• Caching i påskehelgen

    Selv om det totalt sett ikke har blitt ekstremt mange cachefunn denne påsken, så har jeg faktisk cachet hver dag fra onsdag til og med i går. Torsdag ble det jo noen få på vei til Nordens ark, så derfor starter vi med fredag.

    Langfredag:
    Denne dagen skulle være en hjemmedag med husarbeid (fy meg, husarbeid på langfredag!). Men etter å ha gjort halvparten av det husarbeidet jeg måtte gjøre, kriblet det i meg etter å få noen funn, så jeg tok meg en kjøretur i Hälle-området (ligger sånn ca mellom meg og Svinesund). 11 park&grabs var på runden jeg hadde sett meg ut, og jeg gadd ikke engang å skifte inn i turklær.

    Jeg fikk litt utsikt her og der:

    Her lurer jeg på om det er Bakke (norsk side) jeg ser:

    Man kan se mye rart på den svenske landsbygda, her er det en litt kreativ campingplass og en veldig kreativ campingvogn malt i ku-mønster:

    Og litt senere hadde jeg selskap imens jeg logget:

    Det ble 10 funn og 1 DNF den dagen, veldig fornøyd! Og for en varme!

    Påskeliljene her hjemme har forresten blomstret akkurat i tide:

    Påskeaften:
    Eileif skulle ut og fiske sammen med sønnen sin, så jeg ville ha med Nairo på tur. Dermed bestemte Raymond og jeg oss for å ta turen til Vardeåsen på Larkollen ved Rygge. Strålende sol den dagen også, nesten litt for varmt for Nairo (og det er ganske skremmende med tanke på at vi ikke er ferdige med april engang, skrekk og gru om vi får samme sommer i år som i fjor!). Runden var på rundt 6,5-7 km, og ganske tidlig gikk vi forbi et utkikkstårn som selvsagt bare Raymond gikk opp i:

    Jeg synes aldri jeg ser blåveis lenger, men i denne skogen var det tett i tett:

    Nydelig!

    Det begynner virkelig å grønnes nå, se på bjørkene:

    Litt over halvveis tok vi oss en liten pause ved et tjern:

    Dessverre går det en vei like på andre siden av tjernet, så stille var det ikke der. Men det var mye liv i vannet, og det var moro.

    Nairo ble tilbudt en Dentastix, men det ville han ikke ha:

    Og ikke ville han prøve å være fin på selfie heller:

    12 cacher lå på runden, og vi fant alle 12. Hurra!

    1. påskedag:
    Lisa og Raymond hadde en plan om å lete etter forventet vanskelige cacher under den nye Svinesundsbrua på svensk side. De vet vel at min tålmodighet ikke er av de beste når det gjelder cacher med høy D eller høy T eller både høy D og T, men jeg bestemte meg for å syte minst mulig og være med. Så vi begynte med noen få mysteryer, og av og til ser man ikke skogen for bare trær:

    Typisk pet-i-gran:

    Og ja, vi brukte lang tid på å finne den…

    Så ruslet vi over E6:

    Og ikke mange meterne senere åpenbarte brua seg:

    Det ble en del trasking frem og tilbake i dette området da vi blant annet skulle løse tre multier. Og til tider var terrenget ganske krevende, trodde vi ihvertfall helt til vi så trapper :p Men like blide:

    Det ligger mye skrot under brua…

    Men det er ganske spennende å stå under den og se opp:

    Da brua var under bygging fikk jeg og takket jeg ja til muligheten om å gå oppover buen (den hadde en provisorisk tretrapp under bygging). Gikk fra kjørebanenivå og et godt stykke oppover før høydeskrekken min stoppet meg, men jeg lever lenge på at jeg faktisk har gått på buen 😀

    Ved en av cachene møtte vi en buorm, ved en annen møtte vi denne karen:

    Vi gikk etter 11 cacher i går hvorav 1 var arkivert, jeg endte med 10 funn og 1 DNF, noe jeg er veldig, VELDIG fornøyd med med tanke på vanskelighetsgraden på flere av de cachene. Og jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen! 😀
    Så totalt ble det altså 33 nye smilefjes på kartet på disse tre dagene, og totalt i påska ble det 45 funn (47 funn hvis vi regner med palmehelgen), og det kan jeg ikke annet enn å si meg ekstremt fornøyd med.

