Tag: Geocachingevent

Jeg feiret med et event

Jeg feiret med et event

45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.

Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:

Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 :)

Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:

Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!

I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake :) Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige ;)

Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke ;)

En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3

Event og gult område

Event og gult område

I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:

Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!

Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:

Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:

Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3

En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!

Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:

Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:

Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p

Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:

Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!

Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk :D

Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:

(da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )

Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:

Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:

Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:

Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.

Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:

Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p

To dagers besøk i varmen

To dagers besøk i varmen

Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! :D

Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også ;)

Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!

Båtene var på vei ned mot Halden:

Og her åpnes kammeret:

Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.

I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.

Middagen ble inntatt på Nellies place:

Og vi var 5 ved bordet:

Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.

På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:

Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!

Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:

Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!

Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?

Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:

Jaja ;)

Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:

Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!

Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen :)

Månen og allsangkulisser:

Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:

Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3

Spåtind-helgen 2018

Spåtind-helgen 2018

Sist helg var det ENDELIG klart for årets Spåtind-helg! Vi koste oss så masse der for to år siden at det var ingen tvil om at vi skulle oppover i år igjen. Egentlig skulle Eileif jobbe hele helgen, han er igang med sommerjobben sin (som er på sin normale jobb), men han fikk fri. I tillegg tok jeg meg en feriedag på fredag, så vi dro bare et par timer etter at Eileif kom hjem fra nattjobbing. Planen hans var å sove i bilen på vei oppover, men jeg kan allerede nå avsløre at det ikke gikk spesielt bra. Ikke på grunn av min kjøring (heldigvis!), men fordi han ble kvalm når han lukket øynene.

For to år siden kjørte vi E6 både til og fra. Denne gangen hadde jeg lyst til å ta en annen vei oppover siden vi hadde bedre tid, så da falt valget på Fv4, over på Rv34, så Rv245 til Dokka, og så den siste biten opp. Hvorfor jeg ville kjøre småveier? Altså hallo! Man er da geocacher! :p

Fine rasteplasser synes jeg ikke vi har så mange av i Norge. Dette var en av de bedre:

En kjapp stopp i Røykenvik:

Kirker prøver jeg også å få med meg på tur, og det ble et par stykker denne gangen. En av de var Hov kirke:

Et stykke før denne kjørte vi forbi en sportsbutikk som jeg ikke rakk å stoppe ved. Tvers over veien for Hov kirke ser jeg en ny sportsbutikk, så vi kjørte de få meterne ned til den. Det viste seg at dette var en typisk småstedbutikk, med både leker, dameklær og sportsutstyr i samme butikk, moro! På utsiden hang det sommerdunjakker til nedsatt pris, så både Eileif og jeg fant oss en hver:

Dette var i tillegg jakker man kan pakke ned i en medfølgende liten pose, og senere på kvelden fikk vi erfare at de varmet veldig godt!

Imens Eileif står for å betale jakkene, får jeg øye på et olaskjørt. Den som hang der var i str. 36, så jeg spurte om de hadde i flere størrelser, noe de dessverre ikke hadde. Men damen sa at de var litt store i størrelsen og hadde godt med stretch, så jeg tok sjansen og prøvde, og det satt som et skudd! Jeg skal jaggu leve lenge på at jeg har et olaskjørt i str. 36 altså!

Eileif er jo over gjennomsnittet interessert i WWII, så det ble obligatorisk med en stopp ved et minnesmerke på Haga:

På Dokka fylte vi bensin, og jeg fikk øye på en hundebutikk, som jeg selvsagt måtte innom. Og Nairo fikk noen nye godbiter:

Tyggebeinet som ligger oppe på posene fikk han ett av om helgen, det falt sånn middelmådig i smak. Tyggebeina til høyre er favoritten hans, så de vet jeg går ned på høykant. Godbitene til venstre har han ikke fått smake enda, blir spennende å se reaksjonen.

Så rullet vi inn på Spåtind, og jeg følte meg hjemme fra første sekund. Jeg hadde mailet med hotellet på forhånd og fått klarsignal for å telte samme sted som for to år siden:

Det var nydelig vær og litt vind, helt perfekt!

Det var Meet&Greet-event på hotellet i kveldinga, så vi gikk og registrerte oss. Møtte flere i crewet som jeg husker godt fra for to år tilbake, moro! Og i tillegg til å hente det vi hadde kjøpt, fikk vi også goodiebag:

Goodiebag’en var det hvite nettet, og oppe i det var det informasjon om helgen, kart, reklamebrosjyre, lanyards med nick, godis, ballonger, kulepenner og buffer. I tillegg fikk vi hver vår blå tekniske t-skjorte på søndagen. Den grønne t-skjorta kjøpte vi til Eileif, og coinen kjøpte vi til samlingen på korktavlen på kjøkkenet :)

Eileif valgte så å gå og legge seg, han hadde ikke sovet på rundt 36 timer. Jeg ble igjen på hotellet for å delta på nybegynnerkurs i cachetur.no:

Et utrolig bra kurs holdt av Gorgon Vaktmester! Jeg kunne en god del av det han fortalte om, men jeg lærte også veldig mye, og har allerede begynt å ta i bruk noe av det jeg lærte.

Etterpå var det Kahoot-quiz, og wifi’en til hotellet knakk nesten sammen. Med 56 nick deltakende, er det kanskje ikke så rart. Men jeg fikk kommet meg inn på spillet, og etterhvert som vi kom oss utover i de 30 spørsmålene, krøp jeg stadig oppover på resultatlista. En stund lå jeg faktisk på topp 5, men de siste 6-7 spørsmålene ble for vanskelige for meg, og jeg endte på 7. plass. Litt skuffa, men allikevel veldig fornøyd med å være såpass høyt oppe.

