• Event, FTF og klatring

    Periodens challenge fra HQ er å ta forskjellige cachetyper. De har bestemt hvilke cachetyper dette er, og jeg fant tidlig ut at jeg skulle gjøre et forsøk. Tradisjonell og mystery ble tatt med en gang, og i går tok jeg turen til Asmaløy på Hvaler for å delta på event, som også er en av typene man må ta. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det er event på en lørdag OG ved havet 😄 Nydelig utsikt:

    Ved eventslutt ble det publisert en cache, og siden jeg stort sett aldri klarer å karre til meg noen FTF’er på egen hånd, ville jeg så klart få med meg denne even-FTF’en. Heldigvis var det for øyeblikket ordnet til med hjelpemiddel for å få tak i cachen, og Ugle tok ansvar:

    Raymond og jeg hadde på forhånd blitt enige om å gå Barneklatring-trailen som lå på en runde med samme parkeringsplass som eventet, og jeg hadde lovet å klatre opp til alle cachene jeg turte og som jeg kom meg opp til. Den første vi kom til både turte jeg og kom jeg meg opp til, men jeg slet litt med høydeskrekken der oppe:

    Nei, det er ikke fryktelig høyt, men mer enn høyt nok for meg.

    Jeg var oppe i ett tre til, og så var jeg på vei opp men måtte gi meg i et annet tre, jeg klarte ikke å få beina opp til neste grein. En av klatrecachene var ikke en klatrecache lenger, og resten tok Raymond seg av.

    Det var både stier og veier der vi gikk, og på en av veiene gikk vil til siden for å slippe frem et menneske på sykkel, som hadde med seg både hest og hund:

    Og legg merke til høyre bildekant over, det BUGNET av bjørnebærkart:

    Kan ikke huske å ha sett sånne mengder på mange år, men jeg husker det fantes et sted langs veien ikke langt fra hytta som det var masse bjørnebær på for mange år siden. Tenk å bare stå der og gomle! 😍

    Vi fikk etterhvert skikkelig utsikt til sjø:

    Ikke sånn rett ut i storhavet, men jeg er mer enn fornøyd med saltvann og en strand med (stikkende) gress på 😄

    Dagens selfie:

    Det var egentlig ikke varmt i går, men jeg ble så varm at det bare var å knyte både ytterjakka og fleecejakka rundt livet, det er tydeligvis noe jeg bare må venne meg til, og jeg må huske å alltid kle meg i flere lag, så jeg har mulighet til å både ta av noe og ta på noe. Sukk… 😂

    Ved ett av de siste trærne brukte vi litt ekstra tid. Ikke fordi cachen var vanskelig å finne, men fordi vi måtte beundre denne skapningen en stund:

    Den satt ganske lavt i treet idet vi kom, men hoppet noen meter opp og ble sittende der. Heldigvis var det ikke det treet Raymond måtte opp i:

    På runden var det også en annen cache utenom trailen, og alle ble funnet rimelig kjapt og greit.

    På vei til eventet hadde jeg stoppet innom en annen cache som jeg ikke fant. Vi snakket litt om den cachen på eventet, og jeg fikk bekreftet at den skal være på ett av stedene jeg hadde tittet, så jeg bestemte meg for å dra innom den på vei hjem også. Da ble det funn kjapt og greit, og jeg endte med totalt 12 funn, hvorav 11 tradisjonelle (en av de var FTF) og 1 event. Fine D/T’er var det på alle klatrecachene, og ikke minst på den som ble publisert ved eventslutt.

    For å klare periodens challenge må jeg dra til Ås til lørdag og ta lab’er, virtuell, multi og earth, pluss at jeg må ta en letterbox på vei inn dit. Det blir langt å kjøre, men siden alle typene ligger samlet på Ås, blir det lettere enn å kjøre hit og dit for å ta en her og en der. Satser på at jeg klarer det, siden perioden er over dagen etter.

  • 4 cacher og årets Ingrid Bjørnov på Geiteberg

    Det har blitt tradisjon for Solveig, Cecilie og meg å dra på Ingrid Bjørnov-konsertene på Geiteberg kulturbruk på Tomter, og årets tur var i går. Men jeg trengte 4 cachefunn i går, så jeg startet med en tur til Høiås-Venås-traktene. Første stopp var en mystery med field puzzle, og jeg fikk akkurat det jeg forventet meg. Nok til å gi et favorittpoeng!

