• 5 dager på rad

    Det blir mye Nairo her i bloggen for tiden, men det skjer jo litt andre ting også. Og som dere vet, har jeg siden september jobbet for å fylle datomatrisen. Ja, geocaching, ja 🙂

    Før jul hadde jeg en runde med 5 dager på rad hvor jeg manglet funn i kalenderen, og det ble en stressende affære. Denne uka har jeg nok en gang hatt 5 dager på rad jeg må finne en cache, og jeg har gruet meg skikkelig. Å ta cacher på morgenen før jobb har jeg stort sett gitt opp, det er altfor mørkt. Men denne uka har jeg fått nok et hinder, nemlig vær og føreforhold. Det har vært alt ifra -8 grader, snøvær, slaps, +4 grader, regn, sol til vind, sporete og ruglete veier, is og bare veier.

    Men det har gått overraskende bra! Om onsdag rakk jeg faktisk å ta en cache på morgenen også, og siden det var den dagen Nairo skulle røntges, var det utrolig deilig å være ferdig med dagens funn.

    I dag har det mildt sagt vært utfordrende å bevege på seg for ikke snakke om å kjøre bil. Mine piggfrie vinterdekk og jeg blir ikke venner, så når dette var underlaget enkelte steder i byen, hadde jeg ikke lyst til å kjøre på utsiden av sterkt trafikkerte veier i det hele tatt:

    Så etter jobb dro jeg ut på Svinesundparken for å handle et par ting, og så kjørte jeg i retning hytta. I Sponvika-området er det mange cacher jeg ikke har tatt, rett og slett fordi jeg har hatt lyst til å spare de til jeg skal oppholde meg på hytta. Men nå må jeg som sagt gå for enkle cacher for å få fylt de datoene jeg mangler, og da var det greit der ute. Og dagens cache kunne vært en utfordring siden den ikke skulle henge i et tre, men etter å ha vasset 12 meter i 10 cm bløt snø, fant jeg en tørr og fin cache som ikke var begravet i snø i det hele tatt.

    Hurra! 5 dager på rad er ferdig, nå er det bare resten av dagene igjen. Begynner å se slutten på dette nå 🙂

  • 9 år med geocaching

    I dag er det 9 år siden Eileif og jeg fant vår første cache, og det var denne:

    Nei, dere ser den ikke på bildet, da 😉 Men siden vi ikke ante hva vi så etter, og siden GPS’en på mobilen nektet å bli med meg ut i terrenget, brukte vi relativt lang tid på å finne denne cachen, som egentlig er ganske så lett. Denne cachen har jeg i senere tid adoptert.

    Vi fikk litt blod på tann, så vi dro umiddelbart videre til denne:

    Eller, bildet er tatt på vei inn til cachen. Ganske så mye mer snø da enn vi har nå, og jeg husker vi måtte grave frem cachen. Denne cachen har jeg også i ettertid adoptert.

    Vi klarte ikke dy oss, men dro ut igjen dagen etter. Da ble det denne:

    En installasjon vi ikke fikk sett så mye av på grunn av snøen, men Eileif synes jo det er veldig interessant med rester fra krigens dager.

    Vi tok også en cache her:

    Hadde det ikke vært for alle trærne, kunne det sett ut som om vi var mye høyere oppe enn vi var. Men det er på et sted få kilometer over grensa her hjemmefra.

    Og så tok vi denne:

    Jupp, Elgåfossen. I skikkelig vinterskrud. Den har jeg også adoptert.

    Det har jaggu blitt mange minneverdige stunder på disse 9 årene, men det er noe spesielt med de første uansett.

  • 19 geocachingforsetter

    Den første dagen i januar ble dette innlegget postet på bloggen til geocaching.com. Der står det 19 nyttårs geocachingforsetter, og jeg tenkte det kunne være moro å se om jeg klarer å innfri noen av de:


