Tag: Høst

Bloggtørke

Bloggtørke

Hei alle sammen! Joda, det er fremdeles liv i meg, og jeg har ikke glemt hverken adresse, brukernavn eller passord til bloggen, det bare blir ikke blogget for tiden. Finner liksom ikke noe å blogge om som kunne vært leseverdig.

Allikevel må jeg jo ta dere med på de få tingene som har skjedd denne uka som kanskje er bittelitt leseverdig?

Om mandag hadde jeg en feriedag igjen. Det ble den sløveste dagen på veldig lenge, jeg gjorde ytterst lite. Siden det fremdeles er jakt, og siden jaktkartet til Halden kommune ikke fungerer i år, blir det så å si ingen skogsturer for tiden. Jeg har ikke lyst til å havne mitt i et jaktlag, og jeg har heller ikke lyst til å møte løse jakthunder. Derfor ble det en liten tur langs veien om mandag:

Været var ikke av det beste, men som dere ser fikk vi en åpning i skyene akkurat da vi var ute og gikk, og det var så vakkert!

Denne uka var det tre datoer jeg manglet et cachefunn på, den første var om torsdag. Cachen jeg hadde sett meg ut ligger med en del boliger rundt seg, men jeg tror ingen så hva jeg holdt på med:

Den neste dagen var i går, nok en gang boliger på alle kanter og også flere gående, men etter å ha ventet ut noen som skulle ha bilen ut av garasjen, fant jeg cachen og fikk logget og replassert før en mann dukket opp til fots:

I dag fant jeg et lite område sør for Strömstad hvor jeg tenkte at Nairo og jeg kunne gå og ta cachene. Stoppet noen få ganger på vei dit, og idet jeg parkerte bilen for å ta ut Nairo hørte jeg et skudd. Sukk… Jakt her også, da blir det bare å droppe gåtur og heller kjøre og finne cacher. 9 funn i dag, ett funn mindre enn planlagt, men den siste fant jeg ikke noen logisk vei til, jeg tror jeg skulle vært på andre siden av en annen vei. Samme det, jeg har 8 flere funn enn i går og er fornøyd.

Nairo måtte jo få strekke på beina, så vi kjørte til Dårskilds högar, som uansett ligger på vei hjem. Et par hundre meter før parkeringen kommer dette dyret hoppende over veien og videre ut på jordet:

*ler* Nei, du ser ikke noe dyr, nei? Det er midt i bildet, og først var jeg helt sikker på at det var en hjort. Men fargen på pelsen lignet ikke på hjort i det hele tatt, det lignet mer på rein. Og reinsdyr har vi ikke her nede.

Elg var det ikke, rådyr var det ikke. Og hvis det var en hjort, hvorfor så jeg ikke flere? Lever ikke de alltid i flokk?

Vel, Nairo og jeg parkerte, og jeg fikk øye på en mann ved huset like ved siden av. Jeg spurte han om han visste om det var jakt i området i dag, men han var ikke sikker. Han hadde hørt skudd tidligere på dagen, men det var langt unna. Så jeg tok Nairo ut og begynte på runden vi har gått en del ganger før. Men jeg følte meg ikke trygg, var redd det skulle dukke opp noen med gevær i skogkanten, eller at en hund skulle komme løpende. Så det ble en runde så kort at jeg ikke vil kalle det tur engang. Nairo fikk gjort fra seg, dett var dett. Men vi fant litt høstfarger:

På vei hjemover, ikke langt fra avkjørselen til Dårskilds högar, så vi hjorten (eller hva det nå var) igjen. Fremdeles alene, og fremdeles med en farge som ikke helt stemmer overens med hvordan andre hjorter ser ut. Så hvis ikke noen vet med sikkerhet, får jeg leve i uvisshet.

Sesongens andre snø

Sesongens andre snø

Bare for å ha gjort det helt klart: jeg har ikke tenkt å blogge for hver eneste gang vi får snø altså! ;) Men siden jeg ikke fikk tatt bilde av lørdagens første snø, og siden det har snødd i dag også, måtte jeg bare få det ut i et innlegg :)

I formiddag kom det ørsmå snøfnugg som lignet mer på konfetti i hvitt og sølv. Jeg klarte å fange ett av de på jakkeermet mitt:

Litt senere skulle jeg på kurs, og det snødde fremdeles. Samme type lette, nesten usynlige snø, men hvis du ser mot den gule bygningen til venstre, kan du såvidt skimte noen fnugg:

Da jeg kjørte hjemover så jeg at det plutselig lå litt snø her og der, så det var tydelig at det hadde snødd mer hjemme enn det gjorde i by’n. Fra gårdsplassen hadde jeg denne utsikten:

Og det lå faktisk litt i selve gårdsplassen også:

Så da har jeg ihvertfall fått dokumentert sesongens andre snø skikkelig ;)

Sesongens første snø

Sesongens første snø

I dag startet jeg dagen med å finne en cache, og dermed fylle nok en dato i matrisen. En dato til i oktober, så er den måneden full.

