boller og KvikkLunsj i sekken, men det ble ikke spist opp.

    Det var hytter her og der underveis, og veldig mange stabler med ved. På denne kunne man tydelig se forskjellen på gammel og ny ved:

    Tilbake ved bilene kunne diverse app’er og klokker fortelle oss at vi hadde gått ca 13 km, og vi var enige om å la de siste 11 cachene ligge til en annen gang. Selv om det bare hadde blitt i overkant av 4 km ekstra, var vi slitne nok for dagen 😉

    Det har blitt ekstremt lite caching på meg i mars, og det ser ikke ut som jeg rekker noe mer. Hjemmekontor sørger for at man kjører ekstremt lite (fordel: lave drivstoffkostnader denne måneden), og siden de fleste cachene i mitt nærområde er mine, har jeg lite å ta av. De jeg ikke har tatt vil jeg spare til krisetilfeller, sånn som for å få en suvenir. Så da får jeg heller håpe på bedre cachetider i april. Men gårsdagens tur gjorde ihvertfall at jeg fikk tilfredsstilt noen abstinenser, det var godt!

    Comments Off on 13 km i Rakkestadfjella
  • Tilbake i Varteig

    På grunn av krav fra grunneiere i Varteig har det den siste uka blitt massearkivert cacher i det området. Men ikke alle har blitt borte og skal heller ikke bort, så i går dro Raymond og jeg dit for å få tatt så mange vi klarte av de vi har igjen. Noen manglet vi begge, noen hadde han tatt og ikke jeg, og omvendt.

    Som vanlig var jeg litt tidlig ute på avtalt møtested:

    Vi dro først til et område vi har vært i tidligere, men denne gangen fra en ny vinkel. Den første delen av denne gåturen gikk i veldig bløtt terreng. Jeg var ikke klar over hvor bløtt det faktisk var, så jeg hadde valgt helt feil fottøy og startet turen med å bli skikkelig våt i beina. Forsåvidt avsluttet jeg den gåturen med å bli våt i beina også, siden vi gikk samme vei tilbake.

    Men når vi først kom til tørt underlag, var det veldig fint der:

    Innerst på denne gåturen lå en cache vi måtte DNF’e sist vi var der. Denne gangen ble den funnet uten de minste problemer, og vi kunne heller ta oss noen minutters pause og beundre naturen:

    På vei tilbake til bilen ble jeg oppmerksom på et tre som hadde fått leietakere:

    Jeg skjønner at dette er passopp, men det var utrolig moro å se så mye sopp samlet på ett sted!

    Neste gåtur ble en kilometer langs Inga-leden:

    Et veldig fint område med idylliske gårder og fritidsboliger. Cachene var også enkle og greie, og vips så hadde vi gått den samme kilometeren tilbake til bilen.

    Avslutningsvis ble det noen park & grabs langs veien tilbake mot Sarpsborg. Totalt ble det 23 funn på meg, og det doblet nesten antallet funn for meg i august. August har vært en bemerkelsesverdig stille cachemåned for meg, og jeg ligger nå langt bak det uuttalte målet jeg har. Nei, jeg har ikke gitt opp, det er fremdeles fullt mulig å klare det, men det hadde vært litt enklere om jeg hadde hatt noen flere funn i august. Jeg får heller prøve å trå til litt mer nå i september 🙂

  • Denne helgens geocaching

    Jeg prøver å få fylt tomme datoer i datomatrisen når jeg har mulighet, og om fredag hadde jeg en tom dato. Det var stekvarmt, og jeg har ingen park&grabs jeg ikke har tatt på vei hjem fra jobb. Men for ikke lenge siden kom det en superenkel multi i festningen, så det ble en kjapp stopp for å logge den. Vel, den kjappe stoppen kunne ha vært kjappere hvis jeg hadde cachet med GPS’en, for jeg surret litt der jeg gikk med mobilen. Men jeg fulgte magefølelsen, og da begynte også mobilen å samarbeide, heldigvis.