    1. Det har jeg allerede gjort.
    2. Hmmm…kanskje? 😉
    3. Skal jeg få til uten minste problem!
    4. Skal heller ikke bli noe som helst problem.
    5. Det er jeg heller tvilende til…
    6. Det finnes faktisk en ørliten mulighet for at det blir et Mega på meg i 2019.
    7. Jeg er flink til å logge DNF, men veldig ofte gidder jeg ikke å prøve på de på nytt. Men det går jo an å gjøre et forsøk.
    8. Det er også en mulighet for at jeg kan få til i år.
    9. Bortsett fra når jeg fyller datomatrisen på en arbeidsdag, så er det sjelden jeg cacher alene, så denne skal ikke bli noe problem.
    10. Nei. Alle TB’ene vi har sendt ut har blitt borte bortsett fra én, så det kaster jeg ikke bort penger på.
    11. Jeg har allerede 11 forskjellige cacher på én dag, så den slår jeg ikke.
    12. Det gjør jeg så gjerne!
    13. Blir ikke noe rundt tall på meg i år.
    14. Slettes ikke umulig å få til.
    15. Kjære cachevenner, kan noen legge ut noe her i mitt nabolag på et tidspunkt jeg er hjemme og har mulighet til å dra ut? Er jeg for kravstor, sier du?
    16. Det burde jeg jo klare!
    17. Det håper jeg at jeg klarer!
    18. Å klare 14 av de er kanskje å strekke strikken litt langt, men det går an å prøve 🙂
    19. Går an å både tenke tall og å ha det gøy samtidig 😀

    Hvilke av disse vil du gå for? Alle? :p

  • En dag på Hvaler

    De fleste vil sikkert tilbringe tid på Hvaler på sommeren. Et skikkelig sommerparadis med alle sine strender og holmer. Å prøve å finne cacher der ute på sommeren ser jeg på som bare trøblete når det er så mye hyttefolk og turister der, selv om det absolutt er mulig. Men, mange færre mennesker å ta hensyn til på denne tiden av året, derfor dro Lisa, Raymond og jeg ut dit i går for å cache litt.

    Vi hadde egentlig ikke noen plan, så det ble til at vi begynte i en ende og jobbet oss derifra. Raymond hadde tatt noen av cachene fra før, Lisa og jeg har vel tatt nøyaktig de samme cachene der ute.

    Starten ble ihvertfall en klatrecache, som jeg skulle prøve meg på:

    Men nei, jeg kom meg ikke langt opp før jeg skjønte at dette ikke kom til å gå. Nei, det var ikke veldig langt opp til cachen, men jeg følte meg ikke trygg nok. Derfor tro Lisa til:

    Vi var innom ikke mindre enn 3 julecacher, 2 av de fra 2015. Utrolig forseggjorte, alle tre!

    En veldig imponerende varde fikk vi også se:

    Og som vanlig er vi glade på tur:

    Helt ærlig, så hadde ikke jeg tittet så mye på kartet eller lest så mye om cachene på forhånd, så jeg var ikke forberedt på så mye gåing. Men gåing ble det, for å ta en multi, to tradisjonelle og en Earth. Her gjøres det litt forberedelser:

    Litt oppmuntring på veien:

    Og enda litt mer:

    Men så var det slutt på oppmuntringene. Min kropp streiket nesten umiddelbart, men selv om det verket både her og der, gikk det seg heldigvis til underveis.

    Det var veldig fine stier på vei utover:

    Så lenge vi holdt oss til stien, da. På ett tidspunkt mente både Raymond og Lisa at vi skulle følge en mindre sti. Jeg var ikke helt enig, men ga meg for flertallet. Det endte med mange høydemeter opp og like mange høydemeter ned pluss en halvtimes omvei, før vi var tilbake igjen der den opprinnelige stien kom ut fra skogen. Jaja, noe å le av 😉

    En vakker strand møtte oss:

    Det ble mye gåing oppe på svaberg og fjell. Heldigvis var det ikke spesielt glatt i går, og dermed gikk det an å nyte utsikten også:

    Det var et litt merkelig vær i går. Et par minus, til tider sol, vindstille i dalene og litt vind på toppene, disig som bare dét utover havet, og som dere ser på neste bilde, var det til tider vanskelig å se hvor hav og himmel møttes:

    Etter v.e.l.d.i.g mye gåing frem og tilbake, ble vi ferdige med alle fire cachene, og vi innvilget oss en deilig matpause:

    Dagen ble avsluttet med stort sett bare park&grabs, med unntak av en Earthcache til. Heldigvis bare 500 meter å gå til den 😉 Og så måtte vi opp på en liten topp til, god utsikt i denne lille vika:

    Legg merke til padlerne til venstre i bildet, det så ut som en kald fornøyelse!