Etter en tålelig grei natt, startet lørdagen med frokost og matpakkelaging på hotellet, før vi dro avgårde på dagens fjelltur. Men det ble selvsagt et par stopp på veien, blant annet ved en cache ved denne gamle, velholdte bua:

Det var fint vær og ikke altfor varmt da vi parkerte ved Feplassen:

Vårt mål var derimot hverken Spåtind eller Ølsjøli, men Jomfruslettfjellet, og det skulle være sti hele veien frem. Og sti var det, men den var rimelig gjengrodd og til tider vanskelig å følge siden merkingen heller var så som så:

Men fint var det der, og vi fulgte et vann med mye vak:

Da vi kom frem til første cache, fant vi ut at vi droppet turen opp til toppen, så det ble hit men ikke lenger:

Litt dumt siden jeg hadde gledet meg til en tur opp over tregrensa, men det var bedre å snu og ha krefter igjen til resten av dagen enn å slite oss helt ut bare for å komme opp. Neste gang får jeg heller satse på en kortere tur.

Vi gikk et lite stykke tilbake og fant oss en fin plass for å nyte litt medbragt. Og Nairo fikk selvsagt også mat, og fortsatte tiggingen etterpå:

Og innimellom hørte han noe nede i lyngen:

Nairo har jo på seg selen konstant på sånne helgeturer, og det klør naturligvis litt etterhvert. Eileif er mester i å klø på den rette måten, Nairo blir helt salig:

Et par stopp til, så var vi tilbake ved teltet, og da var det på høy tid å komme seg på hovedeventet. Årets logg”duk”:

Ved hotellet var det kiosksalg, GiNo hadde stand, og selvsagt var geosport på plass:

Og det ble litt shopping hos sistnevnte:

Rosa hoodie til meg (bryllupsdagspresang fra Eileif, siden genseren er laget av bomULL ;) ), kamotape, klistremerker til cacher, kjøleskapsmagnet, og et pet-rør med loggbok og blyant (på billigsalg til alle handlende kunder). I tillegg fikk vi lanyard og handlevognpoletter med på kjøpet.

Det var også aktiviteter på plassen. Bueskyting (som jeg ikke prøvde meg på, selv om jeg helt klart burde ha gjort det), kaste pet-rør på stikka (som jeg prøvde meg på, og feilet stort), og cache-bingo, som gjorde at jeg fikk pratet med veldig mange ukjente :) For dere som ikke vet hva cache-bingo er, så får man utlevert et ark med mange forskjellige “challenges”, og så er det om å gjøre å finne cachere som har utført/oppfylt disse challengene. De skal da skrive nicket sitt på en challenge, og man har ikke lov til å bruke samme nick på flere challenges, og heller ikke skrive sitt eget nick. Jeg fikk fylt mitt ark, men vant ingenting i premieutdelingen og heller ikke i loddtrekningen. Men det var moro å være med!

Vi tok livet med ro og holdt Nairo med selskap en stund, og fikk logget to nypubliserte cacher, før det så var tid for festmiddag. Veldig god mat, og en god køordning gjorde at dette gikk knirkefritt!

Helt klart på tide med litt søvn etter dette, men akkurat i dag, med sol og vindstille vær, viste det seg at det å legge seg skulle by på problemer. For knotten var helt ekstremt innpåsliten, og vi måtte gå rundt på plassen for å i det hele tatt få pusset tennene! Kom oss inn i teltet uten å slippe inn så altfor mange knott, og jeg klarte å ta et bilde ut gjennom nettingvinduet på kortsiden. Ser dere det står tykt i tykt i knott på utsiden og oppe på teltduken?

Natt til søndag begynte det å regne. Selvsagt ikke det mest morsomme når man ligger i telt, men vi var tørre i teltet, og vi slapp knotten:

Vi spiste frokost og jeg fikk tatt meg en dusj. Planen var å delta på CITO-eventet, men siden det var to timer til det begynte, og vi var ferdig nedpakkede, fant vi ut at vi dro hjemover istedenfor. Jeg visste jo at det kom til å bli en del stopp på turen, så selv om vi valgte E6 hjem, kom det til å ta litt tid ;)

Ved en av cachene ble vi overfalt idet vi parkerte bilen:

Denne mammaen hadde fått trillinger, og de var ikke det minste redde! Bilen ble tygget på, buksa mi ble tygget på, og fingrene mine ble tygget på. De hadde ingen planer om å la oss være i fred, så jeg fant ut at jeg heller lot cachen være i fred, og vi dro videre.

Norgesbokser vil jeg gjerne ha med meg. I planleggingsfasen hadde jeg ikke fått med meg at det var en av de på Dokka, så da måtte jeg jo ha med meg den i Brumunddal istedenfor. Og ikke langt fra denne bygges det som etter sigende skal bli verdens høyeste trehus:

En stopp på bolleland er også obligatorisk:

Og cachen der ble selvfølgelig også logget.

Vi var hjemme kl. 1630, strålende fornøyde med nok en veldig trivelig helg på Spåtind. All ære til arrangørene/crewet, de gjør en formidabel jobb, og de er i tillegg superkoselige, alle sammen. Jeg håper inderlig det blir ny eventhelg om to år, jeg kommer!