Så var det litt shopping. Det er meningen at jeg skal på et ugly christmas sweater party en eller annen gang før jul, og nå tror jeg at jeg har alt i boks. Om genseren er så himla stygg skal være usagt, men jeg tror helheten blir mindre pen ;) Og i tillegg kan jeg absolutt bruke ganske mye av det ved flere anledninger, så da er jeg fornøyd. Ble litt mer handling også, før jeg dro videre i bursdagsselskap til en herlig 8-åring. Og der fikk jeg høre at det hadde snødd flere steder i byen i dag, noe jeg ikke hadde fått med meg.

Jeg liker jo å få tatt bilde av sesongens første snø, så jeg var spent på å høre om det hadde snødd her hjemme da jeg kom hjem. Det hadde det og jeg fikk dermed ikke tatt bilde i år heller, akkurat som i fjor. Derfor får vi nøye oss med et bilde utover jordet, uten snø:

Når vi føyer på årets dato, blir statistikken seende slik ut:

2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.

Ganske tidlig i år altså, men ikke det tidligste jeg har notert.

Dagene går i ett

Dagene går i ett

Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!

Mandag startet med et ordentlig drittvær:

Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.

Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:

I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:

En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da :)

Minihøstferien er historie

Minihøstferien er historie

I morgen er det tilbake til jobb, men for en miniferie jeg har hatt! Jeg jobbet mandag og tirsdag, og mandagen kunne ikke ha startet bedre, for da fikk jeg hjelp til å ordne opp i en feil, og den hjelpen betydde at rettingen bare tok et par timer, mens den hadde kunnet tatt et par dager hvis den hadde måtte vært ordnet på den tungvinte måten. Hurra!

Onsdagen var det langtur med Lisa og Nairo, helt uten cachefunn. Vel, jeg fant jo en cache på vei til Lisa, men selve turen vi gikk var uten cacher. Nydelig høstvær, nydelig natur og nydelig selskap!

Noen severdigheter her og der:

Og en Nairo som koste seg fra ende til annen:

Bursdagen min var en helt perfekt dag! Først skjønne gaver fra mannen min. Så en herlig tur i Sarpsborg med vakre høstfarger:

Fine cacher, og fint terreng med bittelitt utsikt nå og da:

Dagen fortsatte med litt shopping, og en av mine favorittretter til middag. Helt strålende!

I går hadde jeg jo “bursdags”-event på Elgåfossen, og ble overveldet over hvor mange som kom, og også over gavene jeg fikk. I tillegg var vi heldige med været, opphold hele tiden og så å si vindstille. Og vann i fossen :)

Og så koste jeg meg med Stjernekamp på kvelden.

I dag har jeg gjort ytterst lite fornuftig. En liten tur med Nairo, reprise av gårsdagens Skal vi danse, vasket litt klær, og ellers bare tatt livet helt med ro. Værmessig burde jeg vært ute hele dagen, det har vært fantastisk vakkert i dag igjen, men jeg er litt dårlig på turer på søndager.

Og i morgen er det altså jobb igjen. På den ene siden vil jeg si at jeg så absolutt har fått ladet batteriene, på den andre siden vil jeg si at jeg vil ha mer ferie. Vil man ikke alltid det da? Det har jo ikke noe med at man ikke liker seg på jobb å gjøre, det er bare det at det alltid er mer moro å gjøre VIL-ting enn MÅ-ting. Men det tar et par dager, så er man inne i den hverdagslige rutinen igjen, og rutiner er jeg glad i :)

Bohusleden fra Hälle til Spoltorp

Bohusleden fra Hälle til Spoltorp

Nairo måtte til veterinæren for å få “svensketabletten” i dag. Da tenkte jeg at jeg samtidig skulle ta han med på en tur i Venås-området, jeg trengte et funn i dato-cache-kalenderen i dag. Men før jeg kom meg ut av døra, spurte Lisa om jeg ville være med og gå et stykke på Bohusleden istedenfor. Helt uten å cache. Jeg sa ja, mye mer koselig å gå tur sammen med noen enn alene. Så jeg kjørte til byen, fikk gitt Nairo tabletten, stoppet kjapt innom butikken, og dro så til Lisa. På vei til henne logget jeg en av hennes cacher, og vips så var dagens dato i boks.

