• Overraskende stor på en liten plass

    Jeg har ikke cachet i september…ikke et eneste funn…så det måtte jeg bare gjøre noe med i går. Det var meldt helt ok vær, lettskyet og en hel del vind, så jeg fant ut at en kombinert tur var helt ok. Så jeg kjørte over til Sverige, jeg hadde sett meg ut en kjørerunde som innebar en liten gåtur og ellers park & grabs, hovedsaklig i området sør for Bäckefors og videre sørvest.

    Første stopp var også hvor gåturen var. En klynge med 15 cacher hvorav 12 var en trail. Fant en perfekt parkeringsplass, og fant også ut hvordan jeg best mulig kunne gå til 14 av disse for å bruke minst mulig tid. Fikk en veldig fin gåtur på fine grusveier, og alle cachene dukket opp som perler på en snor. Den siste i trailen var det såpass langt til at jeg lot den være så lenge, og gikk for de andre som ikke var en del av trailen før jeg satt meg i bilen og kjørte til den siste. Tror jeg brukte halvannen time på dette, veldig fint!

    Kom meg ned til Högsäter, og etter en kjapp rasteplasscache ville jeg ha med meg kirken. Og den skuffet ikke! Vi snakker om et lite tettsted (som for 9 år siden hadde såvidt over 700 innbyggere), men her har de ikke på noen som helst måte tatt hensyn til størrelsen på tettstedet da de bygde kirken. Som overskriften sier: den var overraskende stor!

    Nå var jeg jo alene, så det er vanskelig å ta bilde av noe for å få er perspektiv på hvor stor kirken er. Men vi vet jo at kirkedører pleier å være store, og når dere ser på den grønne døra, ser den jo ut som noe på en lekestue. Eller på trærne til venstre. Himmel og hav, for et massivt bygg!

    Og se på taket:

    Til og med taket var gjennomtenkt! Nei, dette var en av de mest imponerende kirkene jeg har sett, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å titte mer. Men prioriteringen i går var cacher, så jeg måtte videre.

    Jeg fikk aldri utdelt flaggstangfrø da jeg vokste opp, så for å informere dere som ikke har sett meg “in person”: jeg er 158 cm lav. Så det kom ikke som noen overraskelse på meg i går at jeg kom til en typisk park & grab-cache som var en PET nedi et skiltrør, som jeg ikke rakk opp til. Av og til rekker jeg opp til ståltråden cachen er festet i, den er gjerne brettet over kanten på røret. Men i de tilfellene er det ofte jeg ikke får cachen ut av røret, for jeg får ikke hånda høyt nok over røret. For en stund siden kjøpte Eileif noe til meg som jeg fikk tatt i bruk for første gang i går, og det funket:

    Det eneste problemet er at “fiskestanga” er veldig bøyelig, så det var vanskelig å manøvrere den for å få cachen på plass. Men det kan antagelig litt ståltråd og litt gaffateip fikse.

    Mot slutten av dagen kom det noen skikkelige regnbyger, så det var flere cacher jeg hoppet over. Den siste cachen var ved en liten rasteplass, så liten at det egentlig kanskje ikke kan kalles rasteplass:

    Men selv med det dårlige været (regnet ga seg lenge nok til at jeg fikk funnet cachen, signert og replassert), var det fantastisk vakkert der! Fatter ikke hvorfor ingen tidligere finnere har gitt denne et eneste favorittpoeng i løpet av de 2 årene den har vært aktiv! Så det ble et favorittpoeng fra meg, før jeg dro hjem. 5 timer på veien og 20 funn er kanskje ikke den beste statistikken, men jeg er superfornøyd. Og nå satser jeg på caching de to gjenværende lørdagene i september, og selv om jeg kanskje ikke kommer opp i så mange funn som jeg burde hatt, så fortsetter jeg ufortrødent videre mot målet mitt. Fremdeles noen måneder igjen på å klare det 🙂

  • Triks ved overføring av cacher til GPS

    For 10 måneder siden skrev jeg dette innlegget om hvordan å overføre cacher til GPS ved å bruke den virtuelle GPS’en og kartsammenligning på project-gc.com. Jeg har fått et par takk via sosiale medier for å ha skrevet det innlegget, så det har ihvertfall vært til hjelp for noen. Jeg mener fremdeles at det er den beste måten å overføre cacher på for meg.

