Tag: Geocaching

Overraskelser og en kjempefin tur

Overraskelser og en kjempefin tur

Egentlig skulle dagens innlegg bare handle om dagens tur. Men for å forklare alt om i dag, må jeg også ta med gårsdagen. Gårsdagen fortjener egentlig et eget innlegg, men siden jeg ikke hadde nett i går, og siden det ikke ble tatt noe særlig med bilder, får jeg heller bare slå dagene sammen. Sorry for det!

Det var jo en sabla vind i går, og på vei hjem fra jobb tenkte jeg at det ikke skulle forundre meg om vi ble nettløse i løpet av kvelden. Vel, så lenge trengte jeg ikke vente, nettet var borte allerede da jeg kom hjem :(

Overraskelser trenger nemlig ikke bare være positive, de kan også være negative. Og selv om det kanskje egentlig ikke var noen overraskelse at vi var uten nett, så kaller jeg det det allikevel.

Så satt vi der da, og tittet på halvbra tv-program og spilte spill som ikke trenger nett på nettbrettene. Så setter Nairo igang med et svare leven, og vi rakk å høre mellom bjeffene at det banket på døra. Eileif gikk og lukket opp, og der kom dagens desidert største overraskelse. Vår gode venn Stein Vegard, som vi ikke har sett på så fryktelig mange år, tok turen innom etter å ha vært og harryhandlet. Utrolig koselig å se han igjen og å få skravlet noen timer!

Nettet var fremdeles ikke tilbake da jeg våknet i dag tidlig. Ingen av oss bruker noe særlig mobilnett, så vi har ikke mye å gå på der. Men jeg fikk logget meg på Facebook og så at nettleverandøren vår hadde lagt ut melding om at det var en fellesfeil som kunne ta tid å rette. Da ble gode råd dyre, for jeg hadde ikke overført cachene for dagens planlagte tur! Og ja, jeg cacher ikke med mobilen mer enn jeg må. Løsningen ble å stikke en kjapp tur innom jobb, og så kom vi oss i retning Skjeberg/Sarpsborg og en runde rundt et vann.

Det var utrolig deilig å komme seg på tur med Nairo igjen, det har ikke blitt mye av det i sommer siden det har vært så varmt. Og dette var en nydelig tur på grusvei og sti, vakker natur og mye å se på. Ikke var det varmt i dag, og at vi fikk regn de siste par kilometerne av runden på totalt 6,5 km, gjorde ingenting.

Nairo dyppet potene i vannet:

Dessverre så jeg ikke noe til ruinene som denne infotavla forteller om:

Men jeg synes det er kjempefint at det blir informert om at det har vært bosetting i området!

Eileif venter tålmodig, Nairo vil bare videre:

Så kom vi til dagens første demning:

Nairo gir totalt blaffen i at Eileif og jeg leter etter cache ;)

Dagens selfie:

Mesteparten av turen gikk helt inntil vannet, noe jeg er veldig glad for. Det gir litt mer å se på enn bare trær:

Dagens andre demning:

Det var ikke mye dyreliv vi så i dag, men ved denne demningen så vi plutselig mange på en gang:

Særlig spennende var jo ikke disse vannymfene, eller hva de nå var ;)

Det var flere gammer og bålplasser underveis, dette var en av de virkelig forseggjorte:

En virkelig herlig tur! 13 nye funn, deilig sliten i kroppen, en fornøyd mann og en fornøyd hund. Kan ikke be om mer på en lørdag, spesielt ikke når nettet var tilbake da vi kom hjem :D

HPK og en sur DNF

HPK og en sur DNF

Jeg hadde ikke lyst til å sitte hjemme i dag, den nest siste dagen av ferie. Tidligere i uka tittet jeg på cachekartet mitt og kom igjen tilbake til de cachene av Halden på kartet (HPK) som jeg ikke har tatt. Men de ligger i villsvinland, og der nekter jeg å gå alene. En kjapp titt avslørte at Raymond ikke har tatt disse, og vi avtalte raskt både sted og tid for å møtes.