    Her hjemme startet vi grillsesongen i går, det var godt, det!

    Jeg hadde egentlig tenkt å være med på månedens tur i regi av Geocaching Østfold i dag, men jeg kjente det var greit at siste dagen av påskeferien ble hjemmedag.

  • Halv tur

    I dag måtte jeg finne minst én cache for å fylle datoen, og jeg hadde også lyst til å ha med Nairo. Lisa har to trailer som jeg ikke har fullført, den ene mangler jeg faktisk alle bortsett fra én cache på. Derfor valgte jeg den i dag, en mystery-runde rundt Flöghulttjärn.

    Jupp, du leste riktig, en mystery-runde. Jeg har egenhendig, uten noen form for hjelp, løst hele 16 myster. Er nesten så jeg ikke tror det selv!

    Den ene jeg hadde tatt fra før, ble tatt på en tom dato. Den lå lett tilgjengelig, men i dag ville jeg altså ut og gå. Så jeg fant en parkeringsplass ved #02, og planen var å gå hele runden.

    Ved siden av der jeg parkerte, fant jeg en imponerende mengde rustne blikkbokser:

    Hadde egentlig vært ganske interessant å vite hva som har vært i disse boksene, og hvorfor de konsekvent har blitt kastet her.

    Vi gikk forbi ruinene etter et nedbrent hus:

    Det jeg antar er en utedo kan skimtes til venstre i bildet, på baksiden av grunnmuren. Jeg sjekket aldri om det faktisk var en utedo 😉

    Like ved ruinen lå også denne:

    Kan ikke tenke meg den blir sjøsatt med det første 😉

    Gjennom trærne på motsatt side av veien hadde vi utsikt til en myr:

    Vi gikk forbi et par hus til som så ut som sommerhus, men etter å ha logget #07 kom vi til et hus hvor det sto en bil på utsiden. Og siden jeg ikke har lyst til å møte på løse hunder, valgte vi å snu der. Jeg aner ikke om det faktisk var noen hund der, men jeg gidder ikke ta noen sjanser. Nairo koste seg uansett:

    Så vi gikk tilbake og forbi bilen vår for å få tatt #01 i samme slengen. En fin liten tur på totalt 3 km på traktorvei og sti. Lettgått terreng, og cachene var uten unntak ekstremt lette takket være gode koordinater i kombinasjon med hint det ikke var mulig å ta feil av. Helt perfekt, akkurat sånn det skal være å gå tur i skogen og cache samtidig, og jeg gleder meg til å ta resten av cachene.

    Helt på tampen må jeg bare ta med et bilde fra dashbordet i bilen min, knipset i innkjørselen da vi kom hjem:

    Jupp, nå har den 6 år gamle Avensisen gått 100000 km. Alltid moro med runde tall 🙂

  • Et blikk inn i historien

    Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.

    Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:

    Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:

    Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av 😉

    Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:

    Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!

    Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:

    Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:

    Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:

    Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:

    Men fyttegrisen så fint det var her!

    Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.

    Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:

    Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher 😉 Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!

    Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:

    Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:

    16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!

  • Jeg feiret med et event

    45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.

    Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:

    Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 🙂

    Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:

    Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!

    I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake 🙂 Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige 😉

    Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke 😉

    En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3

  • Event og gult område

    I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:

    Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!

    Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:

    Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:

    Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3

    En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!

    Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:

    Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:

    Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p

    Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:

    Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!

    Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk 😀

    Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:

    (da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )

    Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:

    Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:

    Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:

    Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.

    Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:

    Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p

  • Med og uten hjelp

    Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).

    Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!

    Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:

    Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.

    Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:

    Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!