En mega-helg i Arendal

En mega-helg i Arendal

For en helg! Jeg er bare nødt til å ta det fra begynnelsen. Lurt, ikke sant? ;)

Fredag:
Klokka halv ni på morgenen var vi underveis, men vi kom ikke engang til byen før vi måtte stoppe og kvitte oss med en blindpassasjer:

Har du noen gang sett en så gulgrønn edderkopp??? Fysj, han fikk ikke lov til å være med videre!

Overlevde Moss-Horten, og satt kursen sørover. Dagens første mål var å logge en cache i Vest-Agder, og på vei dit ble det et par beinstrekk, blant annet på denne fine rasteplassen:

Eileif og jeg sa omtrent i kor at vi jo hadde vært her før, og når de små grå fikk jobbet ferdig, husket jeg historien. Da Eileif og jeg var på bryllupsreise i Kragerø, ville jeg logge en cache i Aust-Agder. Valget falt på cachen her, men såvidt jeg husker, fant vi den ikke og tok en annen istedenfor. Denne gangen fant vi den uten problemer :)

Så var det Vest-Agder. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en av cachene ved Dyreparken, men et par dager før avreise ble jeg tipset om den virtuelle litt nærmere Kristiansand sentrum. Tittet på kartet og så at omveien ikke ble altfor ille, så da ville jeg helt klart prioritere en virtuell fremfor en tradisjonell. Og den virtuelle vekket helt klart gamle minner:

Dagens andre mål var rett og slett å komme oss til Hove og rekke Meet&Greet-eventet. Og etter en burger på veien, kom vi frem i god tid og fikk tatt en cache på vei ned til eventstedet:

Det var altså så vakkert at det nesten gjorde litt vondt i hjerterota!

Stappfullt av folk på eventet, og kjentfolk fant vi også rimelig fort. Moro!

Tok en cache på vei tilbake til bilen, og så kjørte vi oss en runde for å se om vi kunne finne en sidevei for å parkere og sette opp teltet. Men nei, ingen hell der. Tilbake til Hove, snakke med noen kjente, få et telefonnummer og snakke med en av arrangørene, så ordnet det seg, og på beste mulige måte! Fikk plass helt for oss selv, ingen gjennomgangstrafikk inntil teltet, og helt flatt og fint å ligge. Perfekt!

Tok en liten kveldstur med Nairo og fant en cache til i det vakre lyset solnedgangen ga oss:

Lørdag:
En elendig natt for både Eileif og meg, vi er dårlige på å sove i telt den første natta.

Målet for dagen var hårete, og jeg fortalte det til ytterst få før avreise. Ville slippe masse stress med forventninger fra andre enn meg selv. Jeg ville prøve å finne 11 forskjellige cachetyper på én dag, og for meg som stort sett bare går etter tradisjonelle, kunne dette bli vanskelig. Jeg planla godt på forhånd, gikk for de enkleste løsningene på alle typene, og håpet at mitt stressnivå ville holde seg på laveste nivå.

Det ble derfor en tidlig start med morgenevent fra klokka halv syv:

Få meter fra eventplassen var det en tradisjonell som jeg sjekket ut kvelden før, så den andre cachetypen var derfor fort i boks:

Fra 7 til 8 var det CITO på samme plass, og dermed var cachetype nummer 3 ferdig:

Så satt Eileif, Nairo og jeg oss i bilen og kjørte avgårde for å få unna et par cachetyper til. Første stopp var en Reverse Wherigo. Første gang jeg prøver meg på en sånn alene, og det gikk helt strålende! I tillegg møtte vi to andre cachere ute i samme ærend, og da ble jeg enda tryggere på at jeg hadde gjort alt riktig. Hurra!

Vakre liljekonvallen hadde sprunget ut i skogen:

Tok et par tradisjonelle når vi først gikk forbi de, og så dro vi til en multi som heldigvis var like enkel i virkeligheten som det virket som i beskrivelsen. Cachetype nummer 5!

Jeg skjønte at vi lå foran tidsskjemaet, så da ville jeg nedom Arendal sentrum og ta Norgesboksen. Jeg tror ikke jeg noen sinne kommer til å finne alle 50 Norgesboksene, men når jeg først er i nærheten av en, er det jo greit å få logget. Der møtte vi en tysker ute i samme ærend, så vi fikk oss en koselig prat, før vi gikk hvert til vårt.

Veldig fin utsikt i området!

Vi dro så tilbake til Hove og gikk for den av de to Earthcachene der som virket som den enkleste. Nå synes jeg aldri Earthcacher er enkle, men vi har gjort vårt beste og også fått litt hjelp av en god cachekompis, så jeg håper loggen er godkjent. Og det var cachetype nummer 6:

Klokka nærmet seg 12 og helgens store happening, nemlig mega-eventet. Loggboka var upåklagelig oppfinnsom, og veldig i stil med temaet:

Mitt første mega-event!!!

Og ved hjelp av andre gode cachekompiser fikk jeg også logget mine 10 første lab-cacher, jippi! Dermed var det bare 3 cachetyper igjen, men det skjedde flere ting før vi kom oss avgårde. Først fikk vi logget event-FTF på en tradisjonell midt på eventplassen, og så dukket Signal the Frog opp! Jeg bare måtte benytte anledningen, og jeg tror jeg snek i fotograferingskøen, men jeg fikk tatt bilde sammen med Signal! Starstruck! ;)

Så kom vi oss i bilen og kjørte nordover. Første stopp var en veldig enkel og fin Letterbox. Da vi kom frem til den var det allerede andre cachere på plass. Jeg sa at de ikke trengte å lukke igjen boksen, hvorpå de humoristisk spurte om jeg kunne koden. Selvsagt kunne jeg den, og dermed var cachetype 9 bokstavelig talt i boks.