    For ikke så lenge siden ble det spurt etter fremgangsmåten i en Geocaching-gruppe på Facebook. Jeg delte linken til innlegget, og noen timer senere får jeg en henvendelse fra vedkommende via Messenger. Da ble jeg gjort oppmerksom på et skikkelig bra triks, som gjør det enda enklere å få med seg flere kommuner (og jaggu også flere fylker) enn det jeg har beskrevet ganske langt ned i det opprinnelige innlegget.

    Når du har kommet deg inn på kartsammenligning, trykker du aller først på knappen jeg har merket med rød sirkel her:

    Da blir nedtrekksmenyene ikke lenger nedtrekksmenyer men “åpne valgbokser”, og da kan magien starte!

    La oss si at jeg vil cache i både Moss og Horten på en dagstur. Moss ligger jo i Østfold, Horten i Vestfold. Dermed klikker jeg på Vestfold, holder knappen Ctrl (antagelig nederst til venstre på tastaturet ditt) nede, klikker så på Østfold og slipper så knappen Ctrl. Da får jeg i neste boks opp alle kommunene i begge fylkene, og kan gjøre det samme der. Klikke på Moss, holde knappen Ctrl nede, klikke på Horten, slippe knappen Ctrl. Da ser det sånn ut:

    Når jeg da trykker på Filtrer, får jeg opp kart og liste over alle cachene jeg ikke har tatt i de to kommunene:

    Så kan jeg fortsette som i det opprinnelige innlegget, med å zoome inn og tegne rundt de jeg vil ha med eller bare klikke de inn i den virtuelle GPS’en og lage gpx-fil. Helt genialt, og veldig fint f.eks. på trailer som krysser både kommunegrenser og fylkesgrenser. Husk at du ikke MÅ velge to fylker, du kan også fint velge to eller flere kommuner i samme fylke.

    Takk for tipset til vedkommende som trengte hjelp og som dermed også hjalp meg! Jeg har lagt ut link til det opprinnelige innlegget under toppmenyen Turer og geocaching, og der kommer også dette innlegget til å havne.

  • Tilbake i Varteig

    På grunn av krav fra grunneiere i Varteig har det den siste uka blitt massearkivert cacher i det området. Men ikke alle har blitt borte og skal heller ikke bort, så i går dro Raymond og jeg dit for å få tatt så mange vi klarte av de vi har igjen. Noen manglet vi begge, noen hadde han tatt og ikke jeg, og omvendt.

    Som vanlig var jeg litt tidlig ute på avtalt møtested:

    Vi dro først til et område vi har vært i tidligere, men denne gangen fra en ny vinkel. Den første delen av denne gåturen gikk i veldig bløtt terreng. Jeg var ikke klar over hvor bløtt det faktisk var, så jeg hadde valgt helt feil fottøy og startet turen med å bli skikkelig våt i beina. Forsåvidt avsluttet jeg den gåturen med å bli våt i beina også, siden vi gikk samme vei tilbake.

    Men når vi først kom til tørt underlag, var det veldig fint der:

    Innerst på denne gåturen lå en cache vi måtte DNF’e sist vi var der. Denne gangen ble den funnet uten de minste problemer, og vi kunne heller ta oss noen minutters pause og beundre naturen:

    På vei tilbake til bilen ble jeg oppmerksom på et tre som hadde fått leietakere:

    Jeg skjønner at dette er passopp, men det var utrolig moro å se så mye sopp samlet på ett sted!

    Neste gåtur ble en kilometer langs Inga-leden:

    Et veldig fint område med idylliske gårder og fritidsboliger. Cachene var også enkle og greie, og vips så hadde vi gått den samme kilometeren tilbake til bilen.

    Avslutningsvis ble det noen park & grabs langs veien tilbake mot Sarpsborg. Totalt ble det 23 funn på meg, og det doblet nesten antallet funn for meg i august. August har vært en bemerkelsesverdig stille cachemåned for meg, og jeg ligger nå langt bak det uuttalte målet jeg har. Nei, jeg har ikke gitt opp, det er fremdeles fullt mulig å klare det, men det hadde vært litt enklere om jeg hadde hatt noen flere funn i august. Jeg får heller prøve å trå til litt mer nå i september 🙂

  • Endelig på tur igjen!

    Det er lenge mellom hver gang Raymond, Lisa og jeg kommer oss på tur for tiden. Vi har hatt sommerferie, og forpliktelser på hver vår kant gjør at det sjeldent blir tid for tur, men i går sto alle planeter på linje og vi kom oss ut!