  • Denne helgens geocaching

    Jeg prøver å få fylt tomme datoer i datomatrisen når jeg har mulighet, og om fredag hadde jeg en tom dato. Det var stekvarmt, og jeg har ingen park&grabs jeg ikke har tatt på vei hjem fra jobb. Men for ikke lenge siden kom det en superenkel multi i festningen, så det ble en kjapp stopp for å logge den. Vel, den kjappe stoppen kunne ha vært kjappere hvis jeg hadde cachet med GPS’en, for jeg surret litt der jeg gikk med mobilen. Men jeg fulgte magefølelsen, og da begynte også mobilen å samarbeide, heldigvis.

    Alle de lange trailene i Rakkestadfjella skal arkiveres, dessverre. Så i går hadde jeg lyst til å få tatt noe av det jeg manglet der oppe, og spurte for et par dager siden i en av gruppene på Facebook om det var noen som hadde lyst til å være med. Ei dame var klar som bare dét, og jeg hentet henne på morgenen og satt kursen nordover. Den opprinnelige planen var å ta en runde helt nord blant trailene (mye er allerede arkivert), men jeg hadde ikke fått med meg at bommen vi måtte gjennom bare tok poletter. Dermed var det bråstopp. Heldigvis hadde jeg en plan B, så vi kjørte helt sør blant trailene, parkerte bilen og la i vei. Nairo var med. Jeg var dog veldig usikker på om jeg burde tatt han med, for det var meldt varmt, og det er lite vann å kjøle seg ned i nå i denne varmen. Så jeg tok med over 4 liter vann i ryggsekken og satset på at det skulle gå bra.

    Det tok ikke lang tid før vi faktisk kom til et vann, men det var umulig for Nairo å komme seg ned til det:

    Vannliljer var det også her:

    Stort sett lå cachene som perler på en snor, og kilometerne gikk radig unna. Men vi tok oss mange småpauser for å få i oss vann, og ikke minst å få vann i Nairo. I en litt lengre pause fikk han en dentastix, da la han seg i en uttørket grøft og spiste:

    Antagelig var det litt kjølig i bakken.

    En av cachene lå i en festlig fjellsprekk, det ser jo ut som om fjellet er stablet dit manuelt:

    Vi svingte så av denne trailen og gikk inn på en kort trail vestover. Der møtte vi fort en fin, nylaget bro:

    Og en ett år gammel gapahuk:

    Med en fin bålplass:

    Det var et vann til høyre for bildet over, men det var det ikke mye igjen av nå.

    Nairo klarte også å legge seg ned litt her:

    Så kom vi inn på en del av den ene trailen som jeg har gått tidligere. Hun jeg gikk sammen med hadde ikke tatt disse, men det var fryktelig varmt og vi var slitne, så hun sa det var greit at vi bare gikk forbi disse og ned til bilen igjen. 5 km transportetappe, men jeg må si det gjorde litt vondt i sjela mi å vite at vi gikk forbi masse cacher hun kunne logget.

    Det sto igjen 3 park&grabs jeg ikke hadde tatt tidligere, som vi tok på vei til bilen. Og Nairo fikk endelig kjølt seg ned litt, han bare sto helt stille og nøt:

    12 kilometer gåing, 31 nye funn. Slettes ikke dårlig på en veldig varm dag, men det var en fin tur i strålende godt og trivelig selskap. Takk for turen!

    For en stund siden var jo Lisa, Raymond og jeg på tortur-tur og måtte DNF’e en cache. Vi har i ettertid fått et hint fra CO, så i dag ville vi gjøre et nytt forsøk. Opp i høyden, over kampesteiner:

    Jeg skal ikke påstå at det ble veldig lett, selv med et hint fra CO, men det ble helt klart lettere, og så glade ser 3 cachere ut når man har funnet en 4,5/4,5:

    De andre cachene i denne trailen inn mot den vi fant i dag har Lisa funnet tidligere. Raymond og jeg har ikke funnet de, så Lisa tok seg tid til å være veiviser (og til tider bittelitt villeder 😉 ). Sandtak er ekstremt tungt å gå i!

