Tag: Geocaching Sverige

Mange på én gang

Mange på én gang

Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.

Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3

Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:

Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!

Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:

I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.

Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:

Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.

På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.

Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!

Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det :)

Et blikk inn i historien

Et blikk inn i historien

Gårsdagens cachetur sammen med Lisa og Raymond hadde ett mål: å dra til Tanum Sommarland. Der er det ikke mye aktivitet lenger, og det har det ikke vært på mange år. Jeg har aldri vært der før, men både Lisa og Raymond hadde barndomsminner derfra, og de var derfor spente på å se hvordan det ser ut nå. Jeg forventet egentlig bare forfall.

Vi parkerte ved en helt tydelig fraflyttet gård:

Lisa og jeg var veldig klar for tur i det nydelige været:

Raymond var også veldig klar for tur, men ikke like klar for å bli tatt bilde av ;)

Men vi tuslet mot første stopp, som var resepsjonen:

Veggmaleriet var ihvertfall veldig fint!

Etter en stopp ved omkledningsrommet/-bua, var det videre til neste hus. Flaggstengene står fint ennå:

Når multicachen var unnagjort, var det vannskliene som sto for tur:

Her måtte vi opp, men jeg holdt meg på bakken, som vanlig. Her hadde vi også fått selskap av et svensk cachepar, så damen og jeg sto igjen nede, imens mannen, Raymond og Lisa gikk opp for å finne cachen. Lisa holdt seg godt fast:

Så var det bare finalen/mysteryen igjen, og her fikk vi virkelig sett den fine naturen. Og vi fikk gått over ei flytebrygge jeg på ingen måte følte meg trygg på:

Men fyttegrisen så fint det var her!

Her fant vi først en boks som vi fort skjønte var en boks noen hadde plassert ut fordi de ikke fant den ordentlige boksen. Etter litt mer leting ble den riktige boksen funnet på feil sted, og etter litt samtale med CO på melding, fikk vi replassert den der den skulle være. Da sa vi hadet til det svenske paret, og vi ble sittende og nyte finværet og litt nistemat før vi returnerte mot bilen.

Ikke så ofte man finner eikenøtter med hatten fremdeles intakt:

Det er ingen hemmelighet at hverken Lisa eller jeg går inn i gamle bunkerser eller lignende. Derfor er det veldig fint at Raymond ikke er det minste redd for slikt, faktisk synes han det er veldig moro, for da får vi også muligheten til å logge sånne cacher ;) Derfor dro vi videre til noen få cacher med litt eldre historie, nemlig rester etter diverse kriger med tilhørende bunkerser, skyteskår, trafikkhindre og sånt. Og bildene Raymond tok inni et par av de bekreftet for Lisa og meg hvorfor vi ikke gikk inn. Fytte æsj så mye edderkopper!

Her er en litt uklar Raymond i ferd med å utøve silly walks:

Imens Lisa og jeg fornøyde venter utenfor:

16 funn og 1 DNF, herlig selskap, nydelig vær, en helt perfekt lørdag!

Jeg feiret med et event

Jeg feiret med et event

45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.

Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:

Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 :)

Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:

Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!

I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake :) Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige ;)

Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke ;)

En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3

Event og gult område

Event og gult område

I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:

Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!

Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:

Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:

Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3

En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!

Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:

Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:

Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p

Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:

Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!

Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk :D

Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:

(da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )

Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:

Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:

Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:

Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.

Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:

Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p

Kjøretur i kjøligere vær

Kjøretur i kjøligere vær

Hadde noen sagt til meg for 4 måneder siden at jeg skulle synes 24-25 grader var kjølig, hadde jeg ledd høyt! Men i dag har det vært rundt den temperaturen, og ja, det er varmt, men det føles som en befrielse etter 3 måneder med 30 grader!

