• 1. adventsevent 2019

    For fjerde året på rad er jeg med på å arrangere adventsevent i Halden, og i år var det jeg som skulle holde event på 1. advent. Som vanlig la jeg det til bålplassen ved lysløypa på Prestebakke, og heldigvis var været på vår side. Ikke like strålende sol som de to foregående dagene, men lettskyet opphold med nesten ikke vind og et par minusgrader.

    Eileif var med og var bålansvarlig:

    Dagens selfie ble ikke helt vellykket :p

    Jeg forventer aldri noe storinnrykk på eventene mine siden de stort sett alltid er utenfor allfarvei. I tillegg var det bare én som hadde logget Will attend, så overraskelsen var stor når det ramlet inn folk. Hele 10 nick i loggboka, og 3 av nickene er team på 2 personer (inklusive oss), så det var en veldig hyggelig overraskelse!

    To skjønne Schäfere var med (Nairo satt i bilen), og de var på alle måter dagens underholdning:

    Noen eventdeltakere:

    Og noen til:

    Og etter at jeg tok disse bildene kom det enda flere folk, men jeg glemte helt å ta flere bilder 🙁

    Et vellykket event! Og jeg kan med hånda på hjertet si at det kun var den siste timen før eventet jeg var stressa i dag, mot de første gangene jeg holdt event og var stressa i dagesvis på forhånd :p Nå skal jeg holde 2 eventer til i løpet av den neste halvannen måneden (sånn cirka), så vi får se om jeg blir stressa da, eller om det har gitt seg 😉

    Og jeg har planer om å få med meg de tre kommende adventseventene i Halden også, håper vi sees!

  • Mega Sweden FAD Lidköping 2019

    Fredag 1. november:
    Noe før klokka 13 satt Lisa, Raymond og jeg kursen mot Lidköping, og det som skulle bli mitt andre mega og første FAD, Raymonds første mega og første FAD, og Lisas tredje mega og andre(?) FAD.

    Den eneste planen vi hadde var å sørge for å rekke Velkommen-eventet, som begynte klokka 18. Dermed hadde vi (heldigvis) god tid til å både finne cacher langs veien, og også sjekke inn på hotellet i Skara før eventet.

    På en av cachestoppene forstyrret vi en rev som hadde vært på en nærliggende gård og skaffet seg ei høne. Reven ble så skremt av oss at den slapp høna og stakk til skogs, men jeg håper den tok turen tilbake etterpå og hentet middagen sin.

    Etter å ha sjekket inn på hotellet og satt igjen ting og tang der, dro vi til velkomsteventet. Kreativ loggbok:

    Vi møtte flere kjentfolk, blant annet Geroannie og Contiper, og vi bestemte oss for å samarbeide resten av kvelden:

    Men først tok jeg meg tid til å nyte den fine utsikten fra eventplassen:

    Vi dro til sentrum for å ta lab-cache-runden som var sluppet der, pluss litt annet smått og godt langs veien. En av de var et tre Raymond klatret opp i:

    Heldigvis slapp han å klatre opp i dette treet, men det var veldig fint:

    Det var mange fine dekorasjoner i sentrum, her er det lysstjerner i gågata:

    Og så denne, og her klarer jeg ikke bestemme meg for om det skal være diverse planeter eller bare fargerike lampekupler:

    Det var godt å komme seg til hotellet og senga en god stund utpå kvelden. Lisa og jeg hadde rom tvers ovenfor hverandre, Raymond i etasjen over:

    Oppsummering av fredagen:
    Vær: kaldt men opphold.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 32, hvorav 10 lab-cacher.
    DNF: 0

    Lørdag 2. november:
    Jeg sov ekstremt dårlig, blant annet på grunn av en eller annen som snorket noe forferdelig gjennom hele natta. Tror jeg endte med ca 4 timers søvn, og en stund før klokka 6 måtte jeg ut en tur. Men nei, skyvedørene ville ikke gå opp. Prøvde å finne en annen vei ut, men alle dører var låst. Heldigvis fant jeg til slutt nattevakta, som kunne slippe meg ut:

    Vi spiste en god frokost, og dro så rett til Mega-eventet. Signal holdt oss med selskap i registreringskøen:

    Jeg fikk en klem av Signal på Mega-eventet i Arendal for halvannet år siden, og jeg fikk både klem og I met Signal-coin denne gangen. Stas! 🙂

    Loggboka ble signert:

    Uv-penn og uv-lys! 😀 Finner dere signaturen min?