    Og ikke mindre enn to ganger måtte vi forsere disse bakkene som gjør at man tar ett skritt frem og to tilbake, sånn føles det ihvertfall:

    Det hjalp selvsagt ikke at det var stekvarmt i dag også…

    En av cachene skulle kunne tas ved å bøye ei bjørk, men denne bjørka har vokst seg stor og sterk, så Raymond klatret opp i nabograna og logget derfra istedenfor:

    Raymond og jeg forlot så Lisa, hun dro hjem og vi dro for å besøke en cachekompis som skulle gi bort noen fuglekasser. På vei dit stoppet vi for å logge en av hans finurlige cacher, og så var det  til gårsplassen hans. Men der var ingen hjemme, og det sto ingen fuglekasser på utsiden av garasjen, som han hadde sagt. Jeg hadde spøkt med at vi kanskje kom til å få problemer med å finne frem, at vi kanskje måtte DNF’e eller bruke hjelpemiddelet “ring en venn” (dvs ring CO), og det var nettopp dette jeg måtte gjøre. Han beklaget så mye, ringte til sin frue, og hun var hjemme på 10 minutter. Og Raymond og jeg fikk fuglekasser 🙂

    7 funn i dag, hvorav to av de ga meg nye funn på D/T-matrisen, så jeg er superfornøyd med helgen, selv om den har vært ille varm.

    Comments Off on Denne helgens geocaching
  • Frivillig tortur

    På en helt vanlig søndag velger man frivillig å stå opp halv seks på morgenen, for å cache. Høl i hue og helt på trynet, spør du meg. Men så må man jo være litt gal for å holde på med denne cachingen. Og som om det ikke var nok, så var det cacher med høy D/T-rating som sto på planen. Enda mer høl i hue, og tortur på flere nivåer. Joda, selvsagt er det helt frivillig. Dette er cacher jeg aldri i livet ville prøvd meg på alene, og jeg har ikke blitt plaget av å se at de har vært grønne på kartet mitt. Så egentlig kunne jeg holdt meg hjemme og kost meg med en stille og rolig morgen.

    Istedenfor ble det en rimelig hektisk halvannen time hjemme før jeg satt meg i bilen og kjørte til avtalt møtested, bare et par-tre minutter forsinket. Der ventet Raymond og Lisa på meg, og siden jeg visste at det var krevende terreng vi skulle i, lot jeg Nairo være i bilen.

    Raymond og jeg fikk logget to cacher på vei inn til den første utfordringen, og der var det helt klart fin utsikt:

    Lisa og Raymond gjør seg klare og lurer på hvordan vi skal angripe torturområdet:

    For det er virkelig tortur å lete i sånt som dette:

    Man må være sikker på hvor man setter beina, man skal gjerne lete innunder og innimellom og bortimellom, og man blir ofte stående med rumpa høyere enn hodet. Man krabber og kryper og åler seg frem, og får vondt både her og der.

    Men etter en times tid kunne Raymond triumferende løfte frem cachen, og vi var strålende fornøyde alle tre!

    Så var det videre til neste utfordring, som helt klart var verre enn den første. Allikevel lavere i både D og T. Men på sted nummer to var det mye mørkere, våtere og generelt mer utrivelig å lete, vanskeligere å finne fotfeste, og større hulrom å lete i. Noe Lisa viser et godt eksempel på her:

    Og Raymond var også flink til å utforske de litt mer utilgjengelige delene av området, ser dere han?

    Han ligger flatt på ryggen på den lyse steinblokka midt i bildet, og har den gråspraglete blokka rett over seg.

    Etter en times tid ga jeg opp og returnerte til Nairo, imens Lisa og Raymond fortsatte letingen. Nairo og jeg gikk til starten på trailen, fant en cache, DNF’et en annen og hoppet over flere. Det begynte å bli varmt, og jeg var sliten og sulten, så jeg ville hjem.