Jeg har ingen planer om å sitte inne hver eneste dag de få dagene som er igjen av ferien min, og siden det var meldt litt kjøligere pluss litt vind i dag, ville jeg ha med Nairo. Så jeg fant en kjøretur jeg kunne ta utifra cachekartet mitt, og der var det også to ytterst små turer Nairo kunne være med og gå. Så da dro vi mot Ed i formiddag, og første stopp var Eds kyrka:

En relativt stor kirke til å være i en liten by/tettsted, veldig fin!

Neste stopp var en mystery. Jupp, en mystery ;) Rett og slett en rekke med puslespill som måtte legges for å få sluttkoordinatene.

Så var det dagens første tur for Nairo, en runde rundt et lite tjern som heter Timmertjärn. Synes det var litt vanskelig å finne parkering til tross for parkeringskoordinater, rett og slett fordi de lå på parkeringsplassene til et boligfelt. Men jeg fant meg et hjørne og tok Nairo ut av bilen. Han hoppet rett ut i et buskas og fikk frødd seg:

Og jeg er sikker på at han fremdeles har frø her og der på kroppen ;)

Runden var ikke på mange hundre meterne, og ser vi bort ifra alle maurene, var det en veldig fin runde:

Cachen slet jeg litt med å finne, fikk GZ på feil side av stien. Og det var, som sagt, maur over alt, så det gjaldt å ikke stå stille for lenge ad gangen.

Neste var en tradisjonell med høy D-rating. Jeg hadde ikke tenkt å stoppe ved den, synes det er greit å være flere når de tilsynelatende er vanskelige, men jeg fant løsningen veldig kjapt, og er strålende fornøyd med det :)

Et lite TB-hotell var neste stopp, og denne trodde jeg skulle være et sånt 2-minutters stopp. Men nei, jeg fant ikke noe cache. Fulgte hintet og jobbet meg utover fra der jeg fikk GZ, og var i ferd med å gi opp da jeg tittet et sted jeg ikke hadde sett før. Og joda, der var boksen, jeg fikk 15 meter off. Men fint var det her!

Det var nok et kjapt stopp på neste cache, og denne varianten av et fuglehus var så søt at jeg bare måtte gi bort et favorittpoeng :)

Riksrøyser er alltid moro å få med seg, og her var det ikke lange gåturen, så Nairo ble med. Cachen ble funnet uten de minste problemer, og riksrøys #5 ble beundret:

Vegetasjonen bak røysa skjuler et lite vann.

Siste stopp for i dag var en kjapp cache på et skilt, som jeg nesten ikke rakk opp til. Men det er jo ikke noe unormalt når det gjelder meg og skilt :p

Tror det blir hjemmedag i morgen, kanskje få vasket noen av Nairos tepper og pledd? Usj, det er snart slutt på ferie :(

Med og uten hjelp

Med og uten hjelp

Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).

Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!

Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:

Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.

Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:

Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!

Denne helgens geocaching

Denne helgens geocaching

Jeg prøver å få fylt tomme datoer i datomatrisen når jeg har mulighet, og om fredag hadde jeg en tom dato. Det var stekvarmt, og jeg har ingen park&grabs jeg ikke har tatt på vei hjem fra jobb. Men for ikke lenge siden kom det en superenkel multi i festningen, så det ble en kjapp stopp for å logge den. Vel, den kjappe stoppen kunne ha vært kjappere hvis jeg hadde cachet med GPS’en, for jeg surret litt der jeg gikk med mobilen. Men jeg fulgte magefølelsen, og da begynte også mobilen å samarbeide, heldigvis.

Alle de lange trailene i Rakkestadfjella skal arkiveres, dessverre. Så i går hadde jeg lyst til å få tatt noe av det jeg manglet der oppe, og spurte for et par dager siden i en av gruppene på Facebook om det var noen som hadde lyst til å være med. Ei dame var klar som bare dét, og jeg hentet henne på morgenen og satt kursen nordover. Den opprinnelige planen var å ta en runde helt nord blant trailene (mye er allerede arkivert), men jeg hadde ikke fått med meg at bommen vi måtte gjennom bare tok poletter. Dermed var det bråstopp. Heldigvis hadde jeg en plan B, så vi kjørte helt sør blant trailene, parkerte bilen og la i vei. Nairo var med. Jeg var dog veldig usikker på om jeg burde tatt han med, for det var meldt varmt, og det er lite vann å kjøle seg ned i nå i denne varmen. Så jeg tok med over 4 liter vann i ryggsekken og satset på at det skulle gå bra.