Nest siste cachetype var en virtuell, og den var også av det lette slaget. Nydelig utsikt her også:

Og vi måtte stå litt i kø for å få tatt bildene vi trengte, det var cachere over alt i dag ;)

Så skulle vi sørover, men det var en Letterbox til like i nærheten som jeg hadde lyst til å ta en titt på. Idet jeg går mot den, kommer det en gjeng med franskmenn, som jeg da tok følge med. Ingen av oss hadde lest beskrivelse eller hint skikkelig, så vi gyver løs på oppgaven, og instruksjonene sto bare på norsk, så jeg oversatte til engelsk, og en av gutta oversatte videre til fransk. Imens en av de andre gutta prøver å løse oppgaven utifra instruksjonene, kommer to nordmenn som faktisk hadde lest oppgave og hint. Det viste seg at den opprinnelige løsningsmetoden dessverre var ødelagt, og det krever en massiv jobb for å fikse det, så CO har laget en nødløsning som sto beskrevet i hintet. Men, selv om det ble en billig Letterbox, var installasjonen og den opprinnelige oppgaven veldig imponerende:

Den siste cachetypen jeg trengte var en Mystery. Jeg misliker Mysteryer sterkt, så gleden var stor da jeg i planleggingsfasen oppdaget en trail med Challenge-Mysteryer. Der kvalifiserte jeg for flere, og gleden var uhorvelig stor da vi fant den første av disse, og jeg dermed hadde nådd dagens mål!

Vi gikk videre innover for å ta en til, og på vei tilbake møter vi en cachekompis. Han hadde gått foran sin høygravide samboer, så vi gikk henne i møte mens han fortsatte innover. Da vi møtte henne, snudde hun og gikk sammen oss mot bilene, hvorpå hun peker på en av challengecachene og lurer på om jeg hadde tatt den. Det hadde jeg ikke, for jeg visste ikke om jeg kvalifiserte til den, og dermed hadde jeg ikke planer om å “note” den. Men jeg gjorde det, og glad er jeg for det, for etter 20 minutters jobb da vi kom hjem i går, fant jeg ut at jeg kvalifiserte. Hurra!

Vi dro så tilbake mot Hove, stoppet og fikk i oss burger-middag igjen. Og så tok jeg to tradisjonelle til på vei ned til avslutningen av mega-eventet. Der ble det annonsert at neste års Vikingevent blir i Harstad i pinsen:

Både Eileif, Nairo og jeg var ekstremt trøtte, jeg tvang meg faktisk til å holde meg våken frem til klokka 21, da hadde Nairo kjempet mot søvnen foran teltinngangen i en halvtimes tid ;)

Søndag:
Denne natta sov vi som steiner, alle tre, det var deilig!

Tidlig opp denne dagen også, for å få med meg god-morgen-event:

Så tok jeg med meg Nairo på en liten morgentur langs stranda. Hadde tenkt å se etter to tradisjonelle, men den første var helt tydelig en stein på en steinstrand, og det gadd jeg ikke ta meg tid til:

Så vi gikk for den enkle, og var veldig fornøyd med både den og utsikten:

Målet denne helgen var aldri å finne så mange cacher som mulig, uansett.

Fikk også med meg dagens CITO, hvor jeg tror at plastposen jeg fikk for å legge søppel i besto av mer plast enn jeg klarte å finne på bakken. Og det er jo bra, det betyr jo at folk rydder opp etter seg!

Ved 11-tiden forlot vi Hove. Hadde noen få cacher på planen oppover mot Horten, endte opp med 6 kjappe funn, inkludert Bamble kirke:

Her stoppet Eileif og jeg også på vei hjem fra bryllupsreisen for nesten 7 år siden, da gikk vi for cachen ved ruinene like ved kirken.

Burger til middag på Storebaug, og hjemme klokka 1630. 793 kilometer kjøring pluss ferge over fjorden. 44 cachefunn. Ny personlig rekord med 11 forskjellige cachetyper på én dag. Første mega-event. Første lab-cacher. Herlighet, for en helg! Og ikke ble lørdagen det stresset jeg fryktet, forhåpentligvis litt takket være god planlegging. Nydelig vær hele helgen, koselige cachere, både kjente og ukjente. Strålende gjennomført eventhelg av arrangørene. Snille folk som lot oss få en teltplass for oss selv. Finner ikke en eneste ting å klage på selv om jeg prøver! ;)

Läckö-Kinnekulle-event og fantastiske Hindens rev!

Läckö-Kinnekulle-event og fantastiske Hindens rev!

Tror dere ikke jeg har blitt dårlig igjen! Eller, egentlig ble jeg jo aldri frisk fra den runden som startet fredagen før påskeuka, så det er vel mer riktig å si at jeg har blitt dårligere. Om fredag ble jeg tettere enn vanlig, med dotter i både nesa og ørene og hodet. MEN! Det skulle ikke få legge noen demper på lørdagen, for denne lørdagen har jeg gledet meg til lenge!