    Det ble 18 funn på Lisa og meg, noen færre på Raymond. To Earth-cacher på én dag er ny kost for meg, og en av de andre cachene gjorde at jeg fikk fylt et hull i D/T-matrisen. Hurra! Mobilen til Lisa viste over en mil gåing totalt, og det kjentes sånn ut i kroppen både i går kveld og da jeg sto opp i dag. Heldigvis er de fleste vondtene borte, nå er jeg egentlig bare godt sliten 🙂

  • Min cachestatistikk for 2018 og mål for 2019

    Ikke et nytt år uten å titte på statistikken for det forrige året 🙂 I fjorårets tilsvarende innlegg skrev jeg at 2017 ble et rekordår på mange måter for meg, lite visste jeg om hvordan 2018 skulle bli! 😀

    Jeg satt ny personlig rekord med 1035 funn i løpet av året (gammel var 557).

    Jeg rundet 3000 funn totalt da jeg fant denne cachen.

    Jeg kom 9 cacher nærmere å fylle D/T-matrisen, og mangler nå bare 11.

    Jeg fikk fylt ut 76 tomme datoer, og mangler nå bare 36 datoer. Det morsomme her er at jeg i fjorårets innlegg skrev at jeg hverken hadde det travelt eller gadd å stresse med å fylle datoer, men i hele høst har jeg ikke gjort noe annet (omtrent) enn å fylle datoer, og nå er det bare januar, februar, mars og april igjen. Sånn går det når man får en fiks idé 😉

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én dag med 62 cacher (gammel var 60).

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én helg med 62 cacher (gammel var 60).

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én uke med 81 cacher (gammel var 62).

    Jeg satt ny rekord med antall funn på én måned med 162 cacher (gammel var 93).

    Jeg satt ny rekord med antall forskjellige cachetyper på én dag med 11 cacher. Jeg satt faktisk rekord på dette to ganger i 2018, først med 8 og så med 11.

    Jeg fikk et funn i et nytt fylke, så nå mangler jeg bare 3.

    Det har blitt over 8500 funn totalt på mine cacher, og jeg har vært så heldig at jeg har fått over 450 favorittpoeng. Tusen takk!

    Så må jeg innom Badges på Project-gc også, de er jo så morsomme å følge med på! 😀 Jeg har to diamanter (den ene jobber jeg med å doble), 12 edelstener (13 når dette publiseres, men nå snakker jeg om statistikken ved årsslutt), og jeg kan skryte av å endelig ha fått Badgen for Multi-cacher, det har jaggu tatt sin tid 😉

    Målene for 2019 er å fylle datomatrisen (åh, så godt det skal bli å bli ferdig!), fylle mer av D/T-matrisen så sant jeg klarer, få funn i de 3 fylkene jeg mangler i Norge, få noen flere län (fylker) i Sverige og kanskje også få et nytt land. Igjen forutsetter det at en litt hårete plan ikke går i vasken, men jeg krysser fingrene og håper på det beste. Og som i fjor, så skal jeg kose meg med cachingen uansett om det er fine gåturer i skogen eller kjøring hit og dit.

  • Topp geocachingopplevelser i 2018

    De første årene jeg skrev disse innleggene, hadde jeg kun med topp 5 eller 10 opplevelser. Så klarte jeg ikke lenger begrense det, men har hatt med en god del flere. I midten av desember spurte jeg på Facebook-siden til bloggen om dere ville lese kun 10 eller alle opplevelsene jeg mener er nevneverdige. Det var 6 som stemte for alle opplevelsene og 7 som stemte for bare 10 opplevelser. Det interessante er at av de 6 som stemte for alle, driver 5 med geocaching. Og av de 7 som stemte for 10, driver 3 med geocaching. Derfor tok jeg en sjefsavgjørelse og gjør ikke som flertallet ba om, jeg tar med 12 opplevelser. Det er allikevel færre enn det som opprinnelig var alle 😉

    Noen av disse opplevelsene kan knyttes direkte mot en konkret cache. Andre dreier seg om en helhet eller en spesiell hendelse som ikke har noe med en cache å gjøre, men det har allikevel skjedd på en cachetur. Og en av opplevelsene var faktisk ikke en cachetur i det hele tatt 🙂

    Husk at cachene ikke er rangert i noe annet enn kronologisk rekkefølge.

    Down the rabbit hole på Kjøkøy
    I mars hadde Geocaching Østfold en fellestur til noen cacher på Kjøkøy. En fantastisk fin dag i nydelig vårvær og mange å gå på tur sammen med. Mange fine cacher var det også, men jeg trekker frem denne fordi den absolutt er noe utenom det vanlige:

    Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var veldig langt inne i hulen, og heller ikke var det jeg som fant cachen, men det var absolutt en minneverdig opplevelse allikevel.