Det tok ikke lang tid før vi faktisk kom til et vann, men det var umulig for Nairo å komme seg ned til det:

Vannliljer var det også her:

Stort sett lå cachene som perler på en snor, og kilometerne gikk radig unna. Men vi tok oss mange småpauser for å få i oss vann, og ikke minst å få vann i Nairo. I en litt lengre pause fikk han en dentastix, da la han seg i en uttørket grøft og spiste:

Antagelig var det litt kjølig i bakken.

En av cachene lå i en festlig fjellsprekk, det ser jo ut som om fjellet er stablet dit manuelt:

Vi svingte så av denne trailen og gikk inn på en kort trail vestover. Der møtte vi fort en fin, nylaget bro:

Og en ett år gammel gapahuk:

Med en fin bålplass:

Det var et vann til høyre for bildet over, men det var det ikke mye igjen av nå.

Nairo klarte også å legge seg ned litt her:

Så kom vi inn på en del av den ene trailen som jeg har gått tidligere. Hun jeg gikk sammen med hadde ikke tatt disse, men det var fryktelig varmt og vi var slitne, så hun sa det var greit at vi bare gikk forbi disse og ned til bilen igjen. 5 km transportetappe, men jeg må si det gjorde litt vondt i sjela mi å vite at vi gikk forbi masse cacher hun kunne logget.

Det sto igjen 3 park&grabs jeg ikke hadde tatt tidligere, som vi tok på vei til bilen. Og Nairo fikk endelig kjølt seg ned litt, han bare sto helt stille og nøt:

12 kilometer gåing, 31 nye funn. Slettes ikke dårlig på en veldig varm dag, men det var en fin tur i strålende godt og trivelig selskap. Takk for turen!

For en stund siden var jo Lisa, Raymond og jeg på tortur-tur og måtte DNF’e en cache. Vi har i ettertid fått et hint fra CO, så i dag ville vi gjøre et nytt forsøk. Opp i høyden, over kampesteiner:

Jeg skal ikke påstå at det ble veldig lett, selv med et hint fra CO, men det ble helt klart lettere, og så glade ser 3 cachere ut når man har funnet en 4,5/4,5:

De andre cachene i denne trailen inn mot den vi fant i dag har Lisa funnet tidligere. Raymond og jeg har ikke funnet de, så Lisa tok seg tid til å være veiviser (og til tider bittelitt villeder ;) ). Sandtak er ekstremt tungt å gå i!

Og ikke mindre enn to ganger måtte vi forsere disse bakkene som gjør at man tar ett skritt frem og to tilbake, sånn føles det ihvertfall:

Det hjalp selvsagt ikke at det var stekvarmt i dag også…

En av cachene skulle kunne tas ved å bøye ei bjørk, men denne bjørka har vokst seg stor og sterk, så Raymond klatret opp i nabograna og logget derfra istedenfor:

Raymond og jeg forlot så Lisa, hun dro hjem og vi dro for å besøke en cachekompis som skulle gi bort noen fuglekasser. På vei dit stoppet vi for å logge en av hans finurlige cacher, og så var det  til gårsplassen hans. Men der var ingen hjemme, og det sto ingen fuglekasser på utsiden av garasjen, som han hadde sagt. Jeg hadde spøkt med at vi kanskje kom til å få problemer med å finne frem, at vi kanskje måtte DNF’e eller bruke hjelpemiddelet “ring en venn” (dvs ring CO), og det var nettopp dette jeg måtte gjøre. Han beklaget så mye, ringte til sin frue, og hun var hjemme på 10 minutter. Og Raymond og jeg fikk fuglekasser :)

7 funn i dag, hvorav to av de ga meg nye funn på D/T-matrisen, så jeg er superfornøyd med helgen, selv om den har vært ille varm.