Det var nemlig tid for det årlige eventet Läckö-Kinnekulle i Lidköping, på sørenden av innsjøen Vänerns bredd. Og dit skulle Lisa og jeg, det var bestemt og skrevet i stein for mange uker siden. Så med febernedsettende innabords kjørte jeg hjemmefra halv syv, og ramlet rett inn i et tåkehav som sola snart skulle fjerne:

For vi fikk et fantastisk vær i går, det kommer dere ikke til å ha noen problemer med å se på bilderaset som kommer i dette innlegget :)

Mesteparten av kjøreturen til Lidköping var transportetappe, men noen stopp ble det selvsagt ;) Blant annet på en rasteplass som kan skilte med intet mindre enn et fly som severdighet:

Og at man får se mye rart og pussig når man cacher, er det ingen tvil om. For eksempel en plog, av alle ting:

Det ble en del kirker i går, og jeg må si at dette var en av de mer snodige og ikke minst vakre kirkene jeg noen sinne har sett, nemlig Håle Tängs kyrka:

Eventplassen var en skole, og vi hadde ingen problemer med å finne frem:

Det var godt skiltet både ute og inne, lett registrere seg og hente forhåndsbestilte ting, lett å finne cachebutikken, forelesningsrommene hvis man hadde meldt seg på slikt, og lett å finne loggboka. For er man på en skole, er det logisk hva som skal brukes som loggbok:

Vi fikk også en goodiebag, veldig koselig!

Vi ble ikke så lenge på eventet, Lisa hadde sett seg ut en trail hun hadde veldig lyst til å gå. Og siden jeg hadde bestemt meg for å ikke la forkjølelsen være til hinder for noe, ble jeg selvsagt med. På vei dit ble det noen stopp til, blant annet ved en gammel og utrolig vakker vindmølle:

Og noen kirker til, men så var vi fremme ved Hindens rev:

Og er det noe jeg anbefaler dere, så er det å ta en nærmere titt på dette området/denne cachetrailen og dra dit hvis dere har mulighet. For dette kommer helt klart opp på min topp 10 liste over cacheopplevelser!

Vi gikk hele veien ut uten å logge en eneste cache, vi ville cache oss tilbake til bilen. Derfor ble det enklere å ta bilder på vei ut, og for en utsikt!

Det var flere ganger jeg glemte at det var en innsjø vi gikk langs og faktisk var på vei ut i, for Vänern er så stor at det er lett å innbille seg at det er hav.

Stien var stort sett fin skogssti, med noen partier med småstein:

Denne spesielle bygningen måtte vi også forbi:

Jeg tok meg ikke tid til å lese så mye om den, men vi måtte jo signere gjesteboka:

Og etter ca 4 km var vi der ute. Helt ytterst ved det som virket som verdens ende:

Altså, jeg har sett land ende i vann før, men siden denne biten land vi gikk på var så smal, så ble det helt spesielt. Og jeg vet ikke om dere klarer å se det på neste bilde, men bølgene rullet inn mot land fra hver sin side:

Så i likhet med at land dannet en trekant eller en spiss ytterst, så dannet også bølgene det. Helt fantastisk fascinerende!

Lykkelig Lisa:

Og vi kunne som sagt ikke bedt om bedre vær. Angret veldig på at jeg ikke hadde tatt med speilreflekskameraet, men jeg skal ta med meg Eileif og Nairo hit en vakker dag, og da blir det enda mer bilder. Men noen bra bilder får jeg til med kompaktkameraet også:

Det ble noen pauser her og der mens vi cachet oss tilbake mot bilen, og jeg rakk knapt å legge kameraet ned i lomma:

Fremdeles veldig lykkelig Lisa:

Dette er et naturreservat, og da lar man jo alt av vegetasjon være i fred. Dette treet så like mye dødt ut som levende, og jeg synes det var veldig vakkert!

Det var helt klart på tide med middag når vi var ferdige med turen, så vi kjørte rett tilbake til Lidköping sentrum og fant fort en BurgerKing. Nam!!!

Vi bestemte oss så for å sette kursen hjemover, med noen få stopp der det passet seg. Det passet seg veldig godt med S:t Nicolai kyrka i sentrum, en vakker og stor kirke med en veldig finurlig cache:

Til og med steinleggingen på fortauene var vakker her!

Sola fulgte oss hjemover også, og to trøtte, slitne, fornøyde og fnisete jenter hadde sola midt i ansiktet i lengre tid:

Og Uddevallabron var også vakker i solnedgang:

16 timer etter at jeg forlot gårdsplassen var jeg tilbake i den. Dønn sliten, men ekstremt fornøyd etter en fantastisk og nesten ubeskrivelig dag. Selvsagt veldig, veldig fornøyd med 44 nye funn, men turen ut på Hindens rev kommer uten tvil til å stå igjen som den mest fantastiske cacheopplevelsen på lenge. Og hvis man ser bort ifra at jeg var tettere enn det jeg normalt er, så var hele dagen på alle måter helt perfekt, med nydelig vær, herlig selskap med skravling og latter, så og si bare godt vedlikeholdte cacher, og koselige møter med andre cachere både på eventet og ute ved cacher. Snakk om å få ladet batteriene!