    Elinborgskogen i Fredrikstad var målet. Lisa kjørte egen bil inn, jeg kjørte til parkeringshuset i Fredrikstad hvor Raymond ventet, så kjørte vi sammen inn og møtte Lisa. En liten stopp ved Elingård først, der denne søte bjørnen bodde:

    En virkelig staselig gård, her fra hagen:

    En liten allé:

    Eller; hvis jeg skal sammenligne med alléen på Rød Herregård i Halden, var denne på Elingård ganske stor.

    Så var det ut på tur i et nydelig sensommervær:

    Lisa og jeg var veldig enige i at om vi hadde hatt litt mer nybarberte legger, så hadde det helt klart vært på sin plass med shorts i går :p

    Cachene ble funnet uten store problemer, og med fare for å gjenta meg selv, så er det sånn jeg vil ha det på skogstur. Fokusere på turen og selskapet, ikke på å lete oss ihjel etter cacher.

    Tok oss en matpause ved dette lille tjernet:

    Vanskelig å se på bildet, men det var ganske mange vannliljer der, vakkert!

    Tilbake ved bilene, en liten selfie før vi skiltes:

    Lisa dro til andre avtaler, Raymond og jeg fortsatte med litt caching. En av de hadde ingen av oss tatt, de andre hadde Raymond tatt og dermed fikk jeg litt gratishjelp. En av de var Onsøy kirke:

    Hadde jeg tatt bilde på vei tilbake til bilen, hadde jeg fått med en vakker brud!

    Så kjørte Raymond meg tilbake til min bil, og jeg stoppet og tok en cache på vei hjem. Det var ikke en planlagt stopp, så jeg måtte cache med mobilen. Og jeg hater det like sterkt hver eneste gang, men jeg fant den heldigvis. Cachen altså. Mobilen vet jeg alltid hvor er 😉

    Det var skikkelig balsam for sjela og batterilading å komme seg ut på tur med disse to igjen! Jeg vet at disse lørdagsturene kommer til å fortsette å være sjeldne, så jeg får nyte de ekstra godt når de først skjer.

  • Bilferie 2019 – dag 3

    Mandag 29. juli: Dyranut/Tinnhølen – Halden

    Det blåste greit gjennom natta, men vi blåste ikke bort. Det kom et par skikkelige regnskurer, men vi var tørre inne i teltet. Og det kom et par tordenskrall, men ikke ble vi truffet av lynet og ikke satt Nairo igang med bjeffing, som han pleier å gjøre når det tordner hjemme. Kanskje vi skulle flytte i telt på permanent basis?

    Denne mandagen var altså min feriedag nummer 13, og dermed har alle feriedagene blitt dekket av blogginnlegg. Bortsett fra nummer 11 og 12, som jeg kort har skrevet om på Facebook-siden til bloggen.

    Vi tok en rolig morgen denne dagen. Eileif har tydelig ikke godt av å ligge i telt, så det var helt innafor å ta frem stormkjøkkenet og lage te og kaffe, få tatt seg litt mer enn en kattevask, og ikke stresse med å pakke sammen. Derfor ble ikke første cache for dagen logget før rundt klokka 11:

    Vi kom til Geilo og fant et parkeringshus, og da fant vi ut at det var kjølig nok til at Nairo kunne sitte bittelitt i bilen imens vi tok en kjapp shoppingrunde. Det ble ikke handlet mye, men akkurat denne klarte jeg ikke motstå:

    Jeg har ei rumpetaske fra før, men denne er mindre og lilla og kostet bare kr. 150,-, så den var fin å ta med seg 🙂

    Så tok vi av veien vi hadde kjørt på en stund og satt nesa i retning Kongsberg. Stoppet ved Geilo Kulturkyrkje:

    Alltid spennende med litt annerledes kirkebygg, selv om jeg må si at jeg liker de mer tradisjonelle, selv om de også har stor spennvidde i utseende.

    Vi tok en avstikker for å ta to cacher. Den første fant vi ikke noen god parkeringsplass ved, så den hoppet vi over, men den neste er jeg glad vi stoppet ved. Dette var en nedlagt kirkegård hvor de ivaretar en liten flekk av stedet ved hjelp av gjerder, port og en bauta:

    Den fikk et favorittpoeng av meg!