Frivillig tortur

Frivillig tortur

På en helt vanlig søndag velger man frivillig å stå opp halv seks på morgenen, for å cache. Høl i hue og helt på trynet, spør du meg. Men så må man jo være litt gal for å holde på med denne cachingen. Og som om det ikke var nok, så var det cacher med høy D/T-rating som sto på planen. Enda mer høl i hue, og tortur på flere nivåer. Joda, selvsagt er det helt frivillig. Dette er cacher jeg aldri i livet ville prøvd meg på alene, og jeg har ikke blitt plaget av å se at de har vært grønne på kartet mitt. Så egentlig kunne jeg holdt meg hjemme og kost meg med en stille og rolig morgen.

Istedenfor ble det en rimelig hektisk halvannen time hjemme før jeg satt meg i bilen og kjørte til avtalt møtested, bare et par-tre minutter forsinket. Der ventet Raymond og Lisa på meg, og siden jeg visste at det var krevende terreng vi skulle i, lot jeg Nairo være i bilen.

Raymond og jeg fikk logget to cacher på vei inn til den første utfordringen, og der var det helt klart fin utsikt:

Lisa og Raymond gjør seg klare og lurer på hvordan vi skal angripe torturområdet:

For det er virkelig tortur å lete i sånt som dette:

Man må være sikker på hvor man setter beina, man skal gjerne lete innunder og innimellom og bortimellom, og man blir ofte stående med rumpa høyere enn hodet. Man krabber og kryper og åler seg frem, og får vondt både her og der.

Men etter en times tid kunne Raymond triumferende løfte frem cachen, og vi var strålende fornøyde alle tre!

Så var det videre til neste utfordring, som helt klart var verre enn den første. Allikevel lavere i både D og T. Men på sted nummer to var det mye mørkere, våtere og generelt mer utrivelig å lete, vanskeligere å finne fotfeste, og større hulrom å lete i. Noe Lisa viser et godt eksempel på her:

Og Raymond var også flink til å utforske de litt mer utilgjengelige delene av området, ser dere han?

Han ligger flatt på ryggen på den lyse steinblokka midt i bildet, og har den gråspraglete blokka rett over seg.

Etter en times tid ga jeg opp og returnerte til Nairo, imens Lisa og Raymond fortsatte letingen. Nairo og jeg gikk til starten på trailen, fant en cache, DNF’et en annen og hoppet over flere. Det begynte å bli varmt, og jeg var sliten og sulten, så jeg ville hjem.

Møtte Lisa og Raymond idet de skulle dra, de hadde ikke funnet den jeg forlot. Men for meg ble det 4 funn i dag, hvorav den ene altså var en skikkelig vriompeis, som ikke bare torturerte meg med frustrasjon over mange potensielle gjemmesteder, men også med skrubbsår både her og der som kommer til å utvikle seg til fine blåmerker om ikke lenge. Kanskje jeg skulle cache oftere på steder som dette, for å slippe å bruke selvbruning på beina? ;)

Läckö-Kinnekulle-event og fantastiske Hindens rev!

Läckö-Kinnekulle-event og fantastiske Hindens rev!

Tror dere ikke jeg har blitt dårlig igjen! Eller, egentlig ble jeg jo aldri frisk fra den runden som startet fredagen før påskeuka, så det er vel mer riktig å si at jeg har blitt dårligere. Om fredag ble jeg tettere enn vanlig, med dotter i både nesa og ørene og hodet. MEN! Det skulle ikke få legge noen demper på lørdagen, for denne lørdagen har jeg gledet meg til lenge!