    Tuslet litt rundt og tittet i salgsbodene, var med på forelesningen til Sweden reviewers, og løste de 10 lab-cachene som var inne i lokalene. Så dro vi ut for å finne noen flere cacher og forberede oss på noen vi ville ta på søndagen:

    Fikk i oss litt middag og dro tilbake til eventet for å bli låst inne i en time:

    I løpet av den timen fikk vi overført kveldens cacheslipp til mobiler og GPS’er, og klokka 18 ble dørene åpnet. De mest ivrige sprang ut for å prøve å sikre seg noen FTF’er, vi hadde bestemt oss for å ta livet med ro.

    Det ble sluppet cacher i to forskjellige skoger, vi gikk for å ta alle i den ene skogen. Og vi var slettes ikke alene:

    Mange av cachene fikk jeg ikke sett, da det var fullt med folk over alt. Men det har jeg vært med på før, det er helt vanlig når det er mye folk på cacheslipp.

    En av de jeg fikk sett, var denne:

    Et puslespill som hadde uv-skrift på baksiden, som hjalp oss videre i oppgaven. Utrolig stilig! En annen cache (en av lab-cachene) var en bombe man hadde 2 minutter på å desarmere. Veldig bra!

    Det som dessverre la en demper på opplevelsen for meg, var denne ikke-fungerende kroppen min. Vondt i den ene foten gjorde at jeg hele tiden hang etter, noe som igjen gjorde at jeg ikke rakk å hjelpe til der jeg kunne ha gjort noe, og jeg følte også til tider at jeg var totalt verdiløs og en byrde. Jeg vil påpeke at det ikke var noen som sa noe sånt til meg i det hele tatt, det var ene og alene mine egne følelser.

    Etter at vi ble ferdige med alle cachene i skogen (og noen til), dro vi tilbake til eventplassen for å få med oss avslutningen. Det ble annonsert at det er Linköping som skal ha mega-eventet neste år, men det blir ikke noe FAD.

    Var tilbake på hotellet ved halv ett-tiden på natta, da var jeg sliten!

    Oppsummering av lørdagen:
    Vær: kaldt men opphold (veldig fornøyd med det, da det var meldt regn).
    Distanse til fots: ca 20 km.
    Funn: 34, hvorav 15 lab-cacher.
    DNF: 0.

    Søndag 3. november:
    Våknet tidlig etter nok en dårlig natt, men fikk rundt 5 timers søvn, en forbedring fra forrige natt. Planen i dag var å hjelpe til med at Raymond og Lisa skulle klare å ta 10 forskjellige cachetyper på én dag (jeg fikk 11 på mega-eventet i Arendal i fjor). De hadde planlagt selv, men jeg kunne jo bistå med å finne noen av cachene. Så etter frokost dro vi ut for første funn, en earth:

    Dette var en dødisgrop, helt utrolig stor og fascinerende å være i!

    En av cachene var en nysluppet virtuell i Lidköping sentrum:

    Det var ikke bare Raymond som klatret denne helgen, Lisa var først fremme og spratt opp:

    Vänern var hissig denne dagen, mye bølger og sjøsprøyt:

    Er fremdeles helt surrealistisk å tenke at dette er en innsjø og ikke hav…

    Etter noen flere cacher, et CITO og et event bar det videre til den siste de trengte for å fullføre 10 forskjellige typer, en Letterbox. Glade venner som klarte det:

    Og så var det strake veien hjemover. Jeg var totalt utslitt og sovnet i baksetet, og fikk etterpå klar beskjed om at dette bildet måtte med i bloggen:

    Nei, det var ikke en behagelig sovestilling, men det var ekstremt godt å få en halvtime på øyet!

    Parkerte i gården hjemme rundt klokka 1630, 2 døgn og ca 4 1/2 time etter at jeg dro derfra.