    Neste avstikker var opp til Imingfjell Turistheim:

    Her hadde vi også planer om en gåtur på vidda, men nok en gang satt Eileifs form en stopper for det. Så det ble bare en liten gåtur langs grusveien så Nairo fikk strekke på beina:

    Og mamma krevde en selfie av oss, så da fikk hun det:

    Som nevnt i et tidligere innlegg ble det en del kirker på denne turen. Uvdal stavkirke måtte vi innom:

    Her måtte vi betale for å komme på nært hold, noe vi ikke gadd, men vi fikk da et glimt av den allikevel.

    Vi var i Uvdal sentrum sånn cirka i tide for middag, og da vi fant en bensinstasjon som også solgte gatekjøkkenmat, var valget enkelt: fyll bensin og spis hamburger/biffsnadder:

    Neste kirke fascinerte mest på grunn av navnet:

    Skjønne kirke. Jeg forstår (skjønner :p ) at stedet heter Skjønne, men jeg synes nå det var litt artig allikevel 😉

    Nore stavkirke fikk også et besøk:

    Og så delte jeg ut nok et favorittpoeng til Numedalsbanen i Veggli:

    To togvogner brukt til selskapslokale i et lite sentrum. Moro!

    Vi stoppet også ved Flesberg stavkirke. Her så jeg at døra var åpen, så jeg listet meg inn og tok et bilde. Fant ut at jeg skulle liste meg gjennom de innerste dørene for å ta et ordentlig bilde, og plutselig er det noen som sier “Hei!” ved siden av meg. Jeg skvatt så ille at jeg nesten skrek! Men der var det altså ei hyggelig jente som satt og fortalte besøkende om kirken, og jeg ble siste besøk for dagen:

    Siste kirke på turen var Svene kirke:

    Et litt annerledes kirkebygg dette også, selv om det helt klart er mer tradisjonelt enn Geilo Kulturkyrkje.

    Vi nærmet oss Kongsberg, og jeg hadde sett meg ut en trail på 40 cacher pluss en bonus som jeg hadde lyst til å ta. Eileif hadde ikke lyst på en ny natt i telt, og siden klokka nå var over 17, var vi usikre på om vi skulle gå for trailen og komme sent hjem eller droppe trailen og dra rett hjem. Heldigvis for meg er Eileif veldig snill, så det ble trail. To av de ti første cachene hoppet vi over da jeg leste meg frem til at de sannsynligvis var borte og ikke var blitt erstattet av CO på de dagene som hadde gått siden jeg hadde skrevet ut turmalen fra cachetur.no. Og da vi kom til nummer 10 og oppdaget at den lå ved en fin liten rasteplass, bestemte vi oss for å ta en halvtimes pause der for å spise bittelitt og drikke litt kaffe og te:

    Og gi Nairo mat, selvsagt, som han ikke ville ha.

    Vi tok ti og ti cacher hver oss, og hele trailen gikk overraskende fort. Nummer 40 fant vi ikke, men bonusen ble funnet etter litt leting.

    Så hadde jeg lyst til å prøve på Norgesboksen i Kongsberg, men etter litt surring i sentrumsgatene uten å finne ut hvor vi kunne parkere i nærheten, droppet jeg hele boksen og vi satt kursen hjemover:

    Vi parkerte hjemme klokka 0030 tirsdag morgen, og hadde dermed vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Planen var jo 4-5 dager på tur, men siden det ikke ble noen gåturer på vidda, tok jo hele turen kortere tid også.

    Fasit for den siste dagen ble 49 funn og 1 DNF, og hvis jeg ikke har regnet feil, ble det totalt 75 funn og 3 DNF på hele turen. Veldig fornøyd! I tillegg kom jeg i mål med sommerens utfordring: Mystery at the Museum.

    Det var godt å komme seg bort litt, og det var veldig spennende å få vært på og sett Hardangervidda. Klart jeg gjerne skulle gått litt oppå der også, men sånn ble det ikke, og det er helt greit. Jeg synes vel det var litt mer stas å være litt lavere i terrenget og se bratte fjellsider, store fosser og fjordarmer, men som en helhet synes jeg årets bilferie var veldig fin. Moro å se en ny del av landet!