    Som vanlig byr området på fine stier:

    Den neste cachen var lett som en plett, og jeg kunne bare nyte naturen:

    Så flyttet jeg bilen noen meter og gikk til de to siste. Den første av de var en kjapt funn, men den siste slet jeg big time med. Både mobilen og GPS’en hoppet og spratt, og selv om hintet var klart og tydelig, var det mye som stemte med hintet. Nå begyte jeg å bli sent ute for avtalen med jentene, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på cachen. Gikk til der jeg akkurat da fikk GZ med GPS’en og jobbet meg systematisk utover, og da fant jeg den lille rakkeren! Puh!

    Fikk hentet Cecilie og vi kjørte så til Solveig der dagens middag besto av hjemmelaget og selvsnekret pizza:

    Jeg er ikke SÅ glad i pizzaskorpe, men det er godt når bunnen er tynn, og jeg fikk den mest luftige skorpen siden jeg ikke tok saus helt ut til kanten. Pizzaene ble bakt på pizzastein i gassgrill, nydelig!

    Ikke hadde jeg bare skravleselskap under middagen, jeg hadde også koseselskap:

    Etter i underkant av halvannen times kjøring, og heldigvis ingen flomutsatte områder, var vi fremme på Geiteberg kulturbruk:

    Ingrid kom på scenen, og skuffet som vanlig på ingen som helst måte:

    Hun har alltid en hemmelig gjest på disse konsertene, og denne gangen var det fiolinist i Det norske kammerorkester, Bjarne Magnus Jensen:

    Og perkusjonist i Kringkastingsorkesteret, Joakim Nordin:

    Både alene og sammen med disse to vartet Ingrid opp med mye humor, som vanlig, men denne gangen ble det mer fokus på klassiske stykker. Vakkert!

    Halvannen time senere gikk vi ut av låven og ut på tunet i en nydelig sensommerkveld:

    Vi fikk også se restene av solnedgangen da vi gikk tilbake til bilen:

    Det har vært Grensetreff i Halden de siste dagene (biltreff), så vi tok en runde i streeten da vi kom tilbake til byen, og så var det bare å komme meg hjem og finne senga. Altfor sent for meg å lukke øynene ved 01-tiden, men så absolutt verdt det! ❤️

  • Klovadalen rundt

    Ut på tur sammen med Raymond, Lisa og Lisas datter i går, og vi dro til Kråkerøy for å gå multirunden Klovadalen rundt. Det var vel meldt regn stort sett alle steder i Østfold i går bortsett fra akkurat der, og jaggu var vi heldige nok til at det ikke kom en dråpe regn før vi var tilbake i bilene. Flaks!

    Vi gikk i variert terreng med mye fine stier:

    Og vi fikk også litt sol underveis, så ikke lang tid etter at dette bildet ble tatt måtte jeg ta av meg jakka:

    Lisa får litt ekstra trening når hun skal plukke blåbær med ekstra vekt på ryggen:

    Men lille snuppa var strålende fornøyd for hvert eneste bær hun fikk:

    Siden dette er en multirunde, tar det litt ekstra tid. Men cachene var stort sett veldig lette å finne, Raymond var som regel først fremme og logget de fleste for oss:

    Vi fikk utsikt til Kråkerøy kirke og et glimt av hav:

    Lille snuppa gikk selv på mye av runden, og ofte dannet hun og jeg baktroppen. Passer meg perfekt 😊

    Vi tok av fra multirunden for å se etter en tradisjonell, og den skulle befinne seg ved dette stedet:

    Uheldigvis fant vi ikke boksen, men det var uansett dagens mest spennende sted. Her er “hytta”:

    Det gikk såvidt an å gå bak den:

    Men videre derfra ble det litt trøblete, spesielt for Lisa med påheng:

    Som vi lo! 🤣 Vi MÅTTE ikke gå der, men det var moro å prøve 🤪

    Vi gikk tilbake til multirunden, og snart fikk vi enda mer utsikt til hav:

    Tok oss en pause her, og lille snuppa kom og satt seg hos meg, helt på eget initiativ ❤️

    Da vi var ferdige med multiene, kjørte vi et kort stykke for å ta en mystery med en interessant D/T-kombinasjon som Lisa og jeg ikke fikk tak i for 2 år siden. Denne gangen gikk det ekstremt lett, og dermed endte dagen opp med 1 DNF, 13 multier og 1 mystery. I strålende selskap, som vanlig ❤️

  • Nordens ark og Havets hus

    Ut på tur sammen med Cecilie i går! Jeg visste på forhånd at vi skulle til Nordens ark, og det gledet jeg meg veldig til, da det er altfor lenge siden sist jeg var der. Heldige med været var vi også:

    Mange av dyrene på Nordens ark har jeg aldri lært meg de norske navnene på. På informasjonsskiltene står navnet på svensk og latin (og muligens også på engelsk og tysk), så jeg tar i bruk google så dere får de norske navnene 😉

    Her en aldeles nydelig liten sisel, som er en type jordekorn:

    Så har vi de alltid veldig trøtte rødpandaene:

    Jeg hadde med meg speilrefleksen, men alt jeg en gang kunne av innstillinger har gått i glemmeboka, for mange av bildene ble ikke bra. Må gjøre en liten innsats før neste gang kameraet skal i bruk.