    Møtte Lisa og Raymond idet de skulle dra, de hadde ikke funnet den jeg forlot. Men for meg ble det 4 funn i dag, hvorav den ene altså var en skikkelig vriompeis, som ikke bare torturerte meg med frustrasjon over mange potensielle gjemmesteder, men også med skrubbsår både her og der som kommer til å utvikle seg til fine blåmerker om ikke lenge. Kanskje jeg skulle cache oftere på steder som dette, for å slippe å bruke selvbruning på beina? 😉

  • 8 typer på én dag

    I går trodde jeg kanskje at jeg hadde tatt på meg mer enn jeg skulle klare, men jeg er sta og gir meg ikke så lett, så selv om det buttet imot og motivasjonen og innsatsviljen gikk i kjelleren et par ganger, så hadde jeg ikke lyst til å gi meg, jeg SKULLE klare 8 typer på én dag! 8 cachetyper, selvsagt 😉

    Dagen startet med at jeg hentet Lisa, og vi kjørte videre til Strömstad. Det har vært Australia day suvenir denne helgen, og Lisa sto for event. En grei måte å starte 8 på én dag, og masse folk kom det også:

    Enda flere eventdeltakere:

    Ikke langt unna eventstedet lå det en tradisjonell cache som ingen fant. CO var på eventet, konstaterte at den var borte, og vi fikk logge LTF (Last To Find). Dermed var en uplanlagt tradisjonell i boks. 2 down, 6 to go!

    Lisa manglet noen i en wherigo geoart i Sarpsborg. Disse skal arkiveres, så hun ville ta de 11 hun manglet før de ble borte, og jeg ble selvsagt med. Godt humør på oss begge:

    Mange av disse cachene var fine, forseggjorte bokser:

    Og innimellom var det fin utsikt:

    I tillegg fikk Lisa klatret litt:

    3 typer i boks, 5 igjen. Men nå var vi begge sultne, og det lå en sushisjappe like i nærheten. Vi var ikke vonde å be, noen av oss, og det angret vi ikke på. Nydelig mat!

    Neste stopp var området rundt Hafslund hovedgård, og den første der var en tradisjonell. Så gikk vi over på en Earth, og jeg er veldig usikker på om vi har riktige svar på denne… Men jeg må jo bare håpe på det, og dermed var 4 forskjellige ferdige.

    Den neste var en multi, og det var en veldig fin oppgave. Dessverre var alle helleristningene denne var knyttet til dekket over, så de fikk vi ikke sett. Men 5 typer var da unnagjort.

    Mørket hadde overtatt, og vi fikk plutselig både vind, snø og isregn. Ikke like trivelig lenger, men vi kunne jo ikke gi opp nå!

    På vei til neste nye cachetype stoppet vi innom Hafslund kirke, nok en tradisjonell:

    Og så var det en Letterbox. Her slet vi litt, men etter en telefon til CO gikk alt så mye bedre, og vi kom oss videre i oppgaven:

    Boksen her ble også funnet og logget, bare 2 typer igjen nå.

    En virtuell måtte til pers, og dette var en nydelig paviljong!

    Med litt snodig innstilling på kameraet, fikk jeg dette lune lyset på paviljongen og et flombelyst tre:

    På vei til den siste cachetypen måtte vi bare stikke innom en av adventscachene fra 2017. En vanlig tradisjonell, men en på ingen måte vanlig boks. En veldig vakker og forseggjort boks!

    Så var det en mystery, og dette var i tillegg en challenge. Vi slet litt med å finne stien i mørket, men vi fant frem, vi fant boksen, og så glad er jeg når jeg (forhåpentligvis) har fått logget 8 cachetyper på én dag, selv om vinden uler og det pisker i ansiktet:

    Så kjørte jeg Lisa hjem, og på veien dit ble det en siste stopp på en nok en challengemystery som krevde at den skulle logges samme dag som man hadde vært på event. Litt koselig å starte dagen med et event og avslutte dagen med å logge en mystery som krever et event samme dag.

    11 timer etter at jeg dro hjemmefra kunne jeg sliten og fornøyd slenge meg ned i sofaen. Nå bare gleder jeg meg til neste gang Project-GC oppdaterer seg for meg (nei, jeg er ikke betalende medlem), så jeg kan se all den nye statistikken og nye badges etter gårsdagens tur, som endte med totalt 22 funn.

