• Ravnsjø rundt

    Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.

    Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:

    Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.

    Det var satt ut en benk ved dette skiltet:

    Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.

    Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:

    Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:

    Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.

    Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.

    (leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)

    Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:

    Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:

    Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:

    Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.

    Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:

    Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:

    Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3

    Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:

    Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.

    Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.

    Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:

    Veldig fint med bro ut til leirstedet:

    Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:

    Og to fine gapahuker med bålplasser:

    “Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂

    Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:

    Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.

    Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂

    Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂

  • Challenges i Moss og Våler

    I april i år tok jeg turen til Askim og fant en cache eller to der. Det tok altså over 10 år med caching før jeg klarte å fullføre det å ta en cache i alle kommunene i Østfold. Det gjorde at jeg ble kvalifisert til å ta en challenge-cache i Moss/Våler-området, en cache jeg var redd for kom til å bli arkivert ved årsskiftet 2019-2020, da Østfold sluttet å eksistere som fylke (ihvertfall på papiret). Men cachen ble ikke arkivert, og høyt på lista mi siden funnet i Askim har det derfor stått en tur til Moss/Våler for å logge den. Så de siste dagene har jeg planlagt litt og laget en liste på project-gc over andre challenges i området som jeg også var kvalifisert til, og selvsagt noen andre cacher samtidig, og i går tok jeg turen.

    Da jeg sjekket værvarselet om fredag, var det ikke meldt regn. Overskyet, ja, men ikke regn. Jeg fikk regn store deler av bilturen innover, og litt imens jeg var ute og gikk, men allikevel vil jeg ikke påstå det var noe dårlig vær. Jeg måtte til og med ta av meg jakka, det ble til tider varmt.

    Jeg startet turen med en Letterbox, så kjørte jeg og tok den første challengen i en liten gåtur. Den neste challengen fant jeg ikke, men jeg var så nært hus at jeg turte ikke lete ordentlig. Tenkte jeg kunne prøve igjen etterpå, da jeg måtte gå forbi den. Fant så parkering og den neste cachen, og så var det ut på gåtur:

    Denne runden befinner seg like bak Mosseporten senter, og jeg hadde ingen anelse om at det fantes et så fint turområde der. Helt tydelig at det var mye å se her, ihvertfall basert på alle skiltene jeg gikk forbi:

    Og enda mer skilt:

    Gjennom hele dagen var det flere challengecacher jeg gikk forbi, fordi jeg ikke kvalifiserer for de. De fleste ville kanskje “note” de og logge de når de er kvalifisert, men jeg liker ikke å gjøre det. Hvis jeg da logger med den datoen jeg fysisk fant boksen, så blir det surr i rekkefølgen på alle cachene jeg har tatt etterpå. Og hvis jeg logger med den datoen jeg ble kvalifisert, kan det lett bli til at jeg får en ekstremt lang avstand mellom to loggede cacher den dagen (tenk hvis jeg er på ferie i Australia og samme dag logger en challenge i Moss). Derfor velger jeg å ikke “note”, og heller finne de når jeg først er kvalifisert. Hvordan andre velger å gjøre det er meg knekkende likegyldig 🙂

    Deler av runden gikk på asfaltert skiløype/sykkelløype, og da gikk jeg også forbi en riktig så koselig rasteplass med gapahuk og grill og alt:

    Den jeg ikke fant på første forsøk, fant jeg heller ikke på andre forsøk. Den er helt sikkert der, men det var vemmelig å lete…

    Så kjørte jeg et stykke, parkerte på en stor parkeringsplass med mange biler, og gikk et par kilometer til på asfalt:

    Så hadde jeg planlagt en runde med kjøring, men som vanlig på cachetur gikk tiden altfor fort fra meg, og jeg ville ikke sent hjem. Derfor ble det noen utvalgte stopp på 3 tradisjonelle og 1 mystery (som jeg har løst helt selv!), før jeg kom frem til Våler kirke. Må liksom innom en kirke når jeg er på cachetur 😉

    Det mest imponerende med denne kirken var hverken utseendet eller størrelsen, men alderen. Bygget rundt 1150!:

    Så snudde jeg og kjørte tilbake samme vei som jeg kom, hvor jeg da fikk stoppet ved den challengen som gjorde at jeg tok turen hit i første omgang; Østfold rundt:

    Det var ikke så lett å finne parkeringsplass hverken ved denne eller de andre jeg var kvalifisert for langs denne veien siden de bygger gang- og sykkelvei her, og det jeg vil tro var naturlige lommer langs veien har blitt fjernet. Så det ble et stykke gåing her også, men det var det verdt!

    En stopp til ved en large-cache (er lenge mellom hver gang jeg får logget så store cacher), og så var det rett hjem. Eller, nesten rett hjem. For Eileif jobbet ettermiddag og jeg måtte ha middag, og den frosne fried rice-posen i fryseren fristet ikke. En tur innom Sakrua Sushi fristet veldig 😉

    Så det ble altså 24 funn, fordelt på 1 letterboks, 5 tradisjonelle og 18 mystery (17 av disse var challenges), og det er jeg utrolig fornøyd med! Sa til meg selv på forhånd at av de 31 cachene jeg har i GPS’en, så skal jeg være glad hvis jeg kommer opp i 20 funn. Så ble det mer enn det!

    Og så litt tanker, avslutningsvis. Helt siden Lisa og jeg begynte å cache sammen, har jeg synes det har vært helt forferdelig kjedelig å cache alene. Etter at koronapandemien kom over oss har jeg til en viss grad vært nødt til å cache alene, og det av helt forståelige grunner. Og på den ene siden savner jeg så inderlig å cache sammen med andre, det er noe i at delt glede er dobbel glede. På den andre siden var gårsdagen helt herlig, helt alene. Jeg kunne gå i mitt eget tempo uten å få dårlig samvittighet av at jeg sinker de andre. Jeg kunne hoppe over cacher, jeg kunne gå dit jeg ville, jeg kunne snu bilen hjemover da jeg hadde lyst. Og den turen jeg hadde i går, med både gåing og kjøring, hadde ikke fungert hvis man samtidig skulle holde minst en meters avstand, for det er fryktelig upraktisk å skulle finne parkeringsplass til flere biler på små avstikkere. Selvfølgelig gleder jeg meg ekstremt til man ikke trenger å holde avstand. Samtidig skjønte jeg i går at det kan være en fordel for meg å av og til ta sånne turer alene.