    Oppsummering av søndagen:
    Vær: kaldt, vind og småregn.
    Distanse til fots: ca 10 km.
    Funn: 14, hvorav 1 lab-cache.
    DNF: 0.

    Oppsummering av helgen totalt:
    Vær: bedre enn forventet, heldigvis!
    Distanse til fots: ca 40 km. Det er 4 mil på 2 døgn, det! Ikke noe rart at foten min protesterte!
    Funn: 80, hvorav 26 lab-cacher. Utrolig fornøyd!
    DNF: 0. Ikke noe bedre enn ingen DNF’er 🙂

    Angrer jeg på at jeg dro? På ingen måte. Utrolig moro å ha fått vært med på et FAD, som jeg har hørt om i så mange år. Kjempetrivelig selskap å dra på tur med, som vanlig. Veldig mange fine cacher, både av de som ble sluppet i løpet av helgen, men også av de andre vi fant. Lidköping er en fin cacheby! Møtte mange hyggelige mennesker, både kjentfolk hjemmefra og også ukjente cachere. Alle eventene var godt organisert, lett å orientere seg og lett å spørre om hjelp.

    Ville jeg dratt igjen? Nei, ikke på et FAD. Altfor mye styr altfor sent på kvelden for meg. Jeg skjønner at den vonde foten min ødela mye av helhetsopplevelsen for meg, så jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Alt i alt var det en veldig fin helg, og jeg hadde det tross alt veldig moro 🙂

  • Grillevent og FTF’er

    I går skulle Lisa holde grillevent på Björnerödpiggen, og jeg er ikke vanskelig å be på event (selv om jeg sjelden griller selv på slike event). Så jeg tro tidlig hjemmefra, for den til tider litt for store og litt for lave bilen min måtte ha rett parkeringsplass, og heldigvis var jeg tidlig nok ute til å få den plassen jeg ville ha.

    Måtte en tur ut i noen busker før jeg startet vandringen mot toppen, og da jeg kom tilbake i bilen hørte jeg mobilen ringe. Det var Raymond, han sto på den andre parkeringsplassen og lurte på om jeg skulle bli sittende i bilen eller begynne å gå snart. Vi hadde ikke avtalt å gå sammen, så det var en hyggelig overraskelse å ha selskap på vei opp. Nå skal det sies at han satt igang et fryktelig tempo, så det tok ikke mange hundre meterne før jeg måtte ta en time out og få tilbake pusten før jeg bremset tempoet :p

    Været i går var helt fantastisk:

    (legg merke til månen høyt oppe på himmelen)

    Det var rett og slett den perfekte høstdagen med nesten litt for høy temperatur. Fleecejakka ble fort tatt av, og jeg angret nesten litt på at jeg hadde tatt turstøvlene istedenfor turskoene. Det var forøvrig første tur i nye turstøvler, helt like de jeg kjøpte for ikke så lenge siden. Det første paret viste seg å være bittelitt for store.

    28 minutter etter avmarsj var vi fremme, og Lisa hadde fyrt opp grillen:

    Og i så å si hele den timen eventet varte, var det bare oss tre der:

    Skravla gikk om caching, “Doffen har daua”-reklamen, FAD i Lidköping som vi skal på om 6 uker, og masse annet. Lisa dekorerte buksa si med ketchup, jeg sprang rundt omkring for å slippe unna både veps og geithams, og Raymond ristet stort sett på hodet av oss :p

    Lisa har mer eller mindre bekjempet høydeskrekken sin. Raymond er for tøff til å la seg hindre av høyder, så de måtte opp i utkikkstårnet en tur:

    Jeg synes det er veldig trivelig å ha beina godt plantet på bakken :p

    Helt på tampen av eventet kom Fru TinkaB og geodog’en:

    Dermed ble eventet utvidet litt i tid, og skravlinga fortsatte.

    Ved eventslutt ble det sluppet 8 cacher ned igjen mot parkeringsplassen, så vi fire cachet oss nedover imens Lisa gikk motsatt vei og hjem. 8 event-FTF’er i nydelig terreng og med trivelig selskap, kan jo nesten ikke bli bedre!

  • Formiddagsevent og kveldscaching

    Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂

    I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.

    Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:

    Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:

    Lisa var klar for event:

    Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:

    Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!

    Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:

    Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!

    Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3

    Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:

    Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:

    Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:

    Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂

  • 50/50

    I går skulle jeg holde event på Kruseter for å sikre meg selv den siste suveniren i Creation Celebration-perioden. Jeg dro med vilje litt tidlig for å kjøpe noe å bite i til eventet, og for å se om jeg kunne finne noen cacher før eventet.

    Etter en tur innom butikken kjørte jeg til en cache Lisa og jeg tittet etter i fjor uten hell, men som noen har funnet i ettertid, og som tilsynelatende skulle være enkel. Tror faktisk jeg glante i 20 minutter uten hell, og nå er jeg ordentlig grinete på den cachen, den skal jo ikke være vanskelig!

    Vurderte å stikke innom en annen, men den ville jeg ikke hatt tid til å gå til og samtidig komme i tide til mitt eget event, så da dro jeg rett til eventet. Og jeg kom meg ikke de 10 meterne fra bilen og til benken på rasteplassen før de første tre eventdeltakerne dukket opp. Ikke lenge etter kom det to til, og da var denne gjengen samlet:

    Og så kom denne damen kjørende:

    Og det var de som dukket opp. En koselig liten gjeng som jeg kjenner godt og har cachet sammen med opptil flere ganger. Praten satt løst, latteren satt enda løsere, og vi hadde en trivelig time i sola, selv om det blåste litt kjølig.

    Ikke et eneste vondt ord om biler, men kjøretøyet til en av gutta skulle jeg gjerne hatt:

    Ihvertfall skulle jeg gjerne hatt lyden <3

    Etter eventet dro jeg til Ormtjern for å ta noen av cachene der. Det er cacher som tar litt tid, og som jeg derfor har latt ligge i min søken på å fullføre datomatrisen.

    Jeg startet med en multi jeg trodde var vanskelig, men den var lett som en plett og jeg smilte bredt imens jeg fortsatte opp mot hytta. Da var det en tradisjonell som skulle til pers, og siden det ikke var mennesker i sikte, kunne jeg lete uforstyrret etter noe jeg trodde var lett. Men nei, ikke tale om at denne ville dukke opp, selv etter lang tids leting. Da var jeg så lei og så grinete at jeg ikke gadd å gi meg i kast med hverken wherigo’en eller letterbox’en, så da dro jeg hjem.

    Virkelig lenge siden jeg har hatt en 50/50-uttelling på en cachedag, og ikke noe som frister til gjentakelse. Kanskje jeg rett og slett ikke er god på å finne cacher alene lenger, etter å ha cachet så mye sammen med andre?

  • Mitt Godt nytt cacheårevent 2019

    Godt nytt år!

    Etter en stille og rolig nyttårsaften i går kveld, hvor Nairo bare hadde det ille i en liten halvtime rundt midnatt, våknet vi opp til et nydelig vær i dag:

    Vindstille og sol, en deilig start på 2019!

    Nairo og jeg tok en liten luftetur langs veien:

    Og så fikk Nairo være hjemme og passe huset, imens Eileif og jeg dro mot Trestikkehuken og vårt nå så tradisjonelle Godt nytt cacheårevent. Jeg var veldig spent på veien opp dit i dag, for da Nairo og jeg var der i går, var det isete. Men plussgrader og vind i natt hadde fjernet mye av isen, og det gikk smertefritt å kjøre opp.

    En av grunnene for at jeg så gjerne har nyttårseventet på akkurat denne plassen, er at det er så utrolig fint der!

    Raymond var tidlig ute, så han og Eileif skravlet imens vi fikk igang bålet:

    Jeg tør ikke møte opp til mitt eget event uten snickerskake. I tillegg disket vi opp med krydderkake, pepperkaker, gullvafler, kaffe og kakao. Og jeg hadde kjøpt lyslenke for å dekorere litt, men den sterke og lave vintersola gjorde at lysene knapt var synlige:

    Jeg forventer aldri mengder med mennesker på disse eventene, men i dag kom og gikk det en jevn strøm av folk nesten konstant i 2 timer. Veldig hyggelig! Om folk blir i et kvarter eller hele tiden er liksom ikke så viktig, og jeg skjønner de som ikke ble lenge i dag, det var kaldt i den sure vinden. Men holdt man seg tett inntil bålet, var det ikke så verst allikevel altså:

    Ett år til neste godt nytt år-event, men helt sikkert en haug med andre eventer innen den tid.