  • Topp geocachingopplevelser i 2017

    Her kommer endelig innlegget med de geocachingopplevelsene som jeg husker best og satt mest pris på i 2017. Jeg vet det er noen som synes det er spennende med dette innlegget hvert år, og jeg vet også at noen pleier å få noen tips og ideer om nye cacheturer. Så jeg håper tilbakeblikket på 2017 blir like bra som de andre tilbakeblikkene jeg har skrevet, og det blir ihvertfall det mest omfangsrike jeg noen gang har skrevet, bortsett fra den aller første varianten, der jeg hadde en cache hver dag fra 1. til 24. desember.

    Husk at dette er MINE opplevelser, og her kommer de i kronologisk rekkefølge, som vanlig 🙂

    Godt nytt cacheår – 2017
    For andre gang startet jeg året med et event, og det var veldig koselig! Så jeg har ingen problemer med å dra frem dette som en topp cacheopplevelse:

    Milestolpe
    Etter et event på Rossö stakk en cachekompis og jeg innom noen cacher på vei hjem til hvert vårt. Dette ble min siste for dagen, og er en cache jeg antagelig ikke hadde prøvd meg på alene.

    Men himmel og hav så glad jeg er for at jeg ble tatt med hit, for dette er en av det mer finurlige slaget, og hadde jeg prøvd meg alene og tviholdt på at måten jeg tenkte på var den rette måten, hadde jeg aldri fått logget. En absolutt favoritt!

    Krysstjern-runden
    Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i trailer i fin natur, og dette er en av de bedre.

    Her koste vi oss fra første til siste steg, cachene var lette å finne (akkurat som de skal være på en sånn tur), og naturen var vakker. Perfekt!

    Beinstrekk ved Lindtjern
    Eileif, Nairo og jeg skulle på event, og fant ut at vi skulle ta oss en kjøretur før eventet. Dette var en av stoppene underveis:

    Et vakkert tjern med en gigantisk gapahuk og en ekstremt morsom cache. Sånt deler jeg ut favorittpoeng til!

    Besseberghelleren
    Noen cacher blir bare liggende som grønne bokser på mitt kart, ofte fordi jeg har en forestilling om at cachen er vanskelig, om at det er vanskelig å finne frem, eller andre tilsvarende årsaker. Veldig ofte viser det seg at dette var vrangforestillinger i mitt hode, og dette var en av de:

    Ikke det minste vanskelig å finne frem, hverken til parkeringsplass eller til selve cachen. Og når belønningen er å både få logget en cache og å få se en så spektakulær hule/heller, da vanker det favorittpoeng fra meg.

    Steinar
    I juni hadde Lisa bursdagsevent hos seg, og da slapp hun samtidig en haug med cacher. Tilfeldigvis ble det sånn at jeg hang på sammen noen andre for å logge noen av disse cachene etter eventet, og selv om akkurat denne cachen ikke var en av de nye, så fikk jeg logget den samtidig. En virkelig søt sak som dere ikke får se noe bilde av 🙂

    PET i gran
    Dette var en av cachene som ble sluppet på eventet nevnt over, her er bursdagsbarnet fra den dagen:

    Ei cachevenninne og jeg dro innom denne cachen, og vi fikk oss en god latter da vi så hva vi måtte gjennom 😉 Men jeg var superheldig og fant loggen på første forsøk! Også en cache dere ikke får se bilde av 😉

    Ulveholtet PT
    Her er nok et eksempel på min type favorittur: cacher og vakker natur.

    Denne gangen var det Eileif, Nairo og jeg som gikk i sommer, men Lisa, Nairo og jeg gikk den samme runden på Nairos bursdag 2. desember. Like fint på vinteren som om sommeren! Det har i ettertid kommet en påbygging av denne runden, og den gleder jeg meg til å ta!