    Verdens sureste katt, pallaskatten:

    Ser jo bare søt ut på bildet siden han/hun sover, men de ser skikkelig grumpy ut i våken tilstand!

    Dette tror jeg er en brun skogsskilpadde:

    Skilpaddehuset på Nordens ark ble åpnet nå i sommer, så det var en helt ny opplevelse for meg. Artig!

    Anatolsk leopard:

    Fikk ikke engang med hele halen til katten på bildet!

    Og så en av mine favoritter, snøleopard:

    Nå var det på tide med lunsj, og Cecilie hadde virkelig dekket opp:

    Appelsinjuice, hjemmebakte pizzasnurrer, lefser og vannmelon. Nydelig! Og jeg var ikke klar over hvor mett man kunne bli av pizzasnurrer!

    Vi ruslet videre, og neste stopp var amurleoparden:

    Har du sett noe så nydelig?

    Siste stopp for dagen var hos sibirtigrene:

    Tittei! 😂

    Dette er majestetiske dyr, altså!

    De fikk en unge i oktober, men den så vi ikke noe til dessverre.

    Da vi kom tilbake til bilen, ble vi sittende og skravle litt. Jeg spurte om Cecilie hadde vært på Havets hus i Lysekil, og det hadde hun, men hun spurte om vi skulle ta en tur dit også. Dermed ble det spontant en tur til Lysekil! Jeg har aldri vært der, og dermed aldri cachet der heller, så første stopp da vi kom frem var så klart en cache (som lå ved gangveien mellom parkeringsplassen og Havets hus). Nydelig utsikt fra cachen:

    Like nydelig utsikt i nesten motsatt retning:

    Så var det inn på Havets hus. Nå er ikke livet i havet det som interesserer meg mest, men det var moro å ha vært der! Her en eller annen sjøstjerne fra undersiden:

    Så har vi den lett gjenkjennelige steinbiten:

    En annen sjøstjerne, med fantastisk fin farge og veldig mange armer:

    Det var så klart mye mer å se på, men bildene jeg tok ble liksom ikke bra nok til å legge ut, synes jeg.

    Det var en cache til som lå ikke langt fra parkeringen, så det ble siste stopp for dagen. Her på tur ut på øya cachen ligger på:

    Og utsikten ikke langt fra cachen:

    Jeg var hjemme like før klokka 19, strålende fornøyd etter en kjempefin dag med masse inntrykk og masse skravling. Gleder meg allerede til neste gang, takk for en herlig tur, Cecilie ❤️

    Comments Off on Nordens ark og Havets hus
  • Vedlikeholdstur til Stenen i Enningdalselva

    Jeg vet jeg har sagt det før, men vedlikehold på egne cacher er noe av det mest kjedelige jeg vet om. Jeg har flere som jeg vet trenger tilsyn, så jeg må ta de i prioritert rekkefølge, som går på DNF’er først, og så de cachene som faktisk er på plassen sin men som ikke har det bra etterpå.

    Her om dagen fikk jeg DNF på to cacher, hvor den ene fikk sin andre DNF. Da er det ikke annet å gjøre enn å komme seg ut, og en liten stund før jeg skulle dra i dag, fikk jeg den lyse ideen om å spørre Lisa om hun og datteren ville være med. Da blir det ihvertfall ikke kjedelig! Heldigvis både kunne og ville de være med, så vi møttes på parkeringen et par timer senere:

    Skravla gikk de 3 kilometerne ned til Stenen, og der fant vi blåbær:

    Cachen fant vi ikke, så det var bare å finne nytt gjemmested.

    Jeg dristet meg ut på brua og fikk tatt bilde både sørover:

    og nordover:

    Og en selfie:

    Den bittelille gapahuken måtte også foreviges:

    Så ruslet vi tilbake samme vei som vi kom. Stakk innom den andre cachen jeg har der også, selv om jeg visste at alt sto bra til med den. Men da fikk både Lisa og datteren logget den.