    Alle de lange trailene i Rakkestadfjella skal arkiveres, dessverre. Så i går hadde jeg lyst til å få tatt noe av det jeg manglet der oppe, og spurte for et par dager siden i en av gruppene på Facebook om det var noen som hadde lyst til å være med. Ei dame var klar som bare dét, og jeg hentet henne på morgenen og satt kursen nordover. Den opprinnelige planen var å ta en runde helt nord blant trailene (mye er allerede arkivert), men jeg hadde ikke fått med meg at bommen vi måtte gjennom bare tok poletter. Dermed var det bråstopp. Heldigvis hadde jeg en plan B, så vi kjørte helt sør blant trailene, parkerte bilen og la i vei. Nairo var med. Jeg var dog veldig usikker på om jeg burde tatt han med, for det var meldt varmt, og det er lite vann å kjøle seg ned i nå i denne varmen. Så jeg tok med over 4 liter vann i ryggsekken og satset på at det skulle gå bra.

    Det tok ikke lang tid før vi faktisk kom til et vann, men det var umulig for Nairo å komme seg ned til det:

    Vannliljer var det også her:

    Stort sett lå cachene som perler på en snor, og kilometerne gikk radig unna. Men vi tok oss mange småpauser for å få i oss vann, og ikke minst å få vann i Nairo. I en litt lengre pause fikk han en dentastix, da la han seg i en uttørket grøft og spiste:

    Antagelig var det litt kjølig i bakken.

    En av cachene lå i en festlig fjellsprekk, det ser jo ut som om fjellet er stablet dit manuelt:

    Vi svingte så av denne trailen og gikk inn på en kort trail vestover. Der møtte vi fort en fin, nylaget bro:

    Og en ett år gammel gapahuk:

    Med en fin bålplass:

    Det var et vann til høyre for bildet over, men det var det ikke mye igjen av nå.

    Nairo klarte også å legge seg ned litt her:

    Så kom vi inn på en del av den ene trailen som jeg har gått tidligere. Hun jeg gikk sammen med hadde ikke tatt disse, men det var fryktelig varmt og vi var slitne, så hun sa det var greit at vi bare gikk forbi disse og ned til bilen igjen. 5 km transportetappe, men jeg må si det gjorde litt vondt i sjela mi å vite at vi gikk forbi masse cacher hun kunne logget.

    Det sto igjen 3 park&grabs jeg ikke hadde tatt tidligere, som vi tok på vei til bilen. Og Nairo fikk endelig kjølt seg ned litt, han bare sto helt stille og nøt:

    12 kilometer gåing, 31 nye funn. Slettes ikke dårlig på en veldig varm dag, men det var en fin tur i strålende godt og trivelig selskap. Takk for turen!

    For en stund siden var jo Lisa, Raymond og jeg på tortur-tur og måtte DNF’e en cache. Vi har i ettertid fått et hint fra CO, så i dag ville vi gjøre et nytt forsøk. Opp i høyden, over kampesteiner:

    Jeg skal ikke påstå at det ble veldig lett, selv med et hint fra CO, men det ble helt klart lettere, og så glade ser 3 cachere ut når man har funnet en 4,5/4,5:

    De andre cachene i denne trailen inn mot den vi fant i dag har Lisa funnet tidligere. Raymond og jeg har ikke funnet de, så Lisa tok seg tid til å være veiviser (og til tider bittelitt villeder 😉 ). Sandtak er ekstremt tungt å gå i!

    Og ikke mindre enn to ganger måtte vi forsere disse bakkene som gjør at man tar ett skritt frem og to tilbake, sånn føles det ihvertfall:

    Det hjalp selvsagt ikke at det var stekvarmt i dag også…

    En av cachene skulle kunne tas ved å bøye ei bjørk, men denne bjørka har vokst seg stor og sterk, så Raymond klatret opp i nabograna og logget derfra istedenfor:

    Raymond og jeg forlot så Lisa, hun dro hjem og vi dro for å besøke en cachekompis som skulle gi bort noen fuglekasser. På vei dit stoppet vi for å logge en av hans finurlige cacher, og så var det  til gårsplassen hans. Men der var ingen hjemme, og det sto ingen fuglekasser på utsiden av garasjen, som han hadde sagt. Jeg hadde spøkt med at vi kanskje kom til å få problemer med å finne frem, at vi kanskje måtte DNF’e eller bruke hjelpemiddelet “ring en venn” (dvs ring CO), og det var nettopp dette jeg måtte gjøre. Han beklaget så mye, ringte til sin frue, og hun var hjemme på 10 minutter. Og Raymond og jeg fikk fuglekasser 🙂

    7 funn i dag, hvorav to av de ga meg nye funn på D/T-matrisen, så jeg er superfornøyd med helgen, selv om den har vært ille varm.

    Comments Off on Denne helgens geocaching