De jeg manglet lå i to områder, og hovedmålet for dagen var den største bolken med cacher. Her begynte det med bilcaching, men til slutt måtte vi ta beina i bruk, og store deler av turen gikk i nydelig terreng:

Det skal godt la seg gjøre å være kjappere enn Raymond ut i terrenget, så stort sett var han fremme ved cachene før jeg rakk å finne ut hvor jeg skulle sette beina ;)

Nå kan jeg jo ikke egentlig si hvor vi var, siden HPK er en rekke mysteryer. Men jeg hadde ingen anelse om at det faktisk var tilrettelagt turterreng her, med både bålplasser og en rasteplassbenk:

Men at vi er i området rundt Femsjøen er jo ikke noen hemmelighet, og etter å ha tatt en kort spurt gjennom lyng og blåbærris, rakk jeg å ta bilde av turistbåten på vei fra Tistedal til Strømsfoss via slusene:

Cachene gikk fint å finne, måtte ikke lete nevneverdig etter noen av de sånn egentlig. Men ett sted fant vi ut at vi skulle bushe mellom to cacher. Det vi ikke hadde tatt med i betraktning, var fjellveggen vi ikke så. Og siden det å gå rundt bare er kjedelig, går man rett opp. Sånn nesten:

Det var et par steder underveis oppover hvor jeg egentlig bare hadde lyst til å gå ned igjen, men nei, opp skulle jeg. Og titter du nøye på mitt høyre kne, ser du at jeg ble skadet også. Stort og fælt og stygt, var såret ;)

Satser på at det blir et fin arr til minne om en trivelig dag :)

Den siste biten tilbake til bilen viste meg hvorfor jeg ikke går her alene:

Villsvinspor i bøtter og spann :(

Vi hadde begge mer ork igjen i oss da vi kom tilbake til bilen, så vi gikk for de siste cachene jeg manglet også. Der var det en vi fikk store problemer med, og vi ble enige om å la den ligge til tilbakeveien. Like etter den var det en bom vi ikke var klar over, så da ble det litt mer gåing. Og til vår store overraskelse fikk vi oss en dusj også, det regnet ganske bra i sånn cirka 4 minutter:

Så var det den siste cachen igjen da. Men nei, det ville seg ikke. Så da ble dagen avsluttet med en utrolig sur DNF, og det er relativt irriterende å nå se på cachekartet mitt og se at jeg mangler en eneste en på å være ferdig med HPK! Men! Når det først skulle skje, er jeg ekstremt takknemlig for at det var på en såpass lett tilgjengelig cache. Og en vakker dag skal jeg finne den også :D

Kjøretur i kjøligere vær

Kjøretur i kjøligere vær

Hadde noen sagt til meg for 4 måneder siden at jeg skulle synes 24-25 grader var kjølig, hadde jeg ledd høyt! Men i dag har det vært rundt den temperaturen, og ja, det er varmt, men det føles som en befrielse etter 3 måneder med 30 grader!

Jeg har ingen planer om å sitte inne hver eneste dag de få dagene som er igjen av ferien min, og siden det var meldt litt kjøligere pluss litt vind i dag, ville jeg ha med Nairo. Så jeg fant en kjøretur jeg kunne ta utifra cachekartet mitt, og der var det også to ytterst små turer Nairo kunne være med og gå. Så da dro vi mot Ed i formiddag, og første stopp var Eds kyrka:

En relativt stor kirke til å være i en liten by/tettsted, veldig fin!

Neste stopp var en mystery. Jupp, en mystery ;) Rett og slett en rekke med puslespill som måtte legges for å få sluttkoordinatene.

Så var det dagens første tur for Nairo, en runde rundt et lite tjern som heter Timmertjärn. Synes det var litt vanskelig å finne parkering til tross for parkeringskoordinater, rett og slett fordi de lå på parkeringsplassene til et boligfelt. Men jeg fant meg et hjørne og tok Nairo ut av bilen. Han hoppet rett ut i et buskas og fikk frødd seg:

Og jeg er sikker på at han fremdeles har frø her og der på kroppen ;)

Runden var ikke på mange hundre meterne, og ser vi bort ifra alle maurene, var det en veldig fin runde:

Cachen slet jeg litt med å finne, fikk GZ på feil side av stien. Og det var, som sagt, maur over alt, så det gjaldt å ikke stå stille for lenge ad gangen.