Fellestur til Kjøkøy

Fellestur til Kjøkøy

I dag arrangerte Geocaching Østfold fellestur til Kjøkøy inklusive event. Egentlig er vel ikke formen min god nok til en sånn tur, men det fristet altfor mye, og jeg visste at jeg hadde en del retrettmuligheter på runden, så jeg dro innover ved 9-tiden, 2 timer før oppmøte for fellesturen. Jeg visste at jeg kom til å bruke litt over en time i ren kjøretid, og så er det alltids noen andre cacher å ta underveis ;)

En av stoppene var ved Kråkerøy kirke, og der lå cachen et godt stykke unna kirken, men den er godt synlig allikevel:

Jeg var fremme på møteplassen 10 minutter før tiden, og det tok ikke lang tid før vi la i vei i lang rekke. Det var ganske mange som hadde møtt opp, moro! Og det tok ikke særlig lang tid før vi kom litt opp i høyden og vi fikk vakker utsikt:

Stort sett var det vanlige cacher langs kyststien, men med noen unntak. Ett av de var en earth ved en sprekk i fjellet som gikk langs store deler av øya:

Et snodig og veldig stilig fenomen!

Det var også fullt mulig å gå ned i denne kloven, noe flere i turfølget gjorde. Ikke jeg :)

En av de andre litt utenom det vanlige var en grotte/et forsvarsanlegg. Her dristet jeg meg ikke helt inn, men det jeg så var mer enn nok til å gi cachen favorittpoeng!

De som var inne fant både cachen, edderkopper og en flaggermus i dvale! Jeg storkoste meg med det jeg kunne se:

Jeg merket i dag hvor mye jeg har savnet å gå tur ved havet:

For selv om temperaturen ikke var veldig høy i dag (-8 hjemme når jeg sto opp i morges), så varmer sola når man finner le, og så lenge man beveger på seg, holder man uansett varmen.

Så var det event, og jeg fant meg fort ei ny venninne, lille Karma på 5 1/2 måned:

Det var flere som møtte opp til eventet enn vi som hadde gått tur, så det var en stor gjeng som koste seg i sola, grillet pølser på bål og inntok deilig kake:

Det var snakk om å kjøre felles til de nordligste cachene på øya etter eventet, men jeg kjente at jeg egentlig hadde fått nok. Så jeg tok følge med ei som hadde vært uheldig og falt ikke mindre enn to ganger på turen, vi gikk bortom de 3 siste cachene sør på øya som jeg ikke hadde tatt (hun hadde logget de før). Mer nydelig utsikt:

Og blant annet en cache inne i nok et forsvarsanlegg/fort. Denne turte jeg faktisk å gå inn til :)

22 funn ble det i dag, og med det har jeg også fullført planetjakten og fått alle 10 suvenirene for det. Hurra, da slipper jeg å stresse mer med det, selv om det er halvannen uke igjen til jakten er over.

8 typer på én dag

8 typer på én dag

I går trodde jeg kanskje at jeg hadde tatt på meg mer enn jeg skulle klare, men jeg er sta og gir meg ikke så lett, så selv om det buttet imot og motivasjonen og innsatsviljen gikk i kjelleren et par ganger, så hadde jeg ikke lyst til å gi meg, jeg SKULLE klare 8 typer på én dag! 8 cachetyper, selvsagt ;)

Dagen startet med at jeg hentet Lisa, og vi kjørte videre til Strömstad. Det har vært Australia day suvenir denne helgen, og Lisa sto for event. En grei måte å starte 8 på én dag, og masse folk kom det også:

Enda flere eventdeltakere:

Ikke langt unna eventstedet lå det en tradisjonell cache som ingen fant. CO var på eventet, konstaterte at den var borte, og vi fikk logge LTF (Last To Find). Dermed var en uplanlagt tradisjonell i boks. 2 down, 6 to go!

Lisa manglet noen i en wherigo geoart i Sarpsborg. Disse skal arkiveres, så hun ville ta de 11 hun manglet før de ble borte, og jeg ble selvsagt med. Godt humør på oss begge:

Mange av disse cachene var fine, forseggjorte bokser:

Og innimellom var det fin utsikt:

I tillegg fikk Lisa klatret litt:

3 typer i boks, 5 igjen. Men nå var vi begge sultne, og det lå en sushisjappe like i nærheten. Vi var ikke vonde å be, noen av oss, og det angret vi ikke på. Nydelig mat!

Neste stopp var området rundt Hafslund hovedgård, og den første der var en tradisjonell. Så gikk vi over på en Earth, og jeg er veldig usikker på om vi har riktige svar på denne… Men jeg må jo bare håpe på det, og dermed var 4 forskjellige ferdige.

Den neste var en multi, og det var en veldig fin oppgave. Dessverre var alle helleristningene denne var knyttet til dekket over, så de fikk vi ikke sett. Men 5 typer var da unnagjort.

Mørket hadde overtatt, og vi fikk plutselig både vind, snø og isregn. Ikke like trivelig lenger, men vi kunne jo ikke gi opp nå!

På vei til neste nye cachetype stoppet vi innom Hafslund kirke, nok en tradisjonell:

Og så var det en Letterbox. Her slet vi litt, men etter en telefon til CO gikk alt så mye bedre, og vi kom oss videre i oppgaven:

Boksen her ble også funnet og logget, bare 2 typer igjen nå.

En virtuell måtte til pers, og dette var en nydelig paviljong!

Med litt snodig innstilling på kameraet, fikk jeg dette lune lyset på paviljongen og et flombelyst tre:

På vei til den siste cachetypen måtte vi bare stikke innom en av adventscachene fra 2017. En vanlig tradisjonell, men en på ingen måte vanlig boks. En veldig vakker og forseggjort boks!