    Det var litt ustabilt vær i dag, og regnet kom da vi hadde rundt halvannen kilometer igjen til bilen. Selv om jeg hadde med meg jakke, så ble vi gjennombløte alle tre, så det var godt å komme seg hjem og skifte til tørre klær. Men vi fikk 2 veldig koselige timer hvor skravla gikk konstant, og så satser vi på flere turer utover høsten ❤️

    Comments Off on Vedlikeholdstur til Stenen i Enningdalselva
  • 480 cacher og nesten 19 km gåtur

    Jeg har lenge hatt lyst til å ta mange cacher på én dag, og hadde jeg ikke blitt syk for noen år siden, hadde drømmen gått i oppfyllelse da. Siden den turen gikk i vasken for min del, har jeg ikke helt sett hvordan jeg skal få det til, da en lengre kjøretrail krever minst to personer. Det finnes en sånn trail i Vestfold, det var den jeg skulle tatt den gangen jeg ble syk, men de fleste jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen.

    Labcacher har jo blitt stort de senere årene, og i Horten-traktene har det blitt publisert en labcachetrail på (i skrivende stund) over 600. Noen av disse kan tas med bil, men de fleste må man gå til. I hele sommer har jeg hatt den turen i bakhodet, fulgt med på værvarselet, og lurt på om jeg skulle utsette meg selv for det eller ikke. Samtidig har jeg hatt en drøm om å finne minst 400 cacher på én dag og minst 500 cacher på én måned, og da værvarselet for i går ikke så aller verst ut, bestemte jeg meg for å dra. Alene. Potensielt drit kjedelig, men jeg kjørte hjemmefra ved 07-tiden, og fikk kun et par minutters ventetid på båten Moss-Horten:

    Heldigvis var det stille på fjorden:

    Jeg parkerte ved Borre kirke, begynner å bli lokalkjent der nå:

    Og klokka 0915 startet jeg å gå. Alle spørsmålene har svaralternativer, så vet du ikke svaret er det bare å trykke til du får rett. Og alle labpunktene ligger med få meters mellomrom, så det går radig unna å komme opp i store antall.

    Jeg fikk fin utsikt til fjorden en stund:

    Og jeg var inne i fin skog:

    Og på funn nummer 58 for dagen kunne jeg jubilere:

    Mitt funn nummer 6000! Ikke noe stor stas å la en labcache bli jubileumscache, men samtidig ble gårsdagen såpass minneverdig at jeg fint kommer til å huske det uansett.

    Husket å gå innom statistikken og ta denne screenshot’en før jeg fortsatte turen:

    Forrige milepæl var 8. august 2021, så det var på tide med rundt tall igjen nå 😉

    Jeg gikk videre i et fornuftig tempo, og tok pauser for å spise både blåbær og bringebær:

    Og mat så klart, blant annet her:

    Rundt funn nummer 150 var jeg så dritt lei at jeg vurderte å avslutte og dra hjem. Men så synes jeg det var for ille å ha dratt hele den veien og begynt så bra, at jeg tvang meg selv til å fortsette. Heldigvis forsvant den negative tankegangen, og sånn bortsett fra en eviglang slakk oppoverbakke som jeg slet veldig i, var det lite som tok fra meg motet resten av dagen.

    Jeg liker helst å ta ting i rekkefølge, men det ville gitt meg en mye lengre vei å gå. Derfor valgte jeg å hoppe litt hit og dit, og jeg befant meg plutselig først i et boligområde, og så i en nydelig skog der jeg gikk rundt Adalstjern:

    Jeg snakket kun med to mennesker på hele turen, den første var på vei inn i denne skogen. Det var en mann med to finske lapphunder, jeg kunne jo ikke bare la de gå fra meg 😀 Den andre var ei dame jeg møtte ved tjernet over, og vi hadde en like hyggelig prat.

    På vei ut av dette området gikk jeg forbi noen hestehager, og ved den ene sto denne stubben:

    På beina hadde jeg de relativt nye joggeskoene mine. Selv om jeg også hadde på meg gnagsårsokker, måtte jeg to ganger sette meg ned og få på gnagsårplaster på to steder sokkene ikke beskyttet meg. I tillegg hadde jeg nå gått såpass langt at det begynte å gjøre vondt under føttene, og av en eller annen merkelig grunn fikk jeg fryktelig vondt i venstre lilletå. Heldigvis gikk det midlertidig over etter en pause hvor føttene fikk lufte seg litt, men jeg merket jo at over 10 kilometer begynte å gjøre seg gjeldende. Underlaget var alt fra grus, sti og traktorvei til asfalt:

    Jeg visste at jeg ikke kom til å ta hele runden, men jeg måtte følge med så jeg ikke ga meg før målene mine om minst 400 på én dag og minst 500 på én måned var nådd. Siden jeg ikke gikk lab’ene i rekkefølge, visste jeg hvor mange jeg hadde igjen på den siden som ville ta meg tilbake til bilen, så det var bare om å gjøre å få tatt nok i det området jeg var, sånn at de som sto igjen mot bilen var nok til å få meg i mål.