Neste var en tradisjonell med høy D-rating. Jeg hadde ikke tenkt å stoppe ved den, synes det er greit å være flere når de tilsynelatende er vanskelige, men jeg fant løsningen veldig kjapt, og er strålende fornøyd med det :)

Et lite TB-hotell var neste stopp, og denne trodde jeg skulle være et sånt 2-minutters stopp. Men nei, jeg fant ikke noe cache. Fulgte hintet og jobbet meg utover fra der jeg fikk GZ, og var i ferd med å gi opp da jeg tittet et sted jeg ikke hadde sett før. Og joda, der var boksen, jeg fikk 15 meter off. Men fint var det her!

Det var nok et kjapt stopp på neste cache, og denne varianten av et fuglehus var så søt at jeg bare måtte gi bort et favorittpoeng :)

Riksrøyser er alltid moro å få med seg, og her var det ikke lange gåturen, så Nairo ble med. Cachen ble funnet uten de minste problemer, og riksrøys #5 ble beundret:

Vegetasjonen bak røysa skjuler et lite vann.

Siste stopp for i dag var en kjapp cache på et skilt, som jeg nesten ikke rakk opp til. Men det er jo ikke noe unormalt når det gjelder meg og skilt :p

Tror det blir hjemmedag i morgen, kanskje få vasket noen av Nairos tepper og pledd? Usj, det er snart slutt på ferie :(

Cachetur på Hvaler

Cachetur på Hvaler

Jeg har aldri cachet på Hvaler, rett og slett fordi det i alle helger og ferier er så mye folk der ute, og jeg hater å snike meg rundt og lete blant mye folk. Derfor passet det bra at foreningen Geocaching Østfold arrangerte månedens tur der i går, jeg føler meg ikke det minste dum når vi er mange som leter i flokk!

Lisa, Bjørn og jeg skulle dra innover sammen, og på vei til Lisa oppdaget jeg to snodige fugler ute på et jorde. Jeg var nødt til å snu for å få tatt bilde av de, og jeg var veldig nysgjerrig når jeg kom hjem, jeg ville selvsagt prøve å finne ut hva dette var! Skuffelsen var egentlig stor når jeg oppdaget at det jo er knoppsvaner:

Men det sier også litt om hvor vant vi er til å se sangsvaner og tenke på den arten som “den ordentlige svanen”.

Vi fikk hentet Bjørn, og selvsagt var det satt av tid til litt caching før eventet og selve hovedturen. Den første cachen er der Hvaler åpenbarer seg fra veien:

Det ble vel 10 funn før vi var fremme ved eventet, og jaggu rakk vi to cacher til før hele følget på over 20 personer begynte å gå. En av cachene vi rakk var Hvaler kirke:

Ikke den mest spennende kirken jeg har sett, men det er alltid fint med en ny kirkecache i samlingen :)

Det tar ikke lang tid å finne cacher når man er så mange i følget som leter, så det gikk radig unna på turen. Underveis fikk vi tatt oss flere småpauser:

Jupp, Raymond hadde også funnet veien til fellestur :)

Etter et stykke gjennom skog og bebyggelse kom vi ut til havet. Åh, så deilig!

Det var varmt i går, men heldigvis ikke like stekvarmt som de siste par dagene, så det gikk greit å gå. Men jeg var glad jeg hadde med såpass mye vann som jeg hadde!

Er det noe mer idyllisk enn skjærgården om sommeren?

Så kom vi frem til bystranda på Skjærhalden, og fellesturen var over:

Raymond, Bjørn, Lisa og jeg fortsatte gåturen, en is innabords ga oss nye krefter. Og vi fikk sett mye vakker natur:

Ut på tur, aldri sur som vanlig:

Det var veldig deilig å komme seg bort fra folkemassene langs bebyggelsen og i noen få øyeblikk nyte stillheten og havet:

Varme og glattpolerte svaberg:

Skjønner jo at folk vil være på sjøen om sommeren når man har sånne dager!