    Har du fått logget et funn eller et event i dag, så du har fått suveniren?

    Comments Off on Mitt Godt nytt cacheårevent 2019
  • Nå er det jul…igjen

    Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂

    Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:

    På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂

    I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:

    Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉

    I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:

    På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.

    Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:

    Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.

    Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.

    Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.

    God jul!

  • Mitt adventsevent 2018

    Denne søndagen i advent var det min tur til å holde adventsevent. Som vanlig hadde jeg lagt det til gapahuken/gammen på Prestebakke, og i år var vi heldige med været. Kaldt, men opphold og gløtt av sol.

    Vi forventet ikke mange, og allerede på morgenen var det tre stykker som dessverre måtte melde avbud. Men da vi kom til parkeringsplassen var en allerede på plass, så vi tok følge opp.

    Eileif fikk igang bålet:

    Nairo var også med, og jeg fant et perfekt tre å binde han til, så han sto nært oss, men ikke så nært at han rakk bort til hverken benker eller bål.

    Skravla gikk, og så dukket det opp en liten familie på tre. Og ikke lenge etterpå kom enda en liten familie på tre. 9 stk på event midt på dagen langt utenfor allfarvei er slettes ikke dårlig, og veldig koselig var det også! Nairo klarte til og med å legge seg ned og slappe av litt innimellom:

    Mot slutten av eventet våknet den yngste eventdeltakeren, ei nesten 4 måneder gammel lita tulle. Da hadde Eileif tatt Nairo over i magebeltet, og pappaen til det lille nurket lurte på om Nairo hadde lyst til å hilse på. Han har aldri hilst på en baby før, så jeg tok et godt tak i selen hans, og det gikk så fint! Jeg tror ikke Nairo helt forsto hva dette lille vesenet var, man kunne tydelig se forundringen i uttrykket hans. Men han var så flink! Snuste pent i ansiktet hennes, tittet litt og rygget tilbake. Samme en gang til. Flinke lille gutten min <3 Og selv om det ikke ble mye mosjon på han i dag, så er han helt klart full av inntrykk, han har stort sett sovet siden vi kom hjem.

    Så selv om det ikke dukket opp så mange i dag, så hadde vi det utrolig koselig og jeg er strålende fornøyd!

  • Jeg feiret med et event

    45 er jo ikke et rundt tall, men jeg hadde lyst til å gjøre bittelitt ut av dagen, så for en god stund siden fikk jeg publisert et event til i dag. I tillegg sa jeg ifra til noen gode venner som ikke driver med caching/bare driver bittelittegrann med caching. Jeg skulle stå for pølser med tilbehør og fyr på bålet, så fikk folket grille seg pølser som de ville.

    Eventstedet var Elgåfossen. Da jeg hadde event der i fjor, var det jo ikke antydning til vann i fossen, og det har det ikke vært etter tørka i sommer heller, men nå var det heldigvis godt med vann:

    Jeg annonserte ikke i eventet at det var en bursdagsfeiring, men noen skjønte tegninga ut fra navnet på eventet: 2×22,5 🙂

    Eileif fikk igang bålet, og de første deltakerne var tidlig på plass:

    Innen eventstart kl. 12 hadde det allerede kommet ganske mange, egentlig flere enn jeg hadde sett for meg! Moro! Og det var veldig mange nye fjes og nye nick for meg, enda mer moro!

    I to timer koste vi oss med skravling, pølser, sjokolade og Lisa-bakt kake 🙂 Til og med muggleren og nesten-mugglerne hadde det trivelig, virket det som, jeg hadde ihvertfall sagt ifra at cachere ikke er farlige 😉

    Ved eventslutt fikk jeg publisert en multi noen kilometer unna. Jeg ble med 5 andre cachere opp for å være sikker på at stegene i multien fungerte som de skulle, og det gjorde de. Til og med de små fellene jeg hadde tatt med ble gått i, så det skal bli spennende å få tilbakemeldingene fra de jeg ikke gikk sammen med, for å se om de har gått i fellene eller ikke 😉

    En veldig vellykket dag, tusen takk til alle som deltok! Og tusen takk for bursdagssang <3

  • Event og gult område

    I går var det den internasjonale geocachingdagen, og i den anledning hadde Lisa fått publisert et event i Strömstad. Så i god tid før det dro jeg ned til henne, så vi kjørte sammen inn til eventstedet. På veien møtte vi denne staselige karen:

    Jeg synes egentlig ikke at elg er noe pent dyr, men de er jaggu majestetiske!