    Da jeg skjønte at jeg hadde tatt nok, gikk jeg tilbake til der jeg forlot starten, og fortsatte der. Da satt denne lilletåa igang igjen, og da var det så ille at jeg ikke klarte å gå. Fant meg en stein som jeg satt meg ned på og tok av både sko og sokker, og tok frem det jeg hadde igjen av mat. Oppdaget at steinen var oppholdssted for en haug med maur, så det var bare å flytte meg ned i gresset noen meter unna. Samtidig begynte det å regne…noe jeg var klar over utifra værmeldinga, men da var jeg motløs en liten stund igjen. Men jeg visste at jeg ikke hadde langt igjen, så med en gang tåa føltes bra, var det bare å komme meg videre. Og så var jeg plutselig tilbake ved bilen, og hadde denne utsikten igjen:

    Klokka var 1535, jeg hadde altså brukt 5 timer og 20 minutter inklusive pauser. 480 funn på én dag, 519 cacher på én måned (så langt):

    18,7 km gåing, det må være det lengste jeg har gått noen sinne, og her er løypa:

    De jeg har igjen ligger i området rundt universitetet, så det må da gå an å finne en parkeringsplass der neste gang det blir tur dit.

    Jeg var så stolt av meg selv og fornøyd med dagen at jeg bare måtte ha en is på båten hjem:

    Jeg er fullstendig klar over at noen mener det er “feil” å sette dagsrekorder med labcacher, og jeg er helt enig i at det er lettere å nå et sånt mål med lab’er enn ordinære cacher. Hvis jeg noen gang får mulighet til å ta f.eks. 500 ordinære cacher på én dag, er jeg absolutt med på forsøket, men så lenge lab’er er en del av spillet, mener jeg at det er like legitimt som ordinære cacher. Så må man også ta med i beregningen at 500 ordinære cacher blir tatt fra bil, imens flesteparten av lab’ene jeg tok i går måtte man gå til uansett. Jeg sier ikke at det ikke er fysisk anstrengende å hoppe ut og inn av en bil i mange timer, det er det så absolutt, men det er jaggu fysisk anstrengende å gå 18,7 km også.

    Og apropos fysisk anstrengende. Det ble 3 vannblemmer. Lilletåa plager meg ikke i dag. Men jeg er så støl som jeg ikke har vært på mange år, spesielt venstre side fra hofta og ned. Det kommer ufrivillige umph-lyder ut av meg hver gang jeg reiser meg og setter meg ned, og jeg må bruke noen steg på å rette meg opp når jeg beveger på meg. Men jeg gikk en km med Nairo i formiddag, og det gikk helt fint.

    480 funn. 519 så langt i juli. Rundet 6000 funn. Gått 18,7 km. Stolt, jeg! 😎

  • En varm skogstur på Slevik

    Ut på cachetur sammen med Raymond i går, og vi dro til Slevik, på vestsiden av Fredrikstad. Nytt område for meg, men det skulle vise seg å bli et vakkert, nytt bekjentskap.

    Det var egentlig litt for varmt til å gå tur i går, men heldigvis var det godt med skygge i skogen, og det gjorde det litt mer levelig.

    Skilt er alltid fint å komme over, så man vet hvor man er og potensielt hvor man skal:

    Runden var på 11 cacher, og ganske tidlig kom vi til en fin gapahuk med litt sjøutsikt:

    Dagens selfie:

    Ved gapahuken sto det et skilt med 500 meter til Paygrava. Det var ingen cache der, men vi stakk bortom allikevel, for vi ble jo nysgjerrige. Fine stier og fin skog:

    Det står at dette er en urnegrav, og selv om det virker ulogisk å ha en grav på fjell, så kan jeg ikke skjønne annet enn at Raymond må ha rett i at de har laget til hulrom under:

    Her var det utsikt rett på Hankø, og helt til høyre i bildet er Bloksberg, tidligere eid av blant andre Kong Olav:

    Vi ruslet tilbake og inn på cacherunden igjen, og snart kom vi til dagens andre nydelige utsikt:

    På det lille skjæret til høyre i bildet kan dere så vidt skimte Kongemonumentet, til minne om Kong Olav. Jeg ante ikke at det monumentet eksisterte før i går.

    Hav så langt øyet kan se:

    Måtte zoome inn litt i en vik for å få med en eller annen rikings foretrukne transportmiddel:

    Kanskje litt vanskelig å se, men det er et sjøfly inne i den lille vika midt i bildet.