Det var nemlig tid for det årlige eventet Läckö-Kinnekulle i Lidköping, på sørenden av innsjøen Vänerns bredd. Og dit skulle Lisa og jeg, det var bestemt og skrevet i stein for mange uker siden. Så med febernedsettende innabords kjørte jeg hjemmefra halv syv, og ramlet rett inn i et tåkehav som sola snart skulle fjerne:

For vi fikk et fantastisk vær i går, det kommer dere ikke til å ha noen problemer med å se på bilderaset som kommer i dette innlegget :)

Mesteparten av kjøreturen til Lidköping var transportetappe, men noen stopp ble det selvsagt ;) Blant annet på en rasteplass som kan skilte med intet mindre enn et fly som severdighet:

Og at man får se mye rart og pussig når man cacher, er det ingen tvil om. For eksempel en plog, av alle ting:

Det ble en del kirker i går, og jeg må si at dette var en av de mer snodige og ikke minst vakre kirkene jeg noen sinne har sett, nemlig Håle Tängs kyrka:

Eventplassen var en skole, og vi hadde ingen problemer med å finne frem:

Det var godt skiltet både ute og inne, lett registrere seg og hente forhåndsbestilte ting, lett å finne cachebutikken, forelesningsrommene hvis man hadde meldt seg på slikt, og lett å finne loggboka. For er man på en skole, er det logisk hva som skal brukes som loggbok:

Vi fikk også en goodiebag, veldig koselig!

Vi ble ikke så lenge på eventet, Lisa hadde sett seg ut en trail hun hadde veldig lyst til å gå. Og siden jeg hadde bestemt meg for å ikke la forkjølelsen være til hinder for noe, ble jeg selvsagt med. På vei dit ble det noen stopp til, blant annet ved en gammel og utrolig vakker vindmølle:

Og noen kirker til, men så var vi fremme ved Hindens rev:

Og er det noe jeg anbefaler dere, så er det å ta en nærmere titt på dette området/denne cachetrailen og dra dit hvis dere har mulighet. For dette kommer helt klart opp på min topp 10 liste over cacheopplevelser!

Vi gikk hele veien ut uten å logge en eneste cache, vi ville cache oss tilbake til bilen. Derfor ble det enklere å ta bilder på vei ut, og for en utsikt!

Det var flere ganger jeg glemte at det var en innsjø vi gikk langs og faktisk var på vei ut i, for Vänern er så stor at det er lett å innbille seg at det er hav.

Stien var stort sett fin skogssti, med noen partier med småstein:

Denne spesielle bygningen måtte vi også forbi:

Jeg tok meg ikke tid til å lese så mye om den, men vi måtte jo signere gjesteboka:

Og etter ca 4 km var vi der ute. Helt ytterst ved det som virket som verdens ende:

Altså, jeg har sett land ende i vann før, men siden denne biten land vi gikk på var så smal, så ble det helt spesielt. Og jeg vet ikke om dere klarer å se det på neste bilde, men bølgene rullet inn mot land fra hver sin side:

Så i likhet med at land dannet en trekant eller en spiss ytterst, så dannet også bølgene det. Helt fantastisk fascinerende!

Lykkelig Lisa:

Og vi kunne som sagt ikke bedt om bedre vær. Angret veldig på at jeg ikke hadde tatt med speilreflekskameraet, men jeg skal ta med meg Eileif og Nairo hit en vakker dag, og da blir det enda mer bilder. Men noen bra bilder får jeg til med kompaktkameraet også:

Det ble noen pauser her og der mens vi cachet oss tilbake mot bilen, og jeg rakk knapt å legge kameraet ned i lomma:

Fremdeles veldig lykkelig Lisa:

Dette er et naturreservat, og da lar man jo alt av vegetasjon være i fred. Dette treet så like mye dødt ut som levende, og jeg synes det var veldig vakkert!

Det var helt klart på tide med middag når vi var ferdige med turen, så vi kjørte rett tilbake til Lidköping sentrum og fant fort en BurgerKing. Nam!!!