    Hindens rev
    I april dro Lisa og jeg på tur til event i Lidköping. Noen dager i forveien spurte Lisa meg om vi skulle ta turen ut til Hindens rev, og det er en tur jeg aldri kommer til å glemme!

    Turen kommer helt klart veldig høyt opp på min liste over topp cacheopplevelser totalt, jeg vil si blant topp 5 om ikke topp 3 også.

    Cachen jeg linker til er Earthcachen ytterst på spissen, men alle cachene underveis var bra, kun en eller to som var litt vanskelige.

    Må ta med bildet av den lille havfruen også 😉

    Megaevent i Arendal
    I midten av mai var det megaevent i Arendal, og Eileif, Nairo og jeg dro for å delta på vårt første mega. Når vi først skulle såpass langt ned på sørlandet, ville jeg veldig gjerne bruke den ekstra tiden på å få tatt en cache i Vest-Agder før fylket forsvinner, og jeg hadde planer om en av cachene ved Dyreparken. Men så tipset en cachekompis meg om en virtuell litt nærmere Kristiansand, og siden det ikke er flust med virtuelle, gikk jeg for den istedenfor. Derfor kunne jeg ta dette bildet i cachen Riks, den røde boksen – Virtual Reward:

    På dagen for selve Vikingeventet, hadde jeg en plan klar. Planen var ikke å ta så mange cacher som mulig i et område vi ikke hadde cachet før, planen var å klare 11 forskjellige cachetyper på én dag. Event, Tradisjonell, CITO, Wherigo, Multi, Earth, Mega, Lab, Letterbox, Virtuell og Mystery. Herlighet, så glad jeg var når vi klarte det! Cachen som skal få representere denne bragden, er den virtuelle “Von-Der-Wife”:

    Selv om det ble mye kjøring på få dager, synes jeg det var en strålende fin helg, og skulle sjansen by seg igjen på å få vært med på et Mega, gjør jeg gjerne det.

    Spåtind-helgen
    I midten av juni var det nok en tur til Spåtind, akkurat som for to år siden. Fant oss akkurat den samme teltplassen, og koste oss hele helgen. Lørdagen var satt av til fjelltur:

    Og vi skulle egentlig opp på den toppen til høyre i bildet over. Men stien innover i skogen var såpass dårlig opptråkket at vi kastet inn håndkleet, og dermed ble det ikke noen fjelltur denne gangen. Men Nairo var uansett fornøyd med tur:

    På ettermiddagen holdt vi oss ved hotellet, det ble arrangert flere aktiviteter, og det var også salgsboder av ymse slag:

    Cachen jeg vil nevne i denne forbindelsen er helt super uansett om det er eventhelg eller ikke, og den heter Troubled Water. Ikke noe bilde av den, for da spoiler jeg hele opplevelsen 🙂

    Helt korka / Capped
    I midten av juli var Lisa og jeg på en liten rundtur i Aremark. På den turen var vi innom flere cacher, blant annet Helt korka / Capped. Verdt hvert eneste minutt man bruker på den, men ikke noe bilde, vil ikke spoile denne heller 🙂

    På samme tur var vi innom Klaretjern, og der vil jeg så absolutt nevne cachen Holy Diver – Klaretjern. Jeg skal ikke skryte på meg å ha dykket ned til den, og Lisa var “heldig” med at den hadde blitt mugglet og lagt tilbake høyere opp mot overflaten enn den skal være, men liker du å dykke, uansett om det er fridykking eller med utstyr, er denne verdt et besøk:

    Besøk fra Skjåk
    Mot slutten av juli fikk vi besøk av gode venner fra Skjåk. På grunn av den uutholdelige varmen ble det ikke mye caching på oss, men den ene kvelden skulle det være måneformørkelse, og da dro vi på event på festningen:

    Får jo linke til eventet også, sånn at dere ser at vi faktisk var der 🙂

    Sola måtte litt ned før månen kom helt opp:

    Og lenge var vi redde for at dette var det eneste vi kom til å se av månen den kvelden:

    Men vi fikk sett måneformørkelsen etter eventslutt, på vei tilbake til bilen.

    Et par dager senere var det nok en tur i regi av Geocaching Østfold, denne gangen på Skjærhalden. Ingen spesielle cacher å dra frem der, så bare for at dere skal vite hvor i Østfold dette befinner seg, linker jeg til denne cachen.

    Det som gjorde denne turen så minneverdig, var at jeg badet for første gang på 14-15 år!