Vi kom til en liten vik, og Lisa hadde lyst til å bade, men ikke alene. Jeg har ikke badet på sikkert 15 år. Vasset, ja, men ikke badet. Jeg har blitt litt pingle med årene… Men jeg tenkte shit la gå, og ble med henne utover på langgrunna:

Temperaturen i vannet var slettes ikke ille, men når vannet kom opp til…toppen av lårene, ja da måtte jeg tenke meg om litt:

Men jeg la meg ned og var virkelig stolt av meg selv! I tillegg var det veldig enkelt å bade her, nydelig bunn og så og si ikke noe tang eller tare på bunnen. Og Lisa var veldig fornøyd med å ha fått badet :)

Storesand viste seg fra sin vakreste side, og her ble det nok en is på oss:

Tilbake til bilen, og en kjørerunde ga oss enda noen flere funn, før vi avsluttet dagen med en burger:

Da var vi rimelig slitne, alle fire, og det var helt greit å dra hjem. 43 nye funn på statistikken, mye nydelig natur og frisk luft. Og et godt minne med gode cachevenner rikere :)

To dagers besøk i varmen

To dagers besøk i varmen

Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! :D

Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også ;)

Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!

Båtene var på vei ned mot Halden:

Og her åpnes kammeret:

Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.

I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.

Middagen ble inntatt på Nellies place:

Og vi var 5 ved bordet:

Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.

På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:

Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!

Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:

Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!

Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?

Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:

Jaja ;)

Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:

Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!

Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen :)

Månen og allsangkulisser:

Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:

Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3

Ullerøy fikk skilpadda på plass

Ullerøy fikk skilpadda på plass

I forrige uke begynte Lisa og jeg å legge planer for en cachetur i dag. Da vi oppdaget flere cachevenner som heller ikke hadde klart å logge 100 cacher i løpet av challenge-perioden, endret vi på planene, så vi var fire som dro på tur i dag, og vi dro til en trail på 30 cacher på Ullerøy.

Det var vel egentlig i overkant varmt i dag for en gåtur på 3 timer, men heldigvis gikk mye av turen i skyggepartier, så det gikk overraskende greit. Men den første halvdelen gikk mye langs havet, og det var fint, det!

Det tok ikke lang tid før vi kom enda nærmere vannet:

Helt nede på strand var vi ihvertfall to ganger, og hverken Frode, Lisa, Jon Atle eller jeg var spesielt sure for det :)

Hadde vi hatt mer tid på oss, tror jeg at jeg vet om ei som hadde badet ;)

Dette var i all hovedsak en lettgått runde, men det var noen kneiker der som prøvde å ta knekken på meg:

Som jeg har sagt i mange år: jeg er i dritgod form på flatmark!

Men vi gikk videre og kom oss helt rundt:

30 cacher på runden pluss 4 andre kjappe funn. Og så tok Lisa og jeg en avstikker etter at Frode og Jon Atle hadde kommet tilbake til sin bil. Og da den cachen, takket være Lisa, ble funnet ut av på mye kortere tid enn fryktet, så var vi strålende fornøyde, begge to:

35 funn i dag gjorde at den siste suveniren i årets Hidden Creatures-challenge kom i boks for mitt vedkommende. I tillegg har jeg så langt i år logget 600 cacher, og resten av juli setter jeg ny personlig rekord i antall funn på en måned for hver cache jeg tar. Forrige gang jeg brøt den rekorden, var i juni :p

Nå venter et par dager med husmorferie (les: jeg har ferie og skal gjøre husmorarbeid), før det venter 4 dager i strekk med bare koselige ting! :D

Med og uten hjelp

Med og uten hjelp

Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).

Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!

Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:

Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.

Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:

Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!

Høyt og lavt i Aremark

Høyt og lavt i Aremark

Ut på tur med Lisa, og lørdagsfølelse på en tirsdag. Helt strålende! Litt for mye sol, men en bris har gjort dagen levelig. Godt selskap, flere funn på statistikken og varierte og veldig spennende og morsomme cacher gjør dagen alltid levelig.

Vi startet med en trail i skogen på 12 cacher:

Lettgått tur med stort sett fine stier på denne turen som heter Over Flatlandsåsen. Jeg bodde i Aremark i 4 år for lenge siden, men var ikke klar over denne turen.

Lisa fant blåbær:

Og mot slutten av turen kom vi til denne rasteplassen med den største benken jeg har sett:

Den var overraskende behagelig å sitte på!