Vi bestemte oss så for å sette kursen hjemover, med noen få stopp der det passet seg. Det passet seg veldig godt med S:t Nicolai kyrka i sentrum, en vakker og stor kirke med en veldig finurlig cache:

Til og med steinleggingen på fortauene var vakker her!

Sola fulgte oss hjemover også, og to trøtte, slitne, fornøyde og fnisete jenter hadde sola midt i ansiktet i lengre tid:

Og Uddevallabron var også vakker i solnedgang:

16 timer etter at jeg forlot gårdsplassen var jeg tilbake i den. Dønn sliten, men ekstremt fornøyd etter en fantastisk og nesten ubeskrivelig dag. Selvsagt veldig, veldig fornøyd med 44 nye funn, men turen ut på Hindens rev kommer uten tvil til å stå igjen som den mest fantastiske cacheopplevelsen på lenge. Og hvis man ser bort ifra at jeg var tettere enn det jeg normalt er, så var hele dagen på alle måter helt perfekt, med nydelig vær, herlig selskap med skravling og latter, så og si bare godt vedlikeholdte cacher, og koselige møter med andre cachere både på eventet og ute ved cacher. Snakk om å få ladet batteriene!

Fra Hogdal til Dynekilen og tilbake

Fra Hogdal til Dynekilen og tilbake

Mellom Hogdal og Dynekilen (mellom Strömstad og Nordby) ligger det en liten cachetrail. Jeg har lest litt logger siden de kom ut, og har sett at selv garvede cachere har hatt problemer med noen av cachene, så jeg har ikke hatt den runden høyt oppe på min må ta-liste. Men i går hadde Eileif og jeg lyst til å gå en tur sammen, og fordi vi fremdeles hoster på oss både magemuskler og brokk, ville vi ikke gå noen tung og lang runde. I tillegg var gårsdagen en tom dato i cachekalenderen min, så jeg fant ut at vi kunne gå denne runden, og om jeg bare fant én cache, så var det helt greit.

Den første delen av turen var ikke stort å skryte av. Fin skogsvei, ja så absolutt, men den ligger få meter fra E6, så bråket fra trafikken sto for det meste av underholdningen. Men cacher fant jeg, så jeg var fornøyd uansett.

Fra Dynekilen og opp igjen til Hogdal var det en drøm å gå. Bare se her:

Heldigvis trengte vi ikke å gå over denne brua, og ikke hadde noen av oss gått over den nå heller, da den mangler planker på midten:

Men jeg håper noen reparerer den en vakker dag, for det hadde vært moro å sett hvordan det ser ut på den lille øya. Hvis jeg tør å gå over, da…

Nairo koste seg i finværet:

Og det gjorde jaggu vi tobeinte også, selv om de to små bakkene vi måtte opp nesten tok knekken på oss.

Infoskilt er alltid moro å lese:

Herlighet så vakkert det er, selv med is på fjorden!

Jeg er ikke helt sikker på hva de ser etter, men fine er de der de står <3

Nairo var tørst, så han gnagde i vei på isen:

Kan ikke tenke meg det var veldig godt, blanding av snø og brakkvann ;)

Selv om vi fulgte cacher, så er det også kjekt med skilt:

Trailen besto av 13 cacher, hvor jeg fant 9, DNF’et 3 og hoppet over 1 som ingen hadde funnet på veldig lenge. I tillegg lå det en annen cache like ved parkeringen, så det ble 10 funn i går. Veldig fornøyd! Det betyr at jeg for første gang siden jeg startet med caching hadde over 100 funn i løpet av en måned, i min lille verden er det helt vanvittig!
I tillegg har jeg så langt i år funnet flere cacher enn jeg fant noen av de 5 første årene, så ikke vet jeg hvordan resten av året kommer til å gå, men det virker som om det kan bli et rekordår på mange måter. Moro!