Så var det en mystery, og dette var i tillegg en challenge. Vi slet litt med å finne stien i mørket, men vi fant frem, vi fant boksen, og så glad er jeg når jeg (forhåpentligvis) har fått logget 8 cachetyper på én dag, selv om vinden uler og det pisker i ansiktet:

Så kjørte jeg Lisa hjem, og på veien dit ble det en siste stopp på en nok en challengemystery som krevde at den skulle logges samme dag som man hadde vært på event. Litt koselig å starte dagen med et event og avslutte dagen med å logge en mystery som krever et event samme dag.

11 timer etter at jeg dro hjemmefra kunne jeg sliten og fornøyd slenge meg ned i sofaen. Nå bare gleder jeg meg til neste gang Project-GC oppdaterer seg for meg (nei, jeg er ikke betalende medlem), så jeg kan se all den nye statistikken og nye badges etter gårsdagens tur, som endte med totalt 22 funn.

Topp geocachingopplevelser i 2017

Topp geocachingopplevelser i 2017

Her kommer endelig innlegget med de geocachingopplevelsene som jeg husker best og satt mest pris på i 2017. Jeg vet det er noen som synes det er spennende med dette innlegget hvert år, og jeg vet også at noen pleier å få noen tips og ideer om nye cacheturer. Så jeg håper tilbakeblikket på 2017 blir like bra som de andre tilbakeblikkene jeg har skrevet, og det blir ihvertfall det mest omfangsrike jeg noen gang har skrevet, bortsett fra den aller første varianten, der jeg hadde en cache hver dag fra 1. til 24. desember.

Husk at dette er MINE opplevelser, og her kommer de i kronologisk rekkefølge, som vanlig :)

Godt nytt cacheår – 2017
For andre gang startet jeg året med et event, og det var veldig koselig! Så jeg har ingen problemer med å dra frem dette som en topp cacheopplevelse:

Milestolpe
Etter et event på Rossö stakk en cachekompis og jeg innom noen cacher på vei hjem til hvert vårt. Dette ble min siste for dagen, og er en cache jeg antagelig ikke hadde prøvd meg på alene.

Men himmel og hav så glad jeg er for at jeg ble tatt med hit, for dette er en av det mer finurlige slaget, og hadde jeg prøvd meg alene og tviholdt på at måten jeg tenkte på var den rette måten, hadde jeg aldri fått logget. En absolutt favoritt!

Krysstjern-runden
Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i trailer i fin natur, og dette er en av de bedre.

Her koste vi oss fra første til siste steg, cachene var lette å finne (akkurat som de skal være på en sånn tur), og naturen var vakker. Perfekt!

Beinstrekk ved Lindtjern
Eileif, Nairo og jeg skulle på event, og fant ut at vi skulle ta oss en kjøretur før eventet. Dette var en av stoppene underveis:

Et vakkert tjern med en gigantisk gapahuk og en ekstremt morsom cache. Sånt deler jeg ut favorittpoeng til!

Besseberghelleren
Noen cacher blir bare liggende som grønne bokser på mitt kart, ofte fordi jeg har en forestilling om at cachen er vanskelig, om at det er vanskelig å finne frem, eller andre tilsvarende årsaker. Veldig ofte viser det seg at dette var vrangforestillinger i mitt hode, og dette var en av de:

Ikke det minste vanskelig å finne frem, hverken til parkeringsplass eller til selve cachen. Og når belønningen er å både få logget en cache og å få se en så spektakulær hule/heller, da vanker det favorittpoeng fra meg.

Steinar
I juni hadde Lisa bursdagsevent hos seg, og da slapp hun samtidig en haug med cacher. Tilfeldigvis ble det sånn at jeg hang på sammen noen andre for å logge noen av disse cachene etter eventet, og selv om akkurat denne cachen ikke var en av de nye, så fikk jeg logget den samtidig. En virkelig søt sak som dere ikke får se noe bilde av :)

PET i gran
Dette var en av cachene som ble sluppet på eventet nevnt over, her er bursdagsbarnet fra den dagen:

Ei cachevenninne og jeg dro innom denne cachen, og vi fikk oss en god latter da vi så hva vi måtte gjennom ;) Men jeg var superheldig og fant loggen på første forsøk! Også en cache dere ikke får se bilde av ;)

Ulveholtet PT
Her er nok et eksempel på min type favorittur: cacher og vakker natur.

Denne gangen var det Eileif, Nairo og jeg som gikk i sommer, men Lisa, Nairo og jeg gikk den samme runden på Nairos bursdag 2. desember. Like fint på vinteren som om sommeren! Det har i ettertid kommet en påbygging av denne runden, og den gleder jeg meg til å ta!

The lost treasure of Mary Hyde – Elgåfossen
Årets challenge fra Groundspeak hadde Mary Hyde som tema, og idet challengen ble sparket igang, vanket det suvenir for de som deltok på et event. Jeg hev meg rundt og fikk publisert et event på Elgåfossen på rett dag, og tenkte at det var moro om det kom noen som jeg kunne vise frem Østfolds høyeste uregulerte fossefall til.
Nå kom det litt flere enn noen, jeg endte opp med over 40 nick i loggboka! Og Østfolds høyeste uregulerte fossefall ble omdøpt til både Østfolds mest patetiske foss, til Elgåbekken og til Elgådryppet:

Men for en dag og for et event! Parkeringsplassen var stappfull, det var nydelig vær og jeg så ingen som sto uten noen å snakke med i et eneste sekund. Moro!