    På denne utkikksplassen var det en huske som Raymond måtte prøve:

    Vi kom oss videre, og skulle plutselig ned en fryktelig bratt skrent:

    Sånn med tanke på høydemeter, er jeg glad jeg ikke skulle opp denne veien, men samtidig er det enklere å gå opp sånne bakker. Men det gikk bra, tauene var gode å ha!

    Mellom de to siste cachene på runden var det ikke lenger skog og sti, men gjengrodd traktorvei:

    Skikkelig pyton å gå i, for ikke så jeg hvor jeg satt beina, og jeg kom ut derfra med en blindpassasjer:

    Udregelige småkryp!

    Vi kjørte bortom Onsøy kirke. Da jeg tok den tradisjonelle der for noen år siden, var det bryllup i kirken. Og nå når vi skulle ta multien der, var det jaggu bryllup igjen. Og en søt liten rød boble som sto klar til å frakte brudeparet:

    12 funn ble det i går, 11 tradisjonelle og 1 multi. Siden jeg fremdeles sliter med hoste på grunn av luftveisinfeksjon var jeg spent på hvordan det skulle bli å gå et stykke i kuppert terreng, men det gikk overraskende bra. Ingen akutte hosteanfall å snakke om, sånn egentlig, og jeg ble heller ikke egentlig sliten, men kondisen er på bunn, og energien tar fort slutt. Sistnevnte er kanskje ikke så rart, siden jeg nå har hostet i over 5 uker. Men jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på å gå tur i går, for det gjorde skikkelig godt for sjela og hodet!

    Comments Off on En varm skogstur på Slevik
  • Oslo igjen!

    Da Anita og jeg var i Oslo lørdag for en uke siden, så vi jo at kongen var hjemme og verandadøra sto åpen, så vi vurderte å snike oss inn. Samtidig kommer jeg på at det jo er omvisninger på slottet om sommeren, så vi tittet etter ledige billetter, noe det dessverre ikke var den dagen (åpningsdagen for sesongen). For det hadde vært så sabla moro om neste bilde på snap var inne fra slottet! Men vi bestemte oss for at vi skulle dra innover igjen, og allerede i går gjorde vi det. Snakk om å gripe muligheten!

    Jeg har aldri gått på operataket, så vi startet der:

    Det var meldt kjølig vær med regn, så vi hadde kledd oss etter det:

    Det viste seg utover dagen at det ikke ble regn, og det ble også varmere enn forventet, så jakkene knøt vi rundt livet.

    Det er noen cacher i forbindelse med operaen, og heldigvis er Anita lett å cache sammen med, selv om hun ikke cacher selv. Hun er allikevel flinkere til å lete i bymiljø enn hva jeg er, og det ble jeg glad for flere ganger i går 😂

    Vi tuslet rundt, skravlet, tok bilder og tittet på omgivelsene:

    Utsikten var også upåklagelig:

    Og det var jaggu langt ned fra toppen:

    Vi gikk også en tur inn, og det er et mektig byggverk:

    Vi gikk så tilbake til bilen og fikk i oss litt medbragt mat, før vi i rolig tempo tuslet i retning slottet, men vi tok sidegatene. Det gjorde at jeg fikk hilst på Olav Thon igjen:

    Sist jeg hilste på han, var i Bjørneparken for nesten nøyaktig 7 år siden.

    Det å gå sidegatene gjorde at jeg fikk logget noen flere cacher, blant annet en vi ikke fant da vi var her sist.

    Så var vi fremme ved slottet, og jeg postet dette på snap:

    Vi gikk til baksiden, og Anita forsøkte seg på ny sommerjobb:

    Og så var det bare å vente på vår tur:

    Måtte gjennom metalldetektor på vei inn, og jeg pep! Viste seg at det bare var (ifølge damen med håndscanneren) min høykvalitetsBH som slo ut, så jeg fikk lov til å fortsette inn i slottet 🤣

    Dessverre ikke lov å ta bilder inne, men de 45 minuttene gikk unna på null komma niks, og jeg har egentlig ikke ord for hvor stor opplevelse dette var. Vi hadde en fabelaktig guide, og jeg klarte ikke å se meg mett på noe som helst. Bilder, malerier, tak, møbler, tapeter, tepper, alt! Teppene sank du ned i, tak og lysekroner var som man tror egentlig bare eksisterer på film. Vi var innom ganske mange rom, vi fikk stå en liten meter på innsiden av dørene ut til slottsbalkongen og dermed sett den storslagne utsikten, vi gikk gjennom statsrådsalen og fugleværelset, vi var innom både den daglige spisesal og den store spisesal, vi gikk gjennom den store festsal (der vi fikk noen sekunder til å faktisk ta et par dansesteg, så Anita og jeg har nå danset vals på slottet), og vi var på galleriet i kapellet. Dette var en opplevelse jeg kommer til å huske lenge!