Etter å ha tatt en omvei innom et TB-hotell, kjørte vi “bakveien” mot Bjørkebekk. Der ble det en kjapp stopp før vi kom til en cache som både fikk frem smilet og frustrasjonen hos oss. Skal ikke røpe noe som helst, men Helt korka anbefales!

Nabocachen til denne slet vi oss opp til, men ingen av oss turte å gå til toppen, så den turen kunne vi ha spart oss:

Jeg var jo klar over det på forhånd, men håpet at det ikke var SÅ ille.

Så stoppet vi kjapt ved Tripperød badeplass:

Et virkelig fint sted, bildet viser bare en liten del av området.

En liten stopp i selve Bjørkebekk, og så ble det en kirkecache i dag også, Holmgill kirke:

En søt rødmalt kirke i idylliske omgivelser.

Lisa var høyt oppe i dag, denne hadde jeg aldri turt å klatre opp til:

Og så sto Klaretjern på planen. Dette er et av Norges klareste tjern:

Og det ligger flere cacher her av forskjellig vanskelighetsgrad:

Etter å ha omtrent vokst opp under vann, har jeg nå ikke badet på veldig mange år. Men jeg fikk føttene under vann i dag, selv om det nesten ikke ser sånn ut på bildet:

Lisa er en million ganger tøffere enn meg, så hun prøvde seg på en av cachene:

Og jaggu fikk hun den opp! Dessverre var den full av vann:

Som sagt, så er jo dette vannet veldig klart, så antagelig er det mugglere som har sett cachen fra land, hentet den opp og kludret i loggboka, og så lagt den på plass igjen uten å forsegle boksen skikkelig. Jeg tok en telefon til CO og ble enig med han om at vi skulle legge cachen i postkassa hans så han kunne ta vedlikehold på den. Lisa lekte sjøstjerne så lenge:

På vei hjem stoppet vi ved en cache jeg har sett etter to ganger tidligere, men som vi ikke fant nå heller. Så da tok vi en annen nærliggende cache, sånn at vi skulle komme opp i 20 funn i dag. Og det er slettes ikke dumt på en helt vanlig ferietirsdag med lørdagsfølelse :)

Cacheopprydding vest for Høiås

Cacheopprydding vest for Høiås

I turområdet vest for Høiås ligger det noen cacher jeg enten ikke har sett etter før eller som jeg ikke har funnet på tidligere turer. Det var meldt både lavere temperatur og vind i dag, så Nairo og jeg dro ut klokka 9, for å være sikre på at vi skulle slippe unna eventuell varme som skulle komme utover dagen.

Det ble to kjappe Park & Grabs (hvorav den ene fikk et favorittpoeng) før jeg parkerte på anvist parkeringsplass og vi tok beina fatt. Den første cachen lå ved en veldig spesiell stein, her lurer jeg på om lynet har vært på ferde. Så kom vi til en “rundkjøring”, og boksen var grei å finne. Så kom jeg til en boks jeg har tittet etter før uten å finne den. I dag holdt jeg på i en halvtimes tid og var i ferd med å gi opp, både sur og gretten, da jeg kom over noe mer som kunne stemme med hintet, og der var jaggu cachen også. Hurra, blått fjes gjort om til gult!

Den neste cachen gruet jeg meg til. Den har jeg tittet grundig etter to ganger før, uten hell. Humøret hadde steget siden jeg fant den forrige, men etter 10 minutter ga jeg opp og brukte det velkjente hjelpemiddelet “ring en venn”. Og med gode forklaringer klarte han (og hans kjære i bakgrunnen) å lose meg til riktig sted! Jeg fikk alt fra 12-17 meter off, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har funnet den tidligere?

Så var det tid for noen jeg ikke har sett etter før, og den første lå ved et idyllisk lite vann:

Å få både Nairo og meg til å se normale ut på selfier, er virkelig vanskelig!

Jupp, Eileif har kjøpt råååååsa caps til meg :D

Nario fikk slukket tørsten blant vannliljer:

Cachen her skulle være en klatrecache, men den hang langt nok ned til at jeg kunne bruke hjelpemidler jeg fant for å få den både ned og opp igjen.

Så gikk jeg videre til nok en klatrecache. Fikk fort øye på den og prøvde også å klatre opp, men skjønte fort at det ble for høyt for meg. Så da får jeg bare leve med at det ligger en ulogget cache blant mange gule smilefjes på kartet mitt.