Mannen hennes kjørte oss til utgangspunktet. Jeg har skrevet Hälle, men det er egentlig ganske feil. Grunnen for at jeg har skrevet Hälle, er fordi vi startet gåingen fra den veien som går til Hälle, men vi startet mye nærmere Björnerød enn selve Hälle.

Turen startet langs en myr, men det var lagt ut klopper mesteparten av veien, så det var aldri noen stor fare for å bli bløt på beina. Så gikk det over i litt fjell som underlag, før vi kom inn på en fin sti. Da vi kom til en bitteliten kulp, bare måtte Nairo drikke litt:

Som vanlig er vi aldri sure på tur:

Taktikken til fluesopp er jo å ikke bli spist, men de er jaggu fine allikevel:

Ikke mye igjen av dette huset:

Det var et så fantastisk vær i dag! Sol fra skyfri himmel, litt vind i de åpne partiene der vi fulgte grusvei og asfaltvei, men egentlig bare helt nydelig! Perfekt høstdag!

Lisa fikk seg en ny venn:

Nairo brydde seg faktisk ikke det minste om denne hesten, det var deilig, det!

I disse traktene mistet vi den rødoransje merkingen, men vi kom oss etterhvert inn på riktig vei igjen. Der var det noen som hadde gått bananas med merking for både Bohusleden og Kyststien:

Jeg lurte på om det var meningen at vi skulle gå sikksakk mellom trærne ;)

Vi fant oss en fin liten plass å ta en pause på:

Nairos form er nok ikke helt som den var etter den varme sommeren med veldig lite turer. Han er ikke den som legger seg ned frivillig når vi tar en pause, men er han sliten nok skjønner han at det er det eneste fornuftige. Så det gjorde han i dag:

Og ikke bare bak meg, men også ved beina mine <3

Vi begynte å nærme oss slutten, der kom vi over et infoskilt:

Vi hadde ikke gått fra Krokstrand og vi skulle ikke gå til Strömstad, men til Spoltorp som var like rett rundt hjørnet. Der hentet Lisas mann oss igjen (med min bil), og jeg ba han pent om å kjøre hjem til de, for da trengte jeg å sitte og lande litt i baksetet. Første gang jeg har sittet i baksetet på min egen bil, men i dag var det bare deilig!

Jeg brukte Endomondo på mobilen i dag, og det var egentlig veldig deilig å ikke ha klokka på armen. Lisas app (som jeg ikke aner hva heter) viste ca 9,5 km, min Endomondo viste nesten 11 km:

Jeg har nok mer tro på at hennes er mer riktig for når jeg grovteller på kartet, kommer jeg til mellom 9 og 10 km. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt det riktig, eller ihvertfall litt mer riktig, men hovedsaken for meg er at jeg kan se hele turen på et kart, og at jeg ikke går tom for strøm ett eller annet sted i løpet av turen.

Uansett: Dette var en kjempefin tur som absolutt anbefales hvis du ikke er avhengig av å finne cacher. Men du er avhengig av en bil i hver ende, eller gå samme vei eller asfalt tilbake.

Formiddagstur langs Fv22

Formiddagstur langs Fv22

I dag hadde jeg ikke lyst til å styre med å finne ut hvor jakta er over, og jeg hadde heller ikke lyst til å gå tur i lysløypa på Prestebakke, den har jeg gått så mye i det siste. I tillegg ville jeg gå før reprisen på Stjernekamp, så da ble det formiddagstur langs Fv22. Og istedenfor å gå frem og tilbake, sa jeg til Eileif at han skulle kjøre etter oss når klokka ble 11, så fikk jeg se hvor langt vi kom.

Vi kom ikke engang utenfor innkjørselen før det første ordentlig gule treet lyste mot oss:

Litt lengre bort var det gult og grønt i skjønn forening. Og litt rødt, men ikke sånn rødt-på-trær-rødt:

Like på utsiden av brua i Svingen/Bråtorp, er det lett å se brofestene til den gamle brua:

Og det var høsttakkegudstjeneste i kirken “vår” i dag:

Like ved siden av kirken står det en minnestein med denne informasjonen:

Det står at det er en bauta, og det kan godt være at den riktige terminologien faktisk er bauta, men jeg synes den ser litt for stusselig ut til å være en bauta. Men fin er den!

Å gå langs asfalt er vel kanskje ikke det mest spennende for en hund. Men siden vi gikk lengre enn vi pleier, var det nok mye nye lukter for han uansett. Og det er jo gress og skog i grøftekanten så og si hele veien:

Glimt av mer vann fikk vi også, og jeg fant ut at bjørkestammer egentlig er ganske dekorative!