    The lost treasure of Mary Hyde – Elgåfossen
    Årets challenge fra Groundspeak hadde Mary Hyde som tema, og idet challengen ble sparket igang, vanket det suvenir for de som deltok på et event. Jeg hev meg rundt og fikk publisert et event på Elgåfossen på rett dag, og tenkte at det var moro om det kom noen som jeg kunne vise frem Østfolds høyeste uregulerte fossefall til.
    Nå kom det litt flere enn noen, jeg endte opp med over 40 nick i loggboka! Og Østfolds høyeste uregulerte fossefall ble omdøpt til både Østfolds mest patetiske foss, til Elgåbekken og til Elgådryppet:

    Men for en dag og for et event! Parkeringsplassen var stappfull, det var nydelig vær og jeg så ingen som sto uten noen å snakke med i et eneste sekund. Moro!

    Helmet Head, Svinesund
    I slutten av juli fikk vi besøk av Heidi, Tore og Jen. Det var så mange steder jeg ville vise de, men jeg ville i tillegg finne en cache sammen med de, og da falt valget på denne. Et veldig godt valg, for det er en ikke veldig lang tur som gir fabelaktig uttelling både på historiefronten og på utsiktsfronten:

    Som vi koste oss!

    Rogstadhillern
    Nok en grotte/heller, og disse fascinerer meg virkelig. Denne har jeg dessverre ikke noe bilde av, men den er på alle mulige måter verdt turen, og selv om det kan være bittelitt vanskelig å løse oppgaven, så er det enkelt å eliminere seg frem til hva som er rett. Det er heller ikke en tung og lang tur.

    Linnekleppen runden
    Det er mange år siden Eileif, Nairo og jeg gikk til Linnekleppen og tok den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en runde, og det var første gang Lisa og jeg var ordentlig på tur sammen. Og Nairo da 🙂

    En superfin runde, og selv om jeg hadde gått dit før, så var jeg da ikke klar over at man kunne gå en annen vei tilbake, og det viste disse cachene oss. Herlig terreng, lette cacher. Nok en gang: perfekt!

    Old MacDonald’s farm … in Aremark?
    Denne stoppet Lisa og jeg ved på vei hjem fra Linnekleppen. Det er ikke aktuelt å legge ut noe bilde av denne, da ødelegger jeg hele opplevelsen for kommende finnere. Men denne er så utrolig bra gjennomført, så utrolig bra laget, passe utfordrende (okay, kanskje litt mer utfordrende), og på alle måter verdt både stoppen og tiden det tar. Voff!

    En mästares verk
    Helleristninger har vi mye av i Østfold, og det er mye av det i Bohuslän også. Denne multien tar deg med til et felt bestående av flere små felt, og det er utrolig spennende å se tegningene de laget for ørti år siden:

    Satt de og kjedet seg når de laget disse? Var det for å vise status på en eller annen måte?

    Omvei til Høiås
    Igjen: en trail i skogen. Igjen: stort sett lette cacher på gode koordinater og fine hint. Igjen: nydelig natur og fine stier.

    Og veldig mye moro! 🙂

    Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges
    Det er ikke mange virtuelle cacher lenger, men i høst fikk en rekke utvalgte cachere på verdensbasis lov av Groundspeak til å legge ut en virtuell. En av de var en cachekompis som bor rett over grensa, og han valgte å lage en veldig enkel virtuell på den gamle Svinesundsbrua. Når jeg så nærmet meg mitt funn nummer 2000, var det ingen tvil i min sjel om at jeg skulle logge den som nummer 2000, og med god tellehjelp fra Lisa, kunne jeg storfornøyd logge den på årets nest siste dag:

    Nå vil sikkert mange påstå at denne cachen blir spesiell for meg fordi det ble min nummer 2000, men jeg vil argumentere at den er spesiell uansett, siden det er en virtuell. I tillegg er det kun to små ting du må gjøre for å logge, og den er ekstremt lett tilgjengelig.

    Sånn, dette var mine topp 16 geocachingopplevelser i 2017. Ikke 10 ville hester ville klart å få meg til å kutte ned på denne lista, og det er helt klart veldig mange som kunne ha vært med, men som ikke nådde helt opp når jeg begynte å bli streng mot meg selv. Får være måte på hvor langt dette innlegget skal bli! 🙂

    Håper du har funnet noen cacher du har fått lyst til å logge!