Den siste cachen på gåturen var ved en stor stein som Nairo ble løftet opp på før han fikk beskjed om å posere:

Utrolig nok ble han faktisk sittende ;)

Vi passerte også myrull uten å se en eneste myr i nærheten:

Tilbake til bilen, og så ble det 4 relativt kjappe Park & Grabs før vi dro hjem. 12 funn, 3 nye Hidden Creatures-suvenirer, 4 km gåtur hvor det faktisk var nydelig å kjenne at jeg frøs litt innimellom på grunn av skyer og vind, og deilig å se en sliten Nairo nå i ettermiddag. Ikke at 4 km er så mye, men det har blitt få ordentlige turer på han i det siste på grunn av varmen, så 4 km var nok for han i dag.

Litt cachestatistikk sånn halvveis i året

Litt cachestatistikk sånn halvveis i året

Nå som vi skriver 1. juli og vi er halvveis i 2018, synes jeg det kunne vært moro å se hva jeg har oppnådd i cachestatistikken min så langt i år. For jeg er både stolt og veldig overrasket over hva jeg har fått til så langt, og ikke minst er jeg veldig spent på å se hvordan statistikken ser ut ved årsskiftet. Hvis andre halvdel av året blir omtrent det samme som første halvdel, sprenger jeg alle mulige personlige rekorder i år!

Så langt har jeg 484 funn i år, noe som er 75 færre enn jeg hadde totalt i hele 2017. Det er jo helt sykt! Finner jeg like mange i andre halvdel, ender jeg med 968 funn på ett år, noe som gir meg 2975 funn totalt. Det er jo bare 25 funn unna ny milepæl! Ærre mulig??? Jeg fant jo nummer 2000 lille nyttårsaften 2017!!!

Jeg har satt personlig rekord i antall funn på én dag, på én helg og på én uke med 62 cacher. Jeg vet at det ikke er mye på hverken en helg eller på en uke, men jeg synes personlig det er relativt mye på en dag.

I tillegg satt jeg i går ny personlig rekord i antall funn på én måned med 114 funn. Veldig fornøyd!

Så satt jeg jo ny personlig rekord i antall cachetyper på én dag, og den rekorden slo jeg faktisk to ganger i år. Første gangen var 8 cachetyper, andre gangen ble det 11. Den har jeg ingen planer om å toppe, jeg er strålende fornøyd med den!

Jeg har fått fylt 5 hull i D/T-matrisen i år, nå mangler jeg “bare” 15.

Datomatrisen har jeg hatt en del fokus på det siste året. Jeg fylte måneden august i 2013, i år har jeg fått fylt både mai og juni, og jeg vet jeg skal fylle juli også. I skrivende stund mangler jeg 85 datoer, nå må jeg bare bestemme meg før september for om jeg virkelig skal gå inn for det og dermed bli ferdig med første runde av matrisen i april neste år, eller om jeg skal være litt mer slepphendt og heller fylle før jul 2019 eller etter nyttår 2020. Jeg vet hvor lett jeg har for å bli lei når det blir MÅ istedenfor HAR LYST, så jeg må gruble litt på det.

Når det gjelder badges på project-gc, så er vel det noe av det jeg synes det er mest moro å følge med på. Pr i dag har jeg 9 gemstone-badges (hvorav 2 er diamant), og jeg vet det er fullt mulig for meg å ende opp med ihvertfall 5 nye gemstones før året er over. I tillegg burde det være et mål å i det hele tatt ha en badge på Multi-cacher, jeg har bare tatt 29 av de og mangler derfor 21 for å få bronse-badge’n.

Og så må jeg jo ha med et bilde, og da synes jeg det var passende å ta med et bilde fra vårt aller første funn:

Herlighet, som vi slet!!! :D For dere som ikke har tatt denne: cachen er ikke synlig på bildet, men den er med på bildet. Og ja, denne cachen har jeg i ettertid adoptert, så CO synes ikke at dette er å spoile cachen ;)

Er det noe annet dere synes jeg burde ha fokus på statistisk sett? Hvilke mål synes dere det er moro å sette dere?