    Sånt må helt klart bli med på topp geocachingopplevelser! 😀

    Mystery-runden Jul i Særp
    Okay, tygg litt på den overskriften. Mystery-runde. Og ta med i betraktning at det er jeg som skriver dette. Jeg som hater mysterys! Men det er ikke fordi det er mysterys at jeg drar frem dette som en topp cacheopplevelse. Det er fordi den ligger i et fantastisk fint område, og fordi Eileif, Nairo og jeg gikk runden i midten av august, da det endelig hadde begynt å bli litt kjøligere. Etter omtrent 3 måneder med 30 grader trengte vi virkelig å komme oss ut på tur, og både Eileif, Nairo og jeg var storfornøyde med dagen!

    Turen anbefales så absolutt!

    Boksen under brua
    Mot slutten av september dro Lisa, Raymond og jeg på tur til Aremark for å gå i Vestfjella. En slitetur for mitt vedkommende, men absolutt en tur å anbefale! I tillegg stoppet vi ved noen ekstra cacher, og noen av disse var field puzzles. Ikke min favoritt akkurat, kan ikke se for meg noe mer frustrerende enn å stå med cachen i hånda og ikke komme seg frem til loggboka. Gleden over at jeg klarte å løse akkurat denne var derfor så utrolig stor, og den fortjener alle besøk den kan få og alle favorittpoeng!

    Skogstrailen Tune
    På bursdagen min ville jeg gjerne på cachetur, og Eileif var snill og ble med. Vi valgte en skogstur på Tune, og det var en super runde selv om det var en cache vi ikke fant. Utrolig fin tur, og helt perfekt bursdag!

    PPJ #54 Oscarsborg
    Så til cachen som ble tatt på det som ikke var en cachetur. På den årlige juleshoppingturen med to venninner skulle vi også få med oss noe kulturelt. Derfor falt valget på Drøbak og Oscarsborg, og jentene var snille og tålmodige med meg og lot meg bruke litt tid på å finne noen cacher.

    Hele opplevelsen ute på Oscarsborg var så utrolig mektig og emosjonell for meg, så det å finne en cache ble bare en bonus. En veldig fin bonus, ikke minst fordi den er gammel (lagt ut i 2004), men det er besøket der ute jeg kommer til å huske aller best:

    Playa Del Flöghult
    Hvis du synes multicacher er skumle eller vanskelige, så er denne en veldig fin startcache. Lett oppgave og kort avstand mellom oppgave og finalepunkt. Det passet meg som hånd i hanske da jeg skulle logge mitt funn nummer 3000, og selvsagt fortjener cache nummer 3000 en plass på topp geocachingopplevelser for 2018:

    Og det oppsummerer cacheåret 2018 for meg. Jeg har hatt så mange fine opplevelser, så mange cacher som har satt seg fast i hodet for alltid, så mange fine turer med så mange herlige mennesker. Måtte 2019 bli like bra!

  • Mitt Godt nytt cacheårevent 2019

    Godt nytt år!

    Etter en stille og rolig nyttårsaften i går kveld, hvor Nairo bare hadde det ille i en liten halvtime rundt midnatt, våknet vi opp til et nydelig vær i dag:

    Vindstille og sol, en deilig start på 2019!

    Nairo og jeg tok en liten luftetur langs veien:

    Og så fikk Nairo være hjemme og passe huset, imens Eileif og jeg dro mot Trestikkehuken og vårt nå så tradisjonelle Godt nytt cacheårevent. Jeg var veldig spent på veien opp dit i dag, for da Nairo og jeg var der i går, var det isete. Men plussgrader og vind i natt hadde fjernet mye av isen, og det gikk smertefritt å kjøre opp.

    En av grunnene for at jeg så gjerne har nyttårseventet på akkurat denne plassen, er at det er så utrolig fint der!

    Raymond var tidlig ute, så han og Eileif skravlet imens vi fikk igang bålet:

    Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake. I tillegg disket vi opp med krydderkake, pepperkaker, gullvafler, kaffe og kakao. Og jeg hadde kjøpt lyslenke for å dekorere litt, men den sterke og lave vintersola gjorde at lysene knapt var synlige:

    Jeg forventer aldri mengder med mennesker på disse eventene, men i dag kom og gikk det en jevn strøm av folk nesten konstant i 2 timer. Veldig hyggelig! Om folk blir i et kvarter eller hele tiden er liksom ikke så viktig, og jeg skjønner de som ikke ble lenge i dag, det var kaldt i den sure vinden. Men holdt man seg tett inntil bålet, var det ikke så verst allikevel altså:

    Ett år til neste godt nytt år-event, men helt sikkert en haug med andre eventer innen den tid.