Helmet Head, Svinesund
I slutten av juli fikk vi besøk av Heidi, Tore og Jen. Det var så mange steder jeg ville vise de, men jeg ville i tillegg finne en cache sammen med de, og da falt valget på denne. Et veldig godt valg, for det er en ikke veldig lang tur som gir fabelaktig uttelling både på historiefronten og på utsiktsfronten:

Som vi koste oss!

Rogstadhillern
Nok en grotte/heller, og disse fascinerer meg virkelig. Denne har jeg dessverre ikke noe bilde av, men den er på alle mulige måter verdt turen, og selv om det kan være bittelitt vanskelig å løse oppgaven, så er det enkelt å eliminere seg frem til hva som er rett. Det er heller ikke en tung og lang tur.

Linnekleppen runden
Det er mange år siden Eileif, Nairo og jeg gikk til Linnekleppen og tok den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en runde, og det var første gang Lisa og jeg var ordentlig på tur sammen. Og Nairo da :)

En superfin runde, og selv om jeg hadde gått dit før, så var jeg da ikke klar over at man kunne gå en annen vei tilbake, og det viste disse cachene oss. Herlig terreng, lette cacher. Nok en gang: perfekt!

Old MacDonald’s farm … in Aremark?
Denne stoppet Lisa og jeg ved på vei hjem fra Linnekleppen. Det er ikke aktuelt å legge ut noe bilde av denne, da ødelegger jeg hele opplevelsen for kommende finnere. Men denne er så utrolig bra gjennomført, så utrolig bra laget, passe utfordrende (okay, kanskje litt mer utfordrende), og på alle måter verdt både stoppen og tiden det tar. Voff!

En mästares verk
Helleristninger har vi mye av i Østfold, og det er mye av det i Bohuslän også. Denne multien tar deg med til et felt bestående av flere små felt, og det er utrolig spennende å se tegningene de laget for ørti år siden:

Satt de og kjedet seg når de laget disse? Var det for å vise status på en eller annen måte?

Omvei til Høiås
Igjen: en trail i skogen. Igjen: stort sett lette cacher på gode koordinater og fine hint. Igjen: nydelig natur og fine stier.

Og veldig mye moro! :)

Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges
Det er ikke mange virtuelle cacher lenger, men i høst fikk en rekke utvalgte cachere på verdensbasis lov av Groundspeak til å legge ut en virtuell. En av de var en cachekompis som bor rett over grensa, og han valgte å lage en veldig enkel virtuell på den gamle Svinesundsbrua. Når jeg så nærmet meg mitt funn nummer 2000, var det ingen tvil i min sjel om at jeg skulle logge den som nummer 2000, og med god tellehjelp fra Lisa, kunne jeg storfornøyd logge den på årets nest siste dag:

Nå vil sikkert mange påstå at denne cachen blir spesiell for meg fordi det ble min nummer 2000, men jeg vil argumentere at den er spesiell uansett, siden det er en virtuell. I tillegg er det kun to små ting du må gjøre for å logge, og den er ekstremt lett tilgjengelig.

Sånn, dette var mine topp 16 geocachingopplevelser i 2017. Ikke 10 ville hester ville klart å få meg til å kutte ned på denne lista, og det er helt klart veldig mange som kunne ha vært med, men som ikke nådde helt opp når jeg begynte å bli streng mot meg selv. Får være måte på hvor langt dette innlegget skal bli! :)

Håper du har funnet noen cacher du har fått lyst til å logge!

Event: Godt nytt cacheår 2018

Event: Godt nytt cacheår 2018

Jeg er glad i tradisjoner, men egentlig litt dårlig på å lage nye tradisjoner. Unntaket fra regelen er definitivt det som i dag ble tredje år på rad hvor jeg arrangerer Godt nytt cacheår-event ved Trestikkehuken på Prestebakke. Det er jo så koselig!

Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake, så den ble laget i går etter middagsspising og før filmtitting. Heldigvis ble den spiselig, så en times tid før eventstart kjørte Eileif og jeg opp til gapahuken for å få igang bålet og gjøre klart resten:

Vi var ikke spesielt heldige med været denne gangen. Riktignok var det noenlunde opphold størsteparten av de to timene eventet varte, og det var plussgrader, men det var allikevel veldig surt og guffent. Men utsikten er det aldri noe å si på her:

Det var kun Lisa som hadde logget Will attend, men jeg visste om to til som kom til å dukke opp. Og jeg forventer aldri noen storinnrykk til disse eventene, det er tross alt midt på dagen på 1. nyttårsdag, og det er mange som ønsker å bli i sofaen akkurat denne dagen. Så at det ble 8 nick i loggboka var veldig hyggelig, og det ble god stemning rundt bålet, som Eileif var så flink til å passe på:

Jeg velger å ikke legge ut noen bilder av eventdeltakerne siden vi var så få, men de av dere som har en konto på geocaching.com kan jo logge dere inn der og se, hvis dere vil :)

Eileif og jeg tok oss tid til en nyttårsnuss like før de første kom:

Æsj, for noe klining! :p

Omtrent på slaget 1400 helte jeg vann på bålet og pakket sammen. Da var jeg fornøyd og kald, og ville hjem for å få varmen ordentlig i kroppen og ta livet med ro disse siste timene av denne ferien.

Godt nytt år, alle sammen! Håper dere hadde en perfekt feiring i går, og at 2018 blir alt dere ønsker dere <3