  • Bilferie 2019 – dag 2

    Søndag 28. juli: Haukelifjell – Dyranut/Tinnhølen

    Etter en ganske god natts søvn våknet vi tidlig (eller; jeg våknet tidlig og vekket Eileif), og dermed var vi tidlig tilbake på veien. Første cache for dagen ble tatt allerede før klokka halv åtte, og det tok heller ikke lang tid før vi svingte av E134 og inn på Rv13 nordover. Og et veldig naturlig stopp ble derfor Låtefoss:

    Cachen lå litt oppi lia, og på vei opp ble jeg oppmerksom på en foss på andre siden av veien, like imponerende som Låtefoss:

    Nå har jeg ikke tittet veldig nøye på cachekartet etter at vi kom hjem, men hvis jeg ikke husker helt feil har den fossen også en cache.

    Cachen til Låtefoss ble funnet, og jeg beveget meg så langt utpå kanten som jeg turte:

    Fysj, det var langt ned! Eileif var ikke helt klar over hvor jeg var (han ble igjen i bilen), så jeg måtte ringe han fra toppen der 😉

    Det ble flere stopp enn de jeg nevner her i bloggen, men en av stoppene ga oss utsikt til nok en foss:

    Og en annen stopp ga oss denne utsikten:

    Så stoppet vi ved Norsk vasskraft og industrimuseum. Vi tok oss ikke tid til noe museumsbesøk, i tillegg var det for varmt til å la Nairo sitte i bilen, men vi var innom resepsjonen/suvenirbutikken, og fikk kjøpt oss eplemost:

    Har faktisk ikke åpnet noen av de ennå, men jeg gleder meg til å smake.

    Vi fikk en DNF denne dagen også, men det gjorde egentlig ingenting for det var selvbetjeningssalg av moreller der. Og er man i Hardanger-traktene, må man jo kjøpe moreller!

    Som nevnt, ble det en del kirker på denne turen. Her er utsikt fra Ullensvang kirke, har du sett noe så vakkert?

    Det holdt på å bli en DNF i Kinsarvik også, men jeg ga meg ikke og fant den heldigvis:

    Måtte ta en stopp ved Hardangerbrua, selv om vi ikke skulle kjøre over den, vi skulle over på Rv7:

    Og så kom vi til Eidfjord. Jeg kunne vist et bilde av det staselige hotellet der, eller utsikten fra hotellet, men her bare må jeg vise de håndlagede tre-varmerene:

    Vi kjørte forbi de på vei inn i sentrum, så jeg gikk en omvei bare for å få tatt bildet :p

    Vøringsfossen var et obligatorisk stopp. Jeg ga opp å finne cachen ved rasteplassen, men jeg gikk ned veien for å få tatt et bilde derfra:

    Så kjørte vi opp til hovedplatået, og da ble Eileif også med ut. Cachen ble funnet uten problemer, og så tuslet vi bort for å få panoramautsikt til fossen. Jeg slet noe veldig med høyden, men klarte å få knipset noen få bilder uten å få med gjerdet:

    Eileif tok en kjapp titt, og så holdt han seg på trygg grunn 😉

    En tur innom suvenirbutikken resulterte i caps til Eileif og kjøleskapsmagnet til meg:

    Vi kjørte innom Sysendammen:

    En massiv demning vi kunne ha gått over hvis vi ville, men det ville vi ikke :p

    Smått om senn kom vi oss til Dyranut, og førsteprioritet var å finne cachen:

    Da det var unnagjort, og med vissheten om at vi snart skulle ta av denne veien, bestemte vi oss for å spise middag på Dyranut. Veldig gode kjøttkaker, og veldig mye mat!

    Vi kjørte inn til vannet Tinnhølen:

    Planen var å gå en time eller to innover vidda herfra, men Eileif hadde såpass med smerter i leddene at han ville droppe det. Derfor kjørte vi sakte tilbake imens vi tittet etter teltplass. For selv om klokka langt ifra var leggedags, så ville vi ha en natt på vidda, og det var mange som tenkte som oss. Telt og bobiler hele veien, men god plass imellom alle. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant en fin plass:

    Og det tok ikke lang tid å sette opp teltet heller:

    Vi skal ikke påberope oss å være drevne i telting, men det er jo litt koselig, da:

    Det var varmt her også, men det blåste såpass at vi tok oss en liten rundtur i “nabolaget”, så Nairo skulle få strekt litt på beina også:

    Og årets nye profilbilde til Facebook ble tatt:

    Nairo sover ikke imens vi kjører bil, så han var fryktelig trøtt på dette tidspunktet. Allikevel ville han ikke gå glipp av noe, så han kjempet imot alt han klarte:

    Jeg fant meg en recliner:

    Jeg burde ha hentet en genser til hodepute, da hadde det vært helt perfekt! 😀

    Eileif gikk en tur til bilen for å hente noe, og da våknet Nairo:

    Kan.Ikke.Gå.Glipp.Av.Noe.