    Har du fått logget et funn eller et event i dag, så du har fått suveniren?

    Comments Off on Mitt Godt nytt cacheårevent 2019
  • Kjøretur i Grebbestad-traktene

    Nå er det veldig lenge siden Lisa og jeg har vært på tur sammen, og egentlig hadde vi ikke noen avtale nå i romjula, men så åpnet det seg en mulighet, og dermed dro vi til Grebbestad-traktene for å ta noen gå-til-cacher og noen park & grabs. På vei til Lisa ble jeg møtt av en vakker soloppgang:

    Første stopp var Hulda, en samling vindmøller. Men akkurat ved cachen var det bare et fundament til en vindmølle, og jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært en vindmølle her eller om den aldri ble satt opp. Men tilfeldighetene ville ha det til at Lisa akkurat her utviklet midlertidige gevir:

    😀

    Så skulle vi ut og gå en liten tur i Sannäs, og her var det vakkert:

    Der gikk vi forbi det som må være et av de mest vakre bordene jeg noen sinne har sett:

    Cachen ble funnet, og vi dro videre til en cache Lisa hadde funnet fra før, så jeg fikk god hjelp til å finne den kjapt.

    Så var det en liten vik, hvor det også var veldig fint:

    Etter tre relativt kjappe stopp skulle vi ut og gå igjen. Nå måtte vi over noen svaberg for å komme oss til cachen, og det var en prøvelse i dag, for det lå en tynn hinne is på alle steder bortsett fra i lyng og kratt. Så det var superglatt å gå, men vi kom oss frem uten å ramle:

    Neste stopp var også en gåtur over svaberg, med nydelig utsikt:

    Vi peilet oss inn mot cachen, men måtte gå mye slalåm for å finne tryggeste rute, for her var det også fryktelig glatt:

    Lisa har funnet et infoskilt, og prøver samtidig å finne ut hvor cachen er:

    Cachen ble funnet, og vi ble samtidig oppmerksomme på at det i nærheten skulle være et skår i fjellet som det var mulig å gå gjennom, akkurat som Kungsklyftan i Fjällbacka. Jeg hadde veldig lyst til å se dette selv om det var veldig glatt, og ved hjelp av Lisas stifinneregenskaper klarte vi å finne frem, for det var ikke hverken merket sti eller skiltet på noen måte fra den veien vi kom.

    Skal vi inn der???

    Lisa var litt skeptisk, jeg var klar som et egg:

    Dette var utrolig spennende!

    Jeg fikk akkurat plass til å gå rett frem, men det var trangt og dermed enklere å gå sidelengs. Massevis med kampesteiner som var kilt fast over oss. Men jeg storkoste meg:

    Jeg klarte til og med å holde oppe en stein :p

    Den siden vi kom ut på var bedre merket, så jeg håper vedkommende som eier cachen kan legge ut et veipunkt for lettere å finne frem, det hadde løftet opplevelsen veldig mange hakk!

    Neste stopp var et veldig spesielt kapell:

    Jeg begynner faktisk å tenke at jeg oftere ser spesielle kirker og kapell enn “kjedelige”, så kanskje det er flere annerledes der ute enn jeg har trodd?

    En kjapp stopp ved en annen cache, så var det til et forminne som heter Labyrinten. Og det med rette:

    Så til nok et forminne, en grav som også var veldig spesiell. Men fra den cachen vil jeg heller vise frem skiltet der vi parkerte, ikke langt unna cachen:

    Fikk en god latter av dette altså 😀

    Stoppet ved Tanum shoppingcenter så Lisa fikk handlet litt, og jeg fikk jeg et kjapt funn som Lisa hadde funnet før. Så dro vi hjem, trøtte og slitne etter en herlig dag med mange fine opplevelser. Jeg er 14 funn rikere og har klart suveniren for desember, pluss at jeg er ganske sikker på at jeg har fått fylt et hull i D/T-matrisen, sånn helt uten å ha planlagt det. Hurra! Neste suvenir er på nyttårsaften, det må jeg vel også klare 🙂

  • Nå er det jul…igjen

    Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂

    Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:

    På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂

    I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:

    Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉

    I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:

    På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.

    Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:

    Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.

    Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.

    Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.

    God jul!

  • Glimt fra uka

    Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:

    I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:

    Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!

    Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:

    Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning 😀

    I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:

    Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:

    Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3

    Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.

    I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.

    En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.