    Nest siste stopp for dagen var rådhuset, der jeg ville ta en labrunde og en virtuell:

    Ingen av oss var sultne på middag, men noe måtte vi ha i oss, så vi endte hos Baker Hansen ved rådhuset. Det ble sandwich på oss:

    Pluss kakestykker som vi delte, så vi fikk en halv hver av begge kakene:

    Og det ble jaggu mat nok for resten av kvelden, spesielt sjokoladekaka var mektig men veldig god!

    Cachemessig ble det 15 funn: 6 tradisjonelle, 5 lab’er, 2 virtuelle, 1 earth og 1 multi. Kjempefornøyd, ikke minst fordi Anita fant flere av de for meg!

    Igjen: tusen takk for nok en fabelaktig Oslo-tur, Anita! Vi har allerede planene klare for neste Oslotur, så får vi se når det blir 😍

  • Blant helleristninger på Vitlycke

    Jeg trengte å cache i dag av to grunner. Den ene var at jeg trengte 6 funn for å komme opp i 10 funn på dagens dato, det andre var at jeg måtte ha ett funn for å komme opp i 10 dager med caching denne perioden, og dermed få den midterste suveniren.

    Siden formen ikke er på topp, prøvde jeg å finne noe enkelt som ikke innebar mye gåing. Med fasit i hånden vet jeg at jeg feilet litt der, men jeg kom uansett i mål ved å dra til Vitlycke ved Tanum. Der var det en labrunde jeg ikke hadde tatt, det var en bonus til labrunden, det var en multi ikke langt fra en av punktene i labrunden, og jeg kunne eventuelt kjøre en annen vei hjem for å komme til noen helt andre cacher hvis ting feilet totalt. Det siste slapp jeg, heldigvis.

    Vitlycke museum ligger midt i helleristningsområdene på Tanum. Her har jeg cachet mange ganger før, men det er litt moro å komme tilbake for nye cacher. Fant ut at jeg skulle starte med multien, og gikk forbi de første tegningene på veien:

    Samme felt, fra den andre siden:

    Er helt surrealistisk å tenke på hvor gamle disse tegningene er!

    Oppover bar det for å komme til multien. Jeg var jo klar over at det var stigning opp, og jeg var også klar over at den lille kondisen jeg hadde ikke var bra, men den har blitt betydelig dårligere etter over 4 uker med luftveisinfeksjon. Hvis jeg blir frisk i løpet av ferien (noe jeg inderlig håper!), MÅ jeg gjøre noe med kondisen, for dette er ikke bra.

    Etter en 2 minutters pause underveis, befant jeg meg på toppen, og fikk denne utsikten:

    Skimter dere vindmøllene i horisonten, midt i bildet?

    En imponerende gravrøys var det også her:

    Multien ble funnet, og jeg tuslet tilbake og tok den første stoppen i labrunden. Labrunden var delt på 3 steder, og jeg husker ikke helt hvor neste bilde er tatt, men det var såpass langt mellom disse tre stedene at jeg kjørte. Gjetter på at dette bildet er tatt på stopp to, der det var 2 labpunkter:

    Siste stopp var også 2 labpunkter. Brukte litt tid på å finne svaret på ett av spørsmålene der, men ellers gikk alt knirkefritt, og jeg kunne bruke litt tid på å titte på alle tegningene:

    Og så den største mannen, på hele 2,3 meter:

    Jeg hadde nå alle funnene jeg måtte ha i dag (noe som betyr at jeg har fylt alle datoer i juli med minst 10 funn, hurra!), men jeg tittet etter bonusen til labrunden også. Måtte dessverre melde pass da det var litt for mye folk der, og da liker jeg ikke å lete.

    På vei hjem stoppet jeg innom Tanum shoppingcenter. Der er Cubus, og Cubus har de beste singletene og de beste tynne kosebuksene. I tillegg fant jeg en hvit hettegenser i bomull, så nå skal jeg prøve meg på Tie Dye i løpet av ferien og dermed få huket av det på bucketlista mi 😍

  • En cache og mye shopping

    Denne periodens challenge fra HQ er å komme seg ut flest mulige dager i perioden 5. juni til og med 2. juli. En suvenir for 5 dager, suvenir nummer 2 for 10 dager, og suvenir nummer 3 for 20 dager. Jeg visste med en gang at 20 dager var umulig for meg, så jeg gjør et forsøk på 10 dager, og da må jeg benytte enhver mulighet.