    En liten rusletur til like før solnedgang:

    Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til hvordan det skulle være på Hardangervidda. Joda, jeg har sett bilder og hørt hva folk sier, men jeg ble allikevel litt satt ut over hvor flatt det faktisk er. Og hvor åpent. Jeg er ikke akkurat vant til områder uten skog.

    Alle tre i ett bilde:

    Ikke lenge før vi skulle legge oss, begynte det å komme mørke skyer:

    Vi var derfor veldig spente på hvordan natta kom til å bli. Ville vi blåse bort? Ville teltet holde eventuelt regn borte? Ville vi bli truffet av eventuelt lynnedslag? Eller ville det gå veldig fint? Dag 3, og dermed feriedag nummer 13, kommer i neste uke.

    Fasit for dag 2 ble 14 funn og 1 DNF.

  • Bilferie 2019 – dag 1

    Lørdag 27. juli: Halden – Haukelifjell

    Fredag kveld gikk Eileif ut i ferie, og lørdag klokka 1030 kjørte vi ut fra gårdsplassen. Målet for dagen var Haukelifjell, og planen var å ta Moss-Horten-ferja og så kjøre inn på E134. Men det var altfor varmt til å la Nairo sitte i bilen på dekk i en halvtime, og jeg tar han ikke med opp, derfor valgte vi Oslofjordtunnelen og dermed var vi rett på E134.

    Jeg hadde laget en tur på cachetur.no med veldig mange flere cacher enn vi kom til å stoppe ved, men bedre å ha med for mange i GPS’en enn for få 😉 Derfor ble stoppene litt spontane, utifra hvilke jeg faktisk hadde lyst til å ta og hvor lenge det var siden forrige stopp. Hadde vi begge vært like ivrige på cachinga hadde det nok blitt vesentlig flere stopp, men jeg får jo ta litt hensyn når Eileif ikke synes det er like moro som meg.

    Den første cachen vi stoppet ved fikk faktisk et favorittpoeng av meg, og det gjorde også denne:

    Det var ikke noe spesielt med cachen, men jeg falt totalt for den gamle skolebygningen!

    Vi måtte også stoppe i Morgedal, Cradle of modern skiing:

    Selv om vi har kjørt E134 flere ganger, oppdager man alltid noe nytt når man skal ta cacher underveis. Noen cacher blir arkivert, nye blir lagt ut. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at vi aldri kommer til å gå tomme for cacher å ta langs den veien.

    Det ble veldig mange kirker på denne turen, Vinje kyrkje var en av de første og også en veldig spesiell kirke:

    Jeg likte både fargen, de sorte og hvite detaljene og formen på kirken. I tillegg var cachen enkel og grei, sånt liker jeg 🙂

    Vi brukte god tid videre, men til slutt kom vi oss opp på fjellet, og da dukker jo det ene motivet opp etter det andre. Dette er tatt ved en cache:

    Og dette er tatt ved en annen cache:

    Vi endte faktisk opp med å sette opp teltet få meter fra nok en cache, for da var klokka blitt såpass mye at det var helt greit å krype i soveposen:

    Tannpuss utenfor teltet:

    Selv om veien går ikke mange meterne bak ryggen min, så var vi veldig fornøyde med denne teltplassen:

    Natta!

    Nairo var også klar for senga:

    Det ble 12 funn og 1 DNF den første dagen på tur. Og denne delen av turen var liksom mer som en transportetappe, da det var veien rundt Hardangervidda som var hovedmålet for turen, og også å komme oss ordentlig opp på vidda. Derfor var jeg fornøyd med 12 funn, og sovnet uten de største problemene.

  • Sjette feriedag: caching og husarbeid

    Fire feriedager i forrige uke. Så helg, og jeg husker ikke hva jeg gjorde om helgen. Ikke noe som helst. Helt sikkert husarbeid. Og så var det helt sikkert noen småturer med Nairo, for selv om det ikke er kjempevarmt, så er det for varmt for å legge ut på lengre turer med han. Virker som om han plages mer av varmen i år, kan være noe fordi vi ikke har gitt han årets bad ennå, og at underulla derfor sitter igjen.