Før vi gikk ut hadde jeg et håp om at vi skulle komme oss ned til Elgåfossen før Eileif kom etter oss. Jeg somlet litt og kom meg ut av døra et kvarters tid senere enn planlagt, så vi rakk ikke ned til fossen. Men, jeg tror faktisk vi hadde klart det med et kvarter ekstra, så da vet jeg det til neste gang.

Hvor langt vi kom? Hit:

Og dit var det ca 4 km :)

Kjøligere netter

Kjøligere netter

Så snart man kommer et lite stykke ute i august, er det som om høsten setter igang for fullt. Det kan fortsatt være varme, fine dager som kan nytes som en sommerdag, men nettene blir merkbart kjøligere. Nå har det vel egentlig ikke vært noen ordentlig varme sommernetter i år, hvis jeg ikke husker helt feil, så har det ikke vært en eneste tropenatt. Allikevel måtte jeg titte to ganger på gradestokken ved halv seks-tiden i morges, den viste 6 grader.

Sola var allerede på god vei opp når jeg dro mot jobb litt før klokka 7. Og Boltjern viste seg fra sin magisk fine side:

Jeg håper høsten blir fin. Det greier seg egentlig med oppholdsvær og ikke for mye vind, men en skikkelig fin høst har passe varme dager med sol og vakre farger, sånn at vi får gått noen turer. Selvsagt iført klær i sterke farger siden jakta allerede er i gang og varer helt til jul. Men ut skal jeg uansett, for jeg føler at jeg har gått så lite ordentlige turer i år. Men noen konkrete planer har jeg ikke. Har dere noen høstplaner?

Årets første snø

Årets første snø

Jeg hørte at det regnet ute da jeg sto opp i morges, men jeg hørte umiddelbart at lyden ikke var vanlig regn-lyd, og det var heller ikke snø-lyd. Nemlig, det var slaps-lyd. Heldigvis var det ikke glatt, og kjøreturen til jobb gikk smertefritt.

Utover dagen kom det litt regn, litt sludd og litt snø, men nede i by’n la ikke snøen seg. Imidlertid så vi mange biler med snø på seg, så det var helt tydelig at det la seg i høyden, og jeg bor i høyden, så jo nærmere hjem jeg kom, jo mer snø lå det. Nå skal jeg ikke skryte og si at det har kommet mye snø, men et par millimeter er det jo! ;)

Datoen for årets første snøfall har variert de siste årene:

2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.

Jeg lærte en gang at desember, januar og februar er vintermåneder, men det går tydelig an å snø på høsten og våren også.

God snøkveld til dere alle!

En ørliten formiddagstur

En ørliten formiddagstur

Helt inntil riksveien som blant annet går mellom oss og Halden sentrum, ligger et lite tjern. Kjært tjern har mange navn, jeg har lest Bordtjern og Bortjern, men vi sier Boltjern. Et kjempefint sted for en liten stopp, for det ligger en liten rasteplass der. En gang i tiden var det vel også fisk der, men vi tror kanskje det var flyvefisk og at de har flydd sin vei.

Uansett; siden jakta fremdeles er i gang og jeg ikke aner hvilke skogsområder her i traktene som er trygge, fant jeg ut at jeg skulle prøve å gå rundt Boltjern i dag. Jeg har fulgt en liten sti et stykke for en stund siden, men i dag ville jeg gå hele runden, uansett om det var sti eller ikke der. Nå er det vel jakt i de traktene også, men det eneste levende vesenet jeg så på hele turen (bortsett fra bilene på riksveien, som man har utsikt til hele tiden) var et ekorn som helt tydelig ikke ville ha oss der.

Det var åh så stille på vannet i formiddag. Nesten så vannet så ut som et blått gulv man kunne gå på. Jeg prøvde ikke å gå på det altså ;)

På dette tidspunktet visste ikke Nairo (og heller ikke jeg) hvor kort dagens tur skulle bli, så han var fortsatt glad og fornøyd over å få en skogstur:

Stien var sti innimellom, dyretråkk for det meste og av og til borte. Men vi kom oss rundt hele tjernet, halvannen kilometer ble fasit. Egentlig altfor lite. Men nok til at Nairo ble tørst. Fluffbutt! :D

Den observante leser klarer sikkert å se at jeg har fått tilbake mitt elskede kobbel! Superfornøyd med jobben min tidligere kollega salmakeren har gjort, og å bruke dette igjen er som å på en måte komme hjem etter lang tid borte. Det er trygt og godt og kjent og kjært.

Formiddagssola er lav på denne tiden av året, og morgendisen ligger lenge i skyggen. Titt nøye, så ser du den på andre siden av vannet:

For en fantastisk fin høst vi har!