    Med tanke på å fylle alle kalenderdager med minst 10 funn, så trengte jeg egentlig ikke å dra ut i dag da datoen allerede er fylt. Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta en tur på Nordby, og det måtte da gå an å finne en cache ett eller annet sted på vei dit? Joda, det ligger noen langs den veien som jeg ikke har tatt, i tillegg har jeg fått info om noen arkiverte. Derfor gikk jeg for en av de arkiverte, og den tok meg langs denne fine delen av Bohusleden:

    Dessverre var det en del spor etter villsvin her:

    Så jeg prøvde å lage mest mulig lyd der jeg gikk, samtidig som jeg hele tiden tittet etter trær å klatre opp i. Å gå her iført kort kjole og sandaler var kanskje ikke det lureste valget, men det gikk heldigvis fint, jeg trengte ikke å hverken klatre eller løpe 😄

    Jeg slet litt med å finne cachen, men etter et lite rop om hjelp ble den funnet. Takk og pris! Og så var det deilig å være inne i skogen, der var det litt kjøligere enn da jeg kom tilbake til bilen og sola stekte fra skyfri himmel:

    Nå håper jeg noen kan skru ned den varmen snart! 🥵

    Så var det å kjøre videre til Nordby. Jeg hadde en del på handlelista på mobilen og noe på handlelista i hodet. Bildene av det jeg har kjøpt har jeg tatt hjemme, men jeg legger de i den rekkefølgen de ble kjøpt.

    Det ble en tynn, lang brun kjole på H&M:

    Jeg er egentlig ikke så glad i kjoler, trives bedre i skjørt og overdel, men denne var såpass luftig og vid at den bør fungere fint.

    Så ble det tre plagg fra to forskjellige sportsbutikker, husker ikke navnene på butikkene. Først en grå shorts fra Kari Traa:

    Så en grå tights fra Kari Traa:

    Har ingen planer om å begynne å trene, men de var gode å ha på og kjekke å ha i skapet.

    Og så en singlet fra Kari Traa i lys lilla:

    Jeg skulle ønske den var litt videre nederst, men den funker fint til sommerturer. Den er i et sånt stoff som er litt kjølig og som tørker fort.

    Compeed plaster er en nødvendighet for meg som får gnagsår bare jeg tenker på å ta på meg sko, og de er mye billigere i Sverige:

    Skulle innom Panduro for å kjøpe noe som skal brukes på en av venninnedagene i løpet av året, og da kom jeg over tøyfarge på salg:

    Siden jeg har på bucketlista mi at jeg vil lage en batikk hettegenser, var det bare å ta med seg disse! Så er neste jobb å få kjøpt en hvit hettegenser i bomull, og så skal det farges 😊

    Kjøpte en ting til (På ClasOhlson), men den får dere se i slutten av innlegget. Siden jeg nå hadde et fullt handlenett pluss den litt tunge tingen fra ClasOhlson, valgte jeg å gå ut i bilen, før jeg snudde og gikk inn på MaxiMat. Der ble dette med hjem:

    Polarbrød med smør og nøkkelost (kummin) er noe av det beste jeg får som frokost/lunsj 🥰 I tillegg er jeg veldig glad i Port Salut, så en liten pakke av det ble også med. Alltid godt med noen andre typer te innimellom, og så fant jeg tannkremen jeg sverger til, men som er utrolig vanskelig å få tak i, så den kjøpte jeg ikke mindre enn 10 tuber av 🙈😍

    I tillegg ble dette brettet med hjem:

    Drikker ikke mer enn én boks om dagen, men det har allikevel blitt en avhengighet…

    Ut i bilen med det, og så gå tilbake med min vogn pluss en vogn jeg fant på veien:

    Hvorfor i heiteste gidder ikke folk å sette tilbake vognene???

    Siste stopp for dagen var Gårdsbutiken. Nairo trengte mer olje og “trengte” mer godbiter, så dette ble med hjem derfra:

    I tillegg fikk jeg skravlet litt med innehaveren, det var fryktelig lenge siden sist og dermed veldig koselig!

    Etter middag var det tid for å sette sammen det jeg kjøpte på ClasOhlson:

    Får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪

    Og med å sette sammen, mener jeg bare å feste en fot, for det var gulvvifte jeg kjøpte:

    Jeg har en tradisjonell vifte her på “kontoret” mitt, men Eileif (og Nairo) trengte en i sofadelen av stua. Og den funker så bra at jeg vurderer å bytte til en sånn i mitt hjørne også! For selv om det meldes litt mindre varmt fremover, så er det fortsatt altfor varmt for meg, så enhver ting som kan hjelpe meg med å kjøle meg ned er hjertelig velkommen!