    Vel fremme i Strömstad hadde vi litt tid før eventet skulle starte, så vi rakk å ta en cache først. Og Lisa er veldig glad i denne “skulpturen”:

    Så var det eventtid. Værmeldingen var ikke av de beste, men det kom ikke regn så lenge eventet varte, og mye folk kom det også. Og det var stor stas med den aller yngste og nyeste geocacheren i området, bare 5 dager gammel og med eget nick og premiumkonto fra fødselsdagen:

    Hun sov godt gjennom eventet, og selv om hun ikke gjorde noe som helst annet enn å sove, var det vanskelig å rive blikket vekk fra henne. Så liten og så vakker! <3

    En annen geocacher hadde lagt ut en ny cache som ble publisert ved eventslutt, og vi fikk alle lov til å logge event-FTF på den. Stas!

    Så dro Lisa og jeg inn til Ullerøy. Målet var å bli ferdig med alle cachene der inne, vi hadde ikke så mange igjen, men det var en alene som vi måtte gå til, og så det som gjensto av en WT, pluss 3 vi kunne kjøre til. Den første hadde en fin utsikt:

    Så parkerte vi for å gå det vi manglet av trailen. Vi valgte å ta de i synkende rekkefølge, og det var vel det dummeste vi gjorde i hele går, for starten ble en bratt og lang bakke som for meg ble så tung at jeg holdt på å se mannen med ljåen! “Se, en krakk!” sa jeg til Lisa:

    Men neida, her skulle det ikke stoppes ved noen krakk, nei :p

    Cachene ble funnet, og jeg kom meg oppover. Etter en stund havnet vi også ved en gapahuk:

    Eller…gapahuken lå vel 30 meter bort fra der vi skulle gå, men jeg SKULLE se på gapahuken. Og legge meg ned!

    Akkurat der og da gadd jeg ikke bry meg det minste om hverken papir eller møkkete puter, jeg bare måtte ned i horisontalen et lite øyeblikk 😀

    Vi var også innom det jeg regner med er rester etter krigen, og Lisa beseirer som vanlig det meste:

    (da Eileif så dette bildet, så han bare den lyse overdelen og var overbevist om at det var meg. Ikke første gang noen tar feil av Lisa og meg, men at mannen min ikke skulle se at det ikke var meg, hadde jeg ikke trodd :p )

    Vi fikk regn på turen i går. Skikkelig pøsregn. Men blide er vi allikevel:

    Ja, jeg logger cache. Nei, jeg tisser ikke:

    Så ble vi ferdige med gåturen og satt kursen mot de tre siste cachene. De lå i tilknytning til hytteområder og uten egnede parkeringsplasser, så på alle tre ble Lisa i bilen for å flytte seg hvis nødvendig, og jeg stakk ut og fant cacher. Fint var det, selv i ruskeværet:

    Nå visste vi at Ullerøy var gult og fint på kartet, så da var det bare å dra hjemover. Men først måtte vi stille sulten, og da passet det bra at McDonalds nettopp har åpnet nytt på Svinesundparken. Maten smakte nøyaktig som på alle andre McDonaldser jeg har vært på, men det fancye der ute er selvbetjeningsbestilling.

    Jeg hadde sms’et litt med Eileif på ettermiddagen, og jeg var derfor klar over at vi hadde vært uten strøm hjemme på grunn av problemer i en trafo nedi gata. Jeg hadde håpet at det skulle vært rettet innen jeg kom hjem, men nei. Og siden jeg var tørst på te, var det bare å sette igang stormkjøkkenet:

    Vannet hadde ikke engang begynt å småboble før strømmen kom tilbake :p