    Jobb om mandag. Fikk unna en hel haug, og dro så opp til “den nye” skolen vi skal være på fra høsten. Den ene jobben min flytter midlertidig til en nedlagt skole siden det skal bygges ny skole der den gamle står. Ønsker du mer informasjon om dette, anbefaler jeg å sjekke hjemmesiden til kommunen, eller tegne +abonnement hos Halden arbeiderblad. Et sirkus uten like.

    I går ble det en massiv tur til miljøstasjonen med 15 årganger Hundesport. Bort med de, inn med fine bokser i hylla Hundesportene sto i. Mer gammelt ræl skal med tiden kastes, forhåpentligvis gjør det at vi kan få flere ting i bokser og dermed bort fra gulvet. Tur med Nairo, mer husarbeid.

    I dag måtte jeg bare ut en tur. Overførte 10-12 cacher i Tanum-området til GPS’en, lot Nairo være hjemme i varmen, og kjørte avgårde. Hadde ikke sjekket på forhånd om noen av cachene fikk meg videre i Mystery at the Museum, ville bare få noen funn.

    Første stopp var Kynne älv. En søt liten bro over et lite fossefall:

    Cachen ble funnet uten GPS, så enkel var den 🙂

    Så var det Stenvalvbron vid Grimmeland, en veldig fin bro:

    Her gikk jeg i samme fella som flere skriver i loggene sine, men når jeg først fant ut av blemma, var cachen veldig enkel og grei.

    Neste stopp var Tanum Teleport:

    Man føler seg rimelig liten når man står ved disse parabolene, se bare på bilene på bildet over.

    Så stoppet jeg ved Vitlycke museum. Her vet jeg at vi har funnet en cache for mange år siden, men det var en tradisjonell der nå som jeg ikke har tittet etter før. Nå valgte jeg helt sikkert ikke den beste dagen å se etter denne, for det var stappfullt med folk der. Men med litt tålmodighet og litt is i magen, fikk jeg logget den også.

    Tanums kyrka har jeg ikke logget før:

    Her stolte jeg på magefølelsen og fant cachen, men måtte bruke et hjelpemiddel jeg fant for å få tak i den.

    Siste stopp var Luringen, og cachen er heldigvis ikke så lur som navnet tilsier 🙂

    6 nye smilefjes i dag, og utrolig nok var det ledetråder til Mystery at the Museum på 4 av de, så da mangler jeg bare 2 for å få suvenir nummer 2.

    Vel hjemme igjen ble det mer husarbeid (men nå er jeg ferdig med det for ferien, altså!) og tur med Nairo. Det er varmt her i dag også, men det blåste heldigvis litt, så det ble ikke uutholdelig for han.

    I morgen får vi besøk, så forhåpentligvis får jeg masse å blogge om mot slutten av uka 😀

  • Cachetur på fjerde feriedag

    Om onsdag, andre feriedag, satt jeg hjemme hele dagen og gjorde stort sett ingenting bortsett fra å vaske bilpleddene til Nairo og gjøre litt husarbeid. Jeg holdt på å gå på veggen, så etter middag dro jeg på event. Utrolig deilig å komme seg ut av huset litt!

    I går, tredje feriedag, satt jeg hjemme hele dagen og gjorde absolutt ingenting, det var altfor varmt til å gjøre noe som helst. Men jeg kjedet meg så inn i granskauen, så jeg bestemte meg for at i dag skulle jeg ut og finne noen cacher. Som tenkt, så gjort.

    Jeg så fort i morges at det kom til å bli en varm dag, så da lot jeg Nairo bli hjemme. Jeg hadde sett meg ut noen cacher i et område sør for Ed i Sverige, og to av de jeg overførte skulle gi meg den første ledetråden og dermed også den første suveniren i sommerens suvenirutfordring.

    Den første stoppen ga kroppen min en skikkelig kickstart. Det var ikke langt fra parkeringsplassen og opp til cachen, bare et par hundre meter, men det var fryktelig bratt! Men å så verdt det:

    Kjempeutsikt over et stort myrområde, og bildet gir bittelitt inntrykk av hvor høyt oppe jeg var.

    Så ble det litt kjøring hit og dit, inklusive til den cachen som når jeg logget da jeg kom hjem ga meg den første suveniren. Hurra! Nå skal det sies at jeg synes sommerens suvenirutfordring er ekstremt knotete, så jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å gå inn for dette. Men en suvenir er bedre enn ingen 🙂

    Jeg fant en cache ved disse utrolig sjarmerende automatene:

    Ikke i drift lenger, men veldig bra at de får bli værende!

    Kirkecacher må til, her er Järbo kyrka:

    Så ble det to funn og to DNF’er før jeg stoppet ved denne utkikksplassen:

    Et veldig snodig sted å ha en rasteplass, men det er alltid moro å kunne se langt.

    Siste stopp for dagen var Rölanda kyrka:

    Da visste jeg at jeg måtte gi meg for å rekke hjem til middag, og det gjorde jeg med 20 minutters margin.

    2 DNF’er (den ene er antagelig borte, den andre var for lur for meg i dag) og 11 funn. Jeg hadde håpet å rekke mer, men sånn ble det ikke i dag. Det var uansett veldig deilig å komme seg ut av huset en tur, og det var jo faktisk hovedmålet i dag.

  • Ferieplanene gikk i vasken

    I alle disse årene Eileif og jeg har vært kjærester, har jeg aldri hatt muligheten til å dra til hans barndoms trakter på utsiden av Tromsø. Årsakene er mange, men i all hovedsak er det grunnet økonomi og jobbing. I år er derfor det første året hvor vi begge har ferie og også har råd til å dra oppover, og allerede i vinter satt jeg igang planleggingen. Selvsagt skulle vi kjøre (får ikke meg til å putte en hund i bagasjerommet på et fly), og jeg koste meg med å finne cacher å ta oppover langs E6 med prioritet på kjappe funn på steder hvor Nairo kunne strekke på beina pluss noen Norgesbokser her og der, så skulle jeg ihvertfall overføre alle cachene på øya han kommer fra (om jeg skulle prøve meg på alle var en helt annen sak) pluss andre interessante cacher i selve Tromsø, vi skulle ta en dagstur bortom Finnmark (få med meg det fylket før det forsvinner) og også innom Finland (hvor Eileif og Nairo skulle stå igjen i Norge så vi slipper styret med rabiesvaksine), og så skulle vi kjøre østkysten av Sverige hjemover med fokus på fine cacher og kjappe funn på rasteplasser pluss noen virtuelle. Jeg gledet meg som en liten unge til hele turen! Maks tre uker, kjøringen opp og hjem skulle være en like stor del av ferien som selve besøket der oppe.

    Perioden jeg kan ta ferie er jo spikret hvert år, sånn egentlig. Ikke de to første ukene etter skoleslutt og ikke de to siste ukene før skolestart. De fire ukene som gjenstår kan jeg sjonglere stort sett som jeg vil. Eileif får jo tildelt ferie, og da han i våres fikk greie på når han fikk sine uker, var nedturen stor. Vi får én (1) uke ferie sammen… Jeg vet at det er helt normalt å ha det sånn, men jeg ble skikkelig lei meg uansett. Og det er ikke en snøballs sjanse i h… at vi kan kjøre opp og ned på en uke, det hadde ikke blitt noen trivelig ferie for noen av oss.

    Så da var det bare å tenke nytt. Hvor hadde vi lyst til å dra? Jeg har lyst til å se hele Norge, og så lenge det er fin natur og noen cacher her og der, er jeg fornøyd. Derfor ville jeg at Eileif skulle bestemme område, og hans eneste respons var “Hardangervidda”. Okay, hvordan skal vi løse det? Med 4-5 dager til rådighet? Ingen av oss har hverken helse eller kondisjon til å traske i oppoverbakker i timesvis for å virkelig oppleve Hardangervidda. Vi kan selvsagt kjøre bilveiene rundt, men da får vi heller ikke opplevd Hardangervidda på en ordentlig måte.

    Derfor hadde det vært fint med litt tips fra dere, hvis det er noen innom her som kjenner til Hardangervidda. Finnes det noe sted vi kan kjøre til, parkere og tusle innover og tilbake på en dag, hvor det ikke er “turist-tilstander”, hvor det ikke bare går i oppoverbakker men hvor vi allikevel får følelsen av vidda, hvor det er mulig å finne en teltplass ikke langt fra bilen uten å måtte dele plassen med en haug med andre? Eller har dere noen andre forslag til steder som passer disse kriteriene og som ligger innenfor en dags kjøring fra helt sør i Østfold? Forekomster av cacher er underordnet, da jeg alltids skal finne noen aktuelle på kartet uansett hvor vi reiser. Alt vi ønsker oss er noe som kan minne